tirsdag 30. november 2010

ABC om avskoging i Amazonas

Avskogingen i brasiliansk Amazonas har falt drastisk siden 2004. Tallene for 2012 viser det laveste nivået på 25 år. Her er det du trenger for å forstå avskogingen, tallene og målingene.

Regnskog og soyaplantasje i Xingu, Brasil. Foto: Torkjell Leira

Rasering av regnskog er en av vår tids største miljøkatastrofer.
  1. Det tar ressursgrunnlaget fra hundrevis av millioner av mennesker.
  2. Det ødelegger det biologiske mangfoldet.
  3. Det fører til enorme utslipp av klimagasser.
Hva er avskoging?
Avskoging er å fjerne all skogen i et område. Det betyr at det ikke finnes et eneste tre igjen, eller bare noen få trær og busker. Det er viktig å huske at i tillegg til all 100% avskoging, ødelegges store områder "stykkevis og delt". Delvis ødeleggelse av skog kalles skogforringelse eller degradering.

På de siste femti årene har omtrent 20% av Amazonas blitt helt borte (avskoging). I tillegg er cirka 30% skadet (forringet).

Hvor mye regnskog forsvinner i Amazonas?
Avskogingen i Amazonas har heldigvis gått kraftig ned de siste årene. Dette kommer av en radikal nedgang i Brasil. Brasil har historisk stått for mer enn 90% av all avskoging i Amazonas.



I brasiliansk Amazonas var avskogingen i 2012 på ca. 4700 kvadratkilometer. Det er en nedgang på over 80% i forhold til toppåret 2004, og det laveste siden målingene startet i 1988.

Selv om avskogingen totalt i Amazonas går ned, har den i 2011 og 2012 økt rundt vei- og vannkraftprosjekter. Det viser at det er stor risiko for avskoging ved slike prosjekter, og det er planlagt en mengde av dem i årene som kommer. Brasilianske eksperter frykter at lovendringer vil legge til rette for mer avskoging i framtida. Bakgrunn: Brasils skoglov ødelegges.

Påsatt skogbrann i brasiliansk Amazonas. Foto: Regnskogfondet

Hvorfor ikke ta vare på skogen?
Det dreier seg selvfølgelig om penger. I regnskogen finnes store ressurser i form av tømmer, mineraler, olje og gass. Disse ressursene vil myndigheter og private selskaper utnytte, og da må skogen vekk. I Amazonas finnes også et stort potensial for vannkraft.

I tillegg brennes skogen ned til fordel for kjøttproduksjon, og for å etablere store soyaplantasjer. 80% av avskogingen i brasiliansk Amazonas skjer for for å skaffe beiteland til storfe til kjøttindustrien.

For å få adgang til ressursene og for å få transportert tømmer, kjøtt og soya til markedene, bygges veier på kryss og tvers i Amazonas. Det stykker opp regnskogen (såkalt fragmentering) og åpner opp for enda mer rasering.

Hvordan måler man avskoging?
I dag bruker man satellittbilder for å måle avskogingen i Amazonas. Satellittbildene kan leses av visuelt, det vil rett og slett si å se på dem og vurdere dem opp mot en skala man vet samsvarer med avskoging på bakken. Bildene kan også leses av ved hjelp av datamaskiner, der spesialprogrammer måler hver enkelt punkt (eller piksel) ut fra en skala som også er avstemt med avskoging på bakken. I begge tilfellene vil resultatene også tolkes av erfarne folk.

I Brasil er det Det nasjonale romforskningsinstituttet (INPE) som gjør de offisielle målingene. De har flere systemer. De viktigste er DETER og PRODES.

Avskoging (i rødt) og urfolksterritorier (i grønt) i brasiliansk Amazonas. Kartet viser tydelig at avskogingen kommer fra sør og øst og at den stanser ved grensene til urfolksterritoriene. Kilde: ISA

Hva er forskjellen på DETER og PRODES?
DETER er et system for å gi rask beskjed om avskoging. Målingen skjer hver måned, men ulempen er at bildene har dårlig oppløsning. I tillegg er det mye skyer i Amazonas, spesielt i regntiden. Derfor fanger ikke DETER opp all avskoging. Tallene fra DETER har de siste årene bare vist ca. 30% av all avskoging som faktisk skjer.

