Viser innlegg med etiketten landbruk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten landbruk. Vis alle innlegg

torsdag 10. januar 2013

Regnskog vs. industrijordbruk i Brasil

I en reportasje i Aftenposten 2. januar (dessverre ikke på nett) belyses konflikten mellom miljøvern og industrijorbruk i Brasil. Blikkfanget i reportasjen er et stort bilde av senator Katia Abreu til hest. Hun er president i storbondeorganisasjonen CNA og en leder for godseierlobbyen bancada ruralista i Kongressen. Tre av hennes uriktige påstander gjengis som fakta i reportasjen, noe som framstiller industrijorbruket på en alt for positiv måte.

 Katia Abreu, senator og president i Brasils storbondeorganisasjon CNA.

”Agrobusiness står bak 37 prosent av alle jobber i Brasil.” Det er en grov feil. Primærnæringene sysselsetter omtrent 15-20 prosent av Brasils arbeidstakere. Av alle arbeidsplassene i landbruket finner vi 80 prosent i familiejordbruket, ifølge Brasils organ for landbruk og forsyning (CONAB). Agrobusiness bidrar altså med maksimum noen få prosent av alle jobber i Brasil, ikke 37 prosent slik Katia Abreu påstår.

”Agrobusiness bidrar til nærmere 40 prosent av Brasils eksport.” Det er også feil. Ifølge det brasilianske departementet for utvikling, industri og utenrikshandel (MDIC) står råvarer for omtrent halvparten av Brasils eksport, men da er mineraler som jernmalm og bauksitt inkludert. Industrijordbrukets bidrag til eksport er nok nærmere 25-30 prosent.

”Vi er vanlige folk.” De aller fleste brasilianske jordeiere er vanlige folk. Men Katia Abreus storbondeorganisasjon CNA ledes av de mektigste jordeierne i Brasil, et av landene i verden med skjevest fordeling av jord. Katia Abreu selv eier en ranch på 100 kvadratkilometer, eller 100.000 dekar, ifølge et intervju i Dagens Næringsliv i fjor. Katia Abreus godseierlobby er en av de mest reaksjonære gruppene i Kongressen, og kjemper gjennom lover som undergraver miljølovgivningen og angriper urfolks rettigheter. Dette er ikke vanlige folk, dette er den konservative eliten i Brasil.

Industrijordbrukets betydning for Brasil er stor, men likevel langt mindre enn det Katia Abreu påstår. Miljøskadene, derimot, er betydelig høyere enn det senatoren innrømmer. Tallenes tale er klar: Tre fjerdedeler av de avskogede områdene i Amazonas er beiteland for kyr og soyaplantasjer. ”Hun ses på som en trussel mot regnskogene” er tittelen på Aftenpostens reportasje. Det er for forsiktig. Ikke bare er Katia Abreu og godseierne en trussel, de er den største trusselen mot regnskogene i Brasil.

onsdag 5. desember 2012

Banebrytende kunnskap om Amazonas

Amazonas: 9 land, 33 millioner mennesker, 385 forskjellige urfolksgrupper, 7,8 millioner kvadratkilometer. Og i perioden 2000-2010 har regnskog tilsvarende hele Storbritannia forsvunnet. For første gang er opplysninger om avskoging og trusler i hele det store Amazonas samlet i én publikasjon. Regnskogfondet har støttet initiativet siden begynnelsen.



Tirsdag 4. desember lanserte kartnettverket RAISG et banebrytende atlas om truslene mot det store Amazonas. Atlaset er den reneste skattekiste for dem (oss) som er interesert i framtida til verdens største regnskog. Og alt er gratis tilgjengelig på nettet!

Se eller last ned atlaset her. (foreløpig kun på spansk)


De største truslene mot Amazonas
Gruvedrift, vannkraftverk, olje/gassutvinning, veibygging, skogbranner og avskoging. Dette er truslene atlaset behandler. Trusler som landbruk og ulovlig hogst er ikke med på grunn av begrenset informasjon i noen land.

Med 55 kart, 61 tabeller og titalls figurer, illustrasjoner og fotografier, er informasjonen lett tilgjengelig. Målsetningen er å spre oppdatert og samlet informasjon om Amazonas, for å motvirke det fragmenterte synet som hersker i de ni Amazonaslandene i dag. Og det haster:

 - Hvis [truslene fra] alle de overlappende økonomiske interessene konkretiserer seg de neste årene, vil Amazonas forvandles til til en savanne med øyer av regnskog, sier RAISGs kordinator Beto Ricardo fra Instituto Socioambiental (ISA) i Brasil.


