BrasiLeira

Hvem er Brasils mest kjente kvinne?

2012-03-08T18:29:00.000+01:00

8. mars spesialkonkurranse: Hvem er Brasils mest kjente kvinne? Premie: Oslos beste caipirinha!

Er det Gisele Bündchen, en av verdens vakreste kvinner og klodens best betalte modell?

Er det Marta, verdens beste kvinnelig fotballspiller (hun i midten) og vinner av FIFAs gullball fem år på rad?

Er det Dilma Rouseff, Brasils første kvinnelige president og en av verdens mektigste kvinner?

Eller er det Xuxa, tidligere programleder for barne-TV, tidligere kjæreste med Pelé og nå superkjendis fra TV, film, musikk og you name it?

Legg inn svarene i kommentarfeltet nedenfor. Premie, som sagt, Oslos beste caipirinha! (Pål: Ja, jeg vet, jeg skylder deg forstatt en ginger caipirinha fra forrige konkurranse...)

For å være mer seriøs helt på slutten: Kvinners stilling blir heldigvis bedre i Brasil. Kvinnelig president er svært viktig symbolikk, men det er en lang vei å gå. Les videre her om kvinnelig toppsjef i Petrobras. Og sjekk denne fantastiske karikaturen "menneskelig utvikling" med Brasils presidenter siden diktaturet falt i 1985:

Dilma og miljø: verst siden diktaturet

2012-03-07T00:02:00.000+01:00

Brasils miljøbevegelse feller en knusende dom over Dilma Rouseffs styre: "Det største tilbakeslaget for miljø- og rettighetsagendaen siden slutten av militærdiktaturet".

Fra pressekonferansen der miljøbevgelsens vurdering av Dilma Rouseffs miljøpolitikk ble presentert: Paulo Barreto (Imazon), João Paulo Capobianco (IDS), Maria Cecilia Wey de Brito (WWF) og Marcio Santilli (ISA)

Intrykket de fleste har av miljøsaken i Brasil er at det går riktig så bra. Avskogingen i Amazonas er rekordlav, utslippene av klimagasser går ned. Det er helt riktig, men de siste årene beskrives likevel best som en historisk miljøbacklash i Brasil. Det er årsaken til at Brasils ledende miljøorganisasjoner nå går ut med knallhard kritikk av president Dilma Rouseffs miljøpolitikk.

Jeg var på pressekonferansen, og kan ikke huske å ha hørt så sterke ord brukt mot noen tidligere regjering. Det som skjer i Brasil kaller jeg, inspirert av Star Wars, "The Empire Strikes Back". Etter to tiår med stadig bedre miljølovverk og miljøpolitikk, slår eliten, godseierlobbyen og indistrijordbruket, nå tilbake.

Jeg anbefaler alle å lese Brasils miljøbevegelses vurdering av Dilmas miljøpolitikk (her på portugisisk, drøye tre sider, klikk på linken nederst, under utdrag fra pressekonferansen). For deg som ikke kan språket, har jeg tatt en kjapp google-oversetting til engelsk av innledningen, med litt flikking fra meg etterpå. Se under. Det kommer en offisiell oversetting i løpet av noen dager.

Det kommer til å bli hett fram mot den store miljø- og utviklingskonferansen Rio+20 i juni!

SETBACKS OF THE SOCIO-ENVIRONMENTAL AGENDA IN DILMA´S GOVERNMENT

March 6th 2012

The first year of President Rousseff´s government was marked by the greatest setbacks of socio-environmental agenda since the end of military dictatorship, reversing a trend of improvement of the sustainable development agenda that was being implemented throughout all governments since 1988, whose apex was the fall of the rate of deforestation in Amazonia in the Lula government. Accumulated advances in the last two decades allowed Brazil to be the first developing country to submit emission reduction targets for carbon and contributed decisively to put us in a leading position in international social and environmental arena.

Unlike the announcement that the president deepened good social policies of the previous government, in the social and environmental area, contrary to the historical process, there is a complete discontinuity. The flexibilization of legislation, the negotiation for approval of a Forest Code unworthy of the name and the regulation of Article 23 of the Constitution, through the Supplementary Law 140, recently approved, are the most serious cases. The list of setbacks also includes disruption of processes of creation of conservation units since the inauguration of the current administration, even the unprecedented reduction of several of these conservation areas in the Amazon through the Provisional Measure, contradicting the current legislation and Brazil´s international commitments. There is also the freezing of processes of recognition of indigenous and quilombola (maroon) territories, while public bodies accelerate the licensing of projects with clear environmental and social problems.

This process contrasts with promises made by President Dilma in the 2010 presidential election campaign, as to refuse articles of the Code that would require a reduction of Forest Permanent Protection Areas and Legal Reserves and articles that resulted in amnesty for illegal loggers. All these points were included in the proposal that will go to a vote in Congress in the coming days, with support from the government's base.

"Brazil is experiencing an unprecedented setback in the social and environmental area"

The attacks on the socio-environmental achievements open space for other projects to change the legislation, already in discussion in Congress. Examples are the proposed constitutional amendment aimed at interfering with the creation of new protected areas and recognition of indigenous territories, the bill that weakens the Law of Mata Atlantica, the numerous projects to reduce the already created protected areas, the proposed Legislative Decree to enable planting of sugarcane in the Amazon and the Pantanal and the discussion of mining in indigenous areas.

Civil society organizations - that support non-destructive development and are concerned with preserving the social and environmental balance in the country - have signed this document, alerting public opinion to the fact that Brazil is experiencing an unprecedented setback in the social and environmental area, which negatively affects the country´s ability to continue advancing in the direction of sustainable development and seriously threatens the quality of life for present and future populations.

Om rumpetasker, ost og kø

2012-03-05T20:39:00.002+01:00

Aah, endelig framme i São Paulo! Her er førsteinntrykk om rumpetasker, lydforurensning, ost, kø og Funai.

Ferskpressa juice, espresso og pão de queijo. Nydelig!

Ankomstritualet
Men aller først: Ankomstritualet! Hver gang jeg kommer til Brasil, som regel tidlig om morgenen, må jeg noe tvangsmessig gjennom det samme, deilige ritualet. Rett bort til den nærmeste café for å innta en ferskpressa appelsinjuice, en pão de queijo (salt ostebolle) og en espresso. Alltid like godt!

Ingrediens 4 i ritualet, en rykende fersk avis, er dessverre blitt umulig i São Paulo. Det finnes ikke en kiosk som selger aviser i hele terminalen! Det er skandaløst, men dessverre et godt eksempel på hvor lite avislesende Brasil er.

Rumpetasker
Hva er det egentlig med brasilianere og rumpetasker? Her går folk med dem overalt! Han ved siden av meg i caféen, taxisjåføren, husmødrene som var ute og småjogget rundt parken i sted, studentene på vei til forelesning. Gikk ikke rumpetaske av moten på 80-tallet? Praktisk? Ok. Tryggere enn å ha ting i lomma eller en bag? Tja. Elegant? Nei.

Kø
Det tok en time i kø i passkontrollen. En ganske vanlig mandag morgen. Det demret underveis at det kanskje er en nybegynnerfeil å ankomme São Paulo mandag morgen, når 10 millioner mennekser skal på jobb, men hvor vanskelig kan det være? Man vet jo på forhånd hvor mange fly og passasjerer som kommer?! Dette lover bra for VM...

Dette er køa foran meg i passkontrollen. Det tok ganske nøyaktig en time.

Lydforurensing
Finnes overhodet det begrepet i Brasil? Folk snakker høyt, nærmest skriker etter norske standarder. Lyddemping eller god akustikk? Nei. Her ljomer stemmene og summingen av stress mellom betongveggene. En søvndrukken nordmann sliter litt.

Ost og krem
Og hva er det med Brasil og ost? Og krem? Hvorfor skal de overdrive så skamløst? Sandwichene nærmest eksploderer av mengden ost som absolutt skal stappes inn, det tyter ut på alle sider. Og koppen med cappucino forsvinner nærmest bak en mengde krem som kunne dekket en gjennomsnittlig bløtkake.

Funai
Hun jeg skulle intervjue i dag meldte avbud. Det ryktes at hun blir utnevnt til president i indianerdirektoratet Funai denne uka... Det får være gyldig fraværsgrunn.

Jeg legger ut inntrykk, bilder og tekstsnutter fra turen så ofte jeg kan. Følg med!

Til Brasil på research!

2012-03-04T12:29:00.004+01:00

Endelig! I dag drar jeg til Brasil for å finne stoff til boka. Arbeidstittelen på boka er Det nye Brasil.

Jeg skal til São Paulo og Rio denne gangen. Hovedtemaet er den brasilianske etterdiktaturgenerasjonen. En av de viktgste årsakene til de positive endringene i Brasil på 2000-tallet, er nettopp at etterdiktaturgenerasjonen har kommet til makten. Den har, blant annet, ført med seg en helt nytt syn på hva et godt samfunn er.

Jeg skal også undersøke hvordan PT-regjeringene siden 2003 har brukt staten på en mye mer aktiv måte enn det vi så under den nyliberale bølgen på 1990-tallet.

Og i Rio skal jeg snakke finne ut mer om eksplosjonen i næringslivssamarbeidet mellom Norge og Brasil.

Jeg legger ut bilder og tanker her på bloggen underveis, så følg med!

Visste du at du kan få e-postvarsel om nye innlegg? Skriv inn e-postadressen din i boksen til høyre.

Baksiden av medaljen

2012-02-27T20:42:00.000+01:00

Festbrems? Bakstreversk miljøverner? Riktig korrektiv? Avgjør selv. Her er innlegget mitt i Morgenbladet denne uka, Baksiden av medaljen: brasiliansk imperialisme. Du finner det også nedenfor.

Urfolk i bolivia marsjerer flere hundre kilometer fra Amazonas til La Paz i protest mot byggingen av en motorvei gjennom urfolksterritoriet kjent som TIPNIS. Veien er i hovedsak et brasiliansk prosjekt. Foto: Noah Friedman-Rudovsky.

Årsaken til at jeg skrev innlegget var Maren Næss Olsens svært leseverdige, men dessverre noe ensidige, reportasje i samme avis for to uker siden, kalt Verden i krise, Brasil på ferie. Den lovpriste framskrittene i Brasil, men overså de som betaler den høyeste prisen for Brasils vekst - Sør-Amerikas urfolk og miljø.

Den samme unnlatelsessynden gjør store deler av norsk presse seg skyldig i for tiden. Et annet eksempel fra februar er Bodil Fuhrs kommentar i Aftenposten Dilmas diskrete diplomati. Et tredje er E24s hallelujadekning av norsk oljeindustri Petrobras-kontrakter vil gi 190 milliarder, basert på Finansavises like ensidige oppslag om samme sak.

Nå skal selvfølgelig ikke alle saker ta for seg de negative sidene ved Brasils utvikling, eller mangel på utvikling. Men noen ganger kan man få inntrykk av at Brasil er et latinamerikansk Skandinavia. Slik er det definitivt ikke. Jeg ønsker meg mer balanse, derfor innlegget i Morgenbladet.

Her er teksten slik den ble sendt inn:

Brasil: Baksiden av medaljen

I en femsiders reportasje iMorgenbladet 10. februar tegnes et vakkert bilde av det moderne Brasil.Journalist Maren Næss Olsen skriver perspektivrikt og innsiktsfullt, menoverser dessverre dem som betaler den høyeste prisen for landets voldsommevekst de siste årene: Sør-Amerikas urfolk og miljø.

Mye har gått bra i Brasil det sistetiåret. Økonomien har vokst kraftig samtidig som en aktiv, statlig fordelingspolitikkhar løftet 20-30 millioner mennesker ut av fattigdom. Avskogingen i Amazonas errekordlav, homofilt partnerskap er blitt tillatt og endelig er ensannhetskommisjon opprettet for å undersøke drap, tortur og forsvinninger undermilitærdiktaturet (1964-1985). Men medaljen har en bakside. I sin streben etterøkonomisk vekst ofrer Brasil langt på vei hensynet til miljø og urfolk.

President Dilma Rouseff argumenterer iThe Economists magasin The World in 2012for ”en mer bærekraftig økonomisk modell”. Det er kan ingen være uenige i. Hunsier videre at Brasil sammen med sine naboland har utviklet seg langt fra ”enfortid herjet av slaveri og rovdrift på jorda og dens urfolk.”

Forholdene er selvfølgelig bedre ennunder slavetiden. Men "rovdrift på jorda og dens urfolk" er forBrasils miljø- og urfolksbevegelse en god beskrivelse av Dilma Rouseffspolitikk i dag. Hennes første år ved makten, hevder de, representerer ethistorisk tilbakeskritt for miljøet og hensynet til urfolks rettigheter.

Utbyggingen av verdens tredje størstevannkraftverk – Belo Monte – med tilhørende menneskerettighetsbrudd og avskogingi hjertet av Amazonas er et aktuelt eksempel. Det samme er svekkelsen av entidligere god skoglov, selve kjernen i det rammeverket som har gjort det muligfor Brasil å redusere avskogingen så kraftig de siste årene. Et tredje eksempeler at president Rouseff, uten behandling i Kongressen, ved et pennestrøk forminskeren rekke nasjonalparker i Amazonas for å legge til rette for flere omstridtevannkraftprosjekter.

Brasil investerer også tungt i energiog infrastruktur i sine naboland. Investeringenes omfang og natur, spesielt iAmazonas, omtales stadig oftere som brasilianskimperialisme. Den store urfolksmarsjen i Bolivia i 2011 er en godillustrasjon.

President Evo Morales´ regjeringbesluttet da å bygge en vei tvers gjennom et sårbart, beskyttet område iAmazonas kjent som TIPNIS. De lokale urfolksgruppene protesterte kraftig ogmarsjerte flere hundre kilometer til hovedstaden La Paz. Etter hardeforhandlinger måtte Morales gi seg, noe som var et stort politisk nederlag.

Veien var i realiteten et brasilianskprosjekt. Den skulle koble Brasil til havner ved Stillehavskysten, slik at detbrasilianske industrijordbruket kunne eksportere sine produkter til Kina. Veienskulle bygges av det brasilianske entreprenørselskapet OAS og finansieres avden brasilianske utviklingsbanken BNDES.

På samme måte bygger Brasil veier og vannkraftverki peruansk og ecuadoriansk Amazonas, som regel med meget stor lokal mostand.Slik bruker Brasil sine økonomiske og politiske muskler til å sikre egnestrategiske interesser. Den politiske risikoen, miljøkonsekvensene ogrettighetsbruddene eksporteres til nabolandene.

Ja, Dilma Rouseffs Brasil går så detsuser. Men veksten har sin pris. Miljø og urfolk, både i Brasil og inabolandene, er de som betaler mest.

Vil du lese mer om dette? Sjekk paperet Brasiliansk imperialisme i Amazonas? som jeg hadde på trykk i NUPIs tidsskrift Internasjonal Politikk i fjor.

Hva mener du? Er det riktig å kalle Brasils ekspansjon i Sør-Amerika "imperialisme", eller er det litt for drøyt?

Karneval i Rio, Salvador og Recife

2012-02-20T21:34:00.001+01:00

Når dette skrives, er Brasil på vei inn i siste natt med karneval. I Rio er natt 1 av 2 i sambaskolenes førstedivisjon ferdig. Her er noen bildeserier til trøst - eller forergrelse - for oss som ikke kunne være med - i år...

Bilder fra karneval i Rio 2012

Vinneren kåres i et innfløkt - og alltid omdiskutert - dommeravstemning med 10 kategorier for alt fra musikk, kostymer, flyt i opptoget, osv. Dette er ikke overlatt til tilfeldighetene!

Men det er karneval andre steder også. De mest kjente etter Rio er Salvador og Recife/Olinda. Jeg har vært alle tre steder, og alt er fantastisk!

Bilder av Ivete Sangalo i Salvador

Og til slutt: Her er min beste venn i Recife, Silvio. Han vant konkurransen om å bli den beste frevo-danseren i frevo-hovedstaden Recife i år. Gratulerer!!!

&lt;p&gt;&amp;amp;amp;amp;lt;p&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;Her er &amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;/p&amp;amp;amp;amp;gt;&lt;/p&gt;

Dilma Rouseff ble torturert under diktaturet

2012-02-15T22:37:00.000+01:00

Brasils president Dilma Rouseff ble torturert og satt nesten tre år i fengsel under milittærdiktaturet.

Dilma Rouseff i januar 1970 da hun ble fengslet. Bildet er fra hennes mappe hos spesialpolitiet DOPS i São Paulo. Hun satt i fengsel til slutten av 1972.

De militære tok makten ved et kupp i 1964. Noen år senere, da Dilma Rouseff ble student, gikk hun inn i organisasjoner som forsvarte væpnet kamp mot diktaturet. Hun skal ikke har deltatt i væpnede aksjoner selv. I 1970 ble hun tatt da hun kom inn i en kafé som var overvåket. Da var hun selv bevæpnet.

Nylig frigitt bilde av Dilma Rouseff under avhør. Legg merke til offiserene i bakgrunnen som skjuler ansiktet.

I fengsel ble hun torturert i 21 dager, med slag, ulike typer elektrosjokk og såkalt "papegøyepinne" - en metode der personen henegs opp etter knehasene. Hun ble dømt til seks års fengsel, men slapp ut etter knappe tre.

Dilma Rouseff snakker svært sjelden om denne perioden av sitt liv. Men ved en anledning, da hun allerede var energiminister og ble hun utsatt for en særdeles dårlig spøk i senatet, rant det over. Hun ble spurt av en opposisjonssenator Agripino Maia (nåværende president i DEM) om hun hadde for vane å lyve, siden hun løy under avhør.

"Enhver sammenlikning mellom militærdiktaturet og det brasilianske demokratiet kan kun komme fra en som ikke verdsetter demokratiet. Jeg var 19 år, jeg satt tre år i fengsel og ble torturert på de mest barbariske måter, senator. Og sier du sannheten til dem som avhører deg, setter du livet til dine like på spill og overgir mennesker til døden.

Jeg er svært stolt over å ha løyet, senator, fordi å lyve under tortur er ikke lett. Nå, under demokratiet, snakker man sant; under tortur snakker de med mot og verdighet usant. Og dette (applaus fra salen) og dette, senator, er en del av min biografi som jeg er svært stolt over."

Respekt!

Først i fjor, med Dilma Rouseff som president, ble en sannhetskommisjon opprettet for å etterforske drap, tortur og forsvinninger under diktaturet (1964-1985). Veldig bra, men 25 år for seint.

Sjekk denne sangen av Chico Buarque: Apesar de voçê. Den ble skrevet i 1970 og forbudt av militærregimet fordi den var for kritisk (og ja, det er en eksplistt hudfletting av regimet). Klikk på YouTube-klippet til høyre, se bilder, hør sangen, les teksten. Slik var Brasil da jeg ble født.

Kvinnelig toppsjef i Petrobrás

2012-02-08T10:53:00.000+01:00

I dag, 9.februar, utnevnes Maria das Graças Foster til toppsjef i verdensnest største oljeselskap, Petrobrás. I fjor fikk Brasil kvinnelig president forførste gang. Er kvinners rettigheter endelig i ferd med å få gjennomslag iverdens største katolske land?

Maria das Graças Foster, ny toppsjef i Petrobrás.

Det er tungsymbolikk i å ha en kvinnelig president i Latin-Amerika. Det er, om mulig, endaviktigere å ha en kvinnelig sjef i kontinentets største selskap. Petrobráskontrollerer verdens største offshore oljereserver, det såkalte pré-sal-feltet utenfor kysten av Rio ogSão Paulo. Mye av Brasils økonomiske framtid står og faller på hvor suksessrikMaria das Graças Foster blir med å få opp disse ressursene.

Tydelige statlige signaler

Det er ikketilfeldig at det er Petrobrás som blir det første av de virkelig storeoljeselskapene i verden som utnevner en kvinnelig toppleder. Petrobrás erstatsdominert, og finansminister Guido Mantega er styreleder. Det er altsåstatlige grep, som Norges nye regler om kvinneandel i styrer, som bidrar til åfå kvinner opp og fram. Jeg mener det er riktig.

Utnevnelsen avMaria das Graças Foster er den siste av en rekke offentlige toppjobber som hargått til kvinner de siste årene. Brasiliansk høyesterett fikk i 2006 sin førstekvinnelige president, Ellen Gracie Northfleet. Med Dilma Rouseff som president bleantallet kvinnelige regjeringsmedlemmer rekordhøyt.

Sjekk denne canadiske finanskvinnebloggen for å bli kjent med åtte av de nye kvinnelige sjefene: Viva Brazil! Leading the change for women

Barbie-jenter og macho-gutter

Dette betyrselvfølgelig ikke at alt er rosenrødt. I valgkampen ble Dilma Rouseff tvungettil å modifisere PTs programfestede støtte til fri abort. Abort er fortsattulovlig i Brasil, og vil høyst sannsynlig være det i mange år framover. IKongressen gikk kvinneandelen ned etter valget i 2010. I næringslivet erkvinnelige toppledere sjelden vare. I Petrobrás sitt styre er Maria das GraçasFoster eneste kvinne av i alt 15 medlemmer.

Ser man på kvinnersstilling i det brasilianske samfunnet, er bildet komplekst og kanskje litttrist. Det er fullt av tafatte Barbie-jenter og gammeldagse macho-gutter. Gutterkjører ALLTID bilen. For jenter blir et oppslag i Playboy sett på som detdefinitive gjennombruddet på stjernehimmelen. Samtidig finnes det en masseknallsterke kvinner og mer oppegående menn.

Vi får la detligge der foreløpig. Kjønnrollemønster og kvinners rettigheter i Brasil er etlangt lerret å bleke. Heldigvis går det framover. Heia Graça!

Menneskesmugling til Brasil

2012-02-05T22:32:00.001+01:00

Ja, du leste riktig. De siste månedene har det kommet fem-seks tusen mennesker fra Haiti til Brasil. Dette setter Brasil, som i åtte år har ledet FNs fredsbevarende styrker på Haiti, i et vanskelig dilemma. Åpne eller lukke grensen?

Haitianske immigranter sover i kirken i byen Inapari i peruansk Amazonas. Over 250 mennesker har strandet der etter at Brasil stengte grensene for haitianere uten visum. Foto: Mariana Bazo / Reuters

Haiti er det fattigste landet i Latin-Amerika. Brasil er det rikeste. Etter det forferdelige jordskjelvet på Haiti for to år siden, der over 200.000 mennesker døde, har mange haitianere flyktet og søkt lykken andre steder. I desember kom plutselig tusenvis til Brasil.

Til Amazonas
De første kom til den fattige, lille byen Brasiléia i delstaten Acre. Rett over elva ligger Cobija og Bolivia. Haitianerne kom ruslende over brua. Først noen få. Så noen titalls. Så flere hundre. Da stengte brasilianske myndigheter brua.

Men samtidig begynte haitianerne å dukke opp i den større byen Tabatinga i den brasilianske delstaten Amazonas. 800 km i luftlinje lenger nord, og en mye vanskeligere grense å kontrollere. Tabatinga ligger der Brasil, Peru og Colombia møtes, og det er en masse elver og veier og jungelstier overalt.

