fredag 30. desember 2011

Nyttårsaften på Copacabana!

Finnes det en bedre fest enn nyttårsaften på Copacabana i Rio? Midt på sommeren, en million mennesker, alle kledd i hvitt, rolig stemning, fabelaktig fyrverkeri!


En million er sikkert bare noe de sier, men det er ihvertfall kilometervis med strand og aveny og sidegater stapp fullt med folk. (Bildet over er rappet fra nettet...)

Nyttårsaften 2009 til 2010 var vi der. Bodde hjemme hos noen av mine beste brasilianske venner, Renata og Marcelo, ikke langt fra stranda.


På kvelden var vi invitert på fest hos noen folk vi ble kjent med på Ilha Grande uka før. De bodde i ei gate med utsikt til favelaen Pavãozinho. Fantasktisk når det ble mørkt, fargerikt som et kaleidoskop på freeze:


Ett bilde til fra festen på stranda. Dette har jeg også rappet fra nettet. Av Juliana Coutinho, tydeligvis. Takk! Det må være lov når bildet formidler festen og gleden på en så bra måte.



Avslutter med nyttårsskålen! Pernille, Marcelo, Renata, Pia. Godt nytt år til alle!

2012 blir superspennende. For min egen del: Skrive bok! Det får du høre mye mer om her på BrasiLeira i året som kommer. Godt nytt år!


lørdag 24. desember 2011

Jul på Ilha Grande

God jul!

Her er noen bilder fra jula 2009 på Ilha Grande, ei vakker øy litt sør for Rio. Anbefales på det varmeste!!

 

Utsikt fra den høyeste toppen på Ilha Grande, var det ikke Pico do Papagaio (papegøyetoppen) den het?


Jeg ante ikke at det fantes så digre meitemarker!


Sverre, juleaften 2009, i skyggen av et tre på stranda Lopes Mendes. Julekortet 2009.


Lopes Mendes. Vakkert, vakkert, vakkert. Det var like deilig som det ser ut.


Sigurd i lufta!


mandag 19. desember 2011

Hva skal til for å lykkes i Brasil?


I dag holdt jeg et foredrag om Det nye Brasil for Aker Solutions på Fornebu. Fikk en spennende utfordring: Hvordan skal et norsk selskap lykkes i Brasil?

Her er mine råd. Bakgrunn: Egne erfaringer (22 år veldig opptatt av Brasil, jobbet i/med Brasil 8 av de siste 10 årene), samtaler med flere norske næringslivsledere pluss noe litteratur om kulturforståelse i næringslivet. 

Du trenger tillit
For å lykkes i Brasil trenger du, i tillegg til et suverent produkt eller tjeneste, én grunnleggende ting: Tillit. Du må opparbeide et tillitsforhold til dine brasilianske kunder, ansatte og kontraktspartnere. Hvordan? Her er fem områder du bør jobbe med, i ikke-prioritert rekkefølge:
  • Språk. Ikke undervurder hvor lite komfortable mange brasilianere er med å snakke engelsk. Mange snakker ikke engelsk overhodet, også folk i toppsjiktet i næringslivet. Du viser en grunnleggende respekt for det landet du skal operere i ved å lære språket. Det settes det pris på, både i Brasil og Norge. Altså: Begynn å lære portugisisk med en gang.
  • Kunnskap. Brasilianere, som nordmenn, blir lett sjarmert over utlendinger som har kunnskap om landet vårt. Og tilsvarende skuffet over de som ikke er interessert. Derfor må du holde øyne og øre åpne. Musikk, filmer, Amazonas, nyheter, politikk, såpeoperaer, historie, fotball. Jo mer jo bedre. Les bøker om Brasil, gjerne skjønnlitteratur. Tips: Velg en brasiliansk nettavis (de finnes på engelsk også) som åpningsside i nettleseren din.
  • Personlige relasjoner. Alle sier det, men det må inn med teskje. Gjennomsnitts-brasilianeren er mye mer opptatt av de utenom-profesjonelle relasjonene enn en gjennomsnittlig nordmann. Hvorfor? En viktig årsak er at Brasil er mye mer uoversiktlig, uforutsigbart og komplekst enn Norge. Personlige relasjoner fører med seg en følelsesmessig og moralsk forpliktelse - det er en forsikring mot at den andre parten trekker seg ut. Derfor: Gi av deg selv. Fortell om familien, spør og grav. Bli med på fisketur hvis du blir invitert!!
  • Respekt. Eller rett og slett bare vanlig folkeskikk. Brasilianere hater å bli fortalt at de ikke fikser ting, selv om de i noen tilfeller helt objektivt ikke gjør det. Velg dine ord med omhu. Direkte konfrontasjon kan føre til at du vinner diskusjonen, men taper kampen. Sagt på en annen måte: Å tre den ene, geniale løsningen ned over hodet på folk fungerer dårlig i Brasil. Ikke ulikt Norge. Tips: Finn ut av det sammen.
  • Tilstedeværelse. Det er vanskelig å fjernstyre et selskap, en divisjon eller et team som befinner seg på den andre siden av ekvator. Hyppig eller konstant tilstedeværelse gjør deg også bedre på de fire andre punktene i denne listen, målt i forhold til å arbeide fra Norge. Altså: Vær så mye som mulig i Brasil.
Ok. Det var mine tips. Enig? Uenig? Er jeg helt på jordet? Skriv en kommentar under eller send meg en e-post!