PRODES er et system for nøyaktig måling av årlig avskoging. Bildene har en mye bedre oppløsning enn de DETER bruker, men ulempen er at disse bildene er dyre og behandlingen er arbeidskrevende. Derfor skjer denne målingen bare en gang i året. Tallene fra PRODES blir lansert i desember hvert år.

"Avskogingsåret" er 12 måneder målt fra fra august til juli. Det henger sammen med regntid og tørketid og når avskogingen faktisk skjer

Finnes uavhengige målinger av avskoging?
Også den brasilianske miljøorganisasjonen Imazon driver måling av avskoging. Imazon bruker de samme satellittbildene og de samme grunndataene som INPE, de legges faktisk åpent ut på Internett. Men Imazon har en litt annen metode for å tolke dem og en litt annen definisjon av skogforringelse (degradering) enn INPE. Derfor varierer Imazons tall for avskoging hver måned noe fra INPE sine. De årlige målingene fra PRODES er det ingen strid om i Brasil.

Det er veldig bra at disse dataene er fritt og gratis tilgjengelige. Det gjør det mulig for uavhengige institusjoner å drive egne målinger. Dette bør være modellen for overvåkning av skog og måling av avskoging i andre land i verden.

Finnes målinger av avskoging for hele Amazonas?
Regnskogen i Amazonas strekker seg over ni land i Sør-Amerika. Systematiske målinger med åpne data og lang historie finnes bare i Brasil. Men i dag forbereder organisasjoner i det sivile samfunnet et helt nytt kart over avskoging i alle ni land. Metoden er det den brasilianske organisasjonen Imazon som har utviklet, og arbeidet gjennomføres i regi av nettverket RAISG som støttes av Regnskogfondet.

Spørsmål? Ta kontakt på e-post eller skriv en kommentar under.


"ABC" er en serie innføringer i viktige spørsmål om Brasil, Amazonas, regnskog og urfolk.

Sjekk ABC om Amazonas her:
http://brasilamazonas.blogspot.com/2010/09/abc-om-amazonas.html

torsdag 25. november 2010

Bildeserie 2 fra Rio Negro, Amazonas, Brasil

Her kommer noen bilder til fra prosjektreisa med Regnskogfondet til Rio Negro i brasiliansk Amazonas i november.

Vi rakk heldigvis en tur inn til en landsbyen São Jorge. Det er en times tid fra São Gabriel da Cachoeira med voadeira (en lang og tynn elvebåt i aluminium) med 40 hesters påhengsmotor. I São Jorge  bor drøyt to hundre mennesker fra ulike urfolksgrupper. Her er noen av barna samlet før felles frokost.


I São Jorge overnattet vi i hengekøyer. Det er bra! Hemmeligheten for å ikke ramle ut eller å ende opp i en krøll om natta er å ligge på skrå. Da får du en passe rett og stabil bue på hengekøya. Vi hadde med oss noen helt nye, impregnerte myggnettinger. Alle var veldig fornøyde helt til vi leste på emballasjen. En liste med advarsler langt som et vondt år. Impregneringen var visst ikke farlig bare for mygg... Her er Britta godt plassert:


Tilbake i São Gabriel da Cachoeira dagen etter kommer vi over Luis. Han slapper av i solnedgangen og chatter med ei veninne i Barcelona via Facebook. På trådløst nett med utsikt over Rio Negro...


Det neste bildet stemmer liksom bedre med de stereotypene man har av Amazonas. En familie i bår på vei hjem i solnedgangen. Men begge deler er selvfølgelig like virkelig. Det er noe med oppfatningen av det moderne som ikke stemmer helt når man prøver å bruke den på samfunn i Amazonas.



Dagen etter dro vil til Barcelos. Da flyr vi østover langs Rio Negro, og mot slutten over et gigantisk våtmarksområde som heter Mariuá. Her er et lite inntrykk, midt i den verste tørken på over 100 år. I regntida oversvømmes dette området nesten fullstendig, og denne variasjonen gjør det til et eldorado for dyre- og planteliv.



I Barcelos var vi med på generalforsamlingen til FOIRN, den ledende urfolksorganisasjonen i Rio Negro. På kvelden var det kulturinnslag på torget foran kirka. En historisk revansje?

Kirka har vært hovedkvarter for misjonærene i området i over hundre år, og hovedansvarlig for kulturell undertrykking. Lenge var ikke lov å snakke indianske språk eller å framføre tradisjonelle danser. I dag er heldigvis den lokale kirka en annen, og en støttespiller i arbeidet for urfolks rettigheter.



