tirsdag 28. august 2012

Et nytt kapittel i Belo Monte-skandalen


Byggingen av det omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte er i gang igjen. Prosjektet ble stoppet i forrige uke, etter at en føderal domstol 14. august fastslo at berørte urfolk ikke hadde blitt hørt. Mandag 27. august ble dommen overprøvd av presidenten i Brasils høyesterett.

Berørte urfolk protesterer kraftig mot Belo Monte. I sentrum av dette bildet: Sheyla Yakarepi Juruna. Foto: International Rivers


Dette er den siste i en lang rekke motstridende avgjørelser i Brasils rettsvesen. Uenigheten viser tydelig at regjeringen og utbyggerne i beste fall opererer helt på kanten av brasiliansk og internasjonal lovgivning.

Stoppet av hensyn til urfolks rettigheter
Avgjørelsen om å stoppe Belo Monte 14. august baserte seg på brasilianske og internasjonalt anerkjente urfolksrettigheter. Med trusler om dagbøter på 1,5 millioner kroner ble utbyggerne pålagt å stoppe arbeidene inntil urfolk hadde blitt konsultert i henhold til Brasils grunnlov og ILOs konvensjon 169.

Statsadvokatembetet  (Advocacia-Geral da União – AGU) anket avgjørelsen til høyesterett. Der bestemte presidenten Carlos Ayres Britto på rekordtid å oppheve dommen inntil en samlet høyesterett kan behandle saken. Det er ikke bestemt når det kan skje, og inntil videre kan utbyggingen fortsette. Urfolk protesterte i går kveld utenfor høyesterett mot Belo Monte.

Prestisje og penger
Belo Monte er juvelen i krona på den brasilianske regjeringens ambisiøse energi- og infrastrukturplaner i Amazonas. Prosjektet har i over 20 år møtt sterk motstand fra urfolk, miljøbevegelse og fagekspertise. Likevel har byggingen har blitt presset gjennom av regjeringen, ofte på tvers av lover og regler, og kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganer har blitt avfeid.

Belo Monte kommer til å bli gjennomført. Det er så mye prestisje og penger involvert at regjeringen ikke kan la seg stoppe. Men motstanden mot Belo Monte vil forhåpentligvis føre til at den brasilianske regjeringen og utbyggerne respekterer miljølovgivning og urfolks rettigheter ved neste korsvei. Det står over hundre større og mindre vannkraftverk på vent i Amazonas.

Mer info:
Regnskogfondets sak om den første avgjørelsen 14. august.
Den brasilianske NGOen ISAs juridiske kommentar om avgjørelsen 27. august (på portugisisk).

onsdag 22. august 2012

Avskogingen i Amazonas fortsetter å falle


Helt ferske tall for avskoging i Amazonas er akkurat kommet. To ulike metoder viser en nedgang på 22-36 prosent sammenliknet med året før. Det er gode nyheter, men lovendringer og politiske signaler kan reversere trenden. Antallet påsatte skogbranner august 2012 er dobbelt så høyt som året før.


Veibygging i Amazonas fører til avskoging. Her fra delstaten Amapá. 
Foto: Torkjell Leira

Avskogingen i brasiliansk Amazonas er redusert med nesten 80 prosent siden toppåret 2004. De siste par årene har kurven flatet ut, og mange forskere har fryktet at lovendringer og myndighetenes vannkraftprosjekter i Amazonas ville føre til mer avskogingen. Les mer her: ABC om avskoging i Amazonas.

To uavhengige kilder viser nedgang
De foreløpige målingene til både det statlige romforskningsinstituttet (INPE) og miljøorganisasjonen Imazon viser at avskogingen fortsetter å falle. Ifølge INPEs overvåkningssystem Deter ble litt over 2000 kvadratkilometer skog borte i Amazonas i skogåret 2012, det vil si perioden august 2011 – juli 2012. Det var 22 prosent mindre enn målingene for skogåret 2011.

Disse tallene er ikke offisielle. Systemet Deter benytter seg av satellittbilder med dårlig oppløsning, og i store deler av året er Amazonas dekket av skyer. Derfor avdekker Deter bare en brøkdel av all avskoging som faktisk skjer på bakken. Erfaringsvis er de reelle tallene, som offentliggjøres i desember, tre ganger høyere. Men uansett er en nedgang svært positivt.




