mandag 17. januar 2011

Oljefondet investerer i 11 av 12 klimaverstinger i Brasil

Det norske oljefondet investerer 11 av 12 selskaper med høyest klimagassutslipp og mest lukkethet i Brasil. Her er opplysningene bak Dagens Næringslivs oppslag tirsdag 17. januar.

Det brasilianske selskapet som slipper ut aller mest klimagasser er - ikke overraskende - oljeselskapet Petrobras. Dette ene selskapet slipper alene ut mer enn hele Norge.

Rett før jul lanserte børsen i São Paulo en ny karbonindeks, kalt ICO2, i samarbeid med den brasilianske utviklingsbanken BNDES. Der listes de største brasilianske selskapene opp ned sine respektive utslipp av klimagasser. Les mer om indeksen her.

Oljefondets investeringer
Det norske oljefondet investerer i 8 av de 9 selskapene med størst utslipp av klimagasser. Disse selskapene kan enkelt klassifiseres som klimaverstinger på grunn av de høye utslippene.

Fire brasilianske selskaper nekter å oppgi sine klimagassutslipp til den nye indeksen: oljeselskapet Petrobras og de tre gruveselskapene / smelteverksbedriftene Usiminas, Gerdau og CSN. Oljefondet investerer i alle fire. Selskapenes størrelse, sektor og det at de nekter å gi opplysninger, gjør at de havner i kategorien klimaversting.

Det norske oljefondet investerer altså i 11 av de 12 største klimaverstingene i Brasil.

Her er lista over de 12 klimaverstingene i Brasil, målt i absolutte utslipp og mangel på åpenhet
  1. Petrobras*
  2. Vale
  3. Eletrobras
  4. TAM
  5. GOL
  6. COSAN
  7. JBS
  8. Fibria Celulose
  9. AMBEV
  10. Usiminas**
  11. Gerdau**
  12. CSN**
Lista domineres som forventet av olje-, gruve- og flyselskaper. Det brasilianske oljeselskapet Petrobras topper lista, med utslipp på hele 62,8 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Det er mer enn hele Norge til sammen! (Norges utslipp har de siste årene ligget rundt 50 millioner tonn.) Gruvegiganten Vale kommer på andreplass, med utslipp på 13,5 millioner tonn.

At etanolprodusenten COSAN og papir- og celuloseselskapet Fibria (som for øvrig kjøpte opp Aracruz) kommer så høyt opp, var en overraskelse for meg. Dette er bedrifter som i sin egenprofilering påstår de er svært klimavennlige. Det eneste av disse 12 selskapene oljefondet ikke investerer i er Eletrobras.

Konsekvenser for regjeringens Brasilstrategi
I disse dager legger regjeringens siste hånd på en strategi som skal sørge for en helhetlig norsk politikk ovenfor Brasil. Bærekraft skal være et ledende prinsipp. Denne strategien må bidra til å redusere både Norges og Brasils klimagassutslipp.

Den nye CO2-indeksen er et nyttig verktøy for norsk næringsliv før de tar avgjørelser om samarbeid eller investeringer i Brasil. Norske bedrifter bør unngå brasilianske selskaper med store absolutte utslipp eller negativ utvikling over tid.

På samme måte bør norske selskaper sjekke brasilianske myndigheters svartelister over slavearbeid og miljøkriminalitet. Les mer om svartelista over slaveri her.

Hvorfor investere i klimaverstingene?
Oljefondet investerer i tusenvis av selskaper verden over. Også i de aller største selskapene i Brasil. De største olje-, gruve- og flyselskapene har også størst utslipp, det er ikke merkelig. Men det er ikke dermed sagt at oljefondet skal investere i dem. Tvert i mot, høye utslipp og manglende åpenhet burde talt mot investering.

Behov for strengere regler
Disse opplysningene viser med all tydelighet at oljefondet burde hatt mye strengere regler for å ta hensyn til miljø før investeringene skjer. I dag er det slik at oljefondets etikkråd - som gjør en utmerket jobb, men som dessverre har alt for liten kapasitet - først kommer inn i etterkant for å luke ut de aller verste. Oljefondet bør absolutt gjennomføre en screening på bla. miljø, klima og menneskerettigheter i forkant av investeringene.



* Petrobras nekter å oppgi sine utslipp til Bovespas nye indeks. Men laaangt inne på deres egne hjemmesider ligger tallene i et underkapittel i en del av en årsrapport. Utslippene er fire ganger så store som Vale på andreplass.

** Selskapene Usiminas, Gerdau og CSN nekter å oppgi sine utslipp.

torsdag 13. januar 2011

Zuzuka Poderosa: Gjennombrudd i 2011?

Brooklyn-baserte Zuzuka Poderosa er min nye brasilianske favorittartist!

