Regnskog vs. industrijordbruk i Brasil

I en reportasje i Aftenposten 2. januar (dessverre ikke på nett) belyses konflikten mellom miljøvern og industrijorbruk i Brasil. Blikkfanget i reportasjen er et stort bilde av senator Katia Abreu til hest. Hun er president i storbondeorganisasjonen CNA og en leder for godseierlobbyen bancada ruralista i Kongressen. Tre av hennes uriktige påstander gjengis som fakta i reportasjen, noe som framstiller industrijorbruket på en alt for positiv måte.

 Katia Abreu, senator og president i Brasils storbondeorganisasjon CNA.

”Agrobusiness står bak 37 prosent av alle jobber i Brasil.” Det er en grov feil. Primærnæringene sysselsetter omtrent 15-20 prosent av Brasils arbeidstakere. Av alle arbeidsplassene i landbruket finner vi 80 prosent i familiejordbruket, ifølge Brasils organ for landbruk og forsyning (CONAB). Agrobusiness bidrar altså med maksimum noen få prosent av alle jobber i Brasil, ikke 37 prosent slik Katia Abreu påstår.

”Agrobusiness bidrar til nærmere 40 prosent av Brasils eksport.” Det er også feil. Ifølge det brasilianske departementet for utvikling, industri og utenrikshandel (MDIC) står råvarer for omtrent halvparten av Brasils eksport, men da er mineraler som jernmalm og bauksitt inkludert. Industrijordbrukets bidrag til eksport er nok nærmere 25-30 prosent.

”Vi er vanlige folk.” De aller fleste brasilianske jordeiere er vanlige folk. Men Katia Abreus storbondeorganisasjon CNA ledes av de mektigste jordeierne i Brasil, et av landene i verden med skjevest fordeling av jord. Katia Abreu selv eier en ranch på 100 kvadratkilometer, eller 100.000 dekar, ifølge et intervju i Dagens Næringsliv i fjor. Katia Abreus godseierlobby er en av de mest reaksjonære gruppene i Kongressen, og kjemper gjennom lover som undergraver miljølovgivningen og angriper urfolks rettigheter. Dette er ikke vanlige folk, dette er den konservative eliten i Brasil.

Industrijordbrukets betydning for Brasil er stor, men likevel langt mindre enn det Katia Abreu påstår. Miljøskadene, derimot, er betydelig høyere enn det senatoren innrømmer. Tallenes tale er klar: Tre fjerdedeler av de avskogede områdene i Amazonas er beiteland for kyr og soyaplantasjer. ”Hun ses på som en trussel mot regnskogene” er tittelen på Aftenpostens reportasje. Det er for forsiktig. Ikke bare er Katia Abreu og godseierne en trussel, de er den største trusselen mot regnskogene i Brasil.

Banebrytende kunnskap om Amazonas

Amazonas: 9 land, 33 millioner mennesker, 385 forskjellige urfolksgrupper, 7,8 millioner kvadratkilometer. Og i perioden 2000-2010 har regnskog tilsvarende hele Storbritannia forsvunnet. For første gang er opplysninger om avskoging og trusler i hele det store Amazonas samlet i én publikasjon. Regnskogfondet har støttet initiativet siden begynnelsen.

Tirsdag 4. desember lanserte kartnettverket RAISG et banebrytende atlas om truslene mot det store Amazonas. Atlaset er den reneste skattekiste for dem (oss) som er interesert i framtida til verdens største regnskog. Og alt er gratis tilgjengelig på nettet!

Se eller last ned atlaset her. (foreløpig kun på spansk)

De største truslene mot Amazonas
Gruvedrift, vannkraftverk, olje/gassutvinning, veibygging, skogbranner og avskoging. Dette er truslene atlaset behandler. Trusler som landbruk og ulovlig hogst er ikke med på grunn av begrenset informasjon i noen land.

Med 55 kart, 61 tabeller og titalls figurer, illustrasjoner og fotografier, er informasjonen lett tilgjengelig. Målsetningen er å spre oppdatert og samlet informasjon om Amazonas, for å motvirke det fragmenterte synet som hersker i de ni Amazonaslandene i dag. Og det haster:

 - Hvis [truslene fra] alle de overlappende økonomiske interessene konkretiserer seg de neste årene, vil Amazonas forvandles til til en savanne med øyer av regnskog, sier RAISGs kordinator Beto Ricardo fra Instituto Socioambiental (ISA) i Brasil.


Avskoging i Amazonas 2000-2010

Atlaset bringer også et historisk gjennombrudd i arbeidet for en helhetlig forvaltning av Amazonas. For første gang presenteres tall for avskoging i alle ni Amazonasland, beregnet med samme metodologi.
 

240.000 kvadratkilometer regnskog er brent og hugget i perioden 2000-2010. Det er et område på størrelse med Storbritannia, eller over to tredjedeler av Norge, og tilsvarer seks prosent av hele det store Amazonas.

 

Over 80 prosent av avskogingen har skjedd i Brasil. Landet huser i overkant av 60 prosent av Amazonas, men andelen avskoging er likevel enda høyere. De gode nyhetene er at avskogingstakten går raskt ned i Brasil, og da går den ned i det store Amazonas. Men dessverre øker avskogingen i Bolivia, Peru og Ecuador.   Les mer her: Klimaspesial: Rekordlav avskoging, men utslipp øker i Brasil.


Regnskogfondet støtter
Det er teknologien og metodene til den brasilianske organisasjonen Imazon som er benyttet for å beregne avskogingen. I 2009, da jeg jobbet i Regnskogfondet, var jeg med på en av de første workshopene der metodologien skulle overføres til de andre medlemmene i RAISG. Det er veldig kult å se at dette kartet og dette atlaset endelig ser dagens lys!   Les mer her: Kart som våpen.

Nok prat. Gå inn i atlaset og finn ny kunnskap!

Avskogingen i Amazonas fortsetter å falle

Helt ferske tall for avskoging i Amazonas er akkurat kommet. To ulike metoder viser en nedgang på 22-36 prosent sammenliknet med året før. Det er gode nyheter, men lovendringer og politiske signaler kan reversere trenden. Antallet påsatte skogbranner august 2012 er dobbelt så høyt som året før.