Også Imazons mållinger viser mindre avskoging. Med base i de samme satellittbildene som INPE, men ved å ta i bruk en annen analysemetode, kom Imazon fram til at avskogingen i skogåret 2012 var 36 prosent mindre enn i 2011.

- Ute av kontroll i Pará
Imazons analyser viser at avskogingen har økt kraftig rundt hovedveien BR 163 i delstaten Pará. Det er tre årsaker til dette. For det første asfalteres veien. For det andre bestemte president Dilma Rouseffs tidligere i år å endre grensene til flere naturvernområder for å legge til rette for vannkraftutbygging i elva Tapajos. For det  tredje åpner delstatsmyndighetene for å minske et annet verneområde. Alt dette fører til mer trafikk, mer spekulasjon og mer ulovlig hogst. - Situasjonen rundt BR 163 er ute av kontroll, hevder seniorforsker Beto Veríssimo i Imazon.

Lovendringer kan reversere god trend
Det som skjer i Pará viser risikoen ved asfaltering og utbygging i Amazonas. Samtidig uthules lovverket som beskytter regnskogen. De siste årenes harde debatt om skogloven (Codigo Florestal) resulterte i full seier for godseierlobbyen og industrijordbruket. Verneinteressene tapte.

Foreløpig fortsetter det positive fallet i avskoging, men det er ingen garanti for at det vil fortsette slik. INPEs målinger av skogbranner er urovekkende. Fra 1. til 21. august i år ble det målt 17.000 skogbranner i Amazonas. Det er nesten en tredobling fra tilsvarende periode i fjor. Trenden med sju års nedgang i avskogingen i Amazonas kan være i ferd med å snu.

mandag 20. august 2012

20.000 treff og konkurranse!

Hey! I løpet av sommeren har antall treff på bloggen vippet over 20.000! BrasiLeira har eksistert i under to år, så det må da være bra for en såpass sær blogg på norsk? Jeg feirer med å gi deg en premie!



Grafen viser utviklingen måned for måned. I år har det vært over 1000 treff i måneden, bortsett fra nå i sommerferien. Foreløpig topp var mars med over 1700 treff, august ligger an til 1200.

Statistiske kuriosa
Siden oppstarten høsten 2010 har det altså vært 20.000 treff på bloggen. Aller flest på de fem sakene du ser under "populære innlegg" i høyre kolonne. Fra Amazonas til caipirinha. Folk har vært inne fra hele verden. På topp fem kommer Norge, USA, Brasil, Russland og Tyskland. På åttende plass kommer Ukraina. Hva, Ukraina? Kjenner jeg noen der?

De som kommer til BrasiLeira gjennom google søker etter ord som Amazonas, nedbrent og avskoging. Men stadig flere søker etter temaer som olje, ord som Petrobras eller direkte etter brasileira. Det er lovende. Ellers finner folk fram til bloggen gjennom egenreklame på facebook og twitter. (Jeg er litt redd for at jeg pusher for mye...)

Konkurranse: Hvordan spre det glade budskap?
Jeg vil selvfølgelig at så mange som mulig skal lese BrasiLeira. Men hvordan? Jeg står i stampe. Kan du hjelpe meg? Premie, som alltid, Norges beste caipirinha. (Jada, Pål. Jeg skylder deg to. Jeg har ikke glemt det...)

Skriv inn forslaget i kommentarfeltet under. På forhånd takk for alle bidrag!

torsdag 16. august 2012

ABC om urfolk i Brasil


Urbefolkningen i Brasil er større, de tilhører flere etniske grupper og de snakker flere språk enn noen ante. Det var noen av overraskelsene da resultatene fra den siste folketellingen i Brasil ble presentert i august 2012. Her er kort og helt oppdatert info om indianerne i Brasil, og tips til videre lesning.

Yanomami-jente på skolen i Amazonas, Brasil. Foto: Torkjell Leira.

1. Heter det indianer, urbefolkning eller urfolk?
Da Columbus kom til Amerika i 1492 var han overbevist om at han hadde kommet til India. Derfor kalte han menneskene han møtte indianere – indios på spansk og portugisisk. Columbus tok feil, men begrepet indianer ble hengende.