Indianerne er fortsatt utsatt for undertrykking. I dag står kampen i området om at staten skal anerkjenne indianernes tradisjonelle områder, dvs å opprette urfolksterritorier. Den lokale eliten er i mot, fordi det vil begrense deres makt og mulighet til å utbytte lokalbefolkningen. Dagen vi dro fra Barcelos var byen full av bannere som agiterte mot urfolks rettigheter. Her er ett eksempel: "Turismen sier: Nei til opprettelse (av urfolksterritorier)"



Heldigvis er ikke motstanden veldig sterk. Regnskogfondets partnere FOIRN og ISA er optimistiske med tanke på anerkjennelse av urfolksterritorier.

Siste bilde i dag: Selvportrett i rosa rom. På hotellet i Barcelos. Den andre veggen var skarpt oransje, en noe spesiell kombinasjon.


Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur...

Sjekk bildeserie 1 og reisebrevene fra Rio Negro her:

søndag 21. november 2010

Bildeserie 1 fra Rio Negro, Amazonas, Brasil

Endelig hjemme! Kaldt og deilig i Oslo. Her er noen raskt utplukkede bilder fra reisen til Rio Negro i brasiliansk Amazonas i november 2010. Ikke den beste oppløsninga her, men håper det kan gi et inntrykk.



Først: Den vakreste stranda! Dette er utsikta fra hotellrommet i Barcelos, over en liten arm av Rio Negro til ei øy dekt av skog. I regntida er hele øya oversvømmet til opp i trekronene. Men nå, på grunn av tørketid og lav vannstand, avdekker de nydeligste strender seg. Og dit måtte vi jo...


Så etter møter hele dagen kjappet vi oss over i en liten taxibåt, Yngve, Britta og jeg. Vannet her må ha vært over 30 grader! Ingen strøm, langgrunt, sol og nesten på ekvator. Yngve og jeg tok en liten joggetur (som å løpe på sandpapir...) og når vi bada etterpå føltes vannet faktisk varmt mot kroppen. Egentlig ikke så veldig behagelig, men jeg skal vel ikke klage...



Her er den maursausen jeg skrev om i (det gastronomiske) reisebrevet fra Barcelos. En slags maur-vinagrette, dvs. finhakket løk, paprika, gressløk(?) og tomat i en eddiksaus, tilsatt lettstekte maur. Det er det svarte oppå fisken på bildet. Knasende deilig! Og fisken, Tucunaré, himmelsk.

Lurer du forresten på hvorfor Rio Negro heter Rio Negro, dvs. den svarte elva? Her er svaret:


Elva er faktisk veldig, veldig mørk! Det er på grunn av mye organisk materiale i vannet, som norsk myrvann. Og det er lite slam i elvene her oppe, til forskjell fra lenger sør i Amazonas, der elvene kan være nesten beige. En av Manaus' største attraksjoner er "elvenes møte", der den svarte Rio Negro møter den lyse Rio Solimões. Elvene har ikke bare forskjellig farge, vannet har også ulik temperatur og tetthet. Derfor blandes de ikke med det samme, men danner de vakreste virvler i kilometervis nedover. Verdt et besøk!

Hvordan ser menneskene ut? Rio Negro er en av de veldig få regionene i Brasil hvor urfolk - indianerne - er i flertall. I Brasil er under 0,5% av befolkningen indianere (ja, de kaller seg selv indianere), men i kommunen São Gabriel da Cachoeira er tallet over 90%. Dette bildet viser en mor og en liten jente på FOIRNs generalforsamling, der også Yngve, Britta og jeg deltok. FOIRN representerer alle de 23 urfolksgruppene i regionen.



Regnskogen er hjem for over halvparten av alle planter og dyr på kloden. Jeg er ingen biolog, men dette må vel være en orkidé? Den står i São Gabriel da Cachoeria, rett utenfor huset til ISA som er Regnskogfondets viktigste partner i Brasil.

Nok for i kveld. Legger ut noen flere bilder etterhvert. Sjekk reisebrevene fra Rio Negro her:


mandag 15. november 2010

Reisebrev fra Barcelos, Amazonas, Brasil

Søndag kveld i Barcelos, en landsby langs Amazonaselva i Brasil. (Sjekk Google Earth...)