Veibygging i Amazonas fører til avskoging. Her fra delstaten Amapá. 

Foto: Torkjell Leira

Avskogingen i brasiliansk Amazonas er redusert med nesten 80 prosent siden toppåret 2004. De siste par årene har kurven flatet ut, og mange forskere har fryktet at lovendringer og myndighetenes vannkraftprosjekter i Amazonas ville føre til mer avskogingen. Les mer her: ABC om avskoging i Amazonas.

To uavhengige kilder viser nedgang

De foreløpige målingene til både det statlige romforskningsinstituttet (INPE) og miljøorganisasjonen Imazon viser at avskogingen fortsetter å falle. Ifølge INPEs overvåkningssystem Deter ble litt over 2000 kvadratkilometer skog borte i Amazonas i skogåret 2012, det vil si perioden august 2011 – juli 2012. Det var 22 prosent mindre enn målingene for skogåret 2011.

Disse tallene er ikke offisielle. Systemet Deter benytter seg av satellittbilder med dårlig oppløsning, og i store deler av året er Amazonas dekket av skyer. Derfor avdekker Deter bare en brøkdel av all avskoging som faktisk skjer på bakken. Erfaringsvis er de reelle tallene, som offentliggjøres i desember, tre ganger høyere. Men uansett er en nedgang svært positivt.

Også Imazons mållinger viser mindre avskoging. Med base i de samme satellittbildene som INPE, men ved å ta i bruk en annen analysemetode, kom Imazon fram til at avskogingen i skogåret 2012 var 36 prosent mindre enn i 2011.

- Ute av kontroll i Pará

Imazons analyser viser at avskogingen har økt kraftig rundt hovedveien BR 163 i delstaten Pará. Det er tre årsaker til dette. For det første asfalteres veien. For det andre bestemte president Dilma Rouseffs tidligere i år å endre grensene til flere naturvernområder for å legge til rette for vannkraftutbygging i elva Tapajos. For det  tredje åpner delstatsmyndighetene for å minske et annet verneområde. Alt dette fører til mer trafikk, mer spekulasjon og mer ulovlig hogst. - Situasjonen rundt BR 163 er ute av kontroll, hevder seniorforsker Beto Veríssimo i Imazon.

Lovendringer kan reversere god trend

Det som skjer i Pará viser risikoen ved asfaltering og utbygging i Amazonas. Samtidig uthules lovverket som beskytter regnskogen. De siste årenes harde debatt om skogloven (Codigo Florestal) resulterte i full seier for godseierlobbyen og industrijordbruket. Verneinteressene tapte.

Foreløpig fortsetter det positive fallet i avskoging, men det er ingen garanti for at det vil fortsette slik. INPEs målinger av skogbranner er urovekkende. Fra 1. til 21. august i år ble det målt 17.000 skogbranner i Amazonas. Det er nesten en tredobling fra tilsvarende periode i fjor. Trenden med sju års nedgang i avskogingen i Amazonas kan være i ferd med å snu.

Brasil og miljø: The Empire Strikes Back

Fredag 6. juli skal jeg ha en forelesning på sommerskolen på Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Tema: Miljø og urfolks rettigheter i Brasil. Jeg har kalt forelesningen "The Empire Strikes Back".

 Påsatt skogbrann for å rydde land til soyaplantasje i Xingu-området i Brasil. Foto: ISA. 

Hvorfor? Etter mange år med positiv utvikling er miljø- og urfolksinteressene på defensiven. Myndighetenes satsing på store energiprosjekter, gruvedrift, veibygging og industrielt jordbruk truer miljøet og livsgrunnlaget til landets urfolk, ikke minst i Amazonas. De beste eksemplene på denne utviklingen er utbyggingen av verdens tredje største vannkraftverk - Belo Monte - i Amazonas og behandlingen av den nye skogloven som paradoksalt nok åpner opp for mer avskoging i hele Brasil.

Miljøbevegelsen hudfletter president Dilma
Brasils miljøbevegelse vurderer president Dilma Rouseffs regjering slik: "Det største tilbakeslaget for miljø- og rettighetsagendaen siden slutten av militærdiktaturet".

Bildet er heldigvis ikke entydig negativt. Avskoging i brasiliansk Amazonas har gått kraftig ned de siste årene. Hovedårsakene til dette er systematisk innsats fra myndighetenes side, sterkt press fra miljøbevegelsen og lavere priser på kjøtt og soya på det internasjonale markedet.

Samtidig er det viktig å forstå at den høye avskogingen vi har sett i Amazonas før er en villet politikk. Det er langt i fra noe som har skjedd av seg selv, eller uten at myndighetene har visst om det. Tvert i mot, myndighetene oppfordret til avskoging i Amazonas gjennom veibygging, bosettingsprogrammer og subsidier. Under miljøvernminister Marina Silva (2003-2008) endret dette seg. 

Urfolks territorier beskytter best
Et annet poeng i forelesningen er at urfolks territorier er det beste vernet mot avskoging. Selv om avskogingspresset er høyt i områdene rundt, så stopper avskogingen i de aller fleste tilfellene ved grensa til områdene som urfolk selv bestemmer over. Dette kartet fra Xingu illustrerer poenget godt. Urfolksterritoriet Xingu ligger i grønt i midten, de røde områdene rundt er avskoging.

Her er to gode artikler på engelsk for å forstå utviklingen i brasiliansk Amazonas de siste 40 årene. De vil jeg bruke på HiOA i morgen:

• Paulo Barreto & Daniel Silva (2010) Will cattle ranching continue to drive deforestation in the Brazilian Amazon? http://www.imazon.org.br/publicacoes/congressos-e-anais/will-cattle-ranching-continue-to-drive  (presentasjon på portugisisk, last ned pdf på engelsk)

• Ana Rodrigues et al (2009) Boom-and-Bust Development Patterns Across the Amazon Deforestation Frontier. http://www.sciencemag.org/content/324/5933/1435.abstract  
   

Forvandlingen 1: Grunnleggende grep på hjemmebane

Den viktigste årsaken til den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet er banebrytende politiske og økonomiske grep på hjemmebane. Godt hjulpet av fordelaktige internasjonale forhold har dette skapt stabil økonomisk vekst, historisk fordeling av rikdom og rekordlav avskoging i Amazonas. Brasil har på denne måten funnet noen av svarene på de store utfordringene verden står overfor i dag: finanskrise, klimakrise og fattigdomskrise.