I mange land i Latin-Amerika er indio negativt ladet i dag, derfor kaller de seg selv for indigenas som på norsk betyr urfolk. I Brasil er det ikke slik. Der bruker urfolksbevegelsen selv begrepet indianer om seg selv. De har heller ikke noe i mot at andre kaller dem indianere. Urbefolkning er et annet ord for urfolk, det betyr dem som bodde i et gitt område før koloniseringen og før dagens stater ble grunnlagt. Konklusjon: I Brasil kan vi bruke både indianer, urfolk og urbefolkning om de samme menneskene.

Mor og barn på årsmøtet til urfolksorganisasjonen FOIRN i øvre Rio Negro, Brasil. Foto: Torkjell Leira.

2. Hvor mange indianere finnes i Brasil?
Ifølge den siste folketellingen finnes det omtrent 900.000 indianere i Brasil (IBGE 2012). Det er mindre enn en halv prosent av hele befolkningen, så de er en liten minoritet. I land som Bolivia, Peru og Guatemala er det annerledes, der er indianerne omtrent halvparten av befolkningen.

I Brasil er antallet urfolk tredoblet i folketellingene siden 1991. Ren befolkningsvekst er noe av forklaringen, men det har mest å gjøre med mindre undertrykking. Tidligere har det vært belastende eller direkte farlig å stå fram som indianer. I dag er det ikke slik i like stor grad, derfor anerkjenner flere mennesker sin indianske identitet med stolthet. Fra Norge kjenner vi til det samme når det gjelder vårt urfolk samene. Her kan du lese IBGEs egen presentasjon av folketellingen (på portugisisk).

3. Hvor mange indianere fantes det da europeerne kom?
Da portugiserne kom til Amerika i år 1500 bodde det mennesker over hele det enorme området som skulle bli Brasil. Hvor mange det var er svært vanskelig å anslå. Beregningene varierer mellom én og åtte millioner mennesker. De fleste anslagene i dag ligger mellom tre og fem millioner. Til sammenlikning var Portugals befolkning på samme tid omtrent én million.

Urbefolkningen i Brasil ble neste utryddet. Sykdommer, tvangsflytting, sult og slaveri, i tillegg til kolonistenes vold, drap og regelrette massakrer tok livet av millioner av mennesker og utslettet hundrevis av folkegrupper.

Kart over urfolksterritorier i Brasil. De mørkegrønne områdene er territoriene som staten har anerkjent. De ulike bakgrunnsfargene er landsdelene. De klart største urfolksterritoriene ligger i Amazonas. Kart: IBGE/Funai.

4. Hvor bor indianerne i Brasil?
Indianerne bor i dag over hele Brasil. De fleste lever i landsdelene nord (Amazonas) og nordøst. Ser vi på de ulike delstatene, bor det klart flest i delstaten Amazonas, fulgt av Mato Grosso do Sul, Pernambuco og Bahia.

De fleste indianerne, omtrent 60  prosent, bor i et av de 688 urfolksterritoriene som finnes i hele landet. Flertallet av de resterende bor i småbyer på landsbygda i nærheten av territoriene. Her finner du organisasjonen ISAs meget gode oversikt over alle urfolksterritoriene i Brasil (på portugisisk)

5. Finnes det ukontaktede, isolerte indianere?
Ja. Det brasilianske urfolksdirektoratet Funai har spor av 77 grupper som lever i frivillig isolasjon fra storsamfunnet. 30 av disse sporene er bekreftet, de fleste i regnskogen i grenseområdene mellom Brasil og Peru. Som regel er dette små grupper indianere som har flyktet fra voldelige sammenstøt med hvite kvegranchere, gullgravere eller tømmerhuggere. De er klar over at storsamfunnet finnes, men de ønsker ikke å ha noe med oss å gjøre. For mer info, les denne innsiktsfulle artikkelen om ukontaktede indianere av Regnskogfondets Anders C. Krogh.

Flyfoto av ukontaktede indianere i delstaten Acre nær grensa til Peru. Foto: Gleison Miranda/Funai/Survival.

