BrasiLeira har flyttet

Kjære leser av bloggen BrasiLeira.

Dette er en liten påminnelse om at BrasiLeira har flyttet. Den nye adressen er www.brasileira.no.

Akkurat nå er jeg i Brasil, og de fem siste sakene på bloggen er skrevet her. De handler om mat, fotball-VM 2014, rømte slaver, utdanning på landsbygda og om Brasils historie.

Velkommen til nye BrasiLeira på www.brasileira.no

BrasiLeira har flyttet!

Kjære leser av BrasiLeira.

I mars ble bloggen lansert på nytt med helt ny design. Nye BrasiLeira finner du på denne adressen: www.brasileira.no

Den adressen du er inne på nå, er deaktivert. Her vil det ikke bli lagt ut nye saker.

Den siste saken på nye BrasiLeira er en kjapp innføring i Brasils økonomiske politikk. Den kan du gå direkte til ved å klikke her: http://brasileira.no/2013/brasils-okonomiske-politikk-pa-1-2-3/

Velkommen til nye BrasiLeira!

Torkjell

Ny sak på nye BrasiLeira

BrasiLeira har flyttet til www.brasileira.no med helt ny design. Siden du er på nå, vil ikke bli oppdatert mer.

På nye BrasiLeira er det nå lagt ut en sak om Rio-rapperen BNegão som ga ut Brasils beste album i 2012. Du kan klikke deg direkte inn på linken her: http://brasileira.no/2013/brasils-beste-album-2012-bnegao/

Velkommen til nye BrasiLeira!

Velkommen til nye BrasiLeira!

Etter to og et halvt år, 220 innlegg og 33.000 treff var tiden overmoden for ny design på BrasiLeira. Resultatet kan du se på www.brasileira.no

 Dette er den nye logoen. Hva synes du?

Nye BrasiLeira er drevet med blogg-tjenesten WordPress. Det betyr at siden du er på nå, drevet med Blogspot, ikke vil oppdateres mer. Vil du følge BrasiLeira, må du altså gå til direkteadressen www.brasileira.no


Jeg vil vite hva du synes!

Jeg er veldig spent på hva du synes om nye BrasiLeira. Klikk deg inn og si din mening, og fortell meg gjerne hvordan bloggen kan bli (enda) bedre. Alle tilbakemeldinger mottas med en stor takk!


Varsling via e-post

Noen av dere får e-postvarsling når nye innlegg publiseres. Den tjenesten har jeg ennå ikke fått lagt opp på nye BrasiLeira. Men det kommer! Jeg skal si fra her når det er klart.

Fotball-VM 2014: Beretningen om en varslet skandale

Mandag denne uka hadde jeg et kort foredrag på arrangementet Lønsjfest på Sound of Mu i Oslo. Her er noen poenger:

1. Det handler om gull. Brasil er sugent på et nytt VM-gull, i 2014 er det tolv år siden sist. Trofeet er allerede farget i gult og grønt (Brasils farger, se bildet over, sammen med Pelé) og på logoen til VM har de brasilianske hendene slynget seg rundt det (se bildet under). Signalet kunne ikke vært tydeligere: VM er vårt!

2. Fotball-VM 2014 i Brasil blir verdens største fotballfest. Ingen er bedre til å lage store fester enn brasilianere (tenk karneval og nyttårsaften) og ingen er bedre enn Brasil i fotball. Nå har riktignok Spania vært best noen år, men det er forbigående…

3. Marerittet er at det går som sist gang. Brasil har nemlig arrangert VM tidligere, i 1950. Da møtte de lillebror Uruguay i finalen på nybygde Maracanã i Rio. 200.000 mennesker og folkekrav om seier. Brasil gikk enkelt opp i ledelsen, men etter 21 minutter i andre omgang utliknet Uruguay (se bildet over). Det ble tap 1-2, og landesorg.

4. Det er enorme forventninger til sportslig suksess under dette mesterskapet, men samtidig en enda mer realistisk frykt for korrupsjon. ”Korrupsjonen vil løpe fritt under VM,” frykter tidligere toppscorer Romario. På bildet over står han sammen med tidligere president Lula, da Brasil ble tildelt mesterskapet. I dag er han nestleder i Kongressens komité for sport og turisme, så få kjenner koblingen fotball-politikk-penger bedre enn han.

Romario advarer mot bevisste forsinkelser i byggearbeidene, så alt av kontroll og budsjetter skal forkastes i innspurten. En klassisk kilde til ”superfakturering” som det kalles i Brasil. På bildet over ser du Maracanã stadion i dag, de holder på å legge gress og nærmer seg nå slutten på en oppussing til to milliarder kroner som er utsatt en rekke ganger. Myndighetenes egen oversikt ved årsskiftet viste at 79 av 82 VM-prosjekter enten var forsinket, omgjort eller hadde sprengt opprinnelig budsjett.