Se og hør denne fantastiske låta! Den ultimate kombinasjonen av kjølig 80-talls europop (Eurythmics) og heit 2000-talls rio-funk.



Er ikke dette en vinner på dansegulvet? All ære til DJ Cassiano som står bak miksen.

Zuzuka har samarbeidet flere ganger med min helt, rappelegenden Marcelo D2. Det er et kvalitetstegn. Med Zuzuka på laget dras Marcelo D2 mer i retning funk og electronica. Sjekk den siste videoen her, skutt i New York:



Mitt håp er at vi får se Zuzuka Poderosas debutalbum i 2011. Inntil da: Her er en annen video, mer reindyrka baile funk denne gangen. Det betyr mer hud i videoen...

Men ta det helt med ro, dette er anstendige saker i forhold til det meste av baile funk der ute. Du kan godt se på denne på jobben eller på skolen. Bare ikke hør for mye på teksten.

mandag 10. januar 2011

Landbruksmirakel eller miljøproblem i Brasil?

Brasils savanne er i ferd med å bli verdens største kornlager - på miljøets, naturmangfoldets, urfollks og småbønders bekostning.

Av Elin Rømo Grande, Latin-Amerikagruppenne i Norge (LAG) og Torkjell Leira, Regnskogfondet. Opprinnelig publisert på nyemeninger.no


Skog og soyaplantasje i Mato Grosso, Brasil, i overgangen mellom økosystemene cerrado (savanne) og amazonas i Brasil. Foto: Torkjell Leira

Aftenposten bruker onsdag 27. oktober forsiden og et dobbeltsidig oppslag til fullstendig ukritisk å lovprise utviklingen på den brasilianske savannen - cerrado - og det brasilianske landbruksforskningsinstituttet, Embrapa. Ikke ett ord nevnes om avskoging, klimagassutslipp, forurensing og fordriving av urfolk og småbønder. Artikkelen kommer riktignok fra Washington Post, men noen kritiske spørsmål burde likevel meldt seg i redaksjonen. Vi håper denne kommentaren kan sette oppslaget i perspektiv.

I Aftenpostens oppslag blir cerrado feilaktig framstilt som verdiløs ”ødemark” før den blir erstattet med monokulturer som soya, hvete, mais og bomull. Det samme argumentet ble brukt i første del av BBC-serien ’Det globale matfatet’ som ble sendt på NRK, og i et oppslag i The Economist for noen uker siden. Det er feil. Faktum er at Brasils cerrado er verdens mest artsrike savannelandskap og en av verdens biologiske hotspoter.

Biologisk og kulturelt mangfold
I tillegg har cerrado et rikt kulturelt mangfold. De ulike tradisjonelle folkegruppene, deriblant urfolk, vet å benytte seg av mangfoldet cerrado har å by på, blant annet planter som har tilpasset seg de karrige kårene og som byr på nøtter, frukt, medisiner, oljer og trevirke.

Mangel på forskning og få eller ingen økonomiske insentiver fra myndighetene har gjort at disse produktene sjelden finner veien til markedet. Dette står i sterk kontrast til de plantesortene som brukes i industrijordbruket, som det har blitt forsket intenst på ved Embrapa. I tillegg har storbøndene store skattefordeler. For eksempel betaler småbønder og urfolk 17 prosent moms på all omsetning av lokale frøsorter for gjenplanting av ulovlig ryddet skog langs elvene. For soyafrø betales ingen moms.

Usosialt landbruk
Soyaproduksjon er ekstremt kapitalintensivt og krever store landarealer og maskinparker, store mengder forurensende sprøytemidler, men lite arbeidskraft. Det er derfor en svært usosial form for landbruk i et land med millioner av jordløse landarbeidere. Mindre produsenter som prøver seg på soyaproduksjon ender som regel opp med stor gjeld og selger jordstykkene sine til store landinvestorer. Dette bidrar til ytterligere konsentrasjon av jord i landet som ligger som nummer to på statistikken over skjev jordfordeling i verden. Konsekvensen er at flere flytter inn til storbyene og blir avhengig av velferdsprogrammer fra myndighetene, eller de rydder ny jord i regnskogen i Amazonas.

Klimagassutslipp og forringelse av vannressurser
70 prosent av cerrados biomasse er røtter under jorda og utgjør et betydelig karbonlager. Cerrado blir i dag ødelagt i dobbelt så høyt tempo som regnskogen i Amazonas. Ny forskning viser at karbonutslippene dette medfører er omtrent like store som utslippene fra avskoging i Amazonas. Dessuten krever det eksportrettede landbruket at veier bygges gjennom Amazonas’ skoger for at produktene skal nå markedet: Kina og Europa, inkludert Norge. Det fører i sin tur til mer avskoging og høyere karbonutslipp fra regnskogen.

