tirsdag 30. august 2011

Bok: Tree of Rivers - The Story of the Amazon


Kan man ta en bok med tittelen ”The story of the Amazon” serøst? Kan verdens største regnskog, verdens største elvesystem, ni land og mer enn 370 overlevende urfolk presses inn mellom to permer?
John Hemming har klart det. I denne boka fra 2008 gir han et imponerende panorama over denne komplekse regionen, fra europeernes ankomst til i dag, via de ferskeste arkeologiske funnene som kaster nytt lys over menneskets historie i Amazonas. Han gir også et oppdatert bilde av truslene som regnskogen og dens innbyggere står ovenfor i dag.

Dette er først og fremst fortellingen om Amazonas´urfolk
Et lys går opp for meg når jeg forstår at de første, fabelaktige (røver)historiene fra Amazonas faktisk er helt korrekte. Beretningene om store byer og komplekse sivilisasjoner, mil på mil med sammenhengende bosetninger langs elvene og mystiske kvinnelige krigere. Alt har rot i virkeligheten. Også det som kan virke som voldsomme overdrivelser og fantasi, kan ha naturlige forklaringer i form av sulthallusinasjoner, feiltolkninger eller skryt.

Ett eksempel: Amazonas har navn fra de mektige kvinnelige krigerne i gresk mytologi. Navnet ble gitt elva og regnskogen av de første europeerne som seilte ned elva til Atlanterhavet, en ekspedisjonen ledet av spanske Fransisco de Orellana. De påstod i ettertid de hadde sett kraftfulle, langhårede kvinnelige krigere i kamp, ”som kjempet som ti menn”. Orellanas skriver, Gaspar de Carvajal, smurte nok tykt på, og dette har seinere blitt forkastet som reint oppspinn. Men sannsynligvis hadde de møtt på langhårede, mannlig krigere, kanskje fra wai wai folket som nå bor lenger nord i grenseområdene mellom Brasil og Surinam.

- og en fortelling om europeernes barbari
Samtidig er dette fortellingen om hvordan europeerne systematisk har drept og utnyttet Amazonas´ urfolk. Her får vi servert de grusomste historier om tortur, slaveri, sykdom og sult. Så på 1600-tallet var Amazonas blitt en folketom elv. De store sivilisasjonene var borte. Folkegruppene som bodde der da europeerne kom var enten døde, av sult eller nedslakting, de var tatt som slaver eller rømt. Derfor mente europeerne i de påfølgende århundrene, mange faktisk helt opp til i dag, at Amazonas aldri kan ha huset så mange mennesker som de første ”oppdagerne” fortalte om.

Oppbyggingen, dramaturgien i boka, er dessverre litt kjedelig. Småhistoriene og anekdotene innimellom er morsomme, men gjør at du av og til mister den røde tråden. Det siste kapitlet er en ren oppramsing av alt som finnes av utrolige fugler og fisker og dyr og trær og blomster og amfibier og insekter og sopp og du vet ikke hva. Jeg falt av lasset.

Men Hemming tar det igjen på innholdet. Dette er en kunnskapsbombe av en bok, suveren for deg som vil vite mer om det tittelen lover; Amazonas´ historie.

Amazonas´ulykke
Én setning står igjen som spesielt tankevekkende. I en passasje om Fransisco de Orellanas ekspedisjon ned Amazonaselva, der de bare unngikk sultedøden på grunn av hjelp fra indanerne de møtte på veien, slår han fast det som har blitt Amazonas´ ulykke: ”It was, and still is, extraordinary how Europeans never learned to live sustainably in the world´s most diverse ecosystem.”

Terningkast 4 for leseopplevelsen, terningkast 5+ for innholdet. Anbefales!


onsdag 24. august 2011

Amazonas: Siste om avskoging, degradering og klimagassutslipp

I går kveld la miljøorganisasjonen Imazon fram sine målinger av avskoging i brasiliansk Amazonas for den siste måneden i «avskogingsåret» 2011 (aug 2010 – juli 2011).

Konklusjoner: Avskogingen øker, degraderingen eksploderer, klimagassutslippene er stabile.