Dette er del to i en serie av seks innlegg i en ny serie om Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet.

Forutsetninger: Demokrati og stabilitet

Endringene startet selvfølgelig ikke ved årtusenskiftet. Gjeninnføringen av demokratiet på 1980-tallet, etter to tiår med militærdiktatur (1964-1985), og stabilisering av økonomien på 1990-tallet er nødvendige forutsetninger for politikken vi ser i dag.

Vi skal heller ikke glemme at 2000-tallet, til tross for globale finanskriser de siste årene, har vært gode tider for et land som Brasil. Verdensøkonomien har, særlig på grunn av Kinas vekst, vært vennlig overfor råvareeksporterende Brasil. Videre har omveltningene i globale maktforhold har gjort det mulig for landet å ta steget opp til å bli en internasjonale storspiller. Dette kommer jeg tilbake til i innleggene om Kina og USA.

De viktigste grepene er likevel blitt tatt i Brasil. Hva er så det landet har gjort? Kan resten av verden lære noe? La oss se nærmere på de tre områdene vekst, fordeling og avskoging.

De viktigste grepene for stabil økonomisk vekst

Langt inn på 1990-tallet var Brasil et økonomisk kaos. Utenlandsgjelda var skyhøy, prisstigningen var ute av kontroll. Mellom 1986 og 1994 hadde landet intet mindre enn fem valutaer og elleve finansministre! Med Plano Real fra 1994 klarte Brasil å stabilisere økonomien. Arkitekten var daværende finansminister Fernando Henrique Cardoso (FHC), og planens suksess sikret ham seier i presidentvalget senere samme år.

 Fernando Henrique Cardoso, president i Brasil 1995-2002.

Cardosos politikk var preget av den nyliberale ideologien som dominerte verden på 1990-tallet. Det betydde kutt i statens utgifter, privatisering av statsbedrifter og deregulering av markedene. Den nyliberale politikken var omstridt, men i Brasil virket det, i hvert fall i begynnelsen og på noen områder. Inflasjonen sank fra et gjennomsnitt på over tusen prosent årlig i perioden 1989-1994 til relativt beskjedne 23 prosent i 1995. Siden den gang har gjennomsnittlig prisstigning vært på seks-sju prosent i året. Telesektoren og energisektoren ble åpnet opp for konkurranse, og tjenestene til folk på disse områdene ble mye bedre.

Men Cardosos nyliberale politikk hadde sine baksider. Arbeidsledigheten ble nesten doblet, fra fem til ni prosent, mellom 1994 og 1998. Reallønningene til folk sto på stedet hvil. Statens kapasitet ble bygd ned. Veksten i økonomien var lav. Da Lula vant valget i 2002, var det delvis på grunn av folks protest mot konsekvensene av den nyliberale økonomiske politikken.

Likevel: Et av de viktigste grepene president Lula gjorde da han kom til makta i 2003 var IKKE å gjøre noe med den makroøkonomiske politikken. Han videreførte Cardosos modell, kjent som  tripé econômico, og hans etterfølger Dilma Rouseff har beholdt store deler av den til i dag.  Hva består denne modellen av? Tripé econômico er en økonomisk modell med tre hovedelementer. Veldig kort forklart: Tenk deg en trekant. I midten, i sentrum for modellen, står lav og stabil inflasjon. Det er hovedmålet. I hvert hjørne finner vi de viktigste virkemidlene: aktiv valutapolitikk (i begynnelsen fast vekslingskurs mot USD), høyt rentenivå og lave offentlige utgifter.

Lula, president i Brasil 2003-2010.

Lula og Dilma har altså beholdt den makroøkonomiske politikken, men til forskjell fra Cardoso har de gradvis bygget opp statens involvering i økonomien. Det viktigste instrumentet har vært utviklingsbanken BNDES. Banken brukes til alt fra å finansiere gigantiske infrastruktur-prosjekter som vannkraftverket Belo Monte i Amazonas, via motkonjunkturpolitikk for å stimulere økonomien under finanskrisa, til å til å være vertskap for Amazonasfondet som Norge støtter. BNDES har siden 2003 femdoblet sine utlån og er i dag en av verdens største finansinstitusjoner, større enn verdensbanken. Videre reguleres markedene mer, privatiseringen har i praksis stoppet opp og det offentlige ansetter flere folk.

Det største skillet i økonomisk politikk på 2000-tallet har likevel vært PT-regjeringenes fokus på fordeling. Det har for første gang blitt en av statens hovedprioriteringer, og innsatsen har vært så suksessrik at den fortjener et eget avsnitt.

De viktigste grepene for historisk fordeling

Ifølge Brasils myndigheter har omtrent 30 millioner brasilianere blitt ”løftet ut av fattigdom” siden Lula kom til makta i 2003. Det er et formidabelt antall personer på så kort tid. Samtidig er statens prioriteringer snudd på hodet i forhold til tidligere. Det intet mindre enn en liten politisk revolusjon.

”Kaka må vokse før den kan deles” var slagordet til finansminister Delfim Neto under militærdiktaturet (1964-1985). Med andre ord: La oss først sørge for vekst og velstandsøkning for noen få, så kan vi etterpå begynne å tenke på fordeling. På 2000-tallet har holdningen vært en annen. Omfordeling av rikdom (ikke ulikt det vi kjenner fra Norge via skattesystemer og trygdeordninger) er blitt sett på som et middel til vekst.