6. Hvor mange etniske grupper finnes det?
Den siste folketellingen overrasket urfolksspesialister i Brasil. For første gang ble urfolk spurt om hvilken etnisk gruppe de tilhørte. En urfolksgruppe skilles fra andre ved språklige og kulturelle særtrekk, og tidligere har brasilianske eksperter regnet med at det fantes rundt 230. Indianerne selv oppga 305 forskjellige etniske grupper.

Ingen kan forklare denne forbausende forskjellen ennå. Men en del av forklaringen er at enkelte urfolk er i ferd med å komme til overflaten igjen, etter århundrer med undertrykking. Hele folkegrupper har opp gjennom historien lagt identiteten som indianer til side fordi det har vært belastende, mange ganger regelrett livsfarlig. I dag er marginaliseringen mye mindre, og flere ”ny-gamle” grupper har dukket opp de siste årene

Anbefalt videre lesning om de forskjellige gruppene: Organisasjonen ISAs omfattende online leksikon om urfolk i Brasil (på engelsk). 
 
7. Hvor mange språk snakker Brasils urfolk?
Også her ble spesialistene overrasket. Tidligere beregninger har kommet fram til at indianerne snakker ca. 180 ulike språk. I den nye folketellingen ble resultatet 274. Heller ikke dette spriket har spesialistene noen fullgod forklaring på i dag. Manglende forskning på indianske språk er en av årsakene. Ulike oppfatninger om hva som er et eget språk i forhold til det som er en dialekt er en annen. Omtrent 20% av indianerne, altså nesten 200.000 mennesker, snakker ikke portugisisk

Dario Yanomami (i svart) forklarer statsadvokaten (i hvit skjorte) hvor ulovlige gullgravere har tatt seg inn på yanomami-territoriet. Foto: Torkjell Leira.

8. Hvordan lever indianerne i Brasil i dag?
Urfolk i Brasil lever svært ulike liv. På den ene siden finnes en rekke grupper som av egen vilje lever uten kontakt med storsamfunnet, såkalte ukontaktede eller isolerte indianere. De lever så langt unna vår verden som det er mulig å komme. De bor i små samfunn inne i skogen, i hytter med palmetak eller bare under greiner ved elvebredden når de er på vandring, jakt eller fiske. De sover i hengekøyer laget av plantefibre, de samler frukt, kvinnene dyrker kanskje maniok og bananer, mennene jakter fugler og apekatter med digre blåserør eller pil og bue. De har i noen tilfeller byttet til seg, funnet eller stjålet macheter, kokekar og fiskekroker i metall, men bortsett fra det lever de som de har gjort i hundrevis, kanskje tusenvis av år.

På den andre siden bor tusenvis av indianere i Brasils storbyer. De går på skole eller jobber, ser på TV, har smarttelefoner og er på facebook dagen lang. De heier helhjertet på Brasil under OL og VM, følger med på band og filmer fra USA, spiller kanskje World of Warcraft og er like oppdaterte på internasjonal politikk som deg og meg. Og mellom disse ytterpunktene finnes resten av de nesten 900.000 indianerne i Brasil.

Her kan du følge en blogg som drives av elever og lærere på en skole i et urfolksterritorium i øvre Rio Negro i Amazonas (på portugisisk)

9. Hva er de største truslene mot urfolk i Brasil i dag?
Brasils urfolksbevegelse selv trekker gjerne fram tre utfordringer: Storsamfunnets ønske om å kontrollere urfolks jord og ressurser, dårlig helsetilbud og elendig utdanning.


Sheyla Juruna leder an i protester mot bygging av det omstridte vankraftverket Belo Monte i Xinguelva i Brasil.

Ifølge Brasils grunnlov har urfolk eksklusiv og evigvarende bruksrett til den jorda de har levd på tradisjonelt. Staten har plikt til å anerkjenne og avgrense disse territoriene. På dagens 688 urfolksterritorier har indianerne formell kontroll over jorda og ressursene, men det finnes fortsatt problemer. Mange urfolk har ennå ikke fått anerkjent sine territorier. De fleste av de anerkjente territoriene er mindre enn de områdene indianerne tradisjonelt har brukt, og som de er avhengige av for å opprettholde sin livsstil. Og mange territorier invaderes ulovlig av tømmerhuggere, gullgravere og bønder. Statens nye vei- og vannkraftprosjekter i Amazonas skaper store problemer for urfolk, i form av mer avskoging og mindre vannføring i elevene. Les mer her: Regnskogfondets artikkel om truslene mot verdens regnskoger.