Vis større kart

Dette er første gang jeg legger inn et google-kart i denne bloggen. Håper det funker.

Menneskesmugling
Det blir fortsatt spekulert i hvordan haitianerne klarer å komme seg til Brasil. Den sterkeste teorien går på at profesjonelle menneskesmuglere fra Mexico tilrettelegger. Først går de til fots til nabolandet Den dominikanske republikk. Deretter med fly til Ecuador som ikke krever visum. Derfra med buss til Peru og inn mot den brasilianske grensen. Hele ruten skal koste omkring 20.000 norske kroner.

Hva gjør Brasil? Ikke ulikt europeiske land som plutselig opplever en immigrasjonsbølge, stenger Brasil grensene for haitianere uten visum. De som har rukket å komme blir garantert humanitært opphold i fem år, med rett til familiegjenforening. Brasil setter et tak på 1200 visum fra Haiti hvert år.

Er de flyktninger?
I Brasil, akkurat nå, går en debatt vi kjenner godt fra Norge. Er de egentlig flyktninger? Det føderale politiet, som har med alle utenlandssaker å gjøre, sier de fleste haitianerne selv sier de er flyktninger. Lederen av Brasil nasjonale immigrasjonsråd sier imidlertid at de ikke er det, da de ikke er utsatt for politisk forfølgelse i hjemlandet.

Denne saken er uansett en god illustrasjon på én av konsekvensene av Brasils økonomiske boom det siste tiåret. Stadig flere mennesker i nabolandene ser på Brasil, som USA, som et mulighetenes land, og vil ønske å ta seg dit på lovlig eller ulovlig vis. Brasil, som USA, er et land bygd opp av migranter. Er det da moralsk forsvarlig i dag å holde de fattige naboene ute med stengte grenser, visumplikt og høyspentgjerder?

Den brasilianske suksessoppskriften

2012-01-30T23:26:00.000+01:00

Hvordan har Brasil på et tiår gått fra å væreen irrelevant koloss i Sør-Amerika til å bli en global stormakt? PresidentDilma Rouseff presenterer oppskriften, men forsøker å skjule baksiden avmedaljen bak grønn retorikk.

Det offisielle bildet av Brasils president Dilma Rouseff

I forrige innlegg den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet beskrev jeg kort hvorfor Brasil har endret seg så mye de siste årene. Her følger en begynnende analyse av de viktigste politiske grepene Brasil har gjort på hjemmebane. Og noen ord om baksiden av medaljen.

Hemmeligheten bak Brasils suksess er like enkel som den er velkjent: Staten. Den brasilianske staten har på 2000-tallet spilt en mye meraktiv rolle i økonomien enn på 1990-tallet. Det har gitt gode resultater på nærsagt alle områder: vekst og fordeling, arbeidsledighet, helse, utdanning, avskoging i Amazonas.

President Dilma Rouseff selv forklarer det svært tydelig iet innlegg i The Economists magasin The World in 2012: ”… markedetsselvregulering er intet substitutt for statlig regulering”. Det verden trengeri 2012 er myndigheter som arbeider for ”å unngå den ustabiliteten og deinntekts-ulikhetene som uregulerte markeder skaper.” Videre argumenterer hunfor at alle bør søke ”å heve lønningene i tråd med produktiviteten” så vekstenkan komme alle til gode.

Disse utsagnene ville vært utenkelig av en brasilianskpresident på 1990-tallet. Da var Brasil dypt inne i nyliberale reformer med privatisering og deregulering.

Baksiden av medaljen

Dilma Rouseff argumenterer videre for ”en merbærekraftig økonomisk modell”. Det kan ingen være uenige i. Hun sier også atBrasil sammen med nabolandene har utviklet seg langt fra ”en fortid herjet avslaveri og rovdrift på jorda og dens urfolk.”

Forholdene er selvfølgelig bedre enn under slavetiden. Men "rovdrift på jorda og dets urfolk" er for Brasils miljø- ogurfolksbevegelse en god beskrivelse på Dilmas styre i dag. Hennes første år ved makten, hevder de,representerer et historisk tilbakeskritt for miljøet og hensynet til urfolksrettigheter. Utbyggingen av verdens tredje største vannkraftverk – Belo Monte –med tilhørende avskoging og sosiale problemer midt i Amazonas er et aktuelteksempel. Det samme er raseringen av Brasils skoglov som Kongressen nå hargodkjent. Saken havner på president Dilma Rouseffs skrivebord i vår. Dette blirto glovarme poteter for Dilma bare uker før FNs store miljøkonferanse Rio+20 ijuni.

Brasiliansk imperialisme?

Brasil investerer tungt i store energi- og infastrukturprosjekteri sine naboland. Investeringenes omfang og natur, spesielt i Amazonas, omtalesstadig oftere som brasiliansk imperialisme. Den store urfolksmarsjen i Boliviai 2011 er en god illustrasjon.

President Evo Morales´ regjering besluttet å bygge en vei tvers gjennom et sårbart, beskyttet område i Amazonas kjentsom TIPNIS. De lokale urfolksgruppene protesterte og marsjerte flere hundrekilometer fra Amazonas opp i Andesfjellene til hovedstaden La Paz. Etter hardeforhandlinger måtte Morales gi seg, noe som var et stort politisk nederlag.

Veien var et brasiliansk prosjekt. Den skulle koble Brasiltil de viktige havnene ved Stillehavskysten, så Brasil kunne eksportere sineprodukter til Asia, særlig Kina. Veien skulle bygges av det brasilianske entreprenørselskapetOAS og finansieres av den brasilianske utviklingsbanken BNDES. På samme måtebygges vannkraftverk i peruansk og ecuadoriansk Amazonas, som regel med likestor lokal mostand. Slik bruker Brasil sine økonomiske og politiske muskler tilå sikre sine egne strategiske interesser. Den politiske risikoen, miljøkonsekvenseneog rettighetsbruddene eksporteres til nabolandene.

Dilma Rouseffs Brasil går så det suser. En mer aktiv stat ernøkkelen til det. Men det har sin pris. Miljø og urfolk, både i Brasil og inabolandene, er de som betaler mest.

Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet

2012-01-25T10:29:00.000+01:00

Økonomisk vekst, historisk fordeling, mindre avskoging, kvinnelig president, sannhetskommisjon, homofilt partnerskap. Brasil har forandret seg vesentlig på 2000-tallet. Hvorfor?

Brasil president Dilma Rouseff og Kinas president Hu Jintao i Beijing, april 2011. Som nyinnsatt president besøkte Dilma Kina før hun besøkte USA. Det ville ikke skjedd for ti år siden.

De fem viktigste grunnene til den brasilianske forvandlingen er disse:

Brasil har tatt mange riktige politiske grep på hjemmebane.
Brasil har gjort enorme oljefunn utenfor kysten.
Det har vært en høy grad av politisk, ideologisk og personlig sympati mellom ledere og land i Sør-Amerika.
Kina har vokst og trukket Brasil med seg.
USA har vært mindre opptatt av Sør-Amerika.

De bakenforliggende årsakene til endringene i Brasil tror jeg best kan forstås med å analysere den brasilianske "etterdiktaturgenerasjonen". På samme måte som etterkrigsgenerasjonen bygde Norge etter andre verdenskrig, har Brasils etterdiktaturgenerasjon kommet til makten nå. Og de har en helt annen oppfatning av hvordan samfunnet bør se ut og hva statens primæroppgaver er.

Er du enig? Ikke? Andre forklaringer? Legg igjen en kommentar eller send meg en mail!

Torsdag og fredag skal jeg til Bergen for å snakke om dette. På fredag skal jeg ha en forelesning på Universitetet med tittelen "Det nye Brasil: Hvordan kan vi best forstå den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet?". Torsdag kveld klokka 20.00 skal jeg snakke om samme tema på Café Brasil. Kom, hør og diskuter!

Mitt liv som forfatterspire

2012-01-22T10:19:00.000+01:00

Det nye livet er bra. Jeg sitter på skriveloftet på Litteraturhuset. Kjente litt på prestasjonsangsten den første dagen, men det gikk heldigvis fort over.

Litteraturhuset ligger i bygget til gamle Oslo Lærerskole, bygd på 30-tallet. Min gamle onkel Inge, sølvsmeden i Valdres, studerte her på 60-tallet.

I dag er det skrivesal i loftsetasjen. Trodde det skulle bli litt ensomt, men det viser seg at jeg kjenner mange av dem som sitter her: Åshild som også har fått NFFs debutantstipend, Guro som skriver på et filmmanus, en mamma fra barnehagen som sitter med noe oversetting, andre jeg kjenner fra capoeira og LAG.

Skriveloftet. Ca. 30 plasser, førstemann til mølla. Som en fin lesesal på Blindern. Folk her gir meg også følelsen av Blindern, det er som om halve HF og SV har flytta ned hit, 10 år etter. Jeg sneik meg til å ta dette bildet med telefonen på vei inn. Ikke si det til noen, kanskje det er fy, fy.

Apropos hva man kan kalle seg. Mette Morken Andersen, som har skrevet Skriveboka, kaller seg/oss bare "skriver".

Utsikt fra trappa til Litteraturhuset. På tirsdag, da jeg dro etter en god tenke- og skrivedag, møtte jeg Geir Lundestad i døra. I kafeen hadde jeg sett det jeg mener er noen bok-B-kjendiser. På trappa ser jeg solnedgangen over Slottsparken i nysnø. Hmm. Dette livet kan jeg venne meg til...

Jeg skriver altså på en bok om det moderne Brasil. Den prosessen kan du følge på bloggen Det nye Brasil. Stoff om Brasil og Amazonas legger jeg ut her på BrasiLeira. Noen innlegg begge steder. Jeg tror det blir et bra og produktivt 2012.

Det nytter! Om beskyttelse av regnskog

2012-01-18T12:18:00.001+01:00

Sitter og forbereder en forelesning på UMB på Ås fredag 20. januar. Mange temaer: Regnskog, REDD og beskyttelse av naturmangfold og urfolks rettigheter.

Hovedkonklusjonen er klar: Det nytter! Mange gode resultater både på lokalt og globalt nivå de siste årene. Den radikale nedgangen i avskoging i brasiliansk Amazonas er det beste eksemplet.

Samtidig er det viktig å forstå at den høye avskogingen vi har sett i Amazonas er en villet politikk. Det er langt i fra noe som har skjedd av seg selv, eller uten at myndighetene har visst om det. Tvert i mot, myndighetene oppfordret til avskoging i Amazonas gjennom veibygging, bosettingsprogrammer og subsidier. Under miljøvernminister Marina Silva (2003-2008) endret dette seg.

I dag ser vi et backlash. Kongressen undergraver miljølovgivningen og regjeringen presser gjennom store, skadelige energi- og infrastrukturprosjekter i Amazonas.

Her er to gode artikler på engelsk for å forstå utviklingen i brasiliansk Amazonas de siste 40 årene. De vil jeg bruke på Ås:

Paulo Barreto & Daniel Silva (2010) Will cattle ranching continue to drive deforestation in the Brazilian Amazon? http://www.imazon.org.br/publicacoes/congressos-e-anais/will-cattle-ranching-continue-to-drive (presentasjon på portugisisk, last ned pdf på engelsk)

Ana Rodrigues et al (2009) Boom-and-Bust Development Patterns Across the Amazon Deforestation Frontier. http://www.sciencemag.org/content/324/5933/1435.abstract

Fredag 27. januar (bursdagen min!) skal jeg ha foredrag om Det nye Brasil på Latin-Amerikastudier på Universitetet i Bergen.

Dilma barberer verneområder for mer vannkraft i Amazonas

2012-01-16T23:39:00.001+01:00

Synes du det var ille nok med Belo Monte? Vel, i dette meget omstridte prosjektets kjølvann følger hundrevis av små, store og gigantiske vannkraftverk. President Dilma kuttet nettopp, med et pennestrøk, grensene til sju verneområder i Amazonas.

Demonstrasjon i Brasilia mot vannkraftprosjektet Belo Monte. Foto: Luis Alves

Belo Monte presses gjennom
Belo Monte - verdens tredje største vannkraftverk - er under bygging i hjertet av brasiliansk Amazonas. Prosjektet ble lansert av militærregimet på 1980-tallet, og protestene har vært store helt siden da. Den folkelige motstanden klarte å stoppe de første planene, men nå legger den brasilianske regjeringen all prestisje inn på rask utbygging. Den ignorerer all lokal motstand, statlige organers retningslinjer, vektige miljøanalyser og urfolks rettigheter, og bruker 60-100 millarder kroner på å bygge ut Belo Monte.

Brasil vokser og trenger kraft. Men Belo Monte er et dårlig prosjekt. Strømmen vil bli alt for dyr, miljøkonsekvensene vil bli alt for store, og lokalbefolkningens rettigheter overkjøres. Derfor bør brasilianske myndigheter heller investere pengene i andre, mindre skadelige energiprosjekter.

Brasiliansk miljøorganisasjoner leverte nettopp over 1,3 millioner underskrifter til regjeringen og krevde at de stoppet Belo Monte.

Dilma barberer verneområder i Amazonas
Belo Monte er bare ett av flere hundre vannkraftverk som planlegges i Amazonas. President Dilma Rouseff bestemte forrige fredag (6. januar) at en rekke naturvernområder i brasiliansk Amazonas må vike til fordel for vannnkraftutbygging. Med et pennestrøk, eller et såkalt presidentdekret, endret hun grensene til sju verneområder for å bygge to vannkraftverk i elva Madeira og fem i elva Tapajos de neste årene.

Byggearbeidene har allerede startet for vannkraftprosjektet Santo Antonio i elva Madeira. Foto: Bethoven Delano

Dette følger bare noen måneder etter historiens første endring av grensene til verneområder på denne måten. Kritikerne sier det er grunnlovstridig, og at det bare kan gjøres ved behandling i Kongressen. Uansett, det er ikke siste gang Dilma vil bruke sin makt på denne måten.

Denne avgjørelsen er helt i tråd med regjeringens satsing på rask økonomisk vekst. Investering i store, offentlige energi- og infrastrukturprosjekter er kjernen programmet for aksellerert økonomisk vekst (PAC). Miljøinteressene blir som regel overkjørt. Ifølge brasiliansk miljøbevegelse opplever Brasil store tilbakeskritt på miljøsaker under dagens regjering. Jeg kaller det en trist brasiliansk miljø-backlash. Mer om det en annen gang...

Les Regnskogfondets saker om Belo Monte her.

Om BrasiLeira: Du kan få nye saker direkte til din e-post. Legg inn e-postadressen din i feltet til høyre der det står "Følg via e-post"!

Forfatter? Jeg?

2012-01-09T23:49:00.000+01:00

Det er hvitt og en tanke tykkere enn et vanlig bankkort. Frakanten skråner det slakt innover og oppover i to millimeter, akkurat som baseni en tenkt, rektangulær pyramide. Bokstavene "Indala" er preget innpå den forsiktig ruglete forsiden og trykt i blått på den glatte baksiden. Dethar et avlangt hull nær den ene kortenden.

Det er mitt forfatterbevis. Adgangskortet til skriveloftetpå Litteraturhuset i Oslo!

Forfatter? Jeg? Det er jo det jeg har jobbet for i et år. Nåvirker det bare rart.

Når kan man egentlig begynne å kalle seg forfatter? Mens manjobber med den første boka? Eller først når den er publisert? Jeg er definitivt ikkeforfatter ennå. Men hva er jeg? Hangaround? Prospect? Skribent?

Rekordmange selskaper driver med slaveri

2012-01-08T21:24:00.002+01:00

Januar 2012: Flere selskaper en noensinne er havnet på den famøse svartelista over slaveri. Dette er også - dessverre - en del av det moderne Brasil.

Dobling siden 2010

Den 2. januar lanserte det brasilanske arbeidsdepartementet en oppdatert svarteliste. Rekordmange 294 bedrifter og foretak er tatt på fersken for slaveri. Det er en dobling siden 2010. - Aldri har vi hatt flere irregulære arbeidsgivere samtidig, kommenterer sjefen for overvåkningsorganet i arbeidsdepartementet, Alexandre Rodrigo Lyra.

Barbeinte barnearbeidere, eller kun i sandaler, på tobakksplantasje. Foto: SRTE/CE

Slaveri i vannkraftutbygging

En trist case fra 2011 er fra vannkraftprosjektet Jirau i Madeira-elva i Amazonas. Selskapet Construtora BS, som jobber på kontrakt for utbyggeren Energia Suatentável do Brasil (Enersus) ble tatt for å holde 38 arbeidere under slaveliknende forhold. Dette illustrerer at problemet selv i høyt profilerte multimillardprosjekter.

Over 30.000 frigitt

Slaveri er dessverre utbredt i Brasil. Hvert eneste år oppdager myndighetene, frivillige organisasjoner og kirkegrupper caser der titalls eler hundretalls mennesker holdes på arbeidsplassene mot sin vilje. Som oftest truet av bevæpnede vakter, uten mulighet til å dra eller med illegitim gjeld. Disse forholdene kvalifiserer til å bli dømt for å holde arbeidere i situasjoner "analogt med slaveri". Over 30.000 arbeidere har blitt frigitt fra slaveliknende forhold siden 2003.

Flest slaver i landbruk og gruveindustri

På svartelista står ”the ususal suspects”. Det vil si produsentene av storfekjøtt, trekull (til smelteverkene), sukkerrør og soyabønner. Det er disse som tradisjonelt driver med slavearbeid i stor skala. Men også produsenter av kaffe, bomull og matvarer finnes på listen, samt bedrifter som driver hogst, gummitapping, gruvedrift, smelteverk og i byggebransjen.

Et av de aller mest leste innleggene på denne bloggen handler om slaveri. Her kan du lese innlegget fra januar 2011: Slaveri - en skam for Brasil

Her er arbeidsdepartementets svarteliste over slaveri og deres pressemelding fra 2. januar.

Her er en god analyse fra Reporter Brasil, den brasilianske NGOen som jobber mest med spørsmål om slaveri.

Blanke ark...

2012-01-02T23:42:00.000+01:00

2. januar 2012. Det er nå det begynner på ordentlig.

Nå har jeg gått rundt og ruget på dette bokprosjektet i snart ett år. Tenkt mye - aleine, snakket med folk som kjenner Brasil og Latin-Amerika godt fra ulike ståsted, pratet med forlag, søkt (og fått!) stipender, holdt foredrag, til og med opprettet bloggen Det nye Brasil. I dag begynner selve Jobben. Nå skal det faktisk skrives bok!

"Det nye Brasil" er arbeidstittelen. Ambisjonen er at dette skal bli selveste BOKA som alle må lese om de skal forstå Brasil av i dag. På norsk, vel og merke. På engelsk finnes en del bra, men overraskende lite hvis du sammenlikner med de andre BRICSene (Russland, India, Kina, Sør-Afrika).

Følelsen i dag er god. Letthet i kropp og sinn. En følelse av at nå er det bare meg det står på. Nå er det opp til meg. Og en lettelse over å ikke ha masse annet hengende over skuldrene.

Jeg ble nødt til å slutte i Regnskogfondet. Trist, men også godt. Skummelt, men også spennende. Og jeg er ganske stolt over å ha turt å ta det valget. For det å si opp en fast jobb for å skrive bok er risikabelt. Men - noen ganger i livet må man våge seg ut på dypt vann. Man må tørre å "følge drømmene sine" kunne jeg sagt hvis jeg ikke synes det uttrykket er litt belastet...

Jeg har med vilje vært veldig åpen på at jeg skal skrive bok. Det legger et ytre press på meg, det er bra. Og det er en del av den lange marsjen med markedsføring av prosjektet. Jeg vil jo helst selge en masse bøker! Men jeg legger også hodet på blokka. Hvis dette skulle skjære seg vil alle vite det...

Blanke ark. "Forhåpentligvis bør de begynne å fylles snart", kommenterte en kompis på facebook. Han har så rett, så rett. Jeg tror ikke det er noen lett oppgave jeg har gitt meg. Men jeg tror ubeskjedent nok at jeg er den rette til å skrive denne boka. Men den lettheten jeg føler i dag vil nok ganske snart vike plassen for dyp frustrasjon, øyeblikk av innbilt genialitet og mange trøtte hverdager.

Jeg gleder meg!

Dette innlegget finner du også på bloggen Det nye Brasil. Der legger jeg med ujevne mellomrom ut tankebiter rundt det å skrive bok. Og, når den tida kommer, tekstutkast.

Nyttårsaften på Copacabana!

2011-12-30T21:43:00.000+01:00

Finnes det en bedre fest enn nyttårsaften på Copacabana i Rio? Midt på sommeren, en million mennesker, alle kledd i hvitt, rolig stemning, fabelaktig fyrverkeri!

En million er sikkert bare noe de sier, men det er ihvertfall kilometervis med strand og aveny og sidegater stapp fullt med folk. (Bildet over er rappet fra nettet...)

Nyttårsaften 2009 til 2010 var vi der. Bodde hjemme hos noen av mine beste brasilianske venner, Renata og Marcelo, ikke langt fra stranda.

På kvelden var vi invitert på fest hos noen folk vi ble kjent med på Ilha Grande uka før. De bodde i ei gate med utsikt til favelaen Pavãozinho. Fantasktisk når det ble mørkt, fargerikt som et kaleidoskop på freeze:

Ett bilde til fra festen på stranda. Dette har jeg også rappet fra nettet. Av Juliana Coutinho, tydeligvis. Takk! Det må være lov når bildet formidler festen og gleden på en så bra måte.

Avslutter med nyttårsskålen! Pernille, Marcelo, Renata, Pia. Godt nytt år til alle!

2012 blir superspennende. For min egen del: Skrive bok! Det får du høre mye mer om her på BrasiLeira i året som kommer. Godt nytt år!

Brasil er verdens 6. største økonomi

2011-12-29T12:28:00.001+01:00

Brasil har i 2011 gått forbi Storbritannia i rankingen over verdens største økonomier.

De enorme investringene i Brasils oljeindustri - her representert ved Petrobras - har drevet landets økonomi framover midt i en global finanskrise.

Brasils økonomiske vekst fortsetter. Ifølge det britiske analyseselskapet CEBR gikk landet forbi Storbritannia i 2011 og ble den 6. største økonomien i verden. Og det bare ett år etter at landet i 2010 gikk forbi Italia. Brasil har altså hoppet fra 8. plass til 6. plass på to år.

Årsakene er at veksten i Europa har stoppet helt opp på grunn av den siste finanskrisen. Brasils økonomiske vekst fortsetter, grunnet følgende tre forhold.

Prisene på de råvarene Brasil eksporterer (bla. mineraler, soya og råolje) er høye på grunn av den sterke etterspørselene i Kina.
Middelklassen i Brasil, som har vokst betraktelig pga. store sosiale programmer det siste tiåret, har økt kjøpekraft slik at etterspørselen internt i Brasil fortsatt er stor.
De nye store oljefunnene offshore har ført til en eksplosiv investering i oljeindustrien i Brasil, noe som gir økonomien som helhet et sterkt driv.

Men husk: Brasil er fortsatt et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik.