Sosialprogrammet Bolsa Familia (familiestipend) er det viktigste enkelttiltaket for de fattigste. Der mottar fattige familier økonomisk støtte mot at barn må gå på skole, gå til helsekontroll og følge offentlige vaksinasjonsprogrammer, samt at gravide og ammende må følge offentlige mor-barn programmer. Det startet i 2003, og bygde på flere programmer som startet under Cardosos regjeringstid. Men omfanget har økt dramatisk. Programmet når i dag over 13 millioner familier, og er slik et godt eksempel på satsingen på universelle rettigheter og programmer (et kjennetegn på de nordiske velferdsstatene). Bolsa Familia har gitt fabelaktige resultater. Færre fattige, bedre fordeling av rikdom, flere barn på skole. Og nokså overraskende for mange: flere voksne i jobb. Kostandene er ikke skremmende, de har ligget nokså stabilt på 0,3-0,4% av BNP.

Dilma Rouseff, president i Brasil siden januar 2011.

Bolsa familia er det mest kjente, men langt fra det eneste tiltaket for fordeling i Brasil på 2000-tallet. For mange har økt minimumslønn og flere ansettelser i den formelle økonomien vært viktigere. For den lavere middelklassen har enklere tilgang til lån vært viktigst. Nå kan de endelig investere i for eksempel hus og bil. På landsbygda har gamle fått rett til minstepensjon, selv om de ikke har vært i formelt, lønnet arbeid tidligere, og flere statlige programmer for familiejordbruket, som Pronaf og Programa Crescer, har blitt tilført mer ressurser. De siste årene har boligprogrammet Minha Casa, Minha Vida (mitt hus, mitt liv) tilbudt billige hus til hundretusenvis av familier. Til sammen har dette redusert antallet fattige i Brasil med flere titalls millioner. Samtidig har det skapt et større hjemmemarked, noe som har bidratt til å redde Brasil gjennom den internasjonale finanskrisa.

Det avgjørende spørsmålet i dag er om denne utviklingen er bærekraftig. Kritikerne hevder at innsatsen for fordeling i for stor grad hviler på pengeoverføringer fra staten, og i for liten grad har skapt strukturelle endringer i økonomien.

De viktigste grepene for rekordlav avskoging i Amazonas

De siste offisielle tallene for avskoging i brasiliansk Amazonas ble publisert 5. juni. De gjaldt ”skogåret” 2011, dvs. perioden august 2010 – juli 2011, og viste den laveste avskogingstakten i Brasil siden målingene startet i 1988. Det er strålende! Og enda bedre: Det skyldes ikke bare markedsutviklingen (i praksis internasjonale priser på storfekjøtt og soya) men minst like mye bevisst politikk og systematisk innsats fra Brasils myndigheter.

Avskoging i Amazonas har vært en ønsket utvikling. Under diktaturet på 1970-tallet ble det bygget tusenvis av kilometer vei gjennom regnskogen, og store offentlige bosettingsprosjekter stimulerte fattige familier til å dra inn i Amazonas for å prøve seg som småbønder. Det ble gitt saftige subsidier til landbruket, og reglene sa at avskoging var et bevis på bruk og en forutsetning for å få skjøte på eiendommer. Skogloven som krevde at 50% av opprinnelig vegetasjon skulle stå igjen ble ignorert. Ingen ble straffet for å bryte loven. Resultatet var skyhøy avskoging. Les mer her: ABC om avskoging i Amazonas

Fra slutten av 1980-tallet har landets miljømyndigheter nokså forgjeves forsøkt å redusere avskogingen. Men da Lula tok over i 2003 skjedde det noe. Med nyinnsatt miljøvernminister Marina Silva i spissen ble redusert avskoging et prioritert område for hele regjeringen, ikke bare for miljøverndepartementet. Det var tre hovedelementer i planen mot avskoging: 1) Mange nye og store beskytta områder – både urfolksterritorier og naturvernområder. 2) Mer inspeksjon i felt  og mer resolutt håndheving av miljølovgivningen. 3) Lovbryterne mistet adgang til markedene, de mistet retten til å ta opp lån og motta statlige subsidier. Dette kan virke elementært. Det ER elementært, men det var først politisk mulig å gjennomføre med Lula i presidentstolen.

I tillegg til statens tydelige grep var miljøbevegelsens press viktig. Det førte blant annet til stor støtte for vernesaken i opinionen, og til at både soya- og kjøttbransjen så seg nødt til å inngå frivillige avtaler for en grønnere praksis. Finanskrisen fra 2008 reduserte prisene på storfekjøtt og soya, og det bidro til å minske presset for skograsering og nydyrking.

Resultat: Siden toppåret 2004 er avskogingen redusert med 75%. Avskogingen for 2011 lå på 6400 kvadratkilometer, noe som bare er en tredjedel i forhold til det historiske gjennomsnittet. Det er veldig bra!

Men medaljen har også her en bakside. De siste årene har eksportjordbruks- og jordeierinteressene mobilisert kraftig mot miljølovgivningen som ligger til grunn for den suksessrike nedgangen i avskoging. En enkel analyse: Landbruksnæringen føler seg truet. Når myndighetene presser på for å få dem til å respektere miljølovene, da endrer de heller lovene! Det er akkurat det som ligger bak den årelange diskusjonen om skogloven – codigo florestal – som havnet på president Dilmas bord for noen uker siden. En tidligere god skoglov blir nå mye dårligere for miljøet, og mye bedre for Brasils storbønder. Det finnes en lang rekke andre eksempler.

Konklusjon 1: Mer stat

Denne korte analysen av Brasils viktigste grep for stabil vekst, mer fordeling og mindre avskoging viser at et gjennomgående trekk er en mer aktiv stat. Er det noe verden kan lære av Brasil i dag, stilt ovenfor finanskrise, fattigdomskrise og klimakrise, er det at det er nødvendig med en stat som regulerer markedene og driver selvstendig utviklings- og fordelingspolitikk. Det er nesten det motsatte av hva vi ser i Sør-Europa i dag. Les mer her: Hva kan Europa lære av Brasil?