I dag har vi vært på et paradis av en elvesandstrand. Noe av det aller vakreste jeg har sett i hele mitt liv! I tørketida går vannstanden i elva ned og store sandbanker med helt hvit, finkornet sand dukker opp. De kan være hundrevis av meter lange, og de er fantastiske strender. Vannet holder kanskje 28 grader, i lufta er det enda varmere.

Vår søndag ettermiddag: Først bading i elva. Så en kjempelunsj på en strandrestaurant med fisk i alle varianter: ceviche (i lime), frityrstekt og grillet. Så mer bading og caipirinha. En vanlig dag på jobben...

Vi jobber også, ta det med ro. Her i Barcelos skal vi være med på generalforsamlinga til Regnskogfondets partner FOIRN, en sammenslutning av 88 lokale urfolksorganisasjoner i Rio Negro. Den begynner i morra, mandag, og er den viktigste politiske arenaen for urfolksbevegelsen i en region som er nesten like stor som Norge og hvor indianerne er i flertall. Regnskogfondet har støttet FOIRN og nyvinnende indiansk utdanning siden 1998, og jeg vil ubeskjedent nok kalle det skikkeli suksesshistorie. Sjekk denne saken:

http://www.regnskog.no/Hvor+vi+jobber/Amazonas/Prosjektland/Brasil/244.cms

Siden Manaus har i vært i São Gabriel da Cachoeira, helt oppe til venstre på Brasilkartet, så langt inn i brasiliansk Amazonas det er mulig å komme med rutefly, helt opp mot grensa til Colombia og Venezuela (Sjekk Google Earth en gang til...). Der har det også vært jobb, i form av møter med urfolksorganisasjoner, blant annet FOIRN.

Vi fikk heldigvis også tid til en overnattingstur til landsbyen São Jorge (den tror jeg ikke finnes på Google Earth...) en times tid ned elva fra SGC. Der bor indianere fra flere grupper, blant annet Tukano. Kjempespennende. Og kjempeviktig å få snakket med folk der de bor for å skjønne bedre hvor skoen trykker. Nytt for meg: et slags ananasøl, dvs fermentert ananasjuice. Overraskende godt.

I SGC spiste vi fabelaktig bra mat. Bare fisk fra elva, det aller beste var bare smakssatt med lokale urter og ingredienser. Høydepunktet for meg var maursausen til fisken på fredag.

Hmm. Det ble mye kulinariske utlegginger i dette reisebrevet. For å avslutte litt i folkeopplysningens ånd: Barcelos var hovedstaden i brasiliansk Amazonas til langt ut på 1800-tallet. I dag et lite og rolig sted (bortsett fra de obligatoriske bilene med diskotekhøytalere på taket som spyr ut reklame i tide og utide), men med mye sportsfisketurisme. Det er Tucunare folk er ute etter, en mellomstor Amazonasfisk (opp til ca 15 kg) som skal være svært så livlig å fange. Det meste er catch & release, de må altså slippe ut fisken etter at den er tatt for ikke å skade bestanden.

Som dere skjønner: Alt vel her. Bilder kommer, ting tar litt mer tid inne i Amazonas...

torsdag 11. november 2010

Reisebrev fra Manaus, Amazonas, Brasil

Naa er vi i Manaus. Britta, Yngve og jeg fra Regnskogfondet, sammen med Sema og Beto fra  ISA*. Jeg, som dere skjoenner, på internettkafé uten ae, oe og aa.

Alt vel, bortsett fra et forrykende regnvaer. Ordentlig kraftig tropisk regn som dundrer saa hardt paa taket at det er vanskelig aa hoere hva de andre sier. Men regn er bra! Ekstra bra akkurat naa fordi toerken i aar har slaatt alle rekorder. Elvene har historisk lav vannstand, og det skaper kjempeproblemer for folk og samfunn.

I Amazonas er elvene veier og supermarked. Elvene er de eneste, eller de aller viktigste transportaarene. Folk mangler drikkevann, vann til matlaging, vanlige matvarer fordi transporten paa elvene forsinkes eller innstilles. Paa grunn av toerken er det unntakstilstand i et titalls kommuner i Brasil.