Ifølge CEBR er rankingen av verdens 10 største økonomier i 2011 slik:

USA
Kina
Japan
Tyskland
Frankrike
Brasil
Storbritannia
Italia
Russland
India

Jul på Ilha Grande

2011-12-24T11:14:00.000+01:00

God jul!

Her er noen bilder fra jula 2009 på Ilha Grande, ei vakker øy litt sør for Rio. Anbefales på det varmeste!!

Utsikt fra den høyeste toppen på Ilha Grande, var det ikke Pico do Papagaio (papegøyetoppen) den het?

Jeg ante ikke at det fantes så digre meitemarker!

Sverre, juleaften 2009, i skyggen av et tre på stranda Lopes Mendes. Julekortet 2009.

Lopes Mendes. Vakkert, vakkert, vakkert. Det var like deilig som det ser ut.

Sigurd i lufta!

Hva skal til for å lykkes i Brasil?

2011-12-19T23:46:00.000+01:00

I dag holdt jeg et foredrag om Det nye Brasil for Aker Solutions på Fornebu. Fikk en spennende utfordring: Hvordan skal et norsk selskap lykkes i Brasil?

Her er mine råd. Bakgrunn: Egne erfaringer (22 år veldig opptatt av Brasil, jobbet i/med Brasil 8 av de siste 10 årene), samtaler med flere norske næringslivsledere pluss noe litteratur om kulturforståelse i næringslivet.

Du trenger tillit
For å lykkes i Brasil trenger du, i tillegg til et suverent produkt eller tjeneste, én grunnleggende ting: Tillit. Du må opparbeide et tillitsforhold til dine brasilianske kunder, ansatte og kontraktspartnere. Hvordan? Her er fem områder du bør jobbe med, i ikke-prioritert rekkefølge:

Språk. Ikke undervurder hvor lite komfortable mange brasilianere er med å snakke engelsk. Mange snakker ikke engelsk overhodet, også folk i toppsjiktet i næringslivet. Du viser en grunnleggende respekt for det landet du skal operere i ved å lære språket. Det settes det pris på, både i Brasil og Norge. Altså: Begynn å lære portugisisk med en gang.

Kunnskap. Brasilianere, som nordmenn, blir lett sjarmert over utlendinger som har kunnskap om landet vårt. Og tilsvarende skuffet over de som ikke er interessert. Derfor må du holde øyne og øre åpne. Musikk, filmer, Amazonas, nyheter, politikk, såpeoperaer, historie, fotball. Jo mer jo bedre. Les bøker om Brasil, gjerne skjønnlitteratur. Tips: Velg en brasiliansk nettavis (de finnes på engelsk også) som åpningsside i nettleseren din.

Personlige relasjoner. Alle sier det, men det må inn med teskje. Gjennomsnitts-brasilianeren er mye mer opptatt av de utenom-profesjonelle relasjonene enn en gjennomsnittlig nordmann. Hvorfor? En viktig årsak er at Brasil er mye mer uoversiktlig, uforutsigbart og komplekst enn Norge. Personlige relasjoner fører med seg en følelsesmessig og moralsk forpliktelse - det er en forsikring mot at den andre parten trekker seg ut. Derfor: Gi av deg selv. Fortell om familien, spør og grav. Bli med på fisketur hvis du blir invitert!!

Respekt. Eller rett og slett bare vanlig folkeskikk. Brasilianere hater å bli fortalt at de ikke fikser ting, selv om de i noen tilfeller helt objektivt ikke gjør det. Velg dine ord med omhu. Direkte konfrontasjon kan føre til at du vinner diskusjonen, men taper kampen. Sagt på en annen måte: Å tre den ene, geniale løsningen ned over hodet på folk fungerer dårlig i Brasil. Ikke ulikt Norge. Tips: Finn ut av det sammen.

Tilstedeværelse. Det er vanskelig å fjernstyre et selskap, en divisjon eller et team som befinner seg på den andre siden av ekvator. Hyppig eller konstant tilstedeværelse gjør deg også bedre på de fire andre punktene i denne listen, målt i forhold til å arbeide fra Norge. Altså: Vær så mye som mulig i Brasil.

Ok. Det var mine tips. Enig? Uenig? Er jeg helt på jordet? Skriv en kommentar under eller send meg en e-post!

Katastrofal skoglov vs. rekordlav avskoging

2011-12-07T09:33:00.001+01:00

Det kommer tvetydige signaler fra Brasil denne uka.

På mandag ble historiens laveste avskogingstall fra brasiliansk Amazonas offentligjort. Natt til onsdag ble et elendig forslag til ny skoglov vedtatt i Senatet. Hvordan henger dette sammen?

Nedgang i avskoging skyldes godt lovverk
Det er fantastisk bra at Brasil har klart å redusere avskogingen i Amazonas de siste årene. Dette har kun vært mulig fordi Brasil miljølovgivning er god. Det er selve hjertet i denne lovgivningen som nå ødelegges i Kongressen. Loven har også beskyttet skog i de andre økosystemen i Brasil, blant annet Atlanterhavsregnskogen, savannen (cerrado) og Pantanal.

Flere ting tyder på at forslaget til ny skoglov allerede stimulerer til mer avskoging.

De fleste avskogingseksperter i Brasil sier at utsikten til amnesti vil være et direkte oppfordring til fortsatt ulovlig hogst og nedbrenning. Selve begrepet AMNESTI finne ikke i lovteksten. Men summen av at ingen må betale bøter eller gjenplante ulovlig avskogede områder betyr at lovbryterne slipper unna med det. I praksis gir lovforslaget amnesti for ulovlig avskoging fram til juli 2008.
Ser vi på avskogingstallene måned for måned i 2011, ser vi usedvanlige topper i april/mai og oktober/november. Det er da saken har vært diskutert hardest i Kongressen og har hatt størst medieomtale.
Uttalelser fra soya- og kjøttprodusenter viser at utsiktene til straffrihet for gamle synder fører til mindre vilje til å respektere loven i dag. Forventingene er at dagens ulovlige avskoging også vil bli tolerert en gang i framtida.

Min konklusjon er at avskogingstallene for 2011 ville vært enda lavere om skogloven fortsatt stod sterkt og myndigheten ga utvedtydige signaler om at ulovlig avskoging ikke ville bli tolerert.

Framover? Dessverre åpner loven for lovlig avskoging i områder mye større enn hele Norge. Jeg tror vi vil se en økning i avskogingstallene i brasiliansk Amazonas de neste årene. Jeg håper jeg tar feil.

Historisk lave avskogingstall i brasiliansk Amazonas

2011-12-06T10:24:00.001+01:00

Gode nyheter fra Brasil. Den årlige avskogingen i Amazonas er på sitt laveste nivå siden målingene startet i 1988!

Regnskog og soyaplantasje i Xingu, Mato Grosso, Brasil. Foto: Torkjell Leira

I går kveld, norsk tid, ble de offisielle tallene for avskoging i brasiliansk Amazonas lagt fram. Målingene viste at 6238 kvadratkilometer regnskog ble hugget eller brent ned i skogåret 2011 (august 2010 - juli 2011). Det tilsvarer et område større enn Akershus og Oslo til sammen.

Det er en nedgang på 11 prosent i forhold til året før, og det laveste resultatet siden målingene startet i 1988. Det er Brasils institutt for romforskning (INPE) som gjennomfører målingene.

Lav avskoging gir høye utbetalinger til Amazonasfondet
Den årlige avskogingsraten ligger i dag på cirka en tredjedel i forhold til et historisk gjennomsnitt. Utbetalingene fra Norge til det brasilianske Amazonasfondet regnes ut fra dette historiske gjennomsnittet. Årets målinger betyr at Brasil har gjort seg fortjent til store utbetalinger i 2012, da landet har klart å redusere avskogingen betraktelig.

Forstatt for mye avskoging og skogforringelse
6238 kvadratkilometer tilsvarer et norsk fylke. Så store arealer regnskog snauhugges eller brennes ned hvert år. Det er fortsatt alt for mye. I tillegg skades like store arealer gjennom plukkhogst, veibygging og annen menneskelig aktivitet. Dette kalles degradering eller skogforringelse. De siste årene har degraderingen i Amazonas økt.

Hva betyr forslaget til ny skoglov?
Det omstridte forslaget til ny skoglov i Brasil er oppe til endelig avstemning i Senatet i dag, tirsdag 6. desember. I sin nåværende form er forslaget en katastrofe for regnskogen. Klikk forrige link for detaljer.

Flere ting tyder på at forslaget til ny skoglov allerede stimulerer til mer avskoging. For det første: Ser vi på avskogingstallene måned for måned i 2011, ser vi usedvanlige topper i april/mai og oktober/november. Det er da saken har vært diskutert hardest i Kongressen og har hatt størst medieomtale.

For det andre: De fleste avskogingseksperter i Brasil sier at utsikten til amnesti (ingen må betale bøter eller gjenplante ulovlig avskogede områder = lovbryterne slipper unna med det) vil være et direkte oppfordring til fortsatt ulovlig hogst og nedbrenning.

Min konklusjon er at avskogingstallene for 2011 ville vært enda lavere om skogloven fortsatt stod sterkt og myndigheten ga utvedtydige signaler om at ulovlig avskoging ikke ville bli tolerert.

Analyse: Hvorfor går avskogingen ned?
Det er flere årsaker til nedgangen i avskogingen i Amazonas. De seks viktigste er disse:

Brasilianske myndigheter har anerkjent mange urfolksterritorier de siste årene. Urfolk er regnskogens beste voktere.
Brasilianske myndigheter har opprettet en lang rekke nye naturvernområder. Da reguleres eiendomsforholdene, og områdene beskyttes bedre.
De to globale finanskrisene har redusert prisen på storfekjøtt og soya, de to produktene som skaper mest avskoging i Amazonas. Dermed har produsentene mindre ressurser til å brenne ned og dyrke opp nye områder.
Det er nå ulovlig å gi lån og subsidier til bønder og selskaper som er dømt for miljøkriminalitet uten å ha gjort opp for seg. Da blir det vanskeligere for lovbrytere å fortsette ulovlig avskoging.
Brasilianske myndigheter har håndhevet miljølovgivningen bedre. Flere store politiaksjoner mot miljøkriminalitet i Amazonas har skremt jordeierne til å respektere forbudet mot avskoging.
Enkelte supermarkeder, samt deler av soya- og kjøttindustrien, har gått med på å ikke kjøpe produkter fra nylig avskogede områder i Amazonas.

Les her: ABC om måling av avskoging
Les her: ABC om avskoging i Amazonas

Skogloven - avgjørende for Brasils regnskoger

2011-12-06T09:46:00.001+01:00

I dag, tirsdag, skal Senatet i den brasilianske Kongressen stemme over det svært omstridte forslaget til ny skoglov. Loven kan dessverre stimulere til mer avskoging i framtida.

Ulovlig påsatt skogbrann i Xingu, Mato Grosso, Brasil. Foto: ISA

I dagens form vil skogloven legge til rette for mer avskoging, både i Amazonas og utenfor. De tre verste bestemmelsene er disse:

Den nye loven vil i praksis gi amnesti til dem som har hugget og brent ned skog ulovlig helt fram til juli 2008.
Den nye loven vil drastisk redusere verneområder på private eiendommer.
Den nye loven vil i praksis frafalle kravet om gjenplanting på ulovlig avskogede områder.

Til sammen åpner dette for mer lovlig avskoging i framtida. Og det vil være et tydelig signal til lovbrytere at det ikke er så farlig å brenne ned skogen ulovlig. Kort sagt et skikkelig tilbakeslag for miljøinteressene i Brasil.

Avstemningen i Senatet ser dessverre ut til å gå i eksportjordbrukets favør.

Folkelig protest
1,5 millioner brasilianere har skrevet under et protestbrev mot disse endringene. Deres håp er nå at president Dilma Rouseff legger ned veto mot de verste forandringene i forslaget. Det har hun anledning til, etter brasiliansk lov. Det lovte hun også å gjøre, da hun ble konfrontert med saken i valgkampen i 2010.

Dette blir president Dilma Rouseffs lakmusttest for miljøet.

Flere bilder fra Amazonas!

2011-12-04T18:30:00.001+01:00

Hei igjen! Kom hjem på onsdag. Her er flere bilder fra grensestrøkene mellom Brasil og Fransk Guyana.

Her er den nye brua. Fransk Guyana til venstre, Brasil til høyre. Brua er ferdig, men det er ikke veiene på hver side. Derfor drøyer åpninga. En annen versjon av den historien er at Brasil ikke lenger vil kjøpe franske jagerfly, derfor er ikke viljen til samarbeid like stor lenger.

Uansett: De offisielle forventningene er mer samhandel, mer kulturutveksling, mer turisme, mer integrasjon. Det brasilianere flest merker mest, foreløpig ihvertfall, er at det er blitt vanskeligere å besøke Fransk Guyana fordi grensevaktene har blitt strengere. Spesielt vanskelig for urfolk.

Siste dag meg gjengen: Torkjell, Jawaruwa, Luis, Simone og Namirõ. Jawaruwa og Namirõ er wajãpi-indianere og representerer Regnskogfondets partnerorganisasjon Apina / Awatac. Luis og Simone jobber en annen partner, Iepe.

"Oiapoque kommune. Her begynner Brasil"

Eller slutter? Oppfatningen i størstedelen av Brasil er vel ihvertfall at dette er så langt bort som det er mulig å komme inenfor Brasils grenser... Jeg har sjekket: Fra Oiapoque til Portugal er det bare litt lenger enn til São Paulo, dit jeg dro etterpå. Brasil er digert!

Båtene ved havna. Voadeira kalles ofte denne smale, lange, grunne båttypen: Perfekt til å ferdes på elvene. Her i Oiapoque brukes de av alle, men de fleste er brasilianske gullgravere - garimpeiros - som jobber ulovlig i Fransk Guyana.

Hvis du kiker godt etter står det med rødt på gul bakgrunn midt i bildet: COMPRA DE OURO - vi kjøper gull. Det omsettes tonnevis av gull hvert år i Oiapoque, verdt hundrevis av millioner av kroner. Men det er nesten ingen lovlig aktivitet i Brasil, alle vet at det dreier seg om hvitvasking av ulovlig utvunnet gull fra Fransk Guyana.

Ulovlig gullgraving er hovedproblemet for urfolkene i regionen. Gullgravingen fører med seg store miljøproblemer (forurensing av elver, og dermed fisk og folk), sosiale problemer (utbytting, korrupsjon, prostitusjon) og helseproblemer (malaria, ulykker, seksuelt overførbare sykdommer).

Her er Dagmar i aksjon, møteleder og tilrettelegger på stormøtet mellom urfolks-, miljø- og rettighetsorganisasjoner i Guyana-platået. Ingen liten oppgave. Over 130 personer fra tre land: Brasil, Surinam, Fransk Guyana. Alt, og jeg mener ALT, måtte oversettes mellom portugisisk (Brasil), Fransk (Faansk Guyana) nederlandsk (Surinam) og gjerne et par urfolksspråk i tillegg.

Her er den gruppa som ble igjen for å diskutere Regnskogfondets planer og strategier i regionen. Vi støtter foreløpig bare prosjekter i Brasil, men ønsker direkte samarbeid med organisasjoner i ett land til i løpet av de neste årene.

Bare så det er sagt: Det aller meste av tida på tur med er sånn. Møter.

Mat. Igjen. Joda, jeg veit jeg er blitt litt opphengt i dette. Men det er så godt! Og det er umulig å forklare hvordan dette ser ut med bare ord. Dette er en fiskegryte, en såkalt caldeirada. Blant annet med hele, hardkokte egg.

Men det mest spennedne er dette: Pirão i forgrunnen, det er fiskekraft med maniokmel, nydelig smak og tekstur, brukes til mange fiskeretter. Farofa bak til venstre, det er stekt maniokmel, ofte med noe baconbiter eller annet snacks oppi. Brukes til alt. Her tror jeg det var litt tørka kjøtt - carne de sol - oppi.

Tidlig morgen i vanlig gate i Oiapoque.

OK. Nok for i kveld. Vi tok fly tilbake! Jeg fikk noen fine bilder av det vannkraftverket som jeg kjørte forbi på vei opp. Det, pluss flere bilder fra flyturen, kommer seinere. Ha det!

Bildeserie fra grensa Brasil - Frankrike

2011-11-28T12:20:00.001+01:00

Helt nord i Brasil, rett over Amazonaselvas utløp, ligger delstaten Amapa. Den grenser til både Surinam og Fransk Guyana i nord. Hele regionen er dekket av regnskog, og det bor 12 ulike urfolksgrupper i grenseområdene.

Forrige uke samlet Regnskogfondet godt over 100 mennesker fra tre landene, de fleste indianere, i byen Oiapoque på grensa mellom Brasil og Fransk Guyana. Formål: Mer og bedre samarbeid over grensene for å stå i mot truslene mot urfolks rettigheter og mot regnskogen.

Motorstopp! 100 km avgårde røyk drivreima eller noe sånt. Hell i uhellet: Det skjedde 50 meter fra en typisk, sliten veikro, etter sikkert 50 km gjennom eukalyptusplantasjer. Ny bil kom etter en times rolig lunsj. 600 km to go.

Vi møter et yrende liv av gule anleggsmaskiner. Veien fra Macapa til Oiapoque skal koble Brasil til Fransk Guyana. Prosjektet er en del av den gigantiske økonomiske planen PAC i Brasil. Her skal det asfalteres!

Veier i regnskogen er en blandet velsignelse. Så godt som all avskoging i Amazonas skjer i nærheten av veier. For indianerne betyr ofte veibygging at deres tradisjonelle områder blir ødelagt, for det åpner opp for ukontrollert jakt, fiske, hogst og innflytting.

Urfolksterritoriet Uaca. I teorien adgang forbudt for alle andre enn indianerne selv og deres gjester. Men med en hovedvei rett gjennom er det umulig å kontrollere. Når veien asfalteres må noen landsbyer flyttes, og det forhandles om kompensasjon.

Her bygges nytt vannkraftverk i Araguari-elva. Vannkraftverk i Amazonas er også en blandet velsignelse. Høydeforskjellene er små, derfor må store områder demmes ned. Og veldig ofte bor det indianere "i veien". De blir berørt, men sjelden hørt. Den største miljø- og urfolkskonflikten i Brasil på mange år dreier seg om akkurat dette: Belo Monte i Xingu-elva.

Endelig framme i Oiapoque. Vi rakk akkurat avslutninga av del 1 av stormøtet, med sang og dans av lokale urfolk. Her er de tre flotte damene som ledet an. Og de byr på hjemmebrygget, fermentert fruktjuice!

Faktisk veldig godt, noe av det beste urfolksbrygget jeg har smakt noen gang. (Er ikke stor fan av caixiri...) Carlo Burke fra urfolksorganisasjonen OIS i Surinam var enig.

Utsikt fra hotellet. Grenselva Oiapoque, og på den andre sida Fransk Guyana. Ja, det ER Frankrike. Og EU! Der betales det med Euro, og franske flagg og EU-flagg pryder alle offentlige bygninger. Veldig merkelig. Helt i bakgrunnen: Den nye brua.

Her er brua. Flott byggverk! Den kobler Sør-Amerika og Europa, sies det retorisk. Mercosul og EU! Brua åpner ikke før til neste år, så foreløpig er det blitt lite integrasjon, heller mer fragmentering. Og trenger man egentlig en bru her?

Brasilianerne klager over at grensekontrollen på fransk side er blitt MYE strengere. Indianerne får ikke besøkt slektninger på den andre siden - husk at dette er folkegrupper som bodde her lenge før det var snakk om grenser og nasjonalstater - og den tradsisjonelle handelen med maniok-mel stopper opp.

Mer om dette siden. God natt!!

Bildeserie - kveldstur ved havna i Macapa

2011-11-24T12:20:00.001+01:00

Endelig i Macapa. Nå er det bare 800 km og 10 timer i bil før jeg er framme dit jeg egentlig skal, Oiapoque ved grenseelva mellom Brasil og Fransk Guyana. Gleder meg til jeg er framme...

Her er noen bilder fra kveldsturen nede ved havna i går kveld.

Her ligger båtene side om side. Det er fjære sjø, og båtene ligger på grunna. De fungerer både som hus, lager, butikk og transportmiddel for dem ombord. Macapa ligger så langt ute mot Atlanterhavet at vannstanden påvirkes både av flo/fjære og regntid/tørketid.

Hva synes du om denne vannmelonen? -Veldig liten, sa hun som solgte den. En avlang type som er mest vanlig i dette området. God påminnelse om at den eksotisk frukta vi får i Norge bare er en bitte liten del av den enorme variasjonen som finnes der de kommer fra.

Sjekk dette fantastiske huset! Fantastisk! At det står av seg sjøl er et lite under. Og neste hus; en topp innredet frisør og skjønnhetssalong.

Solnedgang over barene ved havna. Deilig når sola går ned, kveldsbrisen setter inn og de 35 gradene går ned til 30..

Siste bilde. Fra flyet Brasilia - Belem i går. De serverer ofte det mørke ølet Xingu. Veldig godt, og det er litt moro at det heter Xingu etter urfolksterritoriet. Lurer på om indianerne der får noe som helst kompenasasjon for å låne bort navnet...?

Bildeserie fra Amapa, Brasil

2011-11-22T12:25:00.001+01:00

I dag drar jeg til Brasil igjen! Til Amapa denne gangen, nord for Amazonaselva, helt opp mot grensa til Fransk Guyana. Mest møter denne gangen, men jeg skal legge ut bilder og inntrykk underveis.

Her er bildeserie fra forrige tur til Amapa, da jeg bla. besøkte urfolksgruppen Wajãpi. Innlegget er klippet fra Regnskogfondets reiseblogg, som jeg anbefaler. Du finner den i blogglista nede til høyre.

Wajãpiene bor nord i Amazonas, på grensen mellom Brasil og Fransk Guyana. Regnskogfondet støtter blant annet lokale utdanningsprosjekter hos wajãpiene.

Vi er på til landsbyen Mariry der vi bodde i fem dager. Dette er Simone fra Regnskogfondets partnerorgansasjon Iepé. Hun leder for deres wajãpiprogram som kort fortalt arbeider for å gi wajãpiene en sterkere stemme i møtet med storsamfunnet.

Her lærer Savá Waiãmpi meg hvordan man skal åpne palmebladene som ennå ikke er "sprunget ut" slik at de kan brukes som tak på husene.

De henter hundrevis av tre-fire meter lange skudd i skogen og bærer dem til landsbyen. Så skal de ristes slik at de åpner seg, og alle de 50-60 tynne bladene skal knekkes forsiktig ned i riktig vinkel. Jeg var ikke spesielt god...

Regnskogfondet og Iepé har bygd opp et utdanningsprogram for wajãpiene med midler fra Operasjon Dagsverk. Det er egentlig statens ansvar, men dessverre var ikke myndighetene spesielt interesserte. I dag er alle lærerne wajãpier, og det undervises kun på elevenes morsmål, wajãpi. Utdanningsprogrammet er i dag anerkjent av myndighetene og lærerne får lønn av staten. Dette er en elev på skolen i landsbyen Mariry.