onsdag 7. desember 2011

Katastrofal skoglov vs. rekordlav avskoging

Det kommer tvetydige signaler fra Brasil denne uka.

På mandag ble historiens laveste avskogingstall fra brasiliansk Amazonas offentligjort. Natt til onsdag ble et elendig forslag til ny skoglov vedtatt i Senatet. Hvordan henger dette sammen?

Nedgang i avskoging skyldes godt lovverk
Det er fantastisk bra at Brasil har klart å redusere avskogingen i Amazonas de siste årene. Dette har kun vært mulig fordi Brasil miljølovgivning er god. Det er selve hjertet i denne lovgivningen som nå ødelegges i Kongressen. Loven har også beskyttet skog i de andre økosystemen i Brasil, blant annet Atlanterhavsregnskogen, savannen (cerrado) og Pantanal.

Flere ting tyder på at forslaget til ny skoglov allerede stimulerer til mer avskoging.
  1. De fleste avskogingseksperter i Brasil sier at utsikten til amnesti vil være et direkte oppfordring til fortsatt ulovlig hogst og nedbrenning. Selve begrepet AMNESTI finne ikke i lovteksten. Men summen av at ingen må betale bøter eller gjenplante ulovlig avskogede områder betyr at lovbryterne slipper unna med det. I praksis gir lovforslaget amnesti for ulovlig avskoging fram til juli 2008.
  2. Ser vi på avskogingstallene måned for måned i 2011, ser vi usedvanlige topper i april/mai og oktober/november. Det er da saken har vært diskutert hardest i Kongressen og har hatt størst medieomtale.
  3. Uttalelser fra soya- og kjøttprodusenter viser at utsiktene til straffrihet for gamle synder fører til mindre vilje til å respektere loven i dag. Forventingene er at dagens ulovlige avskoging også vil bli tolerert en gang i framtida.
Min konklusjon er at avskogingstallene for 2011 ville vært enda lavere om skogloven fortsatt stod sterkt og myndigheten ga utvedtydige signaler om at ulovlig avskoging ikke ville bli tolerert.
 
Framover? Dessverre åpner loven for lovlig avskoging i områder mye større enn hele Norge. Jeg tror vi vil se en økning i avskogingstallene i brasiliansk Amazonas de neste årene. Jeg håper jeg tar feil.

tirsdag 6. desember 2011

Historisk lave avskogingstall i brasiliansk Amazonas

Gode nyheter fra Brasil. Den årlige avskogingen i Amazonas er på sitt laveste nivå siden målingene startet i 1988!


Regnskog og soyaplantasje i Xingu, Mato Grosso, Brasil. Foto: Torkjell Leira

I går kveld, norsk tid, ble de offisielle tallene for avskoging i brasiliansk Amazonas lagt fram. Målingene viste at 6238 kvadratkilometer regnskog ble hugget eller brent ned i skogåret 2011 (august 2010 - juli 2011). Det tilsvarer et område større enn Akershus og Oslo til sammen.

Det er en nedgang på 11 prosent i forhold til året før, og det laveste resultatet siden målingene startet i 1988. Det er Brasils institutt for romforskning (INPE) som gjennomfører målingene.