Flere av Sør-Amerikas største elver har sin opprinnelse i Brasils cerrado. Ødeleggelsene har medført at vannkilder har tørket opp. Enorme mengder kunstgjødsel og sprøytemidler i industrilandbruket har forurenset vannet. Dette har negative helsekonsekvenser for folk som bor langs elvene og for fisket.

Finnes det løsninger? Brasilianske miljøorganisasjoner arbeider med å utvikle spesifikke markedskjeder for et mangfold av produkter fra cerrados naturlige vegetasjon. De jobber også med gjenplanting med naturlige arter. Dette er noen svar på dagens utvikling med konsentrasjon av jord og inntekt, økende forurensing og erosjon, samt store klimagassutslipp. Så langt har verken Embrapa eller den brasilianske staten vært spesielt interesserte.

Det er ingen tvil om at Embrapa har gjort en god jobb for å tilpasse ulike kornsorter til bruk i Brasils cerrado. Men de har gjort en heller dårlig jobb for Brasils småskalalandbruk og miljø.

torsdag 6. januar 2011

CO2-indeks: Nytt instrument for klimakutt i Brasil

I desember 2010 ble en ny indeks over ”CO2-effektiviteten” til de mest omsatte selskapene i Brasil lansert.


Børsen i São Paulo og BNDES lanserer CO2-indeks. Den gjør det lettere å overvåke brasilianske selskapers klimastandard. Foto: Torkjell Leira

Indeksen ICO2 gjør det lettere for alle - både investorer, næringliv, politikere, miljøvernere og folk flest - å overvåke klimastandarden til brasilianske selskaper. Det tok meg for eksempel bare noen få minutter å finne ut svært interessante ting om vårt eget Oljefonds investeringer i Brasil.

Oljefondet investerer i klimaverstinger og alle de selskapene som nekter å gi fra seg opplysninger. Mer om det i neste uke.

Bovespa og BNDES
Det er Bovespa, børsen i São Paulo og den største i Latin-Amerika, og den brasilianske utviklingsbanken BNDES som står bak indeksen.

Jeg tror indeksen vil være mest interessant over tid, for å se på utslippstrender per selskap og per sektor. Men den legger allerede i dag et visst press på selskapene for at de skal sette i gang konkrete tiltak for å redusere sine klimagassutslipp.

 
Her er Bovespas egen forklaring på engelsk:

Og her er bruttoutslipp per selskap:

tirsdag 4. januar 2011

Slaveri: En skam for Brasil!

Slaveri finnes fortsatt i Brasil. 220 selskaper står på den nye svartelisten over slaveri som ble lansert ved årsskiftet.

Soyaplantasje i Mato Grosso. Det brukes fortsatt titusenvis av slaver i landbruket i Brasil. Foto: Torkjell Leira

Den oppdaterte svartelisten over selskaper og privatpersoner som er dømt for slavearbeid i Brasil er klar. 220 navn står der nå, en økning fra 148 i fjor.

Oversikten er laget av organisasjonen Reporter Brasil, basert på tall fra det brasilianske arbeidsdepartementet (Ministério do Trabalho e Emprego).

Flest slaver i landbruk og gruveindustri
På svartelisten står ”the ususal suspects”,  produsentene av storfekjøtt, trekull (til smelteverkene), sukkerrør og soyabønner. Det er disse som tradisjonelt driver med slavearbeid i stor skala. Men også produsenter av kaffe, bomull og matvarer finnes på listen, samt bedrifter som driver hogst, gummitapping, gruvedrift, smelteverk og i byggebransjen.

Seksdobling  siden 1990-tallet
Over 30.000 arbeidere har blitt frigitt fra slaveliknende forhold siden 2003, under president Lula. Det er en seksdobling i forhold til perioden 1995-2002 da Fernando Henrique Cardoso var president. Det er foreløpig uklart om denne økningen kun stammer fra bedre kontroll fra myndighetenes side, eller om omfanget av slaveri også har økt de siste årene.


Slavene bygde Brasil
Slaveri er en tragisk overlevning fra en skammelig historie. Afrikanske og indianske slaver var ryggraden i Brasils økonomi i 350 år, både på sukkerplantasjene, i gullgruvene og som gummitappere og kaffeplukkere. Brasil var et av de aller siste landene i verden som offisielt forbø slaveri, først i 1888. Fortsatt ligger folk med afrikansk og indiansk herkomst lavest på alle levekårsundersøkelser.

Hele svartelisten ligger her:

Her finner du en omtale og kort analyse av resultatene på portugisisk.

Departementets egen liste er her:

Og her er en fersk nyhettssak om de titusenvis av menneksene som er befridd fra slaveri de siste årene.

Et lite tips til oversetting: Kjapp oversetting av tekst eller hele nettsider kan du gjøre raskt og enkelt med google her: http://translate.google.com/