En som virkelig hadde peiling var denne karen. Wayway Wajãpi, høvding i landsbyen vi bodde i. Min helt! Utrolig hyggelig, kjempehumør. Wayway var med oss rundt til alle de andre små landsbyene i området. Gjennom skogen forklarte, fortalte og gestikulerte han med stor innlevelse og stolthet. Jeg følte nesten jeg kunne skjønne wajãpi...

Her er Wayway og jeg på vei over elva for å besøke en annen liten landsby.

Her er forteller Wayway en av sine utallige historier, på en salig blanding av portugisisk og wajãpi. Hvis jeg ikke skjønner får vi hjelp av noen av ungdommene i bakgrunnen. De fleste unge i dag snakker brukbart portugisisk.

Et typisk wajãpi-hus står på stolper, blant annet for å komme opp fra regnet og gjørma, og for at dyr ikke så lett skal komme inn. Kjøkkenet er under, i skygge for sola og i le for regnet.

Siste bilde i båten på vei ut. Kasiripiná Wajãpi har med niste til oss: hjemmedyrka mais. Kasirinipiná er leder i wajãpi-organisasjonen APINA som er en av Regnskogfondets partnere i Brasil.Les mer om Regnskogfondets samarbeidspartnere i Amazonas her.

Copyright alle bilder: Regnskogfondet.

Bildeserie 2 fra Roraima, Brasil

2011-11-15T21:27:00.001+01:00

Endelig hjemme! Laaang tur hjem med to netter på fly.

Her er flere bilder: Kule dyr, deilig mat, talende kirkearkitektur og vakre landskap. Og noen refleksjoner fra turen med Regnskogfondet til Roraima nord i brasiliansk Amazonas, helt opp mot grensa til Venezuela og Guyana.

Nå har jeg funnet ut hvilket dyr det var! Quati på portugisisk, Coati på engelsk (og norsk, så vidt jeg har klart å finne ut). Det er i slekt med vaskebjørner, men er slankere, har spissere nese og lengre hale. Her med Anne.

Vi ble helt forelska! Dette var fra turen på lørdag til Malacacheta der det bor ca. 1000 wapichana-indianere.

Over til noe helt annet: Her fra Boa Vistas beste fiskerestaurant - Peixemania (fiskemania). Og en aldeles nydelig Caldo de peixe - en smaksrik fiskesuppe. Jeg gjetter at den er laget cirka sånn her: Hvitløk, løk, tomat og masse fiskekraft i bånn, diverse fiskeslag i små, små biter oppi, sannsynligvis noe mel av maniok (kassava) for å gjøre den tykkere, koriander, gressløk, persille og noe olivenolje oppi mot slutten.

Og enda bedre blir det med noe chiligreier oppi. Her dypper vi beiju oppi suppa. Beiju er en slags lefse laget av maniok, som så tørkes til den blir tørr og stiv og kan lagres i uker og måneder. Veldig god helt fersk, ganske tørr og trist etter hvert. Men dyppet i fiskesuppe våkner den til liv!

Maniok er basiskosten til de aller fleste indianerne i Amazonas, og tilbredes på hundrevis av måter. Mer om det en annen gang. Hvis du vil se noen bilder, sjekk denne bloggen til indianermuseet i Rio

Noe jeg lærte første gang hos indianere i Brasil, var at tapioca er 100% indiansk. Det er rett og slett en liten beiju. Jeg trodde kanskje det var noe afrikanskinspirert fra nordøst, men dette er noe indianerne har spist siden tidenes morgen.

Hovedretten: Grillet Tambaqui. Det er en fisk som lever i de store elvene i Amazonas. Den ser ut som en diger piraya, og blir opp til 1 meter lang og 30 kilo tung. Og den smaker utmerket!

Øverst til høyre på bildet ser du en skål med maniokmel - farinha de mandioca - som brukes som tilbehør til nesten alt av mat i Brasil. Også en arv fra indianerne.

Tilbake til Malacacheta. Her er den katolske kirka i landsbyen. Litt sliten, men sannsynligvis godt brukt. Misjonærene har vært ivrige på å omvende indianere helt siden portugiserne kom til Brasil for over 500 år siden. Det var faktisk brukt som et hovedargument for å kolonisere landet.

Og her er den evangeliske kirka. Nyere, større, mer fancy. Akkurat som den evangeliske kirkas frammarsj i hele Brasil, eller hele Sør-Amerika, for den del. Anne og Erivaldo foran.

Vakker ettermiddagshimmel i det regnskyene tetner til over oss. Typisk hus på landsbygda foran til venstre.

Avslutter med dette. Like før det begynte å regne, og vi ruslet tilbake til skolen der yanomami-organisasjonen Hutukara hadde sin ekstraordinære generalforsamling. 10 timer seniere satt vi på flyet hjem...

Sjekk bildeserie 1 fra Roraima her.

Eller reisebrev fra Roraima her.

Bildeserie 1 fra Roraima, Brasil

2011-11-13T01:13:00.001+01:00

Her er et kjapt utvalg bilder fra de siste dagene i Roraima, helt nord i Brasil opp mot grensa til Venezuela og Guyana.

Jeg har fått en ny venn!! Dette er et dyr som jeg ikke aner hva heter på norsk. Litt flaut, dette burde jeg visst. Det minte mest om en blanding mellom en apekatt, en gnager av et slag og en vanlig katt. Vi ble kjent i dag da Anne og jeg besøkte urfolksterritoriet Malacacheta.

Hun klatret rundt meg som en leken kattunge! (Altså dyret, ikke Anne...) Bare vent på videoen!

Her er cowboyen jeg skrev om i siste reisebrev, Mauro Costa, han som sa at avskoging er som kreft. Anledningen var et seminar om bærekraftig utvikling i Roraima som Regnskogfondets partner ISA arrangerte denne uka. Til venstre ISAs Rodrigo Junqueira som fortalte om erfaringene med gjenplanting av skog i Xingu i delstaten Mato Grosso.

Og her er det vi har gjort aller mest de siste dagene. Sittet inne i et airconditionrom i møte... 35-40 grader utafor - 25 grader inne. Anne foran til høyre. Ellers partnere fra Brasil og Venezuela:

FOIRN - paraply som samler 90 urfolksorganisasjoner i øvre Rio Negro
Hutukara - yanomamienes organisasjon i Brasil
Horonami - en yanomamiorganisasjon i Venezuela som faktisk skal stiftes formelt nå i slutten av november!
Wataniba - en NGO som jobber med miljø og urfolk i Venezuela
ISA - en av Brasils største miljø- og rettighetsorganisasjoner.

I dag har vi heldigvis kommet oss ut av byen. Her er et bilde fra urfolksterritoriet Malacacheta som ligger like utenfor Boa Vista. Det ligger i et naturlig savannelandskap som her i Roraima kalles lavrado.

Vi var invitert som gjester på Hutukaras generalforsamling som ble arrangert der. Her snakker presidenten i Hutukara, Davi Yanomami. Omtalt som "regnskogens Dalai Lama" på TV Globo for noen uker siden, Brasils største kanal. Jeg våger påstanden at han er intet mindre enn en levende legende i kampen for urfolks rettigheter i Brasil.

Og her måtte vi registrere oss. Vanskelig å se her, men kolonnene var: Fornavn - Etternavn - etnisitet..." Første gang jeg har måttet skrive meg inn som norsk, det føltes litt rart. Men det var fem-seks undergrupper yanomamier der, pluss noen fra folket Ye'kuana, pluss en del gjester fra andre urfolksgrupper, så sikkert greit å ha oversikt. Noen av brasilianerne skrev seg inn som nape - yanomamienes ord for oss kvitinger.

Ok, nok for i kveld. Natt til søndag drar vi til São Paulo, og natt til mandag hjem til Norge. Flere bilder til uka - blan annet av masse god fisk! Nå er vi invitert ut av noen av ISA-folkene som jobber her og som er lei av fisk. Det blir pizza...

Ha det!

- Avskoging er kreft!

2011-11-11T12:20:00.001+01:00

Hei!
Nå har jeg vært en dag i Brasilia og to dager i Boa Vista, i delstaten Roraima helt nord i Brasil, sammen med kollega Anne fra Regnskogfondet. Nettet har vært nede i hele delstaten i to dager (de skylder på et kabelbrudd i Venezuela...), nå er det heldigvis oppe igjen. Her kommer noen kjappe inntykk.

- Avskoging er kreft!
Knallsterk melding fra Mauro Costa, kvegbonde leder av bondelaget i Paragominas i delstaten Para: "Avskoging er den verste kreftesvulsten vi har her i Amazonas!" Det er nye og veldig positive takter fra en næring som står for 75% av avskogingen.

Kommunen Paragominas klarte i mars å komme ut av lista over de verste skogødeleggerne i Brasil, takket være systematsik innsats fra politisk ledelse og bondelaget. Beskjeden til Roraima fra Mauro Costa: "Ikke gjør de samme feilene som oss. Det er mye dyrere å rette opp i ulovlig avskoging i etterkant, enn å gjøre ting riktig i første omgang. Og miljøkrav er ikke bare oppspinn fra NGO'er og miljømyndigheter, det er markedet som krever det! Å produsere lovlig er et markedfortrinn!"

Skogloven
På tirsdag gikk forslaget til den nye skogloven gjennom i både den andre og tredje av fire kommisjoner i Senatet. Det betyr at den snart skal til avstemning. Utsiktene er dårlige. Etter all sannsynlighet vil den bli vedtatt, inkludert de bestemmelsene som i praksis gir amnesti fro ulovlig avskoging fram til 2008.

President Dilma lovte under valgkampen at hun ville legge ned veto mot dette, men hun vil nok finne en måte å unngå dette på. Bakgrunnen er at regjeringen er så svekket etter korrupsjonsskandalen (5 ministre har måttet gå siden januar) at den ikke ønsker å krangle med hverken opposisjonen eller Kongressen (selv om de har flertall). Interessant men trist.

Skaper veier utvikling?
I Amazonas finnes det lite veier. All transport har historisk skjedd på elvene, og det gjør mesteparten av all vare- og persontransport fortsatt. Mange mener det er en grunn til at Amazonas ligger etter i økonomisk utvikling. Veier skaper utvikling, er en utbredt holdning.

Det er ikke nødvendigvis slik. Undesøkelser fra Rio Negro viser, stikk i strid med det folk flest tenker, at fattigdom er mer utbredt langs veiene enn langs elvene. Vi vet også at så godt som all avskogingn i Amazonas skjer langs veiene.

Endelig til Brasil igjen!

2011-11-06T22:42:00.001+01:00

Mandag drar jeg på en kort tur til Brasil med Regnskogfondet. Deilig!! Det mest interessante blir å møte yanomami-indianerne igjen.

Yanomami-jente på skolen. Foto: Torkjell Leira

Det blir bare møter denne gangen. I Brasilia, Boa Vista og São Paulo. Men innholdet er jo supermotiverende: Vi skal planlegge hvordan vi best mulig kan beskytte regnskogen i Amazonas i årene fram til 2015.

Vi skal også delta på et lærerkurs med yanomamiene neste lørdag, koblet med en generalforsamling i yanomamiene organisasjon Hutukara.

Følg med her på BrasiLeira, jeg skal legge ut bilder og stoff så ofte det er mulig.

Se tidligere bilder og reisebrev fra yanomamiene her.

Om urfolk, biologisk mangfold og avskoging

2011-11-03T09:55:00.004+01:00

Denne uka hadde jeg en forelesning på UMB på Ås, på et masterkurs om tropisk økologi ledet av Torbjørn Haugaasen. Her kommer sitater fra ulike studier som peker mot konklusjonen: Urfolk er de beste skogvokterne.

Regnskog vs. soyaplanytasje i Mato Grosso, Brasil. Foto: Torkjell Leira

FN (2010) State of the world’s indigenous peoples:

“is alsoestimated that they [indigenous peoples] represent as many as 5,000 different indigenous cultures,and the indigenous peoples of the world therefore account for most of theworld’s cultural diversity, even though they constitute a numerical minority.

The areasthey inhabit often coincide with areas of high biological diversity, and astrong correlation between areas of high biological diversity and areas of highcultural diversity has been established.”

Nelson & Chomitz (2011)

"Strict PAs[Protected Areas] substantially reduced fire incidence, but multi-use PAs [hvor lokalbefolkningen kan bruke ressursene] were even moreeffective."

"In LatinAmerica, where indigenous areas can be identified, they are found to haveextremely large impacts on reducing deforestation."

Porter-Bollandet al. (2011)

"We found that as a whole, community managedforests presented lower and less variable annual deforestation rates thanprotected forests."

Nepstadet al. (2006)

"Reservessignificantly reduced both deforestation and fire."

"No strongdifference in inhibition of deforestaion or fire was found between parks andindigenous lands."

"However,uninhabitated reserves tended to be located away from areas of highdeforestation and burning rates. In contrast, indigenous lands were oftencreated in response to frontier expansion, and many prevented deforestationcompletely despite high rates of deforestation along their boundaries."

"The inhibitory effect of indigenous lands wasstrong after centuries of contact with the national society, and was notcorrelated with indigenous population density."

Del 1 av denne serien finner du her

Her er artiklene:

Nelson & Chomitz (2011) Effectiveness of Strict vs. Multiple Use Protected Areas in Reducing Tropical Forest Fires: A Global Analysis Using Matching Methods

Porter-Bolland et al (2011) Community managed forests and forest protected areas: An assessment of their conservation effectiveness across the tropics

Nepstad et al (2006) Inhibition of Amazon Deforestation and Fire by Parks and Indigenous Lands

Urfolk og avskoging i Amazonas

2011-10-30T19:42:00.003+01:00

Visste du at det er urfolk, altså indianerne, som er de beste skogvokterne i Amazonas?

Påsatt skogbrann i Mato Grosso, Brasil. Foto: ISA

Jeg sitter og forbereder en forelesning jeg skal ha på UMB på Ås. Tema: Urfolk og avskoging i Amazonas. God anledning til å gå dypere i materien.

Her er hovedkonklusjonen: Urfolks territorier stopper avskogingen i Amazonas mer effektivt enn andre områder.

Noen mer kjøtt på beinet: En lang rekke studier viser at avskogingen er lavere på urfolks territorier enn i de andre kategoriene verneområder. Det er bare de strengest kontrollerte nasjonalparkene, der ingen har lov til å bevege seg, som kan matche de lave avskogingstallene for urfolks territorier. Men slike nasjonalparker ligger der avskogingspresset er lavt (langt unna veier og folk), mens urfolksterritoriene ofte ligger der avskogingspresset er høyt.

Disse to kartene fra Xingu i Mato Grosso, Brasil, er de beste ekspemplene. Kartene viser skog (grønt) og avskoging (rødt) rundt Xingu-elva i 1994 og 2007.

Avskoging 1994

Avskoging 2007

To ting er spesielt tydelige:

1. Avskogingen på de 13 årene har vært formidabel! Og de aller fleste områdene har gått til soyaplantasjer.

2. Det står igjen en "grønn øy" i midten. Det er urfolksterritoriet Xingu, som i år fyller 50 år. HAdde det ikke vært for det territoriet og menneskene som bor der, ville området vært like rødt som resten, garantert!

Her er tre artikler på engelsk jeg vil bruke som bakgrunn for forelesningen:

Nelson & Chomitz (2011) Effectiveness of Strictvs. Multiple Use Protected Areas in Reducing Tropical Forest Fires: AGlobal Analysis Using Matching Methods

Porter-Bolland et al (2011) Community managed forestsand forest protected areas: An assessment of their conservationeffectiveness across the tropics
Nepstad et al (2006) Inhibition of AmazonDeforestation and Fire by Parks and Indigenous Lands

5 ord som beskriver Brasil

2011-10-23T21:46:00.003+02:00

Hvordan kan man best beskrive Brasil med fem ord? Dette er min liste: Stort, mangfoldig, urettferdig, ambisiøst, gjestfritt.

USA og Brasil i samme målestokk

Brasil er stort

Landet er større en hele Vest-Europa til sammen, det er større en USA minus Alaska. Det har med sine neste 200 millioner innbyggere verdens femte største befolkning.

Brasil er mangfoldig

Et eksempel: Visste du at Brasil har over 170 språk? Landets drøyt 220 ulike urfolksgrupper snakker ca. 170 ulike språk, like forskjellige seg i mellom som språkene i Europa. Landet har ørkener og regnskoger, det snør i fjellene i sør annethvert år. Norge er ikke spesielt mangfoldig, beklager. Brasil er det.

Brasil er urettferdig

Brasil er et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik. Ta en kikk på bildet under, det sier det meste.

Favela og overklassestrøk side om side i São Paulo.

Brasil er ambisiøst

"The future's so bright you've got to wear shades" het det i en hit på 80-tallet. Brasils planer for framtida er gigantiske. Myndighetenes planlagte investeringer i infrastruktur, vannkraft og olje er nesten grenseløse. Men de harmonerer med en følelse jeg tror brasilianere har: Landet er så stort og ressursrikt at det nå, etter hundrevis av år med vanstyre, bare er helt naturlig at det er i ferd med å ta sin rettmessige plass i verden. Blant de helt store.

Brasil er gjestfritt

Jeg har aldri møtt så mange hyggelige og inkluderende mennesker noe sted som i Brasil. Og nesten alle jeg møter som har vært i Brasil forteller det samme. Folk tar deg med over alt, uten å kjenne deg. Det er en åpenhet, en tillitt og en varme som nordmenn sympatiserer veldig med, vi skulle ønske vi var mer sånn sjøl.

Til slutt

Dette var en liten øvelse for meg selv, i oppkjøringa til å beskrive det nye Brasil i foredrag og bokform det neste året. Er du enig? Ikke? Hvilke ord ville du brukt?

Verdens beste drink - Ginger Caipirinha

2011-10-17T22:05:00.000+02:00

Her er oppskrifta på verdens beste drink - Ginger Caipirinha. Enda bedre og enda friskere enn en vanlig caipirinha. Skål!

1. Finn fram det du trenger. Alt det vanlige til en klassisk caipirinha: lime, is, sukker og cachaca (brasiliansk sukkerrørsprit, en slags rom). Pluss den magiske nye ingrediensen: fersk ingefærrot.

2. Skjær opp limen i passe biter. Jeg liker caipirinhaen syrlig, og bruker gjerne en hel lime per drink hvis jeg har tid og lime nok.

3. Her er hemmeligheten: Finhakk en terningstor bit ingefær. Eller to, hvis du er glad i ingefær

4. Bland lime, ingefær og sukker i glasset og støt med... noe. Jeg fant ikke caipirinha-skviseren min og endte opp med håndtaket på en rasp. De proffe kaller det mudler. Men alt duger, poenget er å få presset ut safta i limen og blandet inn sukkeret. Og her: Å få ut den gode ingefærsmaken. Så: Topp glasset med grov knust is eller små isbiter.

5. Fyll opp med passe mengde cachaca og rør forsiktig rundt.

6. Voila! Verdens beste drink er i din hånd!

For de viderekomne:

Cachaca
Cachaca kan være så mangt. Jeg hadde fått Pitu i gave fra Sturla, og det duger i massevis. Mange er litt jålete når det gjelder cachaca, men jeg liker den rå, upolerte smaken i en caipirinha. (Det gjør ikke Sturla, det var vel derfor jeg fikk flaska...) Men hvis du tilfeldigvis har en god, lagret flaske cachaca i skapet, bruk den gjerne!
Jan Vardøen sa det omtrent slik i sin BarBoka for mange år siden: Cachaca er Brasils hjemmebrent, og smaker deretter. Men når den blandes med lime, is og sukker går den gjennom en METAMORFOSE, og vips har du den beste sommerdrinken!

Du kan også bruke vodka og få en Caipiroska, eller rom og få en caipirissima. Jeg går for originalen. Eh, med litt ingefær...

Ja, jeg vet at cachaca skrives med C med kvist. Men det får jeg ikke inn i blogspot...

Lime
Bruk lime, ferdig med det. Ikke sitron, det blir ikke bra. Kjenn gjerne på dem i butikken før du kjøper dem. Velg de mjuke, de er saftigst. Og skjær dem på en måte som gjør at det blir lett å skvise ut safta.

Sukker
Bruk gjerne vanlig, hvitt sukker. Noen påstår hardnakka at det skal være brunt sukker, men jeg vet ikke hvor de har det fra.

Is
Ja! Aldri uten is. Ikke for store biter, ikke for små. Hvis de er for små, type slush, blir caipirinhaen for vannete. Bruker du vanlige, store isbiter har du motsatt problem, for lite smelter til vann. Altså: Knust is.

Ingefær
Dette er selve hemmeligheten. Kjøp den fersk og så saftig som mulig, poenget er at noe av smaken skal sive ut i drinken. Finhakk den, slik at mest mulig overflate kommer i kontakt med væsken. Men ikke for fint heller, da flyter bitene rundt og setter seg fast i tennene. Ikke bra.

Varianter
Kombinasjonen lime og ingefær er genial, i mat som i drinker. En frekk og sterk variant er å lage en klassik caipirinha, men å bytte ut cachacaen med Ratzeputz, et tysk bitter smakssatt med ingefær. Den river godt! Du kan sikkert ekperimentere med å ha i litt ingefærøl i caipirinhaen også, det har jeg aldri prøvd.

Og du? Har du noen gode tips eller oppskrifter?

Det nye Brasil - nå starter det!

2011-10-13T19:18:00.001+02:00

Jeg skal skrive bok om Brasil. Går alt som planlagt, kommer boka ut høsten 2012. Akkurat nå starter den lange ferden!

Fra valgnatta da Lula ble valgt til president for første gang i 2002.

Det viktigste øyeblikket i Brasils moderne historie. Foto: Torkjell Leira

Torsdag 20. oktober skal jeg holde et foredrag kalt "Det nye Brasil" for LAG i Oslo. Se invitasjon her. Onsdag 26. oktober holder jeg et foredrag med samme tittel, men med en litt annen vinkling, under Marintekniske dager i Trondheim. Se program her.

Disse to foredragene blir startskuddet for research, skriving og profilering av prosjektet Det nye Brasil. Jeg gleder meg!

Her er litt bakgrunn for foredraget i Oslo neste uke. Kom og hør på! Jeg trenger input og kritiske spørsmål!

Brasiler en stormakt i emning
Brasilhar verdens femte største befolkning, det femte største arealet, enormenaturressurser og spås å ha den femte største økonomien om få år. Det sistetiåret har landet blitt en viktig internasjonal aktør både i handels-, klima-og sikkerhetspolitikk. Med miljøkonferansen Rio+20 i 2012, VM i fotball 2014 ogOL i Rio 2016 vil verdens øyne i enda større grad rettes mot Brasil i årene somkommer.

Norge ogBrasil
Det er idag historisk høy interesse for Brasil i Norge. Aldri har kontakten værtstørre, bredere eller mer avgjørende for begge lands framtid.

Noeneksempler: Norsk næringslivs tilstedeværelse i landet har eksplodert. I dag erover 120 norske selskaper etablert i Brasil og landet er Norges tredje størsteinvesteringsområde etter USA og EU. Samarbeidet om miljø, klima og urfolk ermer omfattende enn noensinne. Norge har lovet seks milliarder kroner til detbrasilianske Amazonasfondet, og Brasil ble i 2010 den største mottakeren avnorsk bistand. Over 30.000 nordmenn drar til Brasil hvert år, en dobling sidentidlig på 2000-tallet.