Lav avskoging gir høye utbetalinger til Amazonasfondet
Den årlige avskogingsraten ligger i dag på cirka en tredjedel i forhold til et historisk gjennomsnitt. Utbetalingene fra Norge til det brasilianske Amazonasfondet regnes ut fra dette historiske gjennomsnittet. Årets målinger betyr at Brasil har gjort seg fortjent til store utbetalinger i 2012, da landet har klart å redusere avskogingen betraktelig.



Forstatt for mye avskoging og skogforringelse
6238 kvadratkilometer tilsvarer et norsk fylke. Så store arealer regnskog snauhugges eller brennes ned hvert år. Det er fortsatt alt for mye. I tillegg skades like store arealer gjennom plukkhogst, veibygging og annen menneskelig aktivitet. Dette kalles degradering eller skogforringelse. De siste årene har degraderingen i Amazonas økt.

Hva betyr forslaget til ny skoglov?
Det omstridte forslaget til ny skoglov i Brasil er oppe til endelig avstemning i Senatet i dag, tirsdag 6. desember. I sin nåværende form er forslaget en katastrofe for regnskogen. Klikk forrige link for detaljer.

Flere ting tyder på at forslaget til ny skoglov allerede stimulerer til mer avskoging. For det første: Ser vi på avskogingstallene måned for måned i 2011, ser vi usedvanlige topper i april/mai og oktober/november. Det er da saken har vært diskutert hardest i Kongressen og har hatt størst medieomtale.

For det andre: De fleste avskogingseksperter i Brasil sier at utsikten til amnesti (ingen må betale bøter eller gjenplante ulovlig avskogede områder = lovbryterne slipper unna med det) vil være et direkte oppfordring til fortsatt ulovlig hogst og nedbrenning.

Min konklusjon er at avskogingstallene for 2011 ville vært enda lavere om skogloven fortsatt stod sterkt og myndigheten ga utvedtydige signaler om at ulovlig avskoging ikke ville bli tolerert.

Analyse: Hvorfor går avskogingen ned?
Det er flere årsaker til nedgangen i avskogingen i Amazonas. De seks viktigste er disse:
  1. Brasilianske myndigheter har anerkjent mange urfolksterritorier de siste årene. Urfolk er regnskogens beste voktere.
  2. Brasilianske myndigheter har opprettet en lang rekke nye naturvernområder. Da reguleres eiendomsforholdene, og områdene beskyttes bedre.
  3. De to globale finanskrisene har redusert prisen på storfekjøtt og soya, de to produktene som skaper mest avskoging i Amazonas. Dermed har produsentene mindre ressurser til å brenne ned og dyrke opp nye områder.
  4. Det er nå ulovlig å gi lån og subsidier til bønder og selskaper som er dømt for miljøkriminalitet uten å ha gjort opp for seg. Da blir det vanskeligere for lovbrytere å fortsette ulovlig avskoging.
  5. Brasilianske myndigheter har håndhevet miljølovgivningen bedre. Flere store politiaksjoner mot miljøkriminalitet i Amazonas har skremt jordeierne til å respektere forbudet mot avskoging.
  6. Enkelte supermarkeder, samt deler av soya- og kjøttindustrien, har gått med på å ikke kjøpe produkter fra nylig avskogede områder i Amazonas.
Les her: ABC om måling av avskoging
Les her: ABC om avskoging i Amazonas

Skogloven - avgjørende for Brasils regnskoger

I dag, tirsdag, skal Senatet i den brasilianske Kongressen stemme over det svært omstridte forslaget til ny skoglov. Loven kan dessverre stimulere til mer avskoging i framtida.


Ulovlig påsatt skogbrann i Xingu, Mato Grosso, Brasil. Foto: ISA


I dagens form vil skogloven legge til rette for mer avskoging, både i Amazonas og utenfor. De tre verste bestemmelsene er disse:

  1. Den nye loven vil i praksis gi amnesti til dem som har hugget og brent ned skog ulovlig helt fram til juli 2008.
  2. Den nye loven vil drastisk redusere verneområder på private eiendommer.
  3. Den nye loven vil i praksis frafalle kravet om gjenplanting på ulovlig avskogede områder.
Til sammen åpner dette for mer lovlig avskoging i framtida. Og det vil være et tydelig signal til lovbrytere at det ikke er så farlig å brenne ned skogen ulovlig. Kort sagt et skikkelig tilbakeslag for miljøinteressene i Brasil.