Den brasilianske staten har ansvar for å gi gode og tilrettelagte helse- og utdanningstilbud til urbefolkningen. Det gjør den ikke. Til tross for store budsjetter er helsetilbudet  utilstrekkelig og lite tilrettelagt. Urfolk scorer systematisk dårligst på helseindikatorer som spedbarnsdødelighet og forventet levealder. Utdanningstilbudet har blitt bedre, men er fortsatt for dårlig. Urfolk ligger nederst på alle statistikker om lese- og skrivedyktighet (33% er analfabeter), andel barn i skolen og andel ungdom på universiteter. En del av forklaringen er at skolebøker, pensum og undervisningskalenderen ikke er tilpasset indianernes levesett og behov, slik loven krever, men er en kopi av offentlig, urban middelklasseskole.

10. Lever det andre enn indianere på urfolksterritoriene?
Under punktet ”rase/farge” i folketellingene må folk velge mellom kategoriene svart/farget/hvit/gul/indianer. Helt nøyaktig var det 817.963 personer som oppga at de var indianere. I tillegg var det 78.954 personer som bor på urfolks territorier som oppga en annen kategori (de fleste ”farget”). Likevel så de på seg selv som indianere ut fra kultur, tradisjoner og historie. Dette er interessant. Fem hundre år med blanding av amerikanske urfolk, europeiske kolonisatorer og afrikanske slaver, pluss mye innvandring de siste 150 åra, har gjort det til en meget kompleks oppgave å klassifisere Brasils befolkning i fem kategorier ”rase/farge”.


Har du spørsmål? Skriv dem inn i kommentarfeltet nedenfor, og jeg skal svare så godt jeg kan.


"ABC om" er en serie innføringsartikler om aktuelle temaer fra Brasil og Amazonas. Her er de andre:



tirsdag 14. august 2012

Blodfersk video til OL i Rio 2016

Dagen etter at OL i London var ferdig, lanserte Rio denne videoen. Sangen er en rolig samba-funk med en tekst om de greske gudene som besøker Rio. Videoen viser de tradisjonelle postkortene fra Rio som arena for olympiske øvelser.

Kjenner du brasiliansk musikk vil kjenne igjen artister som Zeca Pagodinho, Mart'nália og Ed Motta. Du ser også Rio-rapperen Mr. Catra og de gamle sambasangerne i Velha Guarda da Portela. Kjente skuespillere som Fernanda Montenegro og Rodrigo Santoro er også med. Alt i alt: Fint, men veldig forutsigbart.


Her er teksten på portugisisk:

Os grandes deuses do Olimpo
Chegaram na nossa cidade
E o Rio continua lindo
Um pantheon de verdade
Apolo adorou o sol
O por do sol e a tarde
Poseidon olhou o mar e disse
É isso é que é felicidade

Ficaram na roda de samba até clarear
Ficaram até de perna bamba de tanto sambar
Ficaram na roda de samba até clarear
Ficaram até de perna bamba de tanto sambar

oh oh oh oh

Os deuses do Olimpo

oh oh oh oh

Chegaram na nossa cidade

oh oh oh oh

Ficaram até de perna bamba

oh oh oh oh

De tanto sambar

Péricles o mensageiro
falou para o pessoal
que o Rio de Janeiro é sempre carnaval
Até o Dionísio saio na bateria
Afrodite era a rainha da folia

E Era se encantou com a lua no Arpuador
Atenas se encantou com a vista lá do redentor

oh oh oh oh

O Rio de Janeiro continua lindo

oh oh oh oh

Vamos sambar, todo mundo curtindo
Vamos lá Vila Isabel

oh oh oh oh

Rainha da folia era Afrodite oh

oh oh oh oh

Os grandes deuses do Olimpo
estiveram na nossa cidade
O Rio continua lindo
Um pandeiro de verdade
Apolo adorou o sol
O por do sol e a tarde
Poseidon olhou o mar e disse
È isso é que é felicidade