I marslanserte regjeringen sin nye Brasilstrategi. “Med knapt noe annet land har viopplevd så omfattende utvikling i de bilaterale forbindelsene som med Brasil”,sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med sitt besøk i mars 2011.

Et nyttBrasil?
Det hargått bra med Brasil de siste årene. Landet har hatt sterk økonomisk vekstkoblet med historisk innsats for sosial fordeling, det har fått en lederrolle iglobal politikk og det har klart å kutte avskogingen i Amazonas med 75 prosent.

Det eraltså et nytt Brasil som trer fram på den den internasjonale arenaen. Men hvaer det egentlig som har endret seg i og rundt Brasil det siste tiåret, spesieltfra 2005 til i dag? Hva er årsakene bak de endringene vi ser? Og videre:Hvordan er Norge påvirket av denne utviklingen? Kan andre land dra lærdom avdet Brasil har gjort?

Dette erspørsmål som ligger bak denne kveldens foredrag.

Velkommen!

Favela

2011-10-08T10:32:00.002+02:00

Visste du at 50 millioner brasilianere bor i favelaer? Eller at navnet favela er koblet til krigen mot det religiøse opprøret rundt Antonio rådgiveren i Canudos på slutten av 1800-tallet? Eller at "the future of global innovation" spås å ligge i Brasils favelaer?

I går var jeg invitert til en liten debatt i regi av Film fra Sør. Anledningen var premieren på dokumentaren "Rio - en by i forandring" som handler om intet mindre enn en journalistisk revolusjon i Rios favelaer. Her er noen raske refleksjoner:

Hvilke ord bruker man?
I filmen var det slående å observere de ulike begrepene folk brukte for å beskrive favelaene og livet der. De som ikke bodde der brukte ord som fattigdom, vold, dop, kriminalitet, gjengoppgjør, redsel, osv. De som bodde der selv brukte ord som vakker, lys, utsikt, fargerik, bråkete, fantasi. Selvfølgelig ingen tilfeldig klipping, men den vakre siden av favelaen får vi vite for lite om.

Favela = planlagt byutvikling
Jeg mener det er feil å se på favelaene som et uønsket onde (evt. gode) i Brasil. En favela er et veldig fysisk og konkret uttrykk for de enorme forskjellene mellom fattig og rik i Brasil. Hadde myndighetene ønsket å gjøre noe med favelaene, hadde de greid det.

Det ville ikke vært noen enkel jobb, det er ikke det, innflyttingen til byene har vært enorm. FN anslår at 25% av Brasils befolkning, nesten 50 millioner mennesker, bor i favelaer. Men offentlige investeringer har alltid favorisert middel- og overklassen. De fattige har stort sett blitt oversett. Brasils byer og Brasils bemidlede nyter godt av å ha fattige arbeidere tilgjengelig for å jobbe i fabrikker, som hushjelper, sjåfører, barnepassere, bygningsarbeidere, vakter, kassadame, osv. Derfor har det ikke vært så interessant å "gjøre noe" før favelaene ble sett på som en trussel: lite estetisk, vold, kriminalitet.

Hvor kommer navnet favela fra?
De fattige strøkene i utkanten av så godt som alle brasilianske byer kalles favela. Navnet sies å stamme fra Rio på slutten av 1800-tallet. Etter krigen mot det religiøse opprøret i Canudos i Nordøst-Brasil, ledet av Antonio rådgiveren, kom tusenvis av soldater tilbake til Rio i 1897. De fikk ingen steder å bosette seg ned, og slo seg ned midlertidig på en ås litt utenfor sentrum. Åsen kalte de opp etter en vanlig busk/tre i Canudos - favela.

Favelaens framtid
Favelaen har blitt stadig mer integrert i Brasils og verdens populærkultur. Uttrykk for dette er filmer som City of God, Tropa de Elite, spill som Call of Duty, hele musikksjangeren og fenomenet Baile Funk. Samtidig ser vi en digital inkludering som nettet og nye telefoner gjør mulig, og som filmen "Rio - en by i forandring" forteller om. Dette gjør meg optimistisk med tanke på favelaenes framtid.

En av verdens ledende framtidsforskere, Bruce Sterling, har lansert begrepet Favela Chic for å beskrive framtida. Det er en framtid hvor "material wealth is non-existent, but individuals are plugged into the grid and satiated with Facebook and Twitter." Kanskje ingen ønskesituasjon for oss i rike Norge, men faktisk en forbedring, vil jeg tro, for folk i en favela. Og jeg håper og tror at Brasils økonomiske vekst og nye politiske fokus på de fattigste vil fortsette å forbedre levekårene for de som bor i favelaen.

Og helt til slutt
Et ferskt sitat om innovasjon fra en framtids-tenketank:

"The future of global innovation is the Brazilian favela, the Mumbai slum and the Nairobi shanty-town. At a time when countries across the world, from Latin America to Africa to Asia, are producing new mega-slums on an epic scale, when emerging mega-cities in China are pushing the limits of urban infrastructure by adding millions of new inhabitants each year, it is becoming increasingly likely that the lowly favela, slum or ghetto may hold the key to the future of human development." Sjekk artikkelen her.

Her er link til Film fra Sør og filmen "Rio - en by i forandring"

Og vinneren er...

2011-09-29T20:47:00.000+02:00

Vinneren av BrasiLeiras jubileumskonkurranse er kåret!

Det kom inn en haug med gode forslag: Mer musikk, smakebiter fra boka, ny URL, info til studenter, eget bildearkiv, kart, mer om capoeira, linker til aviser og gode artikler, osv. Tusen takk alle sammen!

Her finner du alle forslagene.

Juryen (dvs. jeg) har hatt en vanskelig oppgave. Men etter en såkalt "helhetsvurdering" er den kommet fram til at vinneren er.... PÅL!

Gratulerer! Det eneste problemet er at jeg ikke vet hvem Pål er. Ihvertfall tror jeg ikke jeg vet det. Så om du leser dette, Pål, ta kontakt! Du fortjener en Ginger Caipirinha!

1000 dager til VM i fotball 2014

2011-09-27T14:27:00.001+02:00

Nedtellingen har startet! I disse dager er det 1000 dager til VM i fotball 2014 sparkes i gang i Brasil. Blir det verdens største fotballfest, eller verdens største fotballskandale?

Åpningskampen går i São Paulo 13. juni 2014, på den ikke ennå påbegynte Arena Corinthians. Finalen, nøyaktig en måned senere, spilles selvfølgelig på Maracanã i Rio.

12 byer skal være vertskap for gruppespillet. Manaus inne i Amazonas er kanskje den mest eksotiske byen, men også den der man kan sette størst spørsmålstegn ved etterbruken. Byen har i dag noen lag i brasiliansk tredjedivisjon, og det er sjelden mer enn 5000 tilskuere. Hva skal byen med en stadion til over en milliard kroner og plass til over over 40.000 mennesker?

Det er mange slike spørsmål man kan stille. Kroniske forsinkelser, tvangsflytting av folk, korrupsjon. Alt det ser vi allerede, og det kommer til å bli verre. På den andre siden: For en fest det kommer til å bli! Ingen er bedre enn brasilianere på å lage STORE fester med MANGE mennesker.

La oss bare håpe at det rent sportslig ikke går som siste gang Brasil arrangerte VM. Da tapte Brasil finalen 1-2 for bittelillebror Uruguay, på et fullsatt og nybygd Maracanã. Sjelden har 200.000 mennekse vært mer stille...

Blir det verdens største fotballfest, eller verdens største fotballskandale? Mitt tips: Begge deler!

10 punkter om klima, avskoging og utslipp i Brasil

2011-09-21T11:32:00.001+02:00

Jeg var på et veldig interessant seminar på Cicero i går, med den brasilianske professoren Eduardo Viola fra Univesitetet i Brasilia. Her er de 10 mest interesssante punktene, med noen små refleksjoner og sammenlikninger med Norge fra meg.

Påsatt skogbrann for å rydde regnskog i Xingu i Brasil. Foto: ISA

1. Brasilstotale utslipp av klimagasser gikk ned fra 2,2 til 1,9 milliarder tonn fra 2005til 2010. All nedgang skyldes redusert avskoging.

2. Altsåer Brasils totalutslipp ca. 40 ganger så store som Norge. Det vil også si at utslippper capita er like store som i i-landet Norge, noe som er overraskende formange.

3. Idag kommer 35% av Brasils utslipp av klimagasser fra avskoging i Amazonas ogCerrado, 30% fra landbruk inkludert storfedrift og 35% fra"energisektoren" (transport, industri, olje/gass).

4. Detbetyr at i dag, etter 6 år med dramatisk nedgang i avskogingen, er utslippenefra avskoging fortsatt like store som transport, industri og olje/gass tilsammen!

5. Detbetyr også at «land use changes» fortsatt står for 65% av utslippene i Brasil,Latin-Amerikas klart største industrinasjon.

6. I2010 er Brasils utslipp begynt å øke igjen, på grunn av økt energibruk oghøyere utslipp fra landbruket.

7. Nedgangeni avskogingen fra 2004 har ikke hatt negative effekt på økonomisk vekst iBrasil, og den har vært svært billig. Dette motsier alle argumenter om detmotsatte som kom fra høyresiden og godseierlobbyen tidligere.

8. Avskogingenøker igjen i 2011, hvis den nye skogloven blir vedtatt vil det føre til meravskoging.

9. Sterktskifte i politisk fokus og statlige investeringer vekk fra etanol over til oljeetter at de nye «pre-sal» oljefeltene ble funnet offshore.

10. Godseierlobbyenstadig sterkere og påstår landbruket er avgjørende for Brasils utvikling.

Bok: Gull og gråstein om Amazonas

2011-09-18T22:30:00.000+02:00

Det er flere rykende ferske bøker om Brasil og Amazonas der ute akkurat nå. Løp til bokahandelen! Eller til biblioteket, selvfølgelig...

Jeg er akkurat ferdig med denne:

Her legger jeg hodet på blokka. Jeg skal selv skrive bok om Brasil. Jeg kjenner mange av dem som er intervjuet og omtalt i Halvorsens bok. Likevel, her er noen inntrykk, work in progress, til en omtale.

Gull og gråstein om Amazonas

ArneHalvorsen har begått et verk om Amazonas og Brasil: Kampen om Amazonas - Brasils grønne gull. På sitt beste er boka glitrende. På det verste er den bareirriterende. Heldigvis er det aller mest bra. Anbefales!

Det er et ambisiøst prosjekt journalisten og Brasilkjenneren Halvorsen har lagt ut på. Boka prøver på den ene siden å være enreportasjebok fra forfatterens mange reiser og møter med mennesker i Amazonas. Detgjør den meget bra! I midtpartiet prøver den å være en faktabok om Brasil og Amazonas.Det klarer den dessverre dårlig. Mot slutten våger forfatteren seg på en tredje sjanger, aktualitets- og debattboka som handler om norske investeringer i Brasil og miljøsamarbeidet rundt Amazonasfondet. Det gjør han godt.

Det aller beste med boka er at den lar deg bli kjentmed menneskene som bor og lever i Amazonas. Gullgraveren Lucia, gummitapperenRaimundo, indianerhøvdingen Lorival, narkotikasmugleren Pedro, miljøforskeren Philip. Forfatteren lar oss skjønne det åpenbare, men det som altfor ofte forsvinner i bøker fra Amazonas: Folk er folk, mennesker er mennesker, uansett hvor i verden vi befinner oss. Fraværet av eksotisering bringer verden, Brasil og Amazonas nærmere. Veldig bra. Og når Halvorsen blir personlig og drar paralleller til sin egen oppvekst er det rett og slett glitrende! Det er gull!

Midtpartiet, tilløpet til faktabok, fungerer dårligere. En god illustrasjon er kildebruken. Ja, jeg vet dette er litt nerdete, men det er viktig! Kildebruken virkertilfeldig. 47 noter til en bok på over 200 siderer lite hvis målet er å bli oppfattet som en faktabok. Og når nesten halvparten av kildene er den liberale(?) rioavisa O Globo og det tidvis reaksjonære(?) nyhetsmagasinet Veja,blir jeg bare irritert. Det blir som å skrive en fagbok om Norge basert påBergens Tidende og A-magasinet. Det er også for mange gjentakelser, omtrenteligheter og umotiverte oppramsinger i denne delen. Det er gråstein. Her burde noen ha strammet opp teksten.

Siste del tar opp tre superaktuelle temaer som blant annet belyser Norges rolle i Amazonas. For det første det meget omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte. Boka drar ikke denne linken, men Oljefondet investerer i leverandører til dette anlegget. Videre skriver Halvorsen om Norges støtte til det brasilianske Amazonasfondet som skal redusere avskoging og utslipp av klimagasser. Avslutningsvis tar han opp Norges største utenlandsinvestering noensinne: Norsk Hydros 30 milliarders oppkjøp av gruver og smelteverk i Amazonas.

Et meget relevant spørsmål: Er det ikke et paradoks at A/S Norge bruker flere milliarder på å beskytte regnskogen i Amazonas, samtidig som vi investerer mer enn ti ganger så mye i miljøskadelige industrier og prosjekter samme sted?

Og så jeg gleder meg til spenningsromanen "Dødens dråper" av debutanten Sidsel Dalen. Veldig bra kritikk i Dabladet.

BrasiLeira fyller 1 år med konkurranse!

2011-09-15T21:27:00.000+02:00

Kjære venner!

Det er en stor dag. BrasiLeira fyller ett år! Og det blir konkurranse!

Å drive BrasiLeira har vært veldig positiv opplevelse. Har lært mye om hvordan blogg-universet og sosiale medier fungerer. For min egen del har det vært bra å få en kanal for formidlingsbehovet. Og jeg merker nå at BrasiLeira også fungerer som et bra arkiv for meg sjøl.

Hvorfor navnet BrasiLeira?

Og til å ta opp såpass snevre temaer som den gjør, på norsk, synes jeg besøket har vært over alt forventning. Neste 8000 treff og besøkende fra hele verden.

Konkurranse!
Framover håper jeg det skal bli enda bedre. Men da trenger jeg hjelp fra dere! Altså: Konkurranse!!

Oppgave: Hvordan kan BrasiLeira bli bedre? Innhold, design, profil, hvem vet? Alle forslag mottas med takk og oppriktig interesse.

Premie: En Ginger Caipirinha, den aller beste drinken i 2011! (Neste innlegg blir oppskrifta) På en utvalgt cocktailbar i byen, eller en hjemmelaget versjon.

Dødlinje: En uke fra i dag, altså 29. september. Skriv en kommentar nedenfor, send en e-post eller SMS.

Jeg venter spent!

Etter oppdagelsen av Amerika 4

2011-09-15T14:52:00.000+02:00

I forrige uke refset jeg NTB for å hevde at det var portugisiske Pedro Alvares Cabral som "oppdaget" Brasil. Det bodde da folk der før år 1500, argumenterte jeg.

Jeg fikk et raskt svar. Å bruke ordet "oppdage" er det normale hevder NTB, og kommer med flere eksempler. Både Store Norske Leksikon, Wikipedia og Brasils ambassade bruker ordet. (Jeg fant det ikke på Ambassadens sider)

Jeg var ikke klar over at ordet "oppdage" fortsatt ble brukt så mye om europoeernes ankomst til Amerika. Jeg trodde man sluttet med det etter 500-årsmarkeringene i 1992. Men jeg synes ikke det endrer på kjernen i saken: Det er et helt feil ord å bruke!

Det er også en liten kontekstuell forskjell her. Både Store Norske og Wikipedia bruker begrepet "oppdage" etter at de har snakket om historien før europeerne. NTB starter med år 1500 som et nullpunkt.

Her er NTBs svar:

Hei - og takk for tilbakemelding.

Å bruke ordet "oppdage" i en slik forbindelseer - enten man liker det eller ikke - normalen. Det innebærer selvsagt ikke atman mener at det ikke levde noen der fra før, men at dette var en ny oppdagelsefor Europa. Det innebærer heller ikke noen aksept av de overgrep som ble begåttmot urbefolkningen.

Store Norske Leksikon skriver:

"Oppdageren av Brasil er portugiseren Cabral, som påen reise til India i 1500 nådde den nåværende delstaten Bahia og tok landet ibesittelse for kongen av Portugal."

http://snl.no/Brasil/historie

Wikipedia skriver:

"Brasil hadde vært bosatt av urbefolkningsgrupper i minst25 000 år, da det ble oppdaget av den portugisiske oppdagelsesreisende PedroÁlvares Cabral i år 1500."

http://no.wikipedia.org/wiki/Brasil

På hjemmesiden til Brasils ambassade står det å lese nårman klikker på "Norsk: Dette er Brasil":

"1500 Brasil ble oppdaget den 22. april av denportugisiske sjøfareren Pedro Álvares Cabral."

http://oslo.itamaraty.gov.br/no/kort_om_brasil.xml

mvh

Thor Sørum-Johansen

Redaktør NTB Tema

Siste ord er ikke sagt. Både NTB, Wikipedia og Store Norske skal få brev med det første. Følg med!

Her er forrige innlegg i serien etter oppdagelsen av Amerika.

Bildeserie 2 fra Fransk Guyana

2011-09-13T21:46:00.000+02:00

I juni var jeg på prosjektreise for Regnskogfondet i Fransk Guyana. Her er flere bilder og inntrykk:

Første møte med Fransk Guyana. Innflyging til hovedstaden Cayenne. Regnskogen strekker seg helt ned til kysten og møter havet som mangroveskog. Mangroveskog står i gjørma i sonen mellom flo og fjære, gjerne i brakkvann, og trærne har innfløkte rotsystemer delvis i friluft. Et eldorado for krabber (og krabbefiskere).

- Såå stor var fisken, påstår min nye venn, fiskehandleren Vigia. Han kom til Fransk Guyana fra Brasil for 30 år siden.

- Nei, såååå stor var den, skryter Dede. Han er fra Fransk Guyana men har bodd i Brasil i mange år. Det bor rundt 30.000 brasilianere i Fransk Guyana i dag, av en befolkning på ca 220.000. Ellers: 10.000 indianere.

Ser du den lille fiskebåten som kommer opp elva? Det er utfjære ble jeg fortalt, derfor ligger alle de andre båtene på land

Los tres amigos. Jeg har stående invitasjon til familien til Vigia, blant annet til huset til sønnen hans i skogen, der jaguarene er så innpåslitne at han må skyte noen iblant så de ikke stikker av med hønene hans. Det var ihvertfall det Vigia sa...

Visste du at ananas vokste sånn? Liksom midt oppi en aloe vera-plante?

Og hvem følger med på alle møter, fra veggen som en 7. far i huset ? President Sarkozy! Ingen tvil om at dette er Frankrike og EU. Flaggen vaier overalt.

Franske bilskilt! Og alt betales selvfølgelig i Euro. Merkelig følelse i Sør-Amerika.

Apropos bil. Jeg måtte kjøre, for jeg var den eneste i følget med europeisk førerkort. Vi dro 250 km vestover fra Cayenne, helt til grensa mot Surinam. Det var der jeg så havskilpaddene legge egg om natta. (Se forrige bildeserie her)

Luis og Marcia fra den brasilianske organisasjonen Iepe. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Etter oppdagelsen av Amerika 3

2011-09-07T22:46:00.000+02:00

Hva skjer? Først Eldorado sine peanøtter, så selveste NTB! Har ikke folk fått med seg at det faktisk bodde en masse mennesker i Amerika før europeerne kom drivende?

I dag, på Brasils nasjonaldag 7. september, så jeg meg nødt til å sende dette brevet til NTB:

Kjære NTB,

I dagens Aftenposten leser jeg i en ellers informativ NTB-notis at Brasil "ble oppdaget av portugiseren P. A. Cabral i 1500". (kulturdelen s.11 i spalten "På denne dag")

Mener NTB virkelig at Brasil ble oppdaget i år 1500? Det impliserer i så fall at det ikke bodde noen der fra før. Og det gjorde det jo. På det amerikanske kontinentet bodde det omtrent 65 millioner mennesker da europeerne kom i 1492. Til sammenlikning: I Europa bodde det omtrent 70 millioner. Altså cirka like mange.

Hva skjedde med amerikanerne? Drøyt hundre år etter europeernes ankomst var befolkningen redusert med 90%! Amerikas urfolk, eller indianerne som de kom til å bli kalt, døde av sykdommer, slaveri, tvangsflytting, flukt og sosial kollaps. Svært mange ble drept av europeiske conquistadorer, indianere som gjorde motstand ble massakrert.

Å kalle europeernes ankomst til Amerika for ”oppdagelse” er derfor et hån mot kontinentets urfolk. Mer passende begrep er ”invasjon”, ”kolonisering” eller til og med ”folkemord”.

Jeg går ut fra at NTB har rutiner for å korrigere åpenbare feil, og håper at denne teksten blir rettet opp så fort som mulig. Jeg ser fram til å høre fra dere om denne saken.

Med vennlig hilsen

Torkjell Leira

Jeg har forresten ikke fått ordentlig svar fra Eldorado om peanøttene ennå. Skrev til dem første gang i mars, og må nok begynne å mase litt. Her er saken: Etter oppdagelsen av Amerika 2

Venter i spenning på svar fra NTB. Dere blir de første som får vite noe... Følg med!

Bok: Tree of Rivers - The Story of the Amazon

2011-08-30T22:54:00.000+02:00

Kan man ta en bok med tittelen ”The story of the Amazon” serøst? Kan verdens største regnskog, verdens største elvesystem, ni land og mer enn 370 overlevende urfolk presses inn mellom to permer?

John Hemming har klart det. I denne boka fra 2008 gir han et imponerende panorama over denne komplekse regionen, fra europeernes ankomst til i dag, via de ferskeste arkeologiske funnene som kaster nytt lys over menneskets historie i Amazonas. Han gir også et oppdatert bilde av truslene som regnskogen og dens innbyggere står ovenfor i dag.

Dette er først og fremst fortellingen om Amazonas´urfolk

Et lys går opp for meg når jeg forstår at de første, fabelaktige (røver)historiene fra Amazonas faktisk er helt korrekte. Beretningene om store byer og komplekse sivilisasjoner, mil på mil med sammenhengende bosetninger langs elvene og mystiske kvinnelige krigere. Alt har rot i virkeligheten. Også det som kan virke som voldsomme overdrivelser og fantasi, kan ha naturlige forklaringer i form av sulthallusinasjoner, feiltolkninger eller skryt.

Ett eksempel: Amazonas har navn fra de mektige kvinnelige krigerne i gresk mytologi. Navnet ble gitt elva og regnskogen av de første europeerne som seilte ned elva til Atlanterhavet, en ekspedisjonen ledet av spanske Fransisco de Orellana. De påstod i ettertid de hadde sett kraftfulle, langhårede kvinnelige krigere i kamp, ”som kjempet som ti menn”. Orellanas skriver, Gaspar de Carvajal, smurte nok tykt på, og dette har seinere blitt forkastet som reint oppspinn. Men sannsynligvis hadde de møtt på langhårede, mannlig krigere, kanskje fra wai wai folket som nå bor lenger nord i grenseområdene mellom Brasil og Surinam.