Avstemningen i Senatet ser dessverre ut til å gå i eksportjordbrukets favør.

Folkelig protest
1,5 millioner brasilianere har skrevet under et protestbrev mot disse endringene. Deres håp er nå at president Dilma Rouseff  legger ned veto mot de verste forandringene i forslaget. Det har hun anledning til, etter brasiliansk lov. Det lovte hun også å gjøre, da hun ble konfrontert med saken i valgkampen i 2010.

Dette blir president Dilma Rouseffs lakmusttest for miljøet.

søndag 4. desember 2011

Flere bilder fra Amazonas!

Hei igjen! Kom hjem på onsdag. Her er flere bilder fra grensestrøkene mellom Brasil og Fransk Guyana.


Her er den nye brua. Fransk Guyana til venstre, Brasil til høyre. Brua er ferdig, men det er ikke veiene på hver side. Derfor drøyer åpninga. En annen versjon av den historien er at Brasil ikke lenger vil kjøpe franske jagerfly, derfor er ikke viljen til samarbeid like stor lenger.

Uansett: De offisielle forventningene er mer samhandel, mer kulturutveksling, mer turisme, mer integrasjon. Det brasilianere flest merker mest, foreløpig ihvertfall, er at det er blitt vanskeligere å besøke Fransk Guyana fordi grensevaktene har blitt strengere. Spesielt vanskelig for urfolk.


Siste dag meg gjengen: Torkjell, Jawaruwa, Luis, Simone og Namirõ. Jawaruwa og Namirõ er wajãpi-indianere og representerer Regnskogfondets partnerorganisasjon Apina / Awatac. Luis og Simone jobber en annen partner, Iepe.




"Oiapoque kommune. Her begynner Brasil"

Eller slutter? Oppfatningen i størstedelen av Brasil er vel ihvertfall at dette er så langt bort som det er mulig å komme inenfor Brasils grenser... Jeg har sjekket: Fra Oiapoque til Portugal er det bare litt lenger enn til São Paulo, dit jeg dro etterpå. Brasil er digert!


Båtene ved havna. Voadeira kalles ofte denne smale, lange, grunne båttypen: Perfekt til å ferdes på elvene. Her i Oiapoque brukes de av alle, men de fleste er brasilianske gullgravere - garimpeiros - som jobber ulovlig i Fransk Guyana.


Hvis du kiker godt etter står det med rødt på gul bakgrunn midt i bildet: COMPRA DE OURO - vi kjøper gull. Det omsettes tonnevis av gull hvert år i Oiapoque, verdt hundrevis av millioner av kroner. Men det er nesten ingen lovlig aktivitet i Brasil, alle vet at det dreier seg om hvitvasking av ulovlig utvunnet gull fra Fransk Guyana.

Ulovlig gullgraving er hovedproblemet for urfolkene i regionen. Gullgravingen fører med seg store miljøproblemer (forurensing av elver, og dermed fisk og folk), sosiale problemer (utbytting, korrupsjon, prostitusjon) og helseproblemer (malaria, ulykker, seksuelt overførbare sykdommer).



Her er Dagmar i aksjon, møteleder og tilrettelegger på stormøtet mellom urfolks-, miljø- og rettighetsorganisasjoner i Guyana-platået. Ingen liten oppgave. Over 130 personer fra tre land: Brasil, Surinam, Fransk Guyana. Alt, og jeg mener ALT, måtte oversettes mellom portugisisk (Brasil), Fransk (Faansk Guyana) nederlandsk (Surinam) og gjerne et par urfolksspråk i tillegg.


Her er den gruppa som ble igjen for å diskutere Regnskogfondets planer og strategier i regionen. Vi støtter foreløpig bare prosjekter i Brasil, men ønsker direkte samarbeid med organisasjoner i ett land til i løpet av de neste årene.

Bare så det er sagt: Det aller meste av tida på tur med er sånn. Møter.