En bakenforliggende årsak: Etter-diktaturgenerasjonen

Mange av de viktigste endringene i Brasil de siste 15 åra kan spores tilbake til én enkelt faktor: Etter-diktaturgenerasjonen har kommet til makta. Les mer her: Etter-diktaturgenerasjonen som endrer Brasil

Dette innlegget er nummer to i en ny serie på seks om Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet.  De neste innleggene vil handle om olje, venstrebølgen i Latin-Amerika, Kina og BRIKS og til slutt om USAs svekkede posisjon. Kom gjerne med dine synspunkter!

Omstridt skoglov på Dilmas bord

Innen 25. mai må president Dilma ta avgjørelsen som vil bestemme skjebnen til Brasils skoger de neste tiårene. Det svært kontroversielle forslaget til ny skoglov er etter flere års saksbehandling havnet på hennes bord, og nå har hun tre valg: godkjenne den, forkaste deler av forslaget eller legge ned veto mot hele loven. Miljø- og urfolksbevegelsen i Brasil er i høyspenn.

Dette bildet fra Xingu i Mato Grosso viser ekstremversjonen av alternativene for Brasils regnskoger: Beskyttelse eller rasering til fordel for soyaplantasjer. Foto: Torkjell Leira

Hvem mener hva?
Frontene er harde i Brasil. På den en siden står folk flest (70-80% ifølge meningsmålinger), det vitenskaplige miljøet, urfolks- og miljøbevegelsen. De vil forkaste hele forslaget til ny skoglov som de mener vil åpne opp for rasering av landets skoger, både i Amazonas og utenfor.

Les mer om skogloven her:
Katastrofal skoglov vs. rekordlav avskoging
Skogloven - avgjørende for Brasils regnskoger

På den andre siden står de store landsbruksinteressene, hogstindustrien og "bancada ruralista" (storgodslobbyen) i Kongressen. De presser på for å åpne opp for mer landbruk og mindre beskyttelse i de sårbare områdene som dagens skoglov beskytter. 

Regjeringen er splittet
Dilma Rouseff, hennes regjering og hele hennes flerpartikoalisjon er delt. Enkelt sagt: De progressive delene er mot forslaget, de konservative er for. Nå er Dilma tvunget til å ta en av sine vanskeligste og viktigeste avgjørelser siden hun kom til makten i januar 2011.

I valgkampen i 2010 lovte hun at hun ville legge ned veto mot de verste delene av forslaget som da ble behendlet. Utkastet som i dag ligger på hennes bord er like ille, om ikke verre. Presset i Brasil er høyt fra begge sider. Internasjonalt er det åpne presset utelukkende for at hun skal legge ned veto. Millioner har underskrevet på kampanjer, og bare en måned før Rio+20 er verdens øyne rettet mot Brasil. 

Hva vil Dilma gjøre?
Signalene tyder på at hun VIL legge ned veto mot de delene av lovforslaget som gir amnesti for ulovlig avskoging. Det er trolig versjonen som ble vedtatt etter siste runde i Senatet som blir stående, den som miljøvernmister Izabella Teixeira hevdet var et godt kompromiss. Miljøbevegelsen og det vitenskaplige miljøet hevder forslaget, selv uten delene om amnesti, er katastrofal.

Les mer her:
Dilma og miljø: verst siden diktaturet

Blir lovforslaget fra Senatet stående vil det være en stor seier for storgodslobbyen og et stort nederlag for verneinteressene. Konsekvensene kan bli svært dramatiske for Brasil i årene som kommer.

Indigenous peoples and conservation in the Amazon

This week I gave a lecture at the University of Life Sciences (UMB, Ås) entitled ”Management of natural resources in indigenous territories in the Amazon”. Here are the main points and some literature.

The lecture was built on experience from working six years in Rainforest Foundation Norway (RFN), and examples were taken from real projects on the ground in the Brazilian Amazon. Thanks to students and course responsible Torbjørn Haugaasen for excellent comments and questions!

Why ”management” in indigenous territories?

Don´t the indigenous peoples continue to live in harmony with their environment, with traditional management practices and minimum impact on their territories?

There are five reasons why indigenous peoples need to handle the environment and their resources in new ways today:

1. much smaller areas (from vast territories to group, village or no territory)
2. increasing population (since the 1970´s)
3. sedentarism (living for longer periods of time at the same site, partly due to health posts and schools)
4. external threats (roads, mining, industrial agriculture, oil/gas, hydropower projects, etc.)
5. cultural change (towards a ”western” lifestyle, including nutrition, transport, mobile phones, TV, etc.)

Projects for management of natural resources in indigenous territories

·      close cooperation indigenous group - NGOs (some say too close)

·      mostly international funding (State focus on health and education)

·      multi dimensional projects (integrating education, income generation, health issues, etc.)

·      increasing indigenous control and execution (local ownership key to project sustainability and impact)

Key aspects of indigenous projects for management of natural resources

This was the main part of the lecture. Not possible to elaborate on this here, but these were the points and examples I talked about:

·      the cross cutting ”cultural dimension”

·      border control (Yanomami)

·      new family agriculture practices (Xingu)

·      new hunting and fishing practices (Ashaninka)

·      new activities for income generation (Baniwa)

·      related: increasing waste problem (Wajãpi)

·      the new REDD agenda (who owns the carbon?)

Conservation effectiveness

How do different types of protected areas perform when it comes to conservation of the rainforest and its natural resources? Here I cite one of the three articles I used in the lecture (Nepstad et al. 2006), I´ll come back to this in a post later.

«No strong difference in inhibition of deforestaion or fire was found between parks and indigenous lands»

«However, uninhabitated reserves tended to be located away from areas of high deforestation and burning rates. In contrast, indigenous lands were often created in response to frontier expansion, and many prevented deforestation completely despite high rates of deforestation  along their boundaries.»

«The inhibitory effect of indigenous lands was strong after centuries of contact with the national society, and was not correlated with indigenous population density.»

Some conclusions

There is a need for many indigenous groups in the Amazon to manage their territories and resources in new ways, mainly due smaller areas, higher population, sedentarism, external threats and what could be called cultural change.