- og en fortelling om europeernes barbari

Samtidig er dette fortellingen om hvordan europeerne systematisk har drept og utnyttet Amazonas´ urfolk. Her får vi servert de grusomste historier om tortur, slaveri, sykdom og sult. Så på 1600-tallet var Amazonas blitt en folketom elv. De store sivilisasjonene var borte. Folkegruppene som bodde der da europeerne kom var enten døde, av sult eller nedslakting, de var tatt som slaver eller rømt. Derfor mente europeerne i de påfølgende århundrene, mange faktisk helt opp til i dag, at Amazonas aldri kan ha huset så mange mennesker som de første ”oppdagerne” fortalte om.

Oppbyggingen, dramaturgien i boka, er dessverre litt kjedelig. Småhistoriene og anekdotene innimellom er morsomme, men gjør at du av og til mister den røde tråden. Det siste kapitlet er en ren oppramsing av alt som finnes av utrolige fugler og fisker og dyr og trær og blomster og amfibier og insekter og sopp og du vet ikke hva. Jeg falt av lasset.

Men Hemming tar det igjen på innholdet. Dette er en kunnskapsbombe av en bok, suveren for deg som vil vite mer om det tittelen lover; Amazonas´ historie.

Amazonas´ulykke

Én setning står igjen som spesielt tankevekkende. I en passasje om Fransisco de Orellanas ekspedisjon ned Amazonaselva, der de bare unngikk sultedøden på grunn av hjelp fra indanerne de møtte på veien, slår han fast det som har blitt Amazonas´ ulykke: ”It was, and still is, extraordinary how Europeans never learned to live sustainably in the world´s most diverse ecosystem.”

Terningkast 4 for leseopplevelsen, terningkast 5+ for innholdet. Anbefales!

Her er andre bokomtaler på BrasiLeira

Amazonas: Siste om avskoging, degradering og klimagassutslipp

2011-08-24T10:01:00.000+02:00

I går kveld la miljøorganisasjonen Imazon fram sine målinger av avskoging i brasiliansk Amazonas for den siste måneden i «avskogingsåret» 2011 (aug 2010 – juli 2011).

Konklusjoner: Avskogingen øker, degraderingen eksploderer, klimagassutslippene er stabile.

Regnskog og soyaplanstasje i Mato Grosso. Økningen i avskogingen i 2011 har i stor grad skyldtes nyrydding til soyadyrking. Foto: Torkjell Leira

Tallet for juli 2011 viste en nedgang på 40% i forhold til juli 2010.

Det er bra! Men månedstallene separat har begrenset verdi. De er regnet ut fra lite detaljerte satellittbilder og både skydekket og avskogingsmønsteret varierer fra år til år.

I perioden aug 2010 – juli 2011 har det vært en økning på 9% i forhold til året før.
Det er ikke så bra, og det bekrefter varslene fra i vår om at avskogingen var på vei opp igjen. Likevel er økningen mindre enn det man fryktet i mai, da lå prognosen på pluss 30%. Det nasjonale romforskningsinstituttet (INPE) sine målinger for samme periode, som ble offentliggjort i forrige uke, viser en økning på 16%.

Prognoser absolutte tall 2011

I 2010 var avskogingen ca. 6500 km². Ut fra Imazons og INPEs målinger vil avskogingen i 2011 ligge et sted mellom 7000 og 7500 km². Det går i feil retning, men er likevel langt under det nivået man lå på tidligere, ca. en tredjedel.

Amazonasfondet

Gjennomsnittet 1996-2005 som Amazonasfondet bruker som baseline, er på 19.500 km². I år skal dette gjennomsnittet revideres til perioden 2001-2010. Det vil ligge på ca 16.250 km².

Skogforringelse / degradering eksploderer

Den siste rapporten fra Imazon viser at områdene med delvis ødelagt skog øker dramatisk. (Tallene for avskoging viser kun flatehogst, ikke et tre står igjen) Målingene viser økning på 241%, det vil si mellom en dobling og en tredobling, av såkalt degraderte områder. Det er svært bekymringsfullt, fordi disse områdene erfaringsvis ender opp som 100% avskogede områder etter noe år.

Karbonutslipp stabile

Imazon kalkulerer også utslipp av karbon fra avskoging i Amazonas. Tross økning i avskoging og degradering, ligger utslippene på samme nivå som året før, på 97,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Det betyr at avskoging og degradering har skjedd i områder med mindre karbonrik skog enn i fjor. (Til sammenlikning: Norges totale utslipp ligger på ca. 50 millioner tonn.)

Imazons rapport her:

http://www.imazon.org.br/publicacoes/transparencia-florestal/transparencia-florestal-amazonia-legal/boletim-transparencia-florestal-da-amazonia-legal-julho-de-2011/

Bakgrunn: ABC om avskoging i Amazonas

http://brasilamazonas.blogspot.com/2010/11/abc-om-avskoging-i-amazonas.html

Brasil: Beskytt Amazonas! Stopp Belo Monte!

2011-08-22T13:28:00.002+02:00

I dag demonstrerte 9 norske organisasjoner, med mer enn 50.000 medlemmer til sammen, mot det omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte i brasiliansk Amazonas.

Samtidig protesterte vi mot den nye bølgen av drap og vold mot lokale ledere som kjemper for miljø og rettigheter i Amazonas. Vi uttrykte også sterk bekymring for undergravingen av Brasils miljølovgivning, spesielt endringene i landets skoglov som i disse dager diskuteres i Senatet.

Sammen med demonstrasjoner i 13 av de største brasilianske byene på lørdag, og markeringer i over 15 land over hele verden i dag, sendte vi et kraftig signal til brasilianske myndigheter. Mot vold, rettighetsbrudd og avskoging. For en bærekraftig utvikling i Amazonas.

Disse organisasjonene sto bak:

Regnskogfondet - Rainforest Foundation Norway (RFN)

Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS) - The Association for International Water Studies

FIAN Norge - Food First International Action Network

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) - The Norwegian Solidarity Committee for Latin America

Framtiden i våre hender (FIVH) - The Future in Our Hands

Natur og Ungdom - Nature and Youth

Utviklingsfondet - The Development Fund

Norges Naturvernforbund - Friends of the Earth Norway

Kirkens Nødhjelp - Norwegian Church Aid

Amazonas: Vannkraft - Verneområder 3-0

2011-08-16T10:30:00.001+02:00

Mandag fikk den siste av mange konflikter om verneområder og vannkraft i brasiliansk Amazonas et trist utfall. Som forventet.

Fra byggingen av Jirau-kraftverket i 2009. Foto: International Rivers.

President Dilma Rouseff har endret grensene til tre verneområder i Amazonas for å åpne veien for noen av de største vannkraftverkene i Brasil ved siden av Belo Monte: Santo Antônio og Jirau i Rio Madeira og Tabajara i Rio Tapajos.

Det er første gang dette skjer i Brasil, og miljøvernere frykter at dette vil skape en negativ presedens. Saken ble avgjort ved et såkalt presidentdekret (= saken ikke gjennom Kongressen) og offentliggjort i Brasil i går, mandag.

Brasilansk miljø-backlash

Denne saken er en del av et tydelig miljø-backlash i Brasil de siste årene. I skyggen av fantastisk nedgang i avskogingen i Amazonas, har det vi best kan forklare med "godseierlobbyen" satt i gang en rekke systematiske angrep mot landets miljølovgivning og miljømyndigheter.

Logikken bak dette er enkel:

Brasils miljølovgivning er god. Når landets myndigheter, ledet av tidligere miljøvernminister Marina Silva (2003-2008), setter inn harde støt for at miljølovgivningen skal respekteres, og godseierne begynner å føle at lovbrudd ikke lønner seg lenger, da bestemmer de seg for å endre lovgivningen. Og det har de dessverre politisk styrke nok til å gjøre.

Samtidig, og delvis på grunn av angrepene fra godseierlobbyen, har avskogingen begynt å stige igjen.

Sjekk disse sakene på BrasiLeira for flere detaljer:

Drap, straffrihet og avskoging

Dilma og Belo Monte: skandaløs furting etter rettighetskritikk

Brasils skoglov ødelegges!

Sjekk denne saken fra Bistandsaktuelt om grenseendringene:

http://www.bistandsaktuelt.no/Nyheter+og+reportasjer/Arkiv+nyheter+og+reportasjer/Frykter+vannkraft-utbygging.381731.cms

Eller denne nyhetssaken på portugisisk:

http://www.estadao.com.br/noticias/impresso,dilma-muda-limite-de-unidades-de-conservacao-para-abrigar-hidreletricas,759032,0.htm

Topp tre konserter 2011!

2011-08-11T22:23:00.000+02:00

Advarsel: Dette innlegget har overhodet ingenting med Brasil og Amazonas å gjøre...

De siste ukene har jeg vært på masse utrolig bra konserter. I kronologisk rekkefølge: Raphael Saadiq, Timbuktu, Carpe Diem, Jenny Hval og Neon Indian i Trondheim. Prince og Kanye West i Oslo. Her kommer topp tre.

1. PRINCE - Oslo Spektrum, 3. august.

Store, lille Prince. Ingen over, ingen ved siden. En vannvittig hitparade fra start til mål. Mannen er et geni! Verdens beste gitarist og låtskriver. Holder Spektrum i sin hule hånd, drar noen dansemoves innimellom som viser at han fortsatt holder mål og etterlater alle 8000 hoppende og hylende.

Det aller beste var for oss gamlefansen: Knallhard, mørk funk på låta Controversy fra 1981 blanda med drypp fra Housequake fra Sign O The Times-albumet fra 1987. Det var et slikt øyeblikk du vil aldri skal ta slutt.

Terningkast 7!

2. TIMBUKTU - Borggården ved Domkirka, Olavsfestdagene, Trondheim, 31. juli

Timbuktu: The hardest working man in business! Jeg er dypt imponert over jobben du gjorde i Trondheim, mann. Makan til slapt publikum i begynnelsen! Alt for unge var de også, de venta bare på Carpe Diem som skulle spille etterpå. Det var det første kommenterte sa da du kom på scenen: Oi, et så ungt publikum har jeg aldri spilt for før!

Men du kom, spilte og vant! Backet av de mest funky og keitete hvitingene i Europa: Damn! Sammen spilte dere fletta av publikum. Det meste fra sistealbumet, Sagolandet, som er knallbra. Og jaggu fikk dere ikke med dere alle til å danse mot slutten også. Takk, Timbuktu. Skam dere, Trondheimspublikum!

Terningkast 6.

3. KANYE WEST - Øyafestivalen, Oslo, 10. august

Sjekk dette bildet: Åpninga av konserten, 20 dansere i kaos på scenen, 3D sceneteppe som en gresk tragedie, og så plutselig: Kanye West løftes opp, "Can we get much higher..."

Joda, han leverte varene. Makan til hitproduksjon i dette årtusenet er det ingen som kan vise til. Da jeg trodde han hadde spilt dem alle, dro han på med en time til med monsterhits! Sikkert livets største opplevelse for dem som er Kanye-fans. For meg ble en opplevelse av at jøss, er det også Kanye West..?

Men burde ikke verdens største ego klart å skaffe en litt høyere lift?

Terningkast 5.

Boblere: Raphael Saadiq og Neon Indian.
Nådde ikke opp: Carpe Diem og Jenny Hval

Bildeserie fra Fransk Guyana

2011-06-27T14:08:00.001+02:00

Masse inntrykk fra de første dagene i Fransk Guyana. Her er noen kjapt utvalgte bilder.

Her er spor etter havskilpadder. De er digre! Vi så dem natta før da det var høyvann. De kryper opp, graver store hull og legger egg. Fantastisk opplevelse.

Her har skilpaddemamma lagt eggene, dekket til med sand og krøpet tilbake til havet. Disse bildene er fra det indianske området Awala-Yalimapo helt vest i Fransk Guyana, bed grensen til Surinam. I rødt: Marcia fra den brasilanske organisasjonen Iepé.

Her er litt av den karibiske feelingen jeg snakket om i forrige innlegg. Kjøpte den på bensinstasjonen. Slapp av, det er vanlig tobakk.

37 gader! I Korou, rett ved rakketoppskytningsbasen. På veg tilbake til Cayenne.

Teamet fra Iepé og Regnskogfondet: Luis, Marcia og Torkjell.

Fra Belém i Brasil: Visste du at det var svenske misjonærer som startet Assembléia de Deus, en av verdens største evangeliske kirkesamfunn? De ble grunnlagt av de to svanskene Danel Berg og Gunnar Vingren i Belém for 100 år siden i år. Her er minneplakett i Belém.

Fransk Guyana: Bob Marley, Nicolas Sarkozy og gullgravere

2011-06-25T05:00:00.001+02:00

Endelig framme i Fransk Guyana. Et av de tre små landene øverst til høyre i Sør-Amerika. Førsteinntrykk: Mye mer karibisk feeling enn i Brasil.

Rihanna og Bob Marley
Det begynte med flyvertinna på Air Caribien som så ut som Rihanna. Og så er det noe arkitekturen her i hovedstaden Cayenne, masse trehus med europeiske skråtak og små verandaer. Og musikken som siger ut av biler og butikker, mer karibisk med reggae og dancehall og sånt. Og mange flere Bob Marley lookalikes i gatene. Og maten, kreolsk...

Og språket, har jeg blitt forklart: Det finnes flere forskjellige kreolske utgaver, dialekter eller språk. Haiti-utgaven, Martinique-utgaven og Guyana-utgaven. Jeg har aldri tenkt over at det kunne finnes ulike kreolske språk, men selvfølgelig gjør det jo det.
Observatoriet for mennesker og miljø
Jobb: I dag har vi hatt et heldagsmøte med et fransk, tverrfaglig forskningsinstitutt som heter Observatoire Hommes-Milieux (menneske-miljø). Selve instituttet har ikke operert mer enn 3-4 år, men det ledes av to svært erfarne antropologer som har jobbet hele livet med wajãpi-indianere som lever på begge sider av grensen mellom Brasil og Fransk Guyana. Regnskogfondet har støttet wajãpiene i Brasil i en siden 1990-tallet.

Observatoriet studerer virkningen av et stort infrastrukturprosjekt mellom Fransk Guyana og Brasil. Veiene fra hver side asfalteres, og over grenseelva bygges det bru. Dette har store konsekvenser for miljø og urfolk i området, og Observatoriet studerer endringene, bla. for å gi innspill til politikerne for nye beslutninger.

Nicolas Sarkozy
Storpolitikken bak dette er interessant: Veldig mye dreier seg om at Brasil vurderte å kjøpe jagerfly fra Frankrike. Det ville bety hundrevis av millarder i kasse i Franskrike, og sikkert masse tilbakekjøp til brasilianske næringsliv. Da blomstret fransk-brasilianske relasjoner, og man bestemte seg for å koble sammen Brasil og Fransk Guyana over landsjorda. Og samtidig Europa og Sør-Amerika, sier man litt retorisk. Uansett: Nå er brua ferdig. Men nå vil ikke Brasil kjøpe jagerfly likevel, så president Sarkozy nekter å dra for å åpne brua offisielt...

Ulovlig gullgraving
På andreplass, etter jagerfly, dreier det viktigste samarbeidet mellom Brasil og Fransk Guyana seg om ulovlig gullgraving. Mange tusen, kanskje over ti tusen gullgravere fra Brasil - garimpeiros - opererer mer eller mindre lovlig i Fransk Guyana. Det er den største trusselen mot regnskogen og indianerne i grenseområdene. Gullgraving forurenser elvene og skaper generelt sosialt kaos der det skjer. Mange overgrep og drap og tragedier overalt i Amazonas der dette har foregått.

Kampen mot ulovlig gullgraving er det viktigste temaet for urfolk i denne regionen. De siste årene har vi samlet indianere og miljøorganisasjoner fra Nord-Brasil, Fransk Guyana og Surinam for at de skal kunne snakke sammen, samarbeide og fremme sin krav på en koordinert måte. Særlig for urfolkene er dette viktig, så de kan komme ut av den politiske isolasjonen de har befunnet seg i.

Neste: Mot grensa til Surinam
Vel, vel, nok for i kveld. I morgen, lørdag, drar vi med bil vestover, drøyt 200 km, helt til grensen til Surinam. Der skal vi snakke med noen veteraner i urfolksbevegelsen i Fransk Guyana. Gleder meg, men jeg skal være sjåfør (førerkort gyldig i EU...) så nå må jeg komme meg i seng.

God natt!

Belém: fotball, antropologer og indianere

2011-06-23T05:47:00.000+02:00

Gratulerer til Santos! Klubben til Pelé er akkurat slått Peñarol fra Uruguay og blitt søramerikanske mestere i fotball! For første gang på 48 år, da Pelé var den store stjerna.

Og hvem andre enn Neymar åpnet ballet? 19-åringen er det nye store brasilianske stjernen. Den nye Pelé? Allerede på landslaget, avslo en fet kontrakt med Chelsea i fjor, superhelt i Brasil, det store håpet for VM 2014 på hjemmebane. Han spås å havne i Real Madrid med det første.

Jeg i Belém. Byen ved munningen av Amazonaselva. Er her sammen men med kollega Søren fra Regnskogfondet, og i kveld var vi på åpningen av en antropologi-konferanse om Amazonas. Mottakelse i det nyåpnede Museu Gueldi, et av de store sentrene for studier av mennesker og natur i brasiliansk Amazonas. Det ligger midt inne i en stor zoologisk og botanisk hage, en må se hvis du besøker Belém.

Til min store fornøyelse viste det seg at jeg kjenner jeg mange på konferansen. Tre av fem koordinatorer for de tematiske bolkene jobber eller har jobbet for Regnskogfondets partnerorganisasjoner.

Men det aller hyggeligste var å treffe André Baniwa, urfolksleder og viseborgermester i São Gabriel da Cachoeira i Rio Negro. Han skal være med på en rundebordsdiskusjon om Belo Monte under konferansen.

Og etterpå havnet jeg på bar med presidenten i Funai, Marcio Meira...

Nå må jeg legge meg, drar til Fransk Guyana i morra. God natt!

Hva skjer i Brasil akkurat nå?

2011-06-22T01:31:00.002+02:00

Endelig framme! Her er noen kjappe førsteinntrykk fra São Paulo og Brasil.

São Paulo er gigantisk. Og nylig kåret til verdens mest innovative by! Foto: Torkjell Leira

Ankomstritualet

Det aller første første jeg gjør når jeg kommer til São Paulo er å ta en espresso og et ostebrød - pão de queijo - i ankomsthallen. Hvis jeg får tak i en fersk avis er lykken komplett.

Siste om VM i fotball 2014 og OL i Rio 2016

Dette blir to svære folkefester. Men mye skal på plass: Anlegg, veier, flyplasser osv. Og som alltid blir det mye dyrere enn planlgt, og som alltid er det meste forsinka. For å få fart i sakene har regjeringen nå foreslått at alle budsjettene for byggearbeider til VM og OL skal være unndratt offentligheten. Det er en dårlig idé. Det er mer enn nok korrupsjon i Brasil selv med full åpenhet rundt budsjetter.

Ex-president for legalisering av marihuana
Tidligere president Fernando Henrique Cardoso (FHC) ledet en internasjonal arbeidsgruppe om narkotikapolitikk. Nedsatt av FN, om jeg ikke tar helt feil. For noen uker siden la den fram sine anbefalinger, og avkriminalisering av marihuanabruk var en en av dem. Partiet hans, PSDB, er redde for hvordan dette vil påvirke dem.

Samtidig foregår det store marihuanamarsjer i Brasil. Politiet har slått knallhardt ned på dem, og har arrestert flere for å delta. Mange vil forby slike marsjer. Nå har høyesterett i Brasil kommet til den åpenbare konklusjonen at det er lov å demonstrere for legalisering. Det skulle vel egentlig bare mangle.

Brasilianerne tjener mer
Brasilianere flest har fått det bedre de siste ti årene. Nå viser nye tall interessante geografiske forskjeller. Inntektene er forstatt høyere i sør og sørøst, men mellom 2000 og 2010 økte inntektene mye mer i nordøst enn andre steder. Hovedårsaken til dette er økning av minimumslønna og sosiale programmer som Bolsa Familia som gir direkte pengeoverføringer til de fattigste familiene. I tillegg til at millioner av fattige har tatt steget opp i den lave middelklassen, ser vi en geografisk utjevning. Veldig bra!

Karneval for skogen
Denne helga var det støttemarkeringer for beskyttelse av skog i hele Brasil. I Rio stilte mange lokale karnevalsgrupper opp. Bakgrunn: Det svært omstridte forslaget til ny skoglov som gikk gjennom underhuset i Kongressen for noen uker siden. En fersk meningsmåling viser at 85% av brasilianerne ønsker å bevare skog heller enn å åpne opp for mer landbruk. Det er lovende. Saken skal først opp i Senatet før det ender på president Dilmas bord. Det blir en lakmustest på hvordan hun vil stå ved sine miljølovnader fra valgkampen.

Ok. Nok for i kveld. Har hatt møter fra 07.30 til 18:30 i dag og er litt tom i hodet. I morgen flyr jeg til Belém. Skriver mer derfra.
Até!

Bli med til Brasil og Fransk Guyana

2011-06-17T01:06:00.001+02:00

Mandag i neste uke drar jeg ut på tur. Prosjektreise for Regnskogfondet til Brasil og Fransk Guyana. Har aldri vært i Fransk Guyana før, det blir superspennende. Bli med!

Reiseruta er denne: Oslo - Amsterdam - São Paulo - Belém - Cayenne - Paris - Oslo. Det blir lite eller ingenting av feltbesøk denne gangen, derfor vil jeg ha tilgang til nettet det meste av tida. Skal prøve å legge ut inntrykk og bilder fortløpende her på BrasiLeira.

Yanomami-jente på skole i felleshuset i landsbyen langt inne i Amazonas. Foto: Torkjell Leira

Som alltid er det prosjektoppfølging med brasilianske partnerorganisasjoner som står på programmet i São Paulo. Det vil i praksis si møter...

Eksempel 1: I høst skal et prosjekt for utdanning blant yanomami-indianerne i Amazonas evalueres. Jeg skal ha en prat med organisasjonen som driver prosjektet og en av konsulentene som skal evaluere det.

Historiens første kart over naturvernområder og urfolks territorier i Amazonas. Grønt: Naturvernområder. Oransje: Urfolks territorier. Kart: RAISG

Eksempel 2: Regnskogfondet støtter et nyvinnende nettverk for kart i det store Amazonas (ni land). Jeg skal møte dem som koordinerer arbeidet i Brasil, miljøorganisasjonen ISA. Nettverket - RAISG - har bla. produsert historiens første kart over alle verneområder og urfolks territorier i det store Amazonas. Et ypperlig verktøy for alle som er opptatt av å beskytte biologisk og kulturelt mangfold i regnskogen.

Sjekk RAISGs egne hjemmesider for mer info og kartet i høy oppløsning.