Ficaram na roda de samba até clarear
Ficaram até de perna bamba de tanto sambar
Ficaram na roda de samba até clarear
Ficaram até de perna bamba de tanto sambar

oh oh oh oh
oh oh oh oh

Hércules falou povão trabalhador
Artemis na floresta se enche de amor
Efesus disse a Ares O Rio é de paz
E todos responderam O Rio é demais

Zeus mandou dizer que os jogos estão pra chegar
Zeus mandou dizer que os jogos estão pra chegar
Zeus mandou dizer que os jogos estão pra chegar
E Zeus mandou dizer que os jogos estão pra chegar

oh oh oh oh

oh oh oh oh
oh oh oh oh
oh oh oh oh

O Baile ta uma uva

oh oh oh oh

Os deuses vão ficar por aqui, não vão querer voltar para Olimpo não

De jeito nenhum

Ficaram até de perna bamba
De tanto sambar
Quem treinou treinou, quem não treinou
Alô alô Realengo

Rio de Janeiro

fredag 10. august 2012

OL i Rio 2016


OL i London er straks over. Om fire år braker det løs i Rio de Janeiro. For første gang i historien skal et OL arrangeres i Sør-Amerika. Det kommer til å bli en sportslig fest og en budsjettmessig skandale.
Logoen. Tre mennesker hånd i hånd. Silhuetten til Sukkertoppen. De brasilianske fargene grønt, gult og blått. Ganske så klisjefylte elementer, men jeg synes helheten er glimrende. Og den er i 3D! Sjekk under.

5. august 2016 går åpningsseremonien går av stabelen på legendariske Maracanã, en av verdens største fotballarenaer. De påfølgende ukene kommer millioner av tilskuere og mer enn 10.000 utøvere fra 200 land kommer til å sette Rio på hodet. Kommer Rio til å klare det?

Rio og store arrangementer
Ja. Rio kommer til å klare det. Byen er vant med store, internasjonale arrangementer. For bare et par måneder siden var byen vertskap for FNs store miljøkonferanse Rio+20. Som alltid var mye forsinket og kaotisk, men det gikk. I 2013 skal den katolske kirka arrangere en gedigen ungdomskonferanse i Rio, World Youth Day, med selveste Pave Benedikt til stede. Det ventes mange hundre tusen deltakere. Og i 2014 skal deler av VM i fotball arrangeres i Rio. 

Maracanã pusses opp for milliarder til fotball-VM i 2014. Åpningsseremonien for OL i Rio holdes her 5. august 2016.

Et sommer-OL er verdens største idrettsarrangement. Det blir ikke det største arrangementet Rio har gjennomført, både karneval, Pavens besøk og Rio+20 involverer mange flere deltakere. Men et OL er kanskje det mest komplekse og prestisjefulle. Jeg spår at det kommer til å bli som VM i fotball 2014. En sportslig fest og en budsjettmessig skandale.

Hva betyr OL for Rio og Brasil?
Brasilianere flest er mektig stolte av å skulle arrangere OL, og til og med det første i Sør-Amerika. (Enda en gang slo de Argentina…) Allerede i dag er boligmarkedet brennhett. Prisene er flerdoblet som følge av gode tider, oljeboom, fotball-VM og OL. Under lekene forventer Rio og Brasil storinnrykk av turister, mye penger i kassa og verdifull promotering av byen og landet verden over.

OL-logoen i 3D. Kult!

Promotering ja. Men OL i London ble en skuffelse for hotellnæringen og handelsstanden. Det kom færre turister til byen under OL enn en vanlig sommer. Jeg tror det blir annerledes i Rio. Byen mottar bare en brøkdel av Londons turister en normal juli/august, og om fire år vil hotellkapasiteten i byen forhåpentligvis være større enn i dag.

Problemer blir det masse av. Fulle og overprisede hoteller, trafikkaos, sprengt kapasitet på flyplassene. Og allerede nå meldes det om forvisning av folk som bor på tomter som skal brukes til idrettsanlegg og utøverhotell.

OL, VM og BRICS
Til slutt en liten refleksjon over globale maktforhold. Store mesterskap koster mye penger. Derfor er det stort sett de største og rikeste landene som er blitt tildelt sommer-OL og VM i fotball de siste årene. Har du hørt om BRICS? Forkortelsen står for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, en gruppe land som får stadig større innflytelse i verden. Ikke minst økonomisk.