There are a high number of pilot projects, in general run in cooperation between indigenous groups and NGOs. The projects are, as a rule, multi dimensional. The quality and scope varies a lot.

There are many very successful projects, but even in the best cases the long-term outcome is unknown. The internal and external pressures are high. The new REDD agenda is promising, but controversial. In the Brazilian Amazon indigenous territories are very effective for reducing deforestation.

Literature:

A good, but a little outdated, overwiew of rights and challenges from the Interamerican Development Bank (IDB): Tresierra, J.C. (1999) Rights of Indigenous Groups over Natural Resources in Tropical Forests

Download Tresierras paper here

A very good analysis of conservation effectiveness in the Brazilian Amazon:

Nepstad et al (2006) Inhibition of Amazon Deforestation and Fire by Parks and Indigenous Lands

Download Nepstad et al´s paper here

Norge-Brasil? Det er olje, det!

De siste fire årene har det skjedd en revolusjon forholdet Norge-Brasil. Handelen mellom de to landene har skutt i været, norske investeringer er mangedoblet og over 150 norske selskaper er nå etablert i Brasil.

Hva har skjedd? Svaret er olje.

Brasil er det nye Klondyke

Brasil har de siste årene funnet enorme mengder olje utenfor kysten, langt mer enn det alle Norges felter i Nordsjøen inneholder til sammen. Norges oljeindustri, som har teknologi for å bore på dypt vann, ser derfor på Brasil som det nye Klondyke. På grunn av disse funnene er Norges eksport til Brasil for første gang i historien ikke totalt dominert av klippfisk. I 2010 gikk utstyr og deler til oljeleting forbi bacalhau i eksportverdi.

Før saltet – pré-sal

De nye brasilianske feltene kalles pré-sal – før saltet – fordi de ligger under et opptil to tusen meter tykt saltlag. Over saltet ligger tusen meter berg, og over der igjen rundt to tusen meter vann. Det er altså ikke enkelt å få opp oljen! Men funnene er så store at hele verdens offshore-næringer summer rundt honningkrukka pré-sal.

De nye oljefunnene har ført til at Brasil er det landet Norge investerer mest i, etter USA og EU. Vi investerer mye mer i Brasil enn i de andre BRIKS-landene Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

Statoil og Hydro

Statoil og Hydro er de to selskapene som leder an i norske investeringer i Brasil. Statoil hadde i 2011 investert omtrent 30 milliarder kroner i oljeleting i Brasil. Selskapet er nummer to på lista over de oljeselskapene som produserer mest i Brasil. På topp, langt, langt foran de andre troner selvfølgelig Petrobras. Gamle Norsk Hydro drev også leteboring i Brasil før sammenslåingen med Statoil. Peregrino-feltet, som kronprins Haakon åpnet i fjor, var opprinnelig Norsk Hydros leteområde.

Dagens Hydro, som nå utelukkende driver med aluminium, brukte i 2010/2011 omtrent 30 milliarder kroner på å kjøpe aluminiumsdelen til det brasilianske gruveselskapet Vale. Det er norgeshistoriens største utenlandsoppkjøp noen sinne.

Det norske klimaparadokset

Norge har lovet inntil seks milliarder kroner fram i støtte til Brasil for å redusere landets utslipp av klimagasser. Pengene går inn i det brasilianske Amazonasfondet og brukes på ulike prosjekter for å beskytte regnskogen. Det er ypperlig! Seks milliarder kan høres mye ut, men det blir bare småpenger i forhold til det AS Norge investerer i noen av de mest forurensende næringene Brasil: olje og aluminium. Statoil og Hydro alene bruker ti ganger så mye.

Det er et paradoks som norske myndigheter ser ut til å leve ganske komfortabelt med. I mitt hode henger det ikke på greip. Både Statoil og Hydro er jo statsdominerte selskaper? Min utfordring blir derfor: Øk norske investeringer i miljøvennlige næringer til samme nivå som investeringene i de forurensende næringene. Først da kan vi begynne å snakke om at vi VIRKELIG gjør en forskjell i Brasil.

(Klimaparadokset har jeg skrevet om tidligere. Her kan du lese videre.)

Katastrofal skoglov vs. rekordlav avskoging

Det kommer tvetydige signaler fra Brasil denne uka.

På mandag ble historiens laveste avskogingstall fra brasiliansk Amazonas offentligjort. Natt til onsdag ble et elendig forslag til ny skoglov vedtatt i Senatet. Hvordan henger dette sammen?

Nedgang i avskoging skyldes godt lovverk
Det er fantastisk bra at Brasil har klart å redusere avskogingen i Amazonas de siste årene. Dette har kun vært mulig fordi Brasil miljølovgivning er god. Det er selve hjertet i denne lovgivningen som nå ødelegges i Kongressen. Loven har også beskyttet skog i de andre økosystemen i Brasil, blant annet Atlanterhavsregnskogen, savannen (cerrado) og Pantanal.

Flere ting tyder på at forslaget til ny skoglov allerede stimulerer til mer avskoging.

1. De fleste avskogingseksperter i Brasil sier at utsikten til amnesti vil være et direkte oppfordring til fortsatt ulovlig hogst og nedbrenning. Selve begrepet AMNESTI finne ikke i lovteksten. Men summen av at ingen må betale bøter eller gjenplante ulovlig avskogede områder betyr at lovbryterne slipper unna med det. I praksis gir lovforslaget amnesti for ulovlig avskoging fram til juli 2008.
2. Ser vi på avskogingstallene måned for måned i 2011, ser vi usedvanlige topper i april/mai og oktober/november. Det er da saken har vært diskutert hardest i Kongressen og har hatt størst medieomtale.
3. Uttalelser fra soya- og kjøttprodusenter viser at utsiktene til straffrihet for gamle synder fører til mindre vilje til å respektere loven i dag. Forventingene er at dagens ulovlige avskoging også vil bli tolerert en gang i framtida.

Min konklusjon er at avskogingstallene for 2011 ville vært enda lavere om skogloven fortsatt stod sterkt og myndigheten ga utvedtydige signaler om at ulovlig avskoging ikke ville bli tolerert.