Kartlegging i Fransk Guyana
Så skal jeg til Fransk Guyana. Det er ett av de tre små landene øverst til høyre i Sør-Amerika... Et fransk "oversjøisk departement" som det kalles. Eller en koloni, for å kalle en spade for en spade. Her betaler du med euro og folk mottar pensjon fra Frankrike.

Fransk Guyana og Frankrike i grønt. Kart: Wikipedia

Dette blir nybrottsarbeid for Regnskogfondet. Vi har ingen prosjekter i landet, men har i mange år støttet organisasjoner rett over grensen til Brasil, i delstaten Amapá. Dette arbeidet har vi oppskalert de siste årene, og da er allianser over grensene viktig.

Nå skal jeg delta på en kartleggingsreise med vår brasilianske partnerorganisasjon Iepé for å bli bedre kjent med urfolks organisasjoner, miljøorganisasjoner og akademiske institusjoner. Ett av målene er å knytte tettere bånd slik at urfolk i denne regionen skal komme ut av den politiske isolasjonen de har vært i. Et annet at aktører i Brasil og Fransk Guyana skal kunne samarbeide mer effektivt for å løse akutte miljøproblemer som gruvedrift i regnskogen.

Wajãpi-indianerne holder til både i Brasil og Fransk Guyana. Her kan du se en bildeserie fra mitt besøk hos wajãpiene i Brasil i mars 2010.

Her er Wikipedias artikkel om Fransk Guyana. Dette er den engelske, på norsk stod det nesten ingen ting. Og det er vel betegnende for Norges forhold til landet...

Ok. Det får være nok for i kveld. Bli med på tur! Følg bloggen!

(Visste du at du kan få beskjed om nye innlegg per e-post? Skriv inn adressen din i feltet øverst til høyre, og du får automatisk beskjed i samme øyeblikk som jeg publiserer nye innlegg.)

Brasiliansk imperialisme i Amazonas? på nett

2011-06-16T09:57:00.000+02:00

Nå er endelig hele artikkelen tilgjengelig!

I siste nummer av NUPIs tidsskrift Internasjonal Politikk hadde jeg en artikkel om Brasils formidable investeringer i vannkraft og veier i det store Amazonas, med et spesielt fokus på konsekvensene for urfolk og miljø.

Nå kan du laste ned hele artikkelen Brasiliansk imperialisme i Amazonas? via Regnskogfondets sider.

Kom gjerne med kommentarer!

Det nye Brasil blir virkelighet!

2011-06-14T21:25:00.000+02:00

Jess-jess-jess!! Det er i boks!

I dag fikk jeg to etterlengtede brev i posten. Samtidig. Ett fra Fritt Ord og ett fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). Pust dypt...

Dette er sannhetens øyeblikk. Jeg har søkt begge om stipend til bokprosjektet Det nye Brasil. Stipendene er være eller ikke være for prosjektet.

Først konvolutten fra NFF, tykk, er det et godt tegn? Jeg åpner forsiktig: "Vi har gleden av å meddele deg at komiteen for stipend til faglitterære debutanter har tildelt deg 2 månedsverk for prosjektet Det nye Brasil." Jaa!

Så den fra Fritt Ord, tynn, men lekker: "Søknadsbehandlingen er nå avsluttet." Å nei... Men så: "Jeg har gleden av å meddele at Fritt Ord har besluttet å innvilge din søknad med kr 100 000." Jaaaah!

Dette er fantastisk! Helt utrolig kult! Så nå blir det bokskriving for alle penga, bokstavelig talt, i vinter! Lansering høsten 2012.

Optimistisk som jeg er opprettet jeg bloggen Det nye Brasil tidligere i vår. Der kommer jeg til å skrive litt om prosessen med boka og et tilknyttet nettsted eller blogg. Følg med, følg med!

Etter oppdagelsen av Amerika 2

2011-06-08T22:14:00.000+02:00

I mars skrev jeg et veldig engasjert brev til Eldorado. På peanøttposene deres påsto de at europeerne "oppdaget" Amerika. Det er en hårreisende påstand i 2011. Jeg ble sur og bestemte meg for å klage.

Her er innlegget "Etter oppdagelsen av Amerika"?!

Jeg fikk et raskt, automatisk svar der det sto de skulle se på saken. I april kom dette svaret:

Vi har på ingen måte ønsket å støte noen, eller drive med vranglære. Vi vil selvfølgelig sjekke opp
historien, og gjøre eventuelle endringer ved neste opptrykk av emballasjen. Tusen takk for at du informerte oss.

Vennlig hilsen
Unil forbrukerkontakt

Nå har det gått to måneder, og jeg har ikke hørt noe mer. Derfor sendte jeg i dag avgårde dette brevet:

Kjære Unil Forbrukerkontakt

Takk for svar der dere lover å "sjekke opp historien". Jeg håper dere nå har rukket å gjøre det. Hvis ikke, kan jeg anbefale følgende to bøker:

Charles C. Mann: 1491. New Revelations of the Americas Before Columbus.
Temaet for denne boka er Amerika rett før europeernes ankomst. Den viser mangfoldet og kompleksiteten til de mange sivilisasjonene som fantes på kontinentet, men som ble ødelagt søm følge av europeernes erobring.

John Hemming: Tree of Rivers. The Story of the Amazon.
Denne boka tar for seg hele Amazonas utvikling etter europeernes ankomst. Sterkt fokus på hvordan urbefolkningen ble desimert av sykdommer, massakrer, slaveri, flukt og sosial kollaps.

Jeg ber med dette om informasjon om hvor saken står. Om dere har konkludert med å endre baksideteksten på peanøttposen, ønsker jeg å gratulere med en riktig beslutning. Men samtidig ber jeg om et anslag på når den nye emballasjen vil være i butikkene. Om dere har konkludert med å ikke endre den, ber jeg om en forklaring på hvorfor.

Med vennlig hilsen,

Torkjell Leira

Så nå venter jeg i spenning...

Brasiliansk imperialisme i Amazonas?

2011-05-30T23:53:00.002+02:00

Siste: Nå er hele paperet tilgjengelig på nett, helt gratis! Last ned Brasiliansk imperialisme i Amazonas? her, via Regnskogfondets sider.

I siste nummer av NUPIs tidsskrift Internasjonal Politikk har jeg skrevet et paper om Brasils ekspansjon i Amazonas.

Innenfor den gule streken: Det store Amazonas, ni land. Grønt: Regnskog. Rødt: Avskogede områder. Kart: ISA

Dette er kjempeinteressant! Brasil har de siste ti årene investert massivt i sine naboland i Amazonas, spesielt i vannkraft, veier og gruvedrift. Det er bra for Brasils økonomi, men det har store negative konsekvenser for både regnskogen og urfolk i disse landene. Man kan godt si at Brasil med dette eksporterer miljørisiko og menneskerettighetsbrudd, på samme måte som selskaper fra bl.a. Europa og USA gjør det.

Brasil har også stadig større politisk og økonomisk innflytelse i sine naboland, og oppfører seg på mange måter så bestemt at mange kritiske røster kaller det en brasiliansk imperialisme i Amazonas. Alt dette og mere til diskuterer jeg i paperet.

Dette nummeret av Internasjonal Politikk har fokus på Brasil og anbefales varmt. Du finner det på en god bokhandel, en stor Narvesen eller du kan kjøpe artikkelen på nettet her . Etter hvert skal jeg få lagt ut hele artikkelen her, i mellomtiden kan du lese introduksjonen:

Brasiliansk imperialisme i Amazonas?

Hvordan Brasil på samme tid integrerer og fragmenterer verdens største regnskog.

Introduksjon

Brasil har blitt viktigere i verden. På 2000-tallet har landet har tatt steget fra å være en kjempe på det søramerikanske kontinentet til å bli en global leder. Denne prosessen er vel kjent og godt beskrevet. (Se for eksempel Bethell 2010; Bull 2010; Leira 2010; Marthoz 2010.)

En mindre kjent komponent i denne utviklingen handler om Brasils ekspansjon i Amazonas. Det siste tiåret har landet investert store politiske og økonomiske ressurser på alle typer integrasjon med sine naboland. Satsingen på Unionen av søramerikanske nasjoner (Unasul) og infrastruktur under paraplyen IIRSA er gode eksempler på dette. Det høye tempoet, det store omfanget og måten dette har blitt gjort på, har fått flere kritiske røster til å kalle det en ”brasiliansk imperialisme” i Amazonas (Tautz 2005). Flere har også hevdet at denne type utvikling fører til en territoriell fragmentering av regionen (Zibechi 2006; Gudynas 2010). Ifølge nylig frigitte dokumenter fra Wikileaks skal også Colombias tidligere president Álvaro Uribe ha klaget over Brasils ”imperialistiske natur” (Operamundi 2011).

I dette paperet vil jeg se nærmere på tre ulike sider ved Brasils relasjoner til og investeringer i nabolandene. For det første: I hvilken grad kan man si dagens utvikling er en forlengelse av en svært ekspansiv historie, som blant annet har resultert i et Brasil over fem ganger så stort som det som ble avtalt da den nye verden ble fordelt mellom Spania og Portugal på slutten av 1400-tallet? For det andre: Hvorfor har det vært så viktig for Brasil å drive den søramerikanske integrasjonsprosessen framover? Og for det tredje: Hvilke interesser står på spill når Brasil investerer multimilliardbeløp i energi- og infrastrukturprosjekter i andre Amazonasland? I denne delen vil jeg se på flere konkrete caser i grenseområdene Brasil–Peru og Brasil–Bolivia. Dette vil lede fram til en diskusjon om begrepet imperialisme, her forstått som ”aggressiv maktpolitikk for å sikre politisk og økonomisk dominans ut over egne grenser”, er en god beskrivelse av historien og dagens utvikling. En rød tråd gjennom hele paperet vil være konsekvensene for Amazonas’ miljø og urfolk. Jeg vil avslutte med noen betraktninger om Brasil under president Dilma Rouseff.

Men aller først: Hvilket Amazonas snakker vi om? Amazonas kan referere til verdens største elvesystem eller verdens største regnskog. Det er også navnet på en delstat i Brasil, et fylke i Colombia, en region i Peru og en delstat i Venezuela. Blant annet. Her vil jeg snakke om ”det store Amazonas”. Amazonas vil derfor i det følgende bety det enorme området som dreneres av elvene Amazonas og Orinoco og hvor den dominerende vegetasjonen er tropisk regnskog. Dette er et område på nesten åtte millioner kvadratkilometer, omtrent 25 ganger Norges areal, og det strekker seg over ni land i Sør-Amerika: foruten Brasil, også Bolivia, Peru, Ecuador, Colombia, Venezuela, Guyana, Surinam og Fransk Guyana. Amazonas er hjem for et overveldende biologisk og kulturelt mangfold. Så mye som 40 prosent av klodens plante- og dyrearter finnes her. Området er bebodd av over 370 ulike urfolk som snakker over 200 språk. Den totale befolkningen er på 33 millioner, hvorav omtrent to tredjedeler bor i Brasil (RAISG 2009; Regnskogfondet 2009).

Resten av artikkelen finner du som nevnt i Internasjonal Politikk og etter hvert her. Send meg en mail om du ikke klarer å vente...

Hva synes du? Er det for drøyt å påstå at at det Brasil driver med i Amazonas kvalifiserer til betegnelsen imperialisme?

Oppdatering om skogloven i Brasil

2011-05-27T12:56:00.000+02:00

Endelig noen gode nyheter fra Brasil. I hvert fall menos mal - mindre dårlig

President Dilma Rouseff gikk i intervjuer torsdag kveld norsk tid at hun svært langt i å si at hun vil legge ned veto mot de verste delene av lovforslagene som ble vedtatt av underhuset i Kongressen natt til onsdag.
“Man kan ikke gi amnesti til avskoging” Se sak 1 under.

Lovforslaget skal nå videre til Senatet. Der skal det gjennom minst tre ulike kommisjoner før det skal til avstemning i plenum. Presidenten i Senatet, José Sarney, har allerede sagt at det ikke har noe hast og at forslaget ikke vil prioriteres opp på sakslista.

Lederen for miljøkommisjonen i Senatet, Rodrigo Rollemberg, sier at Senatet må finne en “formel som viser det internasjonale samfunnet at Brasil kan ha et konkurransedyktig landbruk på en bærekraftig måte”. Med andre ord: Internasjonalt press og Brasils image er avgjørende! Se sak 2 under.

1. “O desmatamento não pode ser anistiado”
Na entrevista concedida no Palácio do Planalto, nesta quinta-feira (26/5), a presidenta Dilma Rousseff respondeu também sobre a votação do projeto do novo Código Florestal, aprovado na Câmara dos Deputados na última terça-feira (24/5). A presidenta reiterou que não é a favor da anistia aos desmatadores, que foi contra a aprovação da Emenda sobre o tema, e que continuará defendendo a mudança do projeto no Senado Federal.
Questionada sobre a possibilidade de vetar o texto caso não seja alterado até chegar à sanção presidencial, Dilma Rousseff frisou que tentará construir uma solução que “não leve à situação de impasse que aconteceu na Câmara”, mas que não abrirá mão do compromisso que assumiu com o Brasil. “O governo tem uma compreensão e espero que a base siga a compreensão do governo”, completou.
Na opinião da presidenta, o Brasil tem toda condição de “combinar a situação de grande potência agrícola que ele é com a grande potência ambiental que ele também é”. Disse, ainda, que acredita que o Brasil será nos próximos anos o maior produtor de alimentos do mundo, ao mesmo tempo que respeita o meio ambiente, e que é a favor do caminho da compreensão e do entendimento neste tema.
“O desmatamento não pode ser anistiado, não por nenhuma vingança, mas porque as pessoas têm que perceber que o meio ambiente é algo muito valioso que nós temos que preservar. E que é extremamente possível preservar o meio ambiente produzindo os nosso alimentos, sendo (…) uma das maiores produtores de alimento do mundo”, frisou.

http://blog.planalto.gov.br/o-desmatamento-nao-pode-ser-anistiado-diz-presidenta-dilma/

2. Sarney avisa que Código Florestal não terá urgência no Senado por se tratar de tema relevante e controversoOposição e governistas, no Senado, adotaram a postura de cautela nas avaliações sobre como será a tramitação do projeto de lei do Código Florestal Brasileiro, aprovado terça-feira (24) pela Câmara dos Deputados. O recado já foi dado pelo presidente da Casa, José Sarney (PMDB-AP), ao afirmar que o assunto não terá qualquer urgência na tramitação, por sua relevância e controvérsia nas posições de representantes do setor rural e de ambientalistas.

A matéria, que até as 12h30, não tinha chegado ao Senado, tramitará em pelo menos três comissões: Constituição e Justiça (CCJ); Agricultura e Reforma Agrária (CRA); e Meio Ambiente, Fiscalização e Controle (CMA). A ordem de tramitação será definida por Sarney após a leitura do projeto em sessão plenária.

O presidente da Comissão de Meio Ambiente, Rodrigo Rollemberg (PSB-DF), definirá neste fim de semana quem será o relator da matéria no colegiado. Rollemberg ressaltou que cabe ao Senado encontrar uma fórmula que garanta ao Brasil preservar a imagem no cenário internacional de um país competitivo na exploração agrícola de forma sustentável.

“Se passarmos a imagem que a agricultura brasileira degrada o meio ambiente perderemos bastante essa competitividade”, destacou o parlamentar. O senador não descartou a possibilidade de ser o relator da matéria na comissão que preside, mas foi cauteloso ao analisar a decisão dos deputados que aprovaram a anistia aos produtores que derrubaram matas nas áreas de preservação permanente (APPs) em suas propriedades, para expandir pastos ou plantios. “Sempre que existe uma anistia, abre-se caminho para a prática de novas irregularidades”, avaliou.

Pelo código vigente desde 1965, esses produtores estão ilegais e sujeitos a multas por crimes ambientais e embargo de suas propriedades. O prazo para que regularizem as APP termina em 11 de junho.

O presidente da Comissão de Constituição e Justiça, Eunício Oliveira (PMDB-CE), destacou que um dos itens mais polêmicos que deverá merecer uma avaliação mais criteriosa e imparcial por parte da Casa será as transferências aos governos estaduais na definição de quais áreas são de preservação permanente. “Não pode e não deve ser uma disputa política”, afirmou.
Eunício Oliveira acrescentou que o entendimento em torno de um texto comum, que preserve os pontos defendidos pelo governo e atenda a ruralistas e ambientalistas, está mais fácil uma vez que o PMDB, maior bancada no Senado, não fechou acordo com nenhuma das partes, diferentemente do que ocorreu na Câmara.

O senador Aécio Neves (PSDB-MG), por sua vez, ressaltou que não está convicto de que todos os estados estejam preparados para assumir as responsabilidades de definição de cultivos em suas áreas de preservação permanente. Ele afirmou que conversará sobre o texto aprovado pela Câmara com ex-ministros do Meio Ambiente para formar sua opinião.

A seu ver, no transcorrer dos debates do Senado, será imprescindível aos parlamentares a realização de audiências públicas com governadores, representantes do setor rural e ambientalistas. “O código é algo que não divide a Câmara e o Senado. Nós reagiremos por convicções pessoais. Acredito na compatibilidade entre a preservação do setor agropecuário e, também, da proteção do meio ambiente”, concluiu Aécio.

http://www.amazonia.org.br/noticias/noticia.cfm?id=385042

Drap, straffrihet og avskoging i Amazonas

2011-05-25T11:55:00.001+02:00

Et stort hjertesukk: Det er sørgelige dager for de som kjemper for Amazonas og regnskogen.

Natt til tirsdag ble en miljøaktivisten José Cláudio Ribeiro da Silva og hans kone myrdet i delstaten Pará. http://news.mongabay.com/2011/0524-hance_josedasilva.html

Natt til onsdag ble det meget omstridte forslaget til ny skoglov i Brasil vedtatt i representantenes hus i Kongressen, i verst tenkelige form.

Forslaget inneholder bla. bestemmelser om at ulovlig avskoging fram til juni 2008 skal slippe straffeforfølgelse. Det vil også drastisk redusere de lovpålagte verneområdenne på alle skogeiendommer i Brasil, og det vil åpne opp for at delstatene kan tillate mer avskoging i verneområder.

Nå skal forslaget til Senatet, før president Dilma må signere før den er gyldig. La oss i det minste håpe noe av det verste kan plukkes ut på veien…

http://www1.folha.uol.com.br/ambiente/920514-camara-aprova-texto-do-novo-codigo-florestal.shtml

Og som jeg har skrevet om tidligere: Avskogingen i Amazonas øker igjen. Se nedenfor.

Så hva skal man gjøre, legge seg ned? Nei. Stå på videre!

Hvorfor øker avskogingen i Amazonas igjen?

2011-05-23T21:53:00.003+02:00

Etter fem år med fantastisk nedgang i avskogingen i Amazonas, ser vi nå en svært bekymringsfull økning. Her får du vite hva som er nytt, hvor det skjer og hvorfor.

Skogbrann i Amazonas. Foto: Regnskogfondet

Den siste uken har det kommet to rapporter som uavhengig av hverandre bekrefter en tendens som mange fryktet: Avskogingen i Amazonas er på vei opp igjen. Og med det Brasils utslipp av klimagasser, siden avskoging er Brasils klart største kilde for klimagassutslipp. Tallene først:

Verst i Mato Grosso
Analyser fra både den brasilianske miljøorganisasjonen Imazon og det nasjonale romforskningsinstituttet INPE viser sterk vekst i avskogingen i år. Sammenliknet med tallene for 2010 raseres omtrent 30% mer i år i brasiliansk Amazonas. Ser vi på tallene for mars og april, er økningen enda større. Og verst er tallene i delstaten Mato Grosso. Der ser vi en femdobling i avskogingen i forhold til i fjor. Men hvorfor?

Årsaken: skogloven raseres
Eksperter i Brasil er dessverre enige i sin konklusjon. Hovedårsaken til at avskogingen øker akkurat nå er den voldsomme debatten om endringer i landets skoglov - Código Florestal. Forslaget som ligger på bordet i Kongressen til avstemning 24. mai innebærer massiv reduksjon i beskyttelse på alle skogeiendommer i hele Brasil og amnesti for avskoging fram til 2008.

Det vil være et forferdelig tilbakeskritt for den vellykkede kampen mot avskoging. Og det vil være direkte oppfordring til ny avskoging. På denne måten: Ved å vedta en slik lov vil myndighetene bekrefte at ulovligheter lønner seg. Samtidig vil man gi et tydelig signal om at man også i framtiden vil se gjennom fingrene med miljøkriminalitet. Les mer om at skogloven er under angrep her.

Nytt avskogingsmønster
De siste målingene viser også at utviklingen i avskogingsmønsteret reverseres. For fem-ti år siden var det de virkelig digre nedbrenningene som dominerte, flere kvadratkilometer om gangen. Samtidig med at overvåkningsteknologien har blitt bedre, og myndighetene har blitt strengere, har enkeltområdene som har blitt brent ned blitt mindre og mindre. Tallene fra Mato Grosso viser at de store nå er tilbake. Ifølge miljødirektotatet Ibama tyder alt på at det er de store soyaprodusentene som står bak dette.

Avskoging og vannkraft
I delstaten Rondônia viser de siste analysene at avskogingen har skutt fart. Brasiliansek miljøorganisasjone mener at dette hengeer sammen med de store vannkraftprosjektene i Madeira-elva. Det er i så fall dårlige nyheter. Det er enorme utbyggingsplaner i Amazonas de neste årene. Det omstridte Belo Monte i Xingu-elva i delstaten Pará er det største av disse, der det ifølge planene vil nedemmes 500 km2 regnskog. De indirekte konsekvensene vil bli mye større. Sjekk dette innlegget om rettighetskritikk rundt Belo Monte.

Fortsatt historisk lavt
De gode nyhetene er at Brasil har kuttet avskogingen i Amazonas med ca. 75% siden toppen i 2004. Også i forhold til det historiske gjennomsnittet har reduksjonen vært formidabel, omtrent to tredjedeler. Det er dette gjennomsnitett Norges støtte til Amazonasfondet regnes ut fra. Les ABC om Amazonasfondet her.

De siste målingene viser altså økning i forhold til et historisk lavt nivå, men likevel er det bekymrinsfullt. Vi kan ikke være fornøyd før avskogingen er ned mot null og gjenplantingen er minst like høy.

ABC om avskoging
Vil du vite mer om avskoging og hvordan det måles?
Sjekk denne innføringen: ABC om avskoging i Amazonas

Avskogingen i Brasils savanne halvert

2011-05-18T09:59:00.001+02:00

Svært gledelige tall fra Brasil!

Ferske tall fra Miljøverndepartementet viser at avskogingen i verdens mest artsrike savanne - cerrado - går ned. I skogåret 2008-2009 var avskogingen i dette økosystemet på 7637 kvadratkilometer, mot gjennomsnittlig 14.200 kvadratkilometer årlig i perioden 2002-2008.

Til sammenlikning har den årlige avskogingen i Amazonas ligget på 6-7000 kvadratkilometer de siste to årene. Det er også historisk lavt.

Dette viser to ting:

Nedgang i avskogingen i Amazonas har ikke ført til økning i avskogingen andre steder, slik mange fryktet.
Brasilianske myndigheters innsats mot avskoging har hatt effekt også utenfor Amazonas.