Mat. Igjen. Joda, jeg veit jeg er blitt litt opphengt i dette. Men det er så godt! Og det er umulig å forklare hvordan dette ser ut med bare ord. Dette er en fiskegryte, en såkalt caldeirada. Blant annet med hele, hardkokte egg.


Men det mest spennedne er dette: Pirão i forgrunnen, det er fiskekraft med maniokmel, nydelig smak og tekstur, brukes til mange fiskeretter. Farofa bak til venstre, det er stekt maniokmel, ofte med noe baconbiter eller annet snacks oppi. Brukes til alt. Her tror jeg det var litt tørka kjøtt - carne de sol - oppi.

Tidlig morgen i vanlig gate i Oiapoque.

OK. Nok for i kveld. Vi tok fly tilbake! Jeg fikk noen fine bilder av det vannkraftverket som jeg kjørte forbi på vei opp. Det, pluss flere bilder fra flyturen, kommer seinere. Ha det!

mandag 28. november 2011

Bildeserie fra grensa Brasil - Frankrike

Helt nord i Brasil, rett over Amazonaselvas utløp, ligger delstaten Amapa. Den grenser til både Surinam og Fransk Guyana i nord. Hele regionen er dekket av regnskog, og det bor 12 ulike urfolksgrupper i grenseområdene.

Forrige uke samlet Regnskogfondet godt over 100 mennesker fra tre landene, de fleste indianere, i byen Oiapoque på grensa mellom Brasil og Fransk Guyana. Formål: Mer og bedre samarbeid over grensene for å stå i mot truslene mot urfolks rettigheter og mot regnskogen.


Motorstopp! 100 km avgårde røyk drivreima eller noe sånt. Hell i uhellet: Det skjedde 50 meter fra en typisk, sliten veikro, etter sikkert 50 km gjennom eukalyptusplantasjer. Ny bil kom etter en times rolig lunsj. 600 km to go.

 

Vi møter et yrende liv av gule anleggsmaskiner. Veien fra Macapa til Oiapoque skal koble Brasil til Fransk Guyana. Prosjektet er en del av den gigantiske økonomiske planen PAC i Brasil. Her skal det asfalteres!

Veier i regnskogen er en blandet velsignelse. Så godt som all avskoging i Amazonas skjer i nærheten av veier. For indianerne betyr ofte veibygging at deres tradisjonelle områder blir ødelagt, for det åpner opp for ukontrollert jakt, fiske, hogst og innflytting.


Urfolksterritoriet Uaca. I teorien adgang forbudt for alle andre enn indianerne selv og deres gjester. Men med en hovedvei rett gjennom er det umulig å kontrollere. Når veien asfalteres må noen landsbyer flyttes, og det forhandles om kompensasjon.


Her bygges nytt vannkraftverk i Araguari-elva. Vannkraftverk i Amazonas er også en blandet velsignelse. Høydeforskjellene er små, derfor må store områder demmes ned. Og veldig ofte bor det indianere "i veien". De blir berørt, men sjelden hørt. Den største miljø- og urfolkskonflikten i Brasil på mange år dreier seg om akkurat dette: Belo Monte i Xingu-elva.


Endelig framme i Oiapoque. Vi rakk akkurat avslutninga av del 1 av stormøtet, med sang og dans av lokale urfolk. Her er de tre flotte damene som ledet an. Og de byr på hjemmebrygget, fermentert fruktjuice!


Faktisk veldig godt, noe av det beste urfolksbrygget jeg har smakt noen gang. (Er ikke stor fan av caixiri...) Carlo Burke fra urfolksorganisasjonen OIS i Surinam var enig.


Utsikt fra hotellet. Grenselva Oiapoque, og på den andre sida Fransk Guyana. Ja, det ER Frankrike. Og EU! Der betales det med Euro, og franske flagg og EU-flagg pryder alle offentlige bygninger. Veldig merkelig. Helt i bakgrunnen: Den nye brua.


Her er brua. Flott byggverk! Den kobler Sør-Amerika og Europa, sies det retorisk. Mercosul og EU! Brua åpner ikke før til neste år, så foreløpig er det blitt lite integrasjon, heller mer fragmentering. Og trenger man egentlig en bru her?