 

Framover? Dessverre åpner loven for lovlig avskoging i områder mye større enn hele Norge. Jeg tror vi vil se en økning i avskogingstallene i brasiliansk Amazonas de neste årene. Jeg håper jeg tar feil.

Historisk lave avskogingstall i brasiliansk Amazonas

Gode nyheter fra Brasil. Den årlige avskogingen i Amazonas er på sitt laveste nivå siden målingene startet i 1988!

Regnskog og soyaplantasje i Xingu, Mato Grosso, Brasil. Foto: Torkjell Leira

I går kveld, norsk tid, ble de offisielle tallene for avskoging i brasiliansk Amazonas lagt fram. Målingene viste at 6238 kvadratkilometer regnskog ble hugget eller brent ned i skogåret 2011 (august 2010 - juli 2011). Det tilsvarer et område større enn Akershus og Oslo til sammen.

Det er en nedgang på 11 prosent i forhold til året før, og det laveste resultatet siden målingene startet i 1988. Det er Brasils institutt for romforskning (INPE) som gjennomfører målingene.

Lav avskoging gir høye utbetalinger til Amazonasfondet
Den årlige avskogingsraten ligger i dag på cirka en tredjedel i forhold til et historisk gjennomsnitt. Utbetalingene fra Norge til det brasilianske Amazonasfondet regnes ut fra dette historiske gjennomsnittet. Årets målinger betyr at Brasil har gjort seg fortjent til store utbetalinger i 2012, da landet har klart å redusere avskogingen betraktelig.

Forstatt for mye avskoging og skogforringelse
6238 kvadratkilometer tilsvarer et norsk fylke. Så store arealer regnskog snauhugges eller brennes ned hvert år. Det er fortsatt alt for mye. I tillegg skades like store arealer gjennom plukkhogst, veibygging og annen menneskelig aktivitet. Dette kalles degradering eller skogforringelse. De siste årene har degraderingen i Amazonas økt.

Hva betyr forslaget til ny skoglov?
Det omstridte forslaget til ny skoglov i Brasil er oppe til endelig avstemning i Senatet i dag, tirsdag 6. desember. I sin nåværende form er forslaget en katastrofe for regnskogen. Klikk forrige link for detaljer.

Flere ting tyder på at forslaget til ny skoglov allerede stimulerer til mer avskoging. For det første: Ser vi på avskogingstallene måned for måned i 2011, ser vi usedvanlige topper i april/mai og oktober/november. Det er da saken har vært diskutert hardest i Kongressen og har hatt størst medieomtale.

For det andre: De fleste avskogingseksperter i Brasil sier at utsikten til amnesti (ingen må betale bøter eller gjenplante ulovlig avskogede områder = lovbryterne slipper unna med det) vil være et direkte oppfordring til fortsatt ulovlig hogst og nedbrenning.

Min konklusjon er at avskogingstallene for 2011 ville vært enda lavere om skogloven fortsatt stod sterkt og myndigheten ga utvedtydige signaler om at ulovlig avskoging ikke ville bli tolerert.

Analyse: Hvorfor går avskogingen ned?
Det er flere årsaker til nedgangen i avskogingen i Amazonas. De seks viktigste er disse:

1. Brasilianske myndigheter har anerkjent mange urfolksterritorier de siste årene. Urfolk er regnskogens beste voktere.
2. Brasilianske myndigheter har opprettet en lang rekke nye naturvernområder. Da reguleres eiendomsforholdene, og områdene beskyttes bedre.
3. De to globale finanskrisene har redusert prisen på storfekjøtt og soya, de to produktene som skaper mest avskoging i Amazonas. Dermed har produsentene mindre ressurser til å brenne ned og dyrke opp nye områder.
4. Det er nå ulovlig å gi lån og subsidier til bønder og selskaper som er dømt for miljøkriminalitet uten å ha gjort opp for seg. Da blir det vanskeligere for lovbrytere å fortsette ulovlig avskoging.
5. Brasilianske myndigheter har håndhevet miljølovgivningen bedre. Flere store politiaksjoner mot miljøkriminalitet i Amazonas har skremt jordeierne til å respektere forbudet mot avskoging.
6. Enkelte supermarkeder, samt deler av soya- og kjøttindustrien, har gått med på å ikke kjøpe produkter fra nylig avskogede områder i Amazonas.

Les her: ABC om måling av avskoging
Les her: ABC om avskoging i Amazonas

Skogloven - avgjørende for Brasils regnskoger

I dag, tirsdag, skal Senatet i den brasilianske Kongressen stemme over det svært omstridte forslaget til ny skoglov. Loven kan dessverre stimulere til mer avskoging i framtida.

Ulovlig påsatt skogbrann i Xingu, Mato Grosso, Brasil. Foto: ISA

I dagens form vil skogloven legge til rette for mer avskoging, både i Amazonas og utenfor. De tre verste bestemmelsene er disse:

1. Den nye loven vil i praksis gi amnesti til dem som har hugget og brent ned skog ulovlig helt fram til juli 2008.
2. Den nye loven vil drastisk redusere verneområder på private eiendommer.
3. Den nye loven vil i praksis frafalle kravet om gjenplanting på ulovlig avskogede områder.

Til sammen åpner dette for mer lovlig avskoging i framtida. Og det vil være et tydelig signal til lovbrytere at det ikke er så farlig å brenne ned skogen ulovlig. Kort sagt et skikkelig tilbakeslag for miljøinteressene i Brasil.

Avstemningen i Senatet ser dessverre ut til å gå i eksportjordbrukets favør.

Folkelig protest
1,5 millioner brasilianere har skrevet under et protestbrev mot disse endringene. Deres håp er nå at president Dilma Rouseff  legger ned veto mot de verste forandringene i forslaget. Det har hun anledning til, etter brasiliansk lov. Det lovte hun også å gjøre, da hun ble konfrontert med saken i valgkampen i 2010.

Dette blir president Dilma Rouseffs lakmusttest for miljøet.