Avskoging i Amazonas 2000-2010
Atlaset bringer også et historisk gjennombrudd i arbeidet for en helhetlig forvaltning av Amazonas. For første gang presenteres tall for avskoging i alle ni Amazonasland, beregnet med samme metodologi.
 
240.000 kvadratkilometer regnskog er brent og hugget i perioden 2000-2010. Det er et område på størrelse med Storbritannia, eller over to tredjedeler av Norge, og tilsvarer seks prosent av hele det store Amazonas.
 
Over 80 prosent av avskogingen har skjedd i Brasil. Landet huser i overkant av 60 prosent av Amazonas, men andelen avskoging er likevel enda høyere. De gode nyhetene er at avskogingstakten går raskt ned i Brasil, og da går den ned i det store Amazonas. Men dessverre øker avskogingen i Bolivia, Peru og Ecuador.   Les mer her: Klimaspesial: Rekordlav avskoging, men utslipp øker i Brasil.


Regnskogfondet støtter
Det er teknologien og metodene til den brasilianske organisasjonen Imazon som er benyttet for å beregne avskogingen. I 2009, da jeg jobbet i Regnskogfondet, var jeg med på en av de første workshopene der metodologien skulle overføres til de andre medlemmene i RAISG. Det er veldig kult å se at dette kartet og dette atlaset endelig ser dagens lys!   Les mer her: Kart som våpen.

Nok prat. Gå inn i atlaset og finn ny kunnskap!

onsdag 16. mai 2012

Omstridt skoglov på Dilmas bord

Innen 25. mai må president Dilma ta avgjørelsen som vil bestemme skjebnen til Brasils skoger de neste tiårene. Det svært kontroversielle forslaget til ny skoglov er etter flere års saksbehandling havnet på hennes bord, og nå har hun tre valg: godkjenne den, forkaste deler av forslaget eller legge ned veto mot hele loven. Miljø- og urfolksbevegelsen i Brasil er i høyspenn.


Dette bildet fra Xingu i Mato Grosso viser ekstremversjonen av alternativene for Brasils regnskoger: Beskyttelse eller rasering til fordel for soyaplantasjer. Foto: Torkjell Leira

Hvem mener hva?
Frontene er harde i Brasil. På den en siden står folk flest (70-80% ifølge meningsmålinger), det vitenskaplige miljøet, urfolks- og miljøbevegelsen. De vil forkaste hele forslaget til ny skoglov som de mener vil åpne opp for rasering av landets skoger, både i Amazonas og utenfor.

Les mer om skogloven her:
Katastrofal skoglov vs. rekordlav avskoging
Skogloven - avgjørende for Brasils regnskoger

På den andre siden står de store landsbruksinteressene, hogstindustrien og "bancada ruralista" (storgodslobbyen) i Kongressen. De presser på for å åpne opp for mer landbruk og mindre beskyttelse i de sårbare områdene som dagens skoglov beskytter. 

Regjeringen er splittet
Dilma Rouseff, hennes regjering og hele hennes flerpartikoalisjon er delt. Enkelt sagt: De progressive delene er mot forslaget, de konservative er for. Nå er Dilma tvunget til å ta en av sine vanskeligste og viktigeste avgjørelser siden hun kom til makten i januar 2011.

I valgkampen i 2010 lovte hun at hun ville legge ned veto mot de verste delene av forslaget som da ble behendlet. Utkastet som i dag ligger på hennes bord er like ille, om ikke verre. Presset i Brasil er høyt fra begge sider. Internasjonalt er det åpne presset utelukkende for at hun skal legge ned veto. Millioner har underskrevet på kampanjer, og bare en måned før Rio+20 er verdens øyne rettet mot Brasil. 

Hva vil Dilma gjøre?
Signalene tyder på at hun VIL legge ned veto mot de delene av lovforslaget som gir amnesti for ulovlig avskoging. Det er trolig versjonen som ble vedtatt etter siste runde i Senatet som blir stående, den som miljøvernmister Izabella Teixeira hevdet var et godt kompromiss. Miljøbevegelsen og det vitenskaplige miljøet hevder forslaget, selv uten delene om amnesti, er katastrofal.