Brasilianerne klager over at grensekontrollen på fransk side er blitt MYE strengere. Indianerne får ikke besøkt slektninger på den andre siden - husk at dette er folkegrupper som bodde her lenge før det var snakk om grenser og nasjonalstater - og den tradsisjonelle handelen med maniok-mel stopper opp.

Mer om dette siden. God natt!!

torsdag 24. november 2011

Bildeserie - kveldstur ved havna i Macapa

Endelig i Macapa. Nå er det bare 800 km og 10 timer i bil før jeg er framme dit jeg egentlig skal, Oiapoque ved grenseelva mellom Brasil og Fransk Guyana. Gleder meg til jeg er framme...

Her er noen bilder fra kveldsturen nede ved havna i går kveld.


Her ligger båtene side om side. Det er fjære sjø, og båtene ligger på grunna. De fungerer både som hus, lager, butikk og transportmiddel for dem ombord. Macapa ligger så langt ute mot Atlanterhavet at vannstanden påvirkes både av flo/fjære og regntid/tørketid.


Hva synes du om denne vannmelonen? -Veldig liten, sa hun som solgte den. En avlang type som er mest vanlig i dette området. God påminnelse om at den eksotisk frukta vi får i Norge bare er en bitte liten del av den enorme variasjonen som finnes der de kommer fra.


Sjekk dette fantastiske huset! Fantastisk! At det står av seg sjøl er et lite under. Og neste hus; en topp innredet frisør og skjønnhetssalong.


Solnedgang over barene ved havna. Deilig når sola går ned, kveldsbrisen setter inn og de 35 gradene går ned til 30..


Siste bilde. Fra flyet Brasilia - Belem i går. De serverer ofte det mørke ølet Xingu. Veldig godt, og det er litt moro at det heter Xingu etter urfolksterritoriet. Lurer på om indianerne der får noe som helst kompenasasjon for å låne bort navnet...?

tirsdag 22. november 2011

Bildeserie fra Amapa, Brasil

I dag drar jeg til Brasil igjen! Til Amapa denne gangen, nord for Amazonaselva, helt opp mot grensa til Fransk Guyana. Mest møter denne gangen, men jeg skal legge ut bilder og inntrykk underveis.

Her er bildeserie fra forrige tur til Amapa, da jeg bla. besøkte urfolksgruppen Wajãpi. Innlegget er klippet fra Regnskogfondets reiseblogg, som jeg anbefaler. Du finner den i blogglista nede til høyre.


Wajãpiene bor nord i Amazonas, på grensen mellom Brasil og Fransk Guyana
. Regnskogfondet støtter blant annet lokale utdanningsprosjekter hos wajãpiene.

Vi er på til landsbyen Mariry der vi bodde i fem dager. Dette er Simone fra Regnskogfondets partnerorgansasjon Iepé. Hun leder for deres wajãpiprogram som kort fortalt arbeider for å gi wajãpiene en sterkere stemme i møtet med storsamfunnet.

Her lærer Savá Waiãmpi meg hvordan man skal åpne palmebladene som ennå ikke er "sprunget ut" slik at de kan brukes som tak på husene.

De henter hundrevis av tre-fire meter lange skudd i skogen og bærer dem til landsbyen. Så skal de ristes slik at de åpner seg, og alle de 50-60 tynne bladene skal knekkes forsiktig ned i riktig vinkel. Jeg var ikke spesielt god...


Regnskogfondet og Iepé har bygd opp et utdanningsprogram for wajãpiene med midler fra Operasjon Dagsverk. Det er egentlig statens ansvar, men dessverre var ikke myndighetene spesielt interesserte. I dag er alle lærerne wajãpier, og det undervises kun på elevenes morsmål, wajãpi. Utdanningsprogrammet er i dag anerkjent av myndighetene og lærerne får lønn av staten. Dette er en elev på skolen i landsbyen Mariry.

En som virkelig hadde peiling var denne karen. Wayway Wajãpi, høvding i landsbyen vi bodde i. Min helt! Utrolig hyggelig, kjempehumør. Wayway var med oss rundt til alle de andre små landsbyene i området. Gjennom skogen forklarte, fortalte og gestikulerte han med stor innlevelse og stolthet. Jeg følte nesten jeg kunne skjønne wajãpi...

Her er Wayway og jeg på vei over elva for å besøke en annen liten landsby.