Bildeserie 1 fra Roraima, Brasil

Her er et kjapt utvalg bilder fra de siste dagene i Roraima, helt nord i Brasil opp mot grensa til Venezuela og Guyana.

Jeg har fått en ny venn!! Dette er et dyr som jeg ikke aner hva heter på norsk. Litt flaut, dette burde jeg visst. Det minte mest om en blanding mellom en apekatt, en gnager av et slag og en vanlig katt. Vi ble kjent i dag da Anne og jeg besøkte urfolksterritoriet Malacacheta.

Hun klatret rundt meg som en leken kattunge! (Altså dyret, ikke Anne...) Bare vent på videoen!

Her er cowboyen jeg skrev om i siste reisebrev, Mauro Costa, han som sa at avskoging er som kreft. Anledningen var et seminar om bærekraftig utvikling i Roraima som Regnskogfondets partner ISA arrangerte denne uka. Til venstre ISAs Rodrigo Junqueira som fortalte om erfaringene med gjenplanting av skog i Xingu i delstaten Mato Grosso.

Og her er det vi har gjort aller mest de siste dagene. Sittet inne i et airconditionrom i møte... 35-40 grader utafor - 25 grader inne. Anne foran til høyre. Ellers partnere fra Brasil og Venezuela:

• FOIRN - paraply som samler 90 urfolksorganisasjoner i øvre Rio Negro
• Hutukara - yanomamienes organisasjon i Brasil
• Horonami - en yanomamiorganisasjon i Venezuela som faktisk skal stiftes formelt nå i slutten av november!
• Wataniba - en NGO som jobber med miljø og urfolk i Venezuela
• ISA - en av Brasils største miljø- og rettighetsorganisasjoner.

I dag har vi heldigvis kommet oss ut av byen. Her er et bilde fra urfolksterritoriet Malacacheta som ligger like utenfor Boa Vista. Det ligger i et naturlig savannelandskap som her i Roraima kalles lavrado.

Vi var invitert som gjester på Hutukaras generalforsamling som ble arrangert der. Her snakker presidenten i Hutukara, Davi Yanomami. Omtalt som "regnskogens Dalai Lama" på TV Globo for noen uker siden, Brasils største kanal. Jeg våger påstanden at han er intet mindre enn en levende legende i kampen for urfolks rettigheter i Brasil.

Og her måtte vi registrere oss. Vanskelig å se her, men kolonnene var: Fornavn - Etternavn - etnisitet..." Første gang jeg har måttet skrive meg inn som norsk, det føltes litt rart. Men det var fem-seks undergrupper yanomamier der, pluss noen fra folket Ye'kuana, pluss en del gjester fra andre urfolksgrupper, så sikkert greit å ha oversikt. Noen av brasilianerne skrev seg inn som nape - yanomamienes ord for oss kvitinger.

 

Ok, nok for i kveld. Natt til søndag drar vi til São Paulo, og natt til mandag hjem til Norge. Flere bilder til uka - blan annet av masse god fisk! Nå er vi invitert ut av noen av ISA-folkene som jobber her og som er lei av fisk. Det blir pizza... 

Ha det!

Endelig til Brasil igjen!

Mandag drar jeg på en kort tur til Brasil med Regnskogfondet. Deilig!! Det mest interessante blir å møte yanomami-indianerne igjen.

Yanomami-jente på skolen. Foto: Torkjell Leira

Det blir bare møter denne gangen. I Brasilia, Boa Vista og São Paulo. Men innholdet er jo supermotiverende: Vi skal planlegge hvordan vi best mulig kan beskytte regnskogen i Amazonas i årene fram til 2015.

Vi skal også delta på et lærerkurs med yanomamiene neste lørdag, koblet med en generalforsamling i yanomamiene organisasjon Hutukara.

Følg med her på BrasiLeira, jeg skal legge ut bilder og stoff så ofte det er mulig.

Se tidligere bilder og reisebrev fra yanomamiene her.

Om urfolk, biologisk mangfold og avskoging

Denne uka hadde jeg en forelesning på UMB på Ås, på et masterkurs om tropisk økologi ledet av Torbjørn Haugaasen. Her kommer sitater fra ulike studier som peker mot konklusjonen: Urfolk er de beste skogvokterne.

Regnskog vs. soyaplanytasje i Mato Grosso, Brasil. Foto: Torkjell Leira

FN (2010) State of the world’s indigenous peoples:

“is also estimated that they  [indigenous peoples] represent as many as 5,000 different indigenous cultures, and the indigenous peoples of the world therefore account for most of the world’s cultural diversity, even though they constitute a numerical minority.

The areas they inhabit often coincide with areas of high biological diversity, and a strong correlation between areas of high biological diversity and areas of high cultural diversity has been established.”

Nelson & Chomitz (2011)

"Strict PAs [Protected Areas] substantially reduced fire incidence, but multi-use PAs [hvor lokalbefolkningen kan bruke ressursene] were even more effective."

"In Latin America, where indigenous areas can be identified, they are found to have extremely large impacts on reducing deforestation."

Porter-Bolland et al. (2011)

"We found that as a whole, community managed forests presented lower and less variable annual deforestation rates than protected forests."

Nepstad et al. (2006)

"Reserves significantly reduced both deforestation and fire."

"No strong difference in inhibition of deforestaion or fire was found between parks and indigenous lands."

"However, uninhabitated reserves tended to be located away from areas of high deforestation and burning rates. In contrast, indigenous lands were often created in response to frontier expansion, and many prevented deforestation completely despite high rates of deforestation  along their boundaries."

"The inhibitory effect of indigenous lands was strong after centuries of contact with the national society, and was not correlated with indigenous population density."

Del 1 av denne serien finner du her

Her er artiklene:

• Nelson & Chomitz (2011) Effectiveness of Strict vs. Multiple Use Protected Areas in Reducing Tropical Forest Fires: A Global Analysis Using Matching Methods

• Porter-Bolland et al (2011) Community managed forests and forest protected areas: An assessment of their conservation effectiveness across the tropics
• Nepstad et al (2006) Inhibition of Amazon Deforestation and Fire by Parks and Indigenous Lands