Nesten alle de største sportsarrangementene i verden i årene 2008-2018 er lagt til BRICS-land. Fotball-VM 2010 gikk i Sør-Afrika, i 2014 blir det Brasil og i 2018 Russland. Sommer-OL 2008 ble arrangert i Kina og i 2016 er det Brasil sin tur. Bare OL 2012 i London er lagt til et land i Vesten. De globale idrettsfestene er på den måten en manifestering av endrede maktforhold i verden

onsdag 8. august 2012

Revolusjon på Brasils universiteter


Endelig vil studentene på Brasils statlige universiteter representere befolkningen. En ny lov vil sikre at halvparten av studieplassene går til elever fra den offentlige skolen, og innenfor denne kvoten vil svarte, fargede og indianere få prioritet. Dette vil snu opp ned på den perverse måten opptakssystemet fungerer på i dag.

Studenter fra organisasjonen Educafro protesterer til støtte for lovforslaget foran presidentpalasset i Brasilia. Foto: Dida Sampaio/AE.

I dag er Brasils offentlige universiteter fylt av hvite, rike studenter. De svarte og fattige glimrer med sitt fravær. Opptakssystemet fungerer slik at det nesten utelukkende er de rikeste elevene fra private skoler som får plass på de gratis og gode offentlige universitetene. De fattigste elevene må betale for å studere på private universiteter som ofte er av dårligere kvalitet. Årsaken til dette er at adgang til universiteter og høyskoler bestemmes av resultatene på en omfattende opptaksprøve - den fryktede vestibular.

Det er stort sett elever fra private skoler som kommer gjennom nåløyet, gjerne etter ett helt år med spissing av kunnskapene på private kurs med nettopp vestibular for øye. Kvaliteten på den offentlige skolen er for dårlig, og elevene derfra har ofte ikke råd til å gå på kursene for å forberede seg til opptaksprøven.

Slik fungerer det nye opptakssystemet
Den nye loven reserverer halvparten av alle de 250.000 studieplassene på Brasils 59 statlige (føderale) universiteter og høyskoler til elever som har gått på offentlige skoler. Av denne kvoten skal svarte, fargede og indianere ha like mange plasser som det finnes svarte, fargede og indianere i delstaten hvor universitetet ligger. Det vil si omtrent 30% i São Paulo og 70% i Bahia.

Fattige vil også prioriteres. Halvparten av kvoten vil gå til elever fra familier med en inntekt under ca. 3000 kroner måneden per familiemedlem.

Omstridt forslag
Hensikten med den nye loven er å rette opp i en historie med slaveri og systematisk ekskludering av indianere, svarte og fargede. Bortsett fra indianerne er det ikke snakk om minoriteter, det dreier seg om ganske nøyaktig halvparten av Brasils befolkning som ikke har hatt samme muligheter til å få en god utdanning. Ett eksempel: Under 2% av medisinstudentene i São Paulo er svarte eller fargede.

Lovforslaget har likevel møtt mye motstand. Skillelinjen i den politiske debatten har vært tradisjonell. Venstresiden har støttet forslaget om kvoter for marginaliserte grupper, høyresiden har ikke villet "forfordele” noen grupper foran andre. Rektorforeningen (Andifes) og vitenskapsselskapet (SBPC) har gått mot forslaget fordi de mener det bryter med universitetenes autonomi.

13 års debatt
Etter en saksbehandling på 13 år godkjente senatet i Brasil på tirsdag i denne uka det nye lovforslaget. Nå skal forslaget signeres av president Dilma Rouseff, som er en uttalt tilhenger av kvotering. Etter at loven trer i kraft har universitetene fire år på å gradvis innføre det nye opptakssystemet. Loven vil gjelde i ti år før ordningen skal evalueres.

Konsekvenser for utenlandske studenter?
Vet ikke. Det står ingeting om dette i pressemeldinger og avisoppslag jeg har lest. Men loven vil høyst sannsynlig ikke ha noen konsekvenser for opptak av utenlandske studenter. Det reguleres av avtaler mellom universitetene, og antallet er uansett en veldig liten andel av den totale studentmassen.