Her er forteller Wayway en av sine utallige historier, på en salig blanding av portugisisk og wajãpi. Hvis jeg ikke skjønner får vi hjelp av noen av ungdommene i bakgrunnen. De fleste unge i dag snakker brukbart portugisisk.

Et typisk wajãpi-hus står på stolper, blant annet for å komme opp fra regnet og gjørma, og for at dyr ikke så lett skal komme inn. Kjøkkenet er under, i skygge for sola og i le for regnet.

Siste bilde i båten på vei ut. Kasiripiná Wajãpi har med niste til oss: hjemmedyrka mais. Kasirinipiná er leder i wajãpi-organisasjonen APINA som er en av Regnskogfondets partnere i Brasil.Les mer om Regnskogfondets samarbeidspartnere i Amazonas her.

Copyright alle bilder: Regnskogfondet.

tirsdag 15. november 2011

Bildeserie 2 fra Roraima, Brasil

Endelig hjemme! Laaang tur hjem med to netter på fly.

Her er flere bilder: Kule dyr, deilig mat, talende kirkearkitektur og vakre landskap. Og noen refleksjoner fra turen med Regnskogfondet til Roraima nord i brasiliansk Amazonas, helt opp mot grensa til Venezuela og Guyana.


Nå har jeg funnet ut hvilket dyr det var! Quati på portugisisk, Coati på engelsk (og norsk, så vidt jeg har klart å finne ut). Det er i slekt med vaskebjørner, men er slankere, har spissere nese og lengre hale. Her med Anne.


Vi ble helt forelska! Dette var fra turen på lørdag til Malacacheta der det bor ca. 1000 wapichana-indianere.


Over til noe helt annet: Her fra Boa Vistas beste fiskerestaurant - Peixemania (fiskemania). Og en aldeles nydelig Caldo de peixe - en smaksrik fiskesuppe. Jeg gjetter at den er laget cirka sånn her: Hvitløk, løk, tomat og masse fiskekraft i bånn, diverse fiskeslag i små, små biter oppi, sannsynligvis noe mel av maniok (kassava) for å gjøre den tykkere, koriander, gressløk, persille og noe olivenolje oppi mot slutten.


Og enda bedre blir det med noe chiligreier oppi. Her dypper vi beiju oppi suppa. Beiju er en slags lefse laget av maniok, som så tørkes til den blir tørr og stiv og kan lagres i uker og måneder. Veldig god helt fersk, ganske tørr og trist etter hvert. Men dyppet i fiskesuppe våkner den til liv!

Maniok er basiskosten til de aller fleste indianerne i Amazonas, og tilbredes på hundrevis av måter. Mer om det en annen gang. Hvis du vil se noen bilder, sjekk denne bloggen til indianermuseet i Rio

Noe jeg lærte første gang hos indianere i Brasil, var at tapioca er 100% indiansk. Det er rett og slett en liten beiju. Jeg trodde kanskje det var noe afrikanskinspirert fra nordøst, men dette er noe indianerne har spist siden tidenes morgen.


Hovedretten: Grillet Tambaqui. Det er en fisk som lever i de store elvene i Amazonas. Den ser ut som en diger piraya, og blir opp til 1 meter lang og 30 kilo tung. Og den smaker utmerket!

Øverst til høyre på bildet ser du en skål med maniokmel - farinha de mandioca - som brukes som tilbehør til nesten alt av mat i Brasil. Også en arv fra indianerne.


Tilbake til Malacacheta. Her er den katolske kirka i landsbyen. Litt sliten, men sannsynligvis godt brukt. Misjonærene har vært ivrige på å omvende indianere helt siden portugiserne kom til Brasil for over 500 år siden. Det var faktisk brukt som et hovedargument for å kolonisere landet.


Og her er den evangeliske kirka. Nyere, større, mer fancy. Akkurat som den evangeliske kirkas frammarsj i hele Brasil, eller hele Sør-Amerika, for den del. Anne og Erivaldo foran.


Vakker ettermiddagshimmel i det regnskyene tetner til over oss. Typisk hus på landsbygda foran til venstre.


Avslutter med dette. Like før det begynte å regne, og vi ruslet tilbake til skolen der yanomami-organisasjonen Hutukara hadde sin ekstraordinære generalforsamling. 10 timer seniere satt vi på flyet hjem...