Regnet i dag er det foerste skikkelige regnvaeret i vinter. (Oppfattinga av vinter/sommer er motsatt i Amazonas i forhold til resten av Brasil. Vinter er regntida, det vi si november til april. I resten av Brasil staar sommeren for doera akkurat naa.) Saa forhaapentligvis vil tilstanden etterhvert naerme seg normalen.

Det som er bekymringsfullt paa lengre sikt, er at dette ekstemvaeret i Amazonas kommer oftere og oftere. Forrige rekordtoerke var i 2005, og siste rekordoversvoemmelse var for bare et par aar siden.

I dag skulle vi egentlig en tur inn til byen og besoekt det beste galleriet i Manaus, GaleriAmazonica http://galeriamazonica.org.br/

Det er en blanding av galleri for hoeykvalitets indiansk kunst  og  etnografisk museum, men det rakk vi ikke fordi vi ble forsinka fra São Paulo. Men naa er flyet videre til São Gabriel da Cachoeira ogsaa forsinka, saa vi ville rukket det likevel hvis vi hadde visst det... Kjedelig, men ikke noe aa gjoere noe med. Haaper bare vi kommer oss videre i dag.

Neste innlegg kommer fra São Gabriel da Cachoeira. Med bilder(!), hvis flyselskapet, internettkoblinga og regngudene staar oss bi...

* ISA, Instituto Socioambiental, er Regnskogfondets viktigste partnerorganisasjon i Brasil. www.socioambiental.org

tirsdag 9. november 2010

Lulas historiske seier

Det myldrer av folk i gatene med fargerike flagg. Det hamres på trommer og blåses i trompeter. Landet er tapetsert med megaplakater med bilder av usympatiske menn. Det er valg i Brasil.

L-tegnet for Lula og V-tegnet for seier. Parykker for party. Lula vant! Foto: Torkjell Leira

Flaggbærerne får to kroner timen, og de er overalt. I veikryss, i gågatene, på torgene og på stranda. Og midt i trafikken. Særlig midt i trafikken. Der slåss de om plassen mot digre lastebiler overlesset med høytalere som brøler ut sanger og jingler til en eller annen kandidat med dertil dansende mennesker med vaiende bannere. Valgkamp i Brasil er ikke for sarte sjeler.

Det er imidlertid ikke enkelt å stemme her i Brasil. Alle kandidatene har forskjellige nummer. Presidentkandidatene har hvert sitt tosifrede nummer. Det har også guvernørkandidatene i hver delstat. Kandidatene til Senatet har et tresifret nummer, kandidatene til Underhuset har et firesifret. Og til slutt har kandidatene til delstatsforsamlingene et femsifret nummer. Du stemmer ved å trykke inn alt på en liten boks, som minner litt om de første hjemmedatamaskinene fra tidlig på åttitallet.
Myndighetene har brukt mye tid på å forklare hvordan det skal gjøres på TV. Uansett kan det kan ikke være lett å stemme for dem som ikke kan lese og skrive. Mange har heller ikke råd til å ta bussen til stemmelokalet. Men stemme skal de. Her er det nemlig stemmeplikt for alle over 18. Gjør du ikke din plikt i valglokalet kan du få bot.

Som utlendinger slipper vi å stemme, selv om vi godt kunne tenkt oss å støtte syvende far i huset: Lula. Luiz Inácio Lula da Silva fra Arbeidernes Parti (PT) har vært med i alle de tre direkte presidentvalgene siden militærdiktaturet, men har tapt alle gangene. Denne gangen ser det ut som det kan gå veien. De fleste andre kandidatene lyser korrupsjon lang vei. Med sine sleske smil er de overalt. De flekker tenner på TV og på plakater ved veien, i veien, over veien, på biler og husfasader. Overalt.

VALGVAKE
Om det var sirkus under valgkampen, så er det karneval under opptellingen. Lula har ledet klart på alle meningsmålinger, og alle er helt sikre på at han skal vinne andre valgomgang. I hvert fall nesten helt sikre. Den lille tvilen slipper ikke taket. I Recife, hovedstaden i delstaten Pernambuco på nordøstkysten, mobiliserer PT stort og smått til utendørs valgvake på et torg i gamlebyen. Hele bydelen fylles til randen. Vi har ikke sett så mange folk siden karnevalet i februar, og Recife er kjent for å ha et av Brasils største karneval. 200.000 menesker i gata og ikke en eneste tilhenger av motkandidat Serra er å se.