Til tross for disse gode nyhetene kan vi likevel ikke si at utviklingen i cerrado er en modell for bærekraftig, klimatilpasset landbruk, slik mange har hevdet de siste månedene. Tvert i mot, halvparten av cerrado er borte for alltid på grunn av denne modellen.

Her er to innlegg jeg har vært med å skrive om dette:

Norsk brasilstrategi på feil jorde

Landbruksmirakel eller miljøproblem i Brasil

Det er flere mørke skyer i horisonten. Akkurat nå behandler den brasilianske kongressen et forslag som vil undergave skogloven som gjelder for alle økosystemer. Les mer om det her: Brasils skoglov ødelegges

Det er det brasilianske miljødirektotatet Ibamas senter for fjernmåling som står bak de nye målingene. Det er en del av et nytt prosjekt for overvåkning av alle økosystemer i Brasil.

Her er intro til målingen av cerrado : http://siscom.ibama.gov.br/monitorabiomas/cerrado/

Og her presentasjon av de siste målingene med kart etc.

http://siscom.ibama.gov.br/monitorabiomas/cerrado/Apresentacao_Cerrado_2009.pdf

Historisk homoseier i Brasil

2011-05-09T20:50:00.000+02:00

En enstemmig høyesterett gir homofile rett til å inngå partnerskap i Brasil - verdens største katolske land. Dette er det nye Brasil vi vil se!

Brasils forening for homofile, lesbiske, bi- og transseksuelle demonstrerer utenfor kongressen i Brasilia. Foto: Wikipedia.

I en historisk avgjørelse bestemte Brasils høyesterett den 5. mai 2011 at homofilt partnerskap skal være tillatt. Det skulle egentlig bare mangle i 2011. Men motstanden i den katolske kirka er sterk, det er den også i de mange nye evangeliske kirkene.

São Paulo er hjem for verdens største homoparade, det er som et kjempedigert karnevalsopptog men flere millioner deltakere. Hvis du er kjapp rekker neste utgave 26. juni, med tema "elsk din neste - mot religiøs diskriminering" Her er paradens offisielle hjemmeside.

Homoparaden i São Paulo. Foto: Wikipedia.

Sjekk denne artikkelen i engelsk wikipedia for bakgrunn om homofiles rettigheter i Brasil.

Eller sjekk denne artikkelen i portugisisk wikipedia for oppdatert og grundig gjennomgang av høyesteretts avgjørelse.

Neste STORE kampsak i Brasil: Abort. Men den sitter langt inne...

Brazil withdraws from human hights comission after Belo Monte critique

2011-05-06T15:23:00.001+02:00

This text from Folha de São Paulo is one of the sorces for the recent debate on Brazils surprising move to withdraw from the Inter-American Comission on Human Rights. Translated from Portuguese to English by Google translate and me.

The Brazilian government decided to play hardball with the Commission on Human Rights of the OAS (Organization of American States): Brazil will leave the agency in 2012 and suspended by order from president Rousseff the transfer of funds to the entity set for this year, U.S. $ 800 000.Brazil's reaction came after the committee request, in April, the interruption of the works of Belo Monte. The agency alleged irregularities in the process of environmental licensing of hydroelectric Belo Monte, given a precautionary measure of indigenous entities who questioned the project.

As a first reaction to the request, the Brazilian diplomacy used strong and unusual terms. He called the decision "hasty and unwarranted" and said that had not enough time to defend himself.

Irritated by what she considered undue interference, Dilma wanted to show an even tougher position, and called back to the country Brazil's representative at the OAS, Ambassador Ruy Casaes. He so far has not received permission to resume his post in Washington, nor knows when.

The committee is part of the American system of human rights in the Americas. Although linked to the OAS, is a formally independent body, does not represent countries, though the indications come from them. Its seven members, including the Brazilian Paulo Sergio Pinheiro, are elected by general meeting.

Brazil had submitted the name of Paul Vanucchi, former Minister of the Secretariat of Human Rights in the Lula government to replace Pinheiro from January 2012. The indication, however, has been suspended irreversibly.

The relationship can get even worse. This is because the committee was considering a new complaint of NGOs that works in Rio to contest the World Cup and Olympics-2014-2016, Dilma’s dear events. When she heard the new process, Dilma sent a message to the leaders of the IACHR: if this goes ahead, she will bring the case to the OAS itself, creating a real crisis.

In the case of Belo Monte, Brazil argued that the Commission granted only 28 days for the government to explain, when the average term of similar requests surpassed the milestone of 100 days.

This week, the government sent the authority a 52-page report explaining its role in the venture relating to local communities. The Government said it’s heard the indigenous communities of the region and is sensitive to social and environmental effects of the initiative.

Dilma og Belo Monte: Skandaløs furting etter rettighetskritikk

2011-05-05T22:49:00.002+02:00

Brasil trekker seg ut av sentralt menneskerettighetsorgan etter kritikk.

Berørte urfolk protesterer kraftig mot Belo Monte. I sentrum av dette bildet: Sheyla Yakarepi Juruna som var i Norge i februar for å informere om miljøkonsekvensene og bruddene på urfolks rettigheter. Foto: International Rivers

Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen ba i april Brasil om umiddelbar stans i utbyggingen av det gigantiske vannkraftprosjektet Belo Monte i Amazonas. Bakgrunnen var brudd på urfolks rettigheter i forbindelse med myndighetenes informasjons- og konsultasjonsplikt. Med andre ord: Indianerne blir overkjørt.

Hvordan svarer Brasil? a) kaller hjem sin representant i kommisjonen, b) omtaler kommisjonens henvendelse som grunnløs og frekk, c) trekker seg ut av kommisjonen fra 2012, og d) holder tilbake mange millioner kroner i innvilget støtte til kommisjoenns arbeid i 2011.

Er det mulig? Med dette stiller Brasil seg i samme kategori som Iran og Israel når det gjelder hårsårhet, arroganse og mangel på respekt for internasjonalt anerkjente menneskerettighetsorganer.

Hva skjedde med Brasils nye satsing på menneskerettigheter? Et av Dilma Rouseffs satsingsområder da hun tok over som president i januar skulle være menneskerettigheter. Hun tok et veldig positivt skritt ved å kritisere Iran for middelaldersk undertrykking av kvinner. Det hadde Lula sett gjennom fingrene med.

Men på hjemmebane feiler Dilma grovt. I striden rundt Belo Monte viser hun bekymringsfulle autoritære trekk og en formidabel mangel på respekt for urfolks rettigheter og internasjonalt samarbeid.

Sjekk denne linken for info på portugisisk

... og denne linken for info på engelsk

Bakgrunn om Belo Monte fra Regnskogfondet

Film: Riodigging og Brasil på godt og vondt

2011-05-02T22:58:00.002+02:00

Det går to bra brasilianske filmer på kino akkurat nå. Vet jeg er litt seint ute med dette (påska kom...), men likevel: Gå og se Rio og Waste Land!

Rio er en animasjonsfilm regissert av brasilianske Carlos Saldanha. Ok plott, litt mellombra dubbing av og til, noen fantastiske danse- og musikkscener og skamløs Rio- og Brasildigging. Stor moro for hele familien!

Waste Land er noe HELT annet. Verdens største søppelfylling og et svært spesielt kunstprosjekt av brasilianeren Vik Muniz. Den viser virkelig Brasil på godt og vondt. Det vonde er elendigheten, nøden, volden og kriminaliteten som gjennomsyrer samfunnet. Men det gode er større. Det er noe med viljen, trua og energien til brasilianerne som aldri slutter å imponere meg. Waste Land viser dette til fulle. Se den!

Les dette blogginlegget til Anna Valberg for å skjønne mer om filmen.

Neste film ut: Xingu!

Bok: Mannlige, vestlige blikk på Brasil, Amazonas og urfolk

2011-04-25T23:08:00.001+02:00

Jeg er inne i en stim. Av bøker. Her er fem bøker jeg anbefaler for deg som har lyst til å skjønne mer av Brasil, Amazonas og Amerikas urfolk. Og som samtidig har lyst til å lese gode bøker, selvfølgelig.

Når jeg lister dem opp sånn ser jeg at alle forfatterne er mannlige, vestlige, engelsktalende og over 40, kanskje over 50. Men ikke la deg skremme av det...

1. Peter Robb: A Death in Brazil.
Dette trodde jeg lenge var en halvdårlig roman satt til Brasil. Skjønner ikke hvor jeg kan ha fått den ideen fra. Nå er jeg snart halvveis, og det viser seg å være en superinteressant og velskrevet dokumentar / historiebok / reiseberetning om kolonisering, opprør, indianere, slaveri, militærdiktatur, sinnsyke korrupsjonshistorier, Lulas bakgrunn og politiske reise, samt forfatterens liv i Recife i Pernambuco. Blant annet. Terningkast 5.

2. Greg Grandin: Fordlandia. The Rise and Fall of Henry Fords Forgotten Jungle City.
Denne boka handler om Henry Fords katastrofalt mislykkede prosjekt med å skape en gigantisk gummiplantasje og en slags ny sivilisasjon i brasiliansk Amazonas på 1920- og 1930-tallet. Jeg leste den faktisk som del av pensum på et PhD-kurs på Univeristetet i Oslo i fjor høst. Det sier noe om hvor faglig god den er. Men den kan like gjerne leses som sengelektyre. Det sier noe om hvor underholdende og godt skrevet den er. Anbefales varmt! Terningkast 5.

3. David Grann: Den tapte byen Z.
Den har jeg skrevet om her før. Sjekk denne omtalen Teningkast 5 til den og. (Jada, vet det. Lite fantasi i karaktergivningen her.)

4. Charles C. Mann: 1491. New Revelations of the Americas Before Columbus.
Temaet for denne boka er Amerika før europeernes ankomst. Det er en historie som er i ferd med å skrives på nytt, og som vi alle har godt av å kjenne. Fra baksideteksten: "The astonishing Aztec capital of Tenochitlan had running water and immaculately clean streets, and was larger than any contemporary European city." Fikk den nettopp i posten fra Amazon, og gleder meg.

5. John Hemming: Tree of Rivers. The Story of the Amazon.
Denne mannen har forsket på og skrevet om urfolk i Amerika, særlig Brasil, i et helt liv. Denne boka har jeg fått anbefalt fra mange, og den tar for seg hele Amazonas utvikling etter europeernes ankomst. Sterkt fokus på urfolk. Den kom i samme sending fra Amazon. Veldig passende...

Har du noen bøker om Brasil eller Amazonas du vil anbefale? Jeg trenger input!

Oljefondet investerer i ulovlig avskoging i Amazonas

2011-04-15T10:56:00.000+02:00

Nå er det ikke lenger indirekte: Oljefondets sponser ulovlig avskoging i Amazonas!

Påsatt brann i iregnskogen i Amazonas. 80% av de avskogede områdene går til beiteland til storfe.

Statsadvokaten i delstaten Acre anklaget 14. april flere selskaper i kjøttindustrien for ulovlig avskoging og slaveri. Bøter på over 7 milliarder kroner er skrevet ut! Blant de fjorten selskapene er JBS Friboi, verdens største kjøtteksportør.

Oljefondet inne
Oljefondet investerer 61 millioner kroner i JBS Friboi. Ikke det største beløpet, men likevel. JBS er også blant de aller største utslipperne av klimagasser i Brasil. Nå må Oljefondet selge seg ut!
Bakgrunn: Oljefondet investerer i 11 av 12 klimaverstinger i Brasil

Ulovlig avskoging
JBS er med dette igjen anklaget for å kjøpe opp kjøtt som kommer fra ulovlig avskogede områder i Amazonas. Dette til tross for at selskapet siden 2009 har forpliktet seg til ikke å gjøre det, og samtidig reklamerer med at de ikke gjør det.

Kjøttindustrien står for 80% av avskogingen i Amazonas. Ved å investere i JBS, er Oljefondet med på å opprettholde dette systemet.
Bakgrunn: ABC om avskoging i Amazonas

Slaveri i kjøttindustrien
Flere av selskapene er i tillegg anklaget for å holde arbeiderne sin som slaver. Dette er et stort problem i Amazonas. Over 200 bedrifter i Brasil står på Arbeidsdepartementets offisielle svarteliste over slaveri.
Bakgrunn: Slaveri: En skam for Brasil

Hva synes du? Bør Oljefondet selge seg ut?

Dilmas første 100 dager - en miljøanalyse

2011-04-14T00:06:00.002+02:00

Brasils nye president Dilma Rouseff har sittet i 100 dager. Hvilke konklusjoner kan vi dra så langt?

I valgkampen ble Dilma Rouseff hardt utfordret på miljøspørsmål. Tidligere miljøvernminister Marina Silvas sterke tredjeplass med 20% av stemmene presset Dilma til en grønnere diskurs. Bakgrunn: Les min analyse om presidentvalget 2010 og miljøet
Dilma har fortsatt i det sporet hun har vært kjent for. Det lille håpet noen hadde, meg selv inkludert, til at hun ville vise seg mer balansert som president enn som energiminister, er foreløpig ikke innfridd. La oss se på de tre største miljøsakene i Brasil i år:

1. Lovforslaget om å svekke skoglovgivningen
Akkurat nå behandler den brasilianske kongressen et forslag som vil svekke skogloven - Codigo Florestal - radikalt. I valgkampen sa Dilma at hun ville legge ned veto mot de verste delene av dette forslaget, som det å gi amnesti til de som har avskoget ulovlig fram til 2008. Bakgrunn: Brasils skoglov ødelegges

Nå sitter Dilma og toer sine hender. Dette er selvfølgelig en vanskelig sak, der det er stor uenighet innad i regjeringen. Men akkurat her burde hun allerede ha skåret igjennom og gjort det hun lovte i valgkampen - gjøre det helt klart at forslaget slik det er presentert er helt uakseptabelt. La oss håpe hun gjør det når saken havner på hennes bord.

2. Vannkraftgiganten Belo Monte
Verdens tredje største vannkraftverk skal bygges midt inne i Amazonas. Det gigantiske Belo Monte har vært omstridt i 25 år, og dagens regjering fortsetter råkjøret for å presse gjennom prosjektet. I januar ble presidenten i miljødirektoratet Ibama ble tvunget til å trekke seg, og en "delvis" miljølisens ble gitt. Byggearbeidene startet mens hele Brasil var opptatt med karneval. Bakgrunn: Skandaleprosjektet Belo Monte er i gang

Berørte urfolk har kjempet mot prosjektet i 25 år. De føler seg overkjørt, og hevder myndighetene har brutt brasiliansk og internasjonal lov om konsultasjon. De er ikke alene om det. I forrige uke kom en henstilling om umiddelbar stopp i byggearbeidene fra den interamerikanske menneskerettighets-kommisjonen. Den ble brysk avvist av brasilianske myndigheter, nok et tegn på at dette prosjektet vil gjennomføres koste hva det koste vil.

3. Radikale kutt i miljøverndepartementets budsjett
I februar annonserte Dilma en sparepakke på 170 milliarder kroner. Miljøverndepartementet, som allerede er det minste og fattigste av de omtrent 30 departementene, var et av de som ble kuttet aller mest. Budsjettet for 2011 ble barbert med 40%.

Den eneste hellige kuen i denne sparepakken var PAC2 - programmet for økt økonomisk vekst. Dette programmet består i stor grad av vei- og kraftutbygging i Amazonas, blant annet Belo Monte.

Konklusjon
Dilmas første 100 dager ved makten viser at hun viderefører landsfader Lulas store prosjekt: Økt økonomisk vekst koblet med store sosiale programmer for utjevning. I dette prosjektet blir det ofte motsetninger mellom megaprosjekter og miljøhensyn, den klassiske konflikten vekst eller vern. Etter 100 dager ser det dessverre ut til at Dilmas "slip of the tongue" under klimakonferansen i København viste hennes sanne ansikt. Der sa hun rett ut: "miljø er et hinder for utviklingen".

Ok. Dette var en kjapp miljøanalyse. Er du enig? Uenig? Skriv en kommentarer under!

Brasils skoglov ødelegges!

2011-04-11T10:18:00.002+02:00

Forslaget om å endre skogloven i Brasil - Codigo Florestal - skal opp til behandling i Kongressen med det første. Om den blir vedtatt i sin originale form, vil det være ulykke for skogen og kampen mot avskoging. Forslaget vil bl.a. gi amnesti til alle som har avskoget ulovlig fram til 2008!

Ulovlig avskoging fram til 2008 kan bli tilgitt med et pennestrøk! Foto: Regnskogfondet

Forslaget om å endre loven ble presentert i 2010 av Kongressmedlemmet Aldo Rebelo, og har vært heftig debattert siden det kom. Miljøbevegelsen kaller det en av de største truslene mot skogen og det biologiske mangfoldet i Brasil noensinne.

I tillegg til amnesti for ulovlig avskoging, vil forslaget drastisk redusere størrelsen på verneområder i hele Brasil og bygge ned miljødirektoratets mandat. Endringene vil gjelde skogen i alle økosystemer, inkludert Amazonas, verdens mest artsrike savanne (cerrado) og den truede atlanterhavsregnskogen (mata atlantica).

Demonstrasjon i Brasilia mot undergraving av skogloven.

Demonstrasjoner for og i mot
De siste dagene har det vært store demonstrasjoner i hovedstaden Brasilia. Den største var til støtte for forslaget. Da brukte jordeierforeningen og storgodslobbyen millioner på å fly inn demonstranter.

Rett før helga hadde et 30-talls fagforeninger og miljø-, småbonde- og rettighetsorganisasjoner, bl.a. MST, Greenpeace og ISA, sin demonstrasjon mot forslaget. Mye mindre, men etter min mening et mer legitimt uttrykk for de mest berørte i denne saken: lokalbefolkning og småbønder. Og med et mye mer framtidsrettet budskap: En reell bærekraftig utvikling og beskyttelse av det biologiske mangfoldet i Brasils skoger.

Her er flere bilder og mer info om demonstrasjonen (på portugisisk)

Under finner du manifestet til disse organisasjonene, oversatt fra portugisisk til engelsk med Google pluss litt flikking. Og helt nederst lista over organisasjonene som har skrevet under oppropet.

FOR A JUST AND EFFECTIVE FOREST LAW:

NO TO THE ADOPTION OF THE ALDO REBELO PROPOSAL

Is to be voted in the House one of the greatest crimes against our country and its immense biodiversity: the destruction of the Forest Code. Our law, tkat protects the river banks and hillsides from erosion and landslides, that keeps part of our forests, savannah and caatinga preserved, and that encourages the sustainable management of our natural resources, is the target of the bancada ruralista!

Claiming that the law hinders the agribusiness, the ruralistas ordered Deputy Aldo Rebelo (PCdoB/SP) to propose an amendment to the law that is about to be voted and that, among other things, will:

a) provide amnesty for illegal deforestation in PPAs carried out until 2008, will no longer be necessary to recover the illegal logging conducted on slopes, edges of river and wetland, benefiting those who broke the law, but harming society, which will have to live forever with rivers siltation, landslides, poisoned water, homes and crops carried by flood, among other

b) reduce the protection of rivers and hilltops, provides that the smaller rivers, just the most abundant and fragile, have less protection, which can reach the current quarter. Likewise, removes any protection to the hilltops, and fragile areas subject to landslides and erosion in the event of misuse. Added to the amnesty, will mean a very significant loss of protection to these areas.

c) reduce the legal reserve in the country: property exempt from tax up to four modules to recover the legal reserve, and all other decreases the calculation basis, which means further diminish an area which is considered by all small as to protect biodiversity. Not to mention the possibility of fraud, with larger farms were artificially divided to avoid having to recover deforested areas.

d) allow the compensation of legal reserves in remote areas without any environmental criteria, taking into account only the land value, not the environmental importance or the need for environmental restoration of the region where it should be, many times already. This proposal will have repercussions on the agrarian structure in the country, driving out small farmers and peasants, Pueblo peoples and Maroons

e) enable municipalities to authorize deforestation, which means creating the total breakdown in forest management in the country, since there are numerous cases of prefects who have personal interest in the subject, setting an unacceptable conflict of interest

To those who argue that what matters is proposed to maintain monocultures poisoned with pesticides, powered by slave labor and environmental destruction a constant. Is this not what interests the country.

We, environmental organizations, social movements and trade unionists from all over Brazil, defending the values and practices quite different. We therefore advocate a different proposal to the Forest Code, which must include, among others:

• Differential treatment for family farms, which have an environmental balance of the pillars of its survival on earth, with technical support to regain their public areas and free of records;

• Zero Deforestation in all biomes, except in cases of social interest and public benefit by consolidating the current trend in the Amazon and blocking the destruction that makes great progress in the Cerrado and Caatinga;

• Maintain current levels of legal reserves and permanent preservation areas, but allowing and supporting the use of agroforestry in these areas by the farmer family

• Obligation of recovery of any environmental liabilities present in permanent preservation areas and legal reserves, not accepting the amnesty to the loggers, but supporting those who have acquired economically passive areas for them to recover these areas;

• The creation of consistent public policies that will ensure recovery of the productive areas protected by the Forest Code, with the guarantee of qualified technical assistance, funding and credit for agroforestry systems, guaranteed prices for forest products and environmental services payments

Brazilian society demands from Congress and the President elected that this ominous report is not approved, and that is put in its place a text that interests all Brazilians, ie that does not diminish the protection of environmentally important areas, but create conditions so that they are effectively protected.

So thousands of people today are organized to scream:

NOT TO THE BANCADA RURALISTA PROPOSAL!

FOR A FOREST CODE THAT SECURES PRODUCTION AND PROTECTS THE FORESTS!

Associação Brasileira dos Estudantes de Engenharia Florestal – ABEEF
Associação de Preservação do Meio Ambiente e da Vida – APREMAVI
Associação dos Servidores da Reforma Agrária em Brasília - ASSERA
Associação dos Servidores da Carreira de Especialista em Meio Ambiente e do Ibama - ASIBAMA
Comissão Pastoral da Terra – CPT
Confederação Nacional dos Servidores do Incra - CNASI
Conselho Indigenista Missionário – CIMI
Conselho Pastoral de Pescadores Conservação Internacional – Brasil Crescente Fértil
Federação dos Estudantes de Engenharia Agronômica do Brasil – FEAB
Federação Nacional dos Trabalhadores e Trabalhadoras na Agricultura Familiar – FETRAF
Fundação SOS Mata Atlântica Greenpeace Grupo Ambientalista da Bahia – GAMBA
Grupo de Trabalho Amazônico – GTA
Instituto Centro de Vida - ICV
Instituto de Estudos Socioeconomicos - INESC
Instituto Socioambiental – ISA
Mira Serra Movimento das Mulheres Camponesas – MMC
Movimento dos Atingidos por Barragens – MAB
Movimento dos Pequenos Agricultores – MPA
Movimento dos Pescadores e Pescadoras Artesanais – MPP
Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra – MST
Pastoral da Juventude Rural – PJR
Sindicato Nacional dos Trabalhadores de Pesquisa e Desenvolvimento Agropecuário - SINPAF
Sociedade Chauá
Via Campesina
Vitae Civilis