Regnskog og soyaplanstasje i Mato Grosso. Økningen i avskogingen i 2011 har i stor grad skyldtes nyrydding til soyadyrking. Foto: Torkjell Leira

Tallet for juli 2011 viste en nedgang på 40% i forhold til juli 2010.
Det er bra! Men månedstallene separat har begrenset verdi. De er regnet ut fra lite detaljerte satellittbilder og både skydekket og avskogingsmønsteret varierer fra år til år.
 
I perioden aug 2010 – juli 2011 har det vært en økning på 9% i forhold til året før.
Det er ikke så bra, og det bekrefter varslene fra i vår om at avskogingen var på vei opp igjen. Likevel er økningen mindre enn det man fryktet i mai, da lå prognosen på pluss 30%. Det nasjonale romforskningsinstituttet (INPE) sine målinger for samme periode, som ble offentliggjort i forrige uke, viser en økning på 16%.

Prognoser absolutte tall 2011
I 2010 var avskogingen ca. 6500 km². Ut fra Imazons og INPEs målinger vil avskogingen i 2011 ligge et sted mellom 7000 og 7500 km². Det går i feil retning, men er likevel langt under det nivået man lå på tidligere, ca. en tredjedel.

Amazonasfondet
Gjennomsnittet 1996-2005 som Amazonasfondet bruker som baseline, er på 19.500 km². I år skal dette gjennomsnittet revideres til perioden 2001-2010. Det vil ligge på ca 16.250 km².

Skogforringelse / degradering eksploderer
Den siste rapporten fra Imazon viser at områdene med delvis ødelagt skog øker dramatisk. (Tallene for avskoging viser kun flatehogst, ikke et tre står igjen) Målingene viser økning på 241%, det vil si mellom en dobling og en tredobling, av såkalt degraderte områder. Det er svært bekymringsfullt, fordi disse områdene erfaringsvis ender opp som 100% avskogede områder etter noe år.

Karbonutslipp stabile
Imazon kalkulerer også utslipp av karbon fra avskoging i Amazonas. Tross økning i avskoging og degradering, ligger utslippene på samme nivå som året før, på 97,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Det betyr at avskoging og degradering har skjedd i områder med mindre karbonrik skog enn i fjor. (Til sammenlikning: Norges totale utslipp ligger på ca. 50 millioner tonn.)

 Imazons rapport her:
http://www.imazon.org.br/publicacoes/transparencia-florestal/transparencia-florestal-amazonia-legal/boletim-transparencia-florestal-da-amazonia-legal-julho-de-2011/

Bakgrunn: ABC om avskoging i Amazonas
 http://brasilamazonas.blogspot.com/2010/11/abc-om-avskoging-i-amazonas.html




mandag 22. august 2011

Brasil: Beskytt Amazonas! Stopp Belo Monte!

I dag demonstrerte 9 norske organisasjoner, med mer enn 50.000 medlemmer til sammen, mot det omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte i brasiliansk Amazonas.



Samtidig protesterte vi mot den nye bølgen av drap og vold mot lokale ledere som kjemper for miljø og rettigheter i Amazonas. Vi uttrykte også sterk bekymring for undergravingen av Brasils miljølovgivning, spesielt endringene i landets skoglov som i disse dager diskuteres i Senatet.

Sammen med demonstrasjoner i 13 av de største brasilianske byene på lørdag, og markeringer i over 15 land  over hele verden i dag, sendte vi et kraftig signal til brasilianske myndigheter. Mot vold, rettighetsbrudd og avskoging. For en bærekraftig utvikling i Amazonas.


Disse organisasjonene sto bak:

Regnskogfondet -  Rainforest Foundation Norway (RFN)
Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS) - The Association for International Water Studies
FIAN Norge  -  Food First International Action Network
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)  -  The Norwegian Solidarity Committee for Latin America
Framtiden i våre hender (FIVH)  -  The Future in Our Hands
Natur og Ungdom  -  Nature and Youth
Utviklingsfondet  -  The Development Fund
Norges Naturvernforbund  -  Friends of the Earth Norway
Kirkens Nødhjelp  -  Norwegian Church Aid

tirsdag 16. august 2011

Amazonas: Vannkraft - Verneområder 3-0

Mandag fikk den siste av mange konflikter om verneområder og vannkraft i brasiliansk Amazonas et trist utfall. Som forventet.

Fra byggingen av Jirau-kraftverket i 2009. Foto: International Rivers.