5. Den spilleren det knytter seg aller størst forhåpninger til er det nye stjerneskuddet Neymar (se bildet over). Han er det største fotballtalentet i Brasil siden Pelé, og under VM 2014 vil han være 22 år. Alle drømmer om, men få våger å håpe, at han da vil danke ut Lionel Messi fra erkefienden Argentina og Cristiano Ronaldo fra den tidligere kolonimakten Portugal, og bli både toppscorer og turneringens beste spiller. Og at Brasil, selvfølgelig, skal vinne.

6. Hva med Norge? Vi har fortsatt sjanse til å kvalifisere oss. Skal vi satse på reprise av VM i Frankrike i 1998? Da slo vi Brasil 2-1!


Lese mer?

ABC om fotball-VM 2014 i Brasil 
Fotballfest rammer de fattige (kronikk i Aftenposten, 2. februar 2013)

Beretningen om en varslet korrupsjonsfest (av Benedicte Bull som jeg rappet tittelen fra)

Hva betyr Hugo Chavez´ død for venstrebølgen i Latin-Amerika?

I går døde Hugo Chavez. La oss kikke inn i krystallkula: Chavez´ død vil svekke den radikale delen av Latin-Amerikas venstrebølge (Bolivia, Ecuador, Cuba) og styrke den moderate (Brasil, Uruguay).

Det siste bildet av Hugo Chavez. Tatt på sykesengen i Cuba med hans to døtre Maria (v) og Rosa Virginia. Foto: Venezuelas informasjonsdepartement

Valget av Hugo Chavez til president i 1998 var det som startet venstrebølgen i Latin-Amerika. På få år ble land etter land overtatt av venstreorienterte presidenter med stor støtte fra folkelige bevegelser. 14 av 19 land i Sør- og Mellom-Amerika, og to tredjedeler av befolkningen, har på 2000-tallet hatt regjeringer med politiske plattformer av ulike sosialistiske eller sosialdemokratiske tapninger.

Dette har aldri skjedd tidligere på kontinentet med de største forskjellene i verden. Det første tiåret på 2000-tallet var ”en nesten ekstatisk periode for den latinamerikanske venstresida,” ifølge Latin-Amerikaeksperten Vegard Bye.

To venstrebølger: Venezuela vs. Brasil

På 2000-tallet har latinamerikansk integrasjon fosset framover. Handelen øker, veier bygges, og en lang rekke felles institusjoner er bygd opp. Men det har tydelig vært to ulike prosjekter i sving: Det ene ledet av Venezuela og Chavez, det andre av Brasil og presidentene Cardoso og Lula.

Et godt bilde på venstrebølgen: Paraguays Lugo, Bolivias Morales, Brasils Lula, Ecuadors Correa og Venezuelas Chavez under Verdens Sosiale Forum i Belém i 2009. Nå er Lugo avsatt ved et parlamentarsik kupp, og Chavez er død.

Chavez´ radikale prosjekt finnes under paraplyen ALBA - Den bolivarianske alliansen for folkene i vårt Amerika. ALBA ble grunnlagt i 2004 for å fremme økonomisk, politisk og sosial integrasjon i Latin-Amerika og Karibia, men det er kun de mest venstreorienterte regjeringene i Sør-Amerika som har signert: Bolivia og Ecuador i tillegg til Venezuela selv. Nicaragua, Cuba og noen andre øystater i Karibia danner resten av medlemsmassen.

Brasils mer moderate hovedspor er Unasur - Unionen av søramerikanske nasjoner. Unasur ble formelt opprettet i 2008 med de samme uttalte målsetningene som ALBA, men med en uuttalte målsetning om å bli et slags søramerikansk EU. 12 av 13 land i Sør-Amerika er med, kun den franske ”oversjøiske departementet” Fransk Guyana står utenfor.

  

Felles: Opposisjon mot USA

De parallelle initiativene Unasur og ALBA kan ses på som utslag av en rivalisering mellom Brasil og Venezuela om en lederrolle i Latin-Amerika. Allerede før Chavez´ død var det liten tvil om at Brasil og Unasur ledet.

 

Chavez på balkongen i presidentpalasset etter den siste valgseieren i oktober 2012.

Bakgrunnen for at både Unasur og ALBA ble opprettet er opposisjon til USA og ønsket om å bestemme mer på eget kontinent. Det utslagsgivende var motstanden mot den USA-ledede initiativet for et frihandelsområde som dekket hele det amerikanske kontinentet, kjent som FTAA på engelsk og ALCA på portugisisk og spansk. Den folkelige motstanden mot prosjektet var stor, og da de venstreorienterte presidentene kom til makta på 2000-tallet, forsvant hele ideen om ALCA til fordel for ønsker om mer latinamerikansk samarbeid og integrasjon.

Chavez´ død svekker det radikale Latin-Amerika

Det er selvfølgelig vanskelig å spå hvordan utviklingen vil gå i Venezuela. Nå er det syv dagers landesorg, så skal det avholdes et nytt presidentvalg. Chavez´ utpekte etterfølger Nicolas Maduro vil høyst sannsynlig vinne. Chavismen går videre.