I byen er alt og alle kledd i rødt. Flagg og bannere og T-skjorter og capser og klistremerker. PT, stjerner og tallet 13 overalt. 13 er valgnummeret til Lula. Alle har selv stemt tidligere på dagen, stemningen er elektrisk. På storskjermen som viser opptellingsresultatene kommer tallene fra andre omgang i guvernørvalget i delstaten Pernambuco først. PT-kandidat Humberto mot sittende guvernør Jarbas. Nedtur. Jarbas vinner soleklart. Men det var som forventet. Ny nedtur. I andre delstater gjør PTs guvernørkandidater det like dårlig. Men så: Resultater fra presidentvalget: 25 millioner opptelte stemmer, 20 prosent av alle stemmeberettigede. Når neste side kommer opp på skjermen vil det være klart. Leder Lula nå, vil han vinne.

Eksplosjon! Lula leder. Over 60 prosent. Jubel som under VM-finalen, flagg veives og konfetti kastes, folk hiver seg i armene på hverandre, mange gråter. Fyrverkeri smeller i mørket. Folk legger seg på bilhornene. Endelig! Etter tretten års valgkamp har Lula og PT lykkes.

EN AV OSS
João Paulo Rodrigues, medlem den nasjonale ledelsen i De jordløses bevegelse (MST), er også glad for at Lula vant valget.

- Lulas seier er viktig på to måter. For det første har det en sterk symbolverdi at en fattig, lavt utdannet arbeider og tidligere fagforeningsleder blir president. Folket tenker: Han er en av oss! Det er veldig bra for folks selvbilde. For det andre er det selvfølgelig en viktig politisk og ideologisk seier. Selv om Lula og PT har framstilt seg som mer moderate i denne valgkampen, så er det egentlig bare i de store makroøkonomiske spørsmålene de har endret holdning. Nå snakker også PT om inflasjonsmål, økonomisk stabilitet og respekt for avtaler inngått med IMF. Men de grunnlegende verdiene til partiet, som solidaritet, likeverd og deltakelse, står fortsatt ved lag.
Men samtidig som Rodrigues er fornøyed med valgresultatet understreker han at Lula ikke nødvendigvis er løsningen på alle Brasils problemer.

-Brasil er i krise, og den nye regjeringen vil få lite styringsrom. Den vil møte motstand i Kongressen og må forholde seg til en skyhøy gjeld. Vi i MST vil bidra til at Lulas regjering blir styringsdyktig. Men vi vil ikke gå inn i regjering eller statlige organer, og vi vil fortsette å presse på for å få gjennomført en bred jordreform.

Om nødvendig med okkupasjoner, sier han.

Edélcio Vigna, politisk rådgiver i den brasilianske Institutt for sosioøkonomiske studier (INESC) synes valget har vært interessant. Han peker blant annet på at venstresiden gjorde det sterkt i nordlige deler av landet.

- Vi ser at venstresiden har gått kraftig fram, både på delstats- og på nasjonalt nivå. Venstresiden og spesielt PT, som i Brasil har stått sterkest i sør, økte mest i nord og nordøst. Og de kvinnelige representantene er blitt de mest radikale, fastslår Vigna. Men også han spår at Lula kan få det tøft framover.

- Lula har signalisert at hans regjering vil preges av dialog. Han vil samle ulike interessegrupper høre på dem og forhandle. Det er positivt. Men det er ikke alltid nok å forhandle, det vil bli konflikter. Og Lula vil få problemer i Kongressen. Bare rundt 170 av de 513 representantene i Underhuset representerer venstrepartier.

Tilbake i Recife er natten varm. Folk er lykkelige. De tenker ikke morgendagen og Lulas kommende problemer. I baren på fortauet, der mange har satt seg for å hvile beina og fordøye inntrykkene, blir alt plutselig stille. Lula er på TV. Lyden skrus på maks, men taper i forhold til trommeorkestrene, folkelivet og musikken fra andre barer. Hva sier han? Få klarer å høre det, men det spiller ingen rolle. Lula er på TV. Foran det brasilianske flagget. Med PT-stjerne på jakkeslaget og ansvarlig statsmannsaktig mine.

Lula vant! La oss feire!

Dette er en øyenvitneskildring fra Recife under presidentvalget i 2002. Teksten stod først på trykk i Verdensmagasinet X. I Brasil: Pia Holden og Torkjell Leira