President Dilma Rouseff har endret grensene til tre verneområder i Amazonas for å åpne veien for noen av de største vannkraftverkene i Brasil ved siden av Belo Monte: Santo Antônio og Jirau i Rio Madeira og Tabajara i Rio Tapajos.

Det er første gang dette skjer i Brasil, og miljøvernere frykter at dette vil skape en negativ presedens. Saken ble avgjort ved et såkalt presidentdekret (= saken ikke gjennom Kongressen) og offentliggjort i Brasil i går, mandag.

Brasilansk miljø-backlash
Denne saken er en del av et tydelig miljø-backlash i Brasil de siste årene. I skyggen av fantastisk nedgang i avskogingen i Amazonas, har det vi best kan forklare med "godseierlobbyen" satt i gang en rekke systematiske angrep mot landets miljølovgivning og miljømyndigheter.

Logikken bak dette er enkel:
Brasils miljølovgivning er god. Når landets myndigheter, ledet av tidligere miljøvernminister Marina Silva (2003-2008), setter inn harde støt for at miljølovgivningen skal respekteres, og godseierne begynner å føle at lovbrudd ikke lønner seg lenger, da bestemmer de seg for å endre lovgivningen. Og det har de dessverre politisk styrke nok til å gjøre.

Samtidig, og delvis på grunn av angrepene fra godseierlobbyen, har avskogingen begynt å stige igjen.

Sjekk disse sakene på BrasiLeira for flere detaljer:

Sjekk denne saken fra Bistandsaktuelt om grenseendringene:

Eller denne nyhetssaken på portugisisk: 

torsdag 11. august 2011

Topp tre konserter 2011!

Advarsel: Dette innlegget har overhodet ingenting med Brasil og Amazonas å gjøre...

De siste ukene har jeg vært på masse utrolig bra konserter. I kronologisk rekkefølge: Raphael Saadiq, Timbuktu, Carpe Diem, Jenny Hval og Neon Indian i Trondheim. Prince og Kanye West i Oslo. Her kommer topp tre.



1. PRINCE - Oslo Spektrum, 3. august.

Store, lille Prince. Ingen over, ingen ved siden. En vannvittig hitparade fra start til mål. Mannen er et geni! Verdens beste gitarist og låtskriver. Holder Spektrum i sin hule hånd, drar noen dansemoves innimellom som viser at han fortsatt holder mål og etterlater alle 8000 hoppende og hylende.

Det aller beste var for oss gamlefansen: Knallhard, mørk funk på låta Controversy fra 1981 blanda med drypp fra Housequake fra Sign O The Times-albumet fra 1987. Det var et slikt øyeblikk du vil aldri skal ta slutt.

Terningkast 7!


2. TIMBUKTU - Borggården ved Domkirka, Olavsfestdagene, Trondheim, 31. juli

Timbuktu: The hardest working man in business! Jeg er dypt imponert over jobben du gjorde i Trondheim, mann. Makan til slapt publikum i begynnelsen! Alt for unge var de også, de venta bare på Carpe Diem som skulle spille etterpå. Det var det første kommenterte sa da du kom på scenen: Oi, et så ungt publikum har jeg aldri spilt for før!

Men du kom, spilte og vant! Backet av de mest funky og keitete hvitingene i Europa: Damn! Sammen spilte dere fletta av publikum. Det meste fra sistealbumet, Sagolandet, som er knallbra. Og jaggu fikk dere ikke med dere alle til å danse mot slutten også. Takk, Timbuktu. Skam dere, Trondheimspublikum!

Terningkast 6.



3. KANYE WEST - Øyafestivalen, Oslo, 10. august

Sjekk dette bildet: Åpninga av konserten, 20 dansere i kaos på scenen, 3D sceneteppe som en gresk tragedie, og så plutselig: Kanye West løftes opp, "Can we get much higher..."

Joda, han leverte varene. Makan til hitproduksjon i dette årtusenet er det ingen som kan vise til. Da jeg trodde han hadde spilt dem alle, dro han på med en time til med monsterhits! Sikkert livets største opplevelse for dem som er Kanye-fans. For meg ble en opplevelse av at jøss, er det også Kanye West..?

Men burde ikke verdens største ego klart å skaffe en litt høyere lift?

Terningkast 5.


Boblere: Raphael Saadiq og Neon Indian.
Nådde ikke opp: Carpe Diem og Jenny Hval