Men både Chavez´ og chavismen var allerede svekket før kommandantens død. Lavere oljepriser hadde dempet den økonomiske vekten i landet. Økende voldsnivå hadde tatt noe av glansen fra framgangen på andre sosiale områder som bedre helse og mindre fattigdom. Landet er like politisk splittet som før.

Hugo Chavez var den ubestridte lederen i det radikale integreringsprosjektet i Latin-Amerika på 2000-tallet. Ingen står klar til å ta det videre. Betyr det at prosjektet dør ut?

På ingen måte. Ingen kan overta eller vokse inn i Chavez´ rolle. Men både Nicolas Maduro, hvis han blir valgt i Venzuela, Evo Morales i Bolivia og den nylig gjenvalgte Rafael Correa i Ecuador kan lede det radikale bolivarianske prosjektet videre på andre måter. Men en ting er sikkert, det radikale Latin-Amerika har mistet sin ledestjerne.

Five books to understand Brazil

How does Brazil work? How do Brazilians think? Understanding Brazil is crucial for anyone operating in the Brazilian market. Here are five books – in English – to help you find the answers. 

This is a text commissioned by the Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce (BNCC), published on their website February 1st.

Brazil on the Rise (2010)

This is an overview of modern Brazil, written by New York Times correspondent Larry Rother. The subtitle, ”the story of a country transformed”, points out Rother´s project: explaining how Brazil has changed profoundly during the last three decades. The author shares insights about popular culture and arts, explains modern Brazilian politics, economy and the strive for energy self-sufficiency, and offers analyses about controversial issues as racism, environmental problems and the nationalist discourse concerning the Amazon.

This is, in my opinion, the best book around for those wanting to understand modern Brazil. It is heartily recommended, despite some minor errors about indigenous peoples´ history ”they turned their backs to a potentially hostile interior of jungle and mountains”, and some superficial assessments about Brazilian foreign policy ”Brazilian foreign policy seems reactive, moved not by an overarching philosophy, design, or a set of long-term strategic goals, but racking with whichever way the winds happen to be blowing in order to achieve short-term objectives.”

The New Brazil (2010)

In this book, political scientist Riordan Roett elaborates on Brazil´s economic history. Focusing on the post-dictatorship period since 1985, Roett examines how the macroeconomic policy changed in the 1990-ies and explains how the Plano Real (1994) worked to stabilize the economy. He also shows how the Lula Government (2003-2010) inherited a number of orthodox economic policies, contrary to his traditional leftist discourse.

The book is clear and well documentetd. It concludes with interesting considerations about Brazil as a regional power and as part of the BRICS. The strict focus on economic history, however, excludes important transformations in modern Brazilian society as the changes in religious preferences and the rise of the environmental agenda. That is not the scope of the book, but it is something that a reader wanting the whole picture will miss.

The Throes of Democracy (2008)
In “The throes of Democracy”, historian Bryan McCann offers his analysis on six specific themes: The left wave in politics; poverty and favelas; land reform and the landless movement MST; popular music; religion and the pentecostal boom; and digital culture and media. Comparing with the two books cited above, McCann´s book is particularly strong on the cultural and religious aspects.

Meanwhile, the strength is also the book's weakness, at least for those who want to understand the whole of Brazil. It lacks many important issues, not least economic and foreign policy. Maybe it's an unfair criticism, but with the subtitle "Brazil since 1989" my expectations were not fully met. Still, together with Roett´s “The New Brazil”, it´s a good match.

A Death in Brazil (2004)

In contrast to the three former fact-based books, “A Death in Brazil” is a collection of essays with a personal touch about Brazil, past and present. Author Peter Robb takes us on a journey into Brazilian politics and soap operas, through cuisine, history and popular culture.

This book is a fascinating tale about a fascinating country, with sharp observations and thought-provoking interpretations. The section about former president Fernando Collor´s corruption scheme is particularly detailed, as is the description of dishes from the Northeast. Personally, I found the discussion about the lack of the sense of the common good in Brazil (p. 290), particularly interesting. It can be recommended both as a novel and as an introduction to Brazil.

Brazil - Five Centuries of Change (1999/2010)

This is the classic book about the history of Brazil. In this revised edition, historian Thomas E. Skidmore takes us from the Portuguese explorers in the late 15^th century to the Brazilian presidential elections in 2010. Both authoritative and accessible, this is the book to read to understand Brazilian history.

The weaker side of the book is that it ignores the pre-Portuguese history. Moreover, Brazil´s indigenous peoples are only mentioned en passant, and the book underestimates the size of the current indigenous population. Still, I highly recommend it. Brazilians are Brazilians because of an extraordinary history, and this book gives you the best insights to understand modern Brazil.

Want more?
Selected books about Brazil and Latin America (In Norwegian)