Les mer her:
Dilma og miljø: verst siden diktaturet

Blir lovforslaget fra Senatet stående vil det være en stor seier for storgodslobbyen og et stort nederlag for verneinteressene. Konsekvensene kan bli svært dramatiske for Brasil i årene som kommer.

onsdag 21. september 2011

10 punkter om klima, avskoging og utslipp i Brasil

Jeg var på et veldig interessant seminar på Cicero i går, med den brasilianske professoren Eduardo Viola fra Univesitetet i Brasilia. Her er de 10 mest interesssante punktene, med noen små refleksjoner og sammenlikninger med Norge fra meg.

Påsatt skogbrann for å rydde regnskog i Xingu i Brasil. Foto: ISA

1.       Brasils totale utslipp av klimagasser gikk ned fra 2,2 til 1,9 milliarder tonn fra 2005 til 2010. All nedgang skyldes redusert avskoging.

2.       Altså er Brasils totalutslipp ca. 40 ganger så store som Norge. Det vil også si at utslipp per capita er like store som i i-landet Norge, noe som er overraskende for mange.

3.       I dag kommer 35% av Brasils utslipp av klimagasser fra avskoging i Amazonas og Cerrado, 30% fra landbruk inkludert storfedrift og 35% fra "energisektoren" (transport, industri, olje/gass).

4.       Det betyr at i dag, etter 6 år med dramatisk nedgang i avskogingen, er utslippene fra avskoging fortsatt like store som transport, industri og olje/gass til sammen!

5.       Det betyr også at «land use changes» fortsatt står for 65% av utslippene i Brasil, Latin-Amerikas klart største industrinasjon.

6.       I 2010 er Brasils utslipp begynt å øke igjen, på grunn av økt energibruk og høyere utslipp fra landbruket.

7.       Nedgangen i avskogingen fra 2004 har ikke hatt negative effekt på økonomisk vekst i Brasil, og den har vært svært billig. Dette motsier alle argumenter om det motsatte som kom fra høyresiden og godseierlobbyen tidligere.

8.       Avskogingen øker igjen i 2011, hvis den nye skogloven blir vedtatt vil det føre til mer avskoging.

9.       Sterkt skifte i politisk fokus og statlige investeringer vekk fra etanol over til olje etter at de nye «pre-sal» oljefeltene ble funnet offshore.

10.   Godseierlobbyen stadig sterkere og påstår landbruket er avgjørende for Brasils utvikling.

onsdag 24. august 2011

Amazonas: Siste om avskoging, degradering og klimagassutslipp

I går kveld la miljøorganisasjonen Imazon fram sine målinger av avskoging i brasiliansk Amazonas for den siste måneden i «avskogingsåret» 2011 (aug 2010 – juli 2011).

Konklusjoner: Avskogingen øker, degraderingen eksploderer, klimagassutslippene er stabile.

Regnskog og soyaplanstasje i Mato Grosso. Økningen i avskogingen i 2011 har i stor grad skyldtes nyrydding til soyadyrking. Foto: Torkjell Leira

Tallet for juli 2011 viste en nedgang på 40% i forhold til juli 2010.
Det er bra! Men månedstallene separat har begrenset verdi. De er regnet ut fra lite detaljerte satellittbilder og både skydekket og avskogingsmønsteret varierer fra år til år.
 
I perioden aug 2010 – juli 2011 har det vært en økning på 9% i forhold til året før.
Det er ikke så bra, og det bekrefter varslene fra i vår om at avskogingen var på vei opp igjen. Likevel er økningen mindre enn det man fryktet i mai, da lå prognosen på pluss 30%. Det nasjonale romforskningsinstituttet (INPE) sine målinger for samme periode, som ble offentliggjort i forrige uke, viser en økning på 16%.

Prognoser absolutte tall 2011
I 2010 var avskogingen ca. 6500 km². Ut fra Imazons og INPEs målinger vil avskogingen i 2011 ligge et sted mellom 7000 og 7500 km². Det går i feil retning, men er likevel langt under det nivået man lå på tidligere, ca. en tredjedel.

Amazonasfondet
Gjennomsnittet 1996-2005 som Amazonasfondet bruker som baseline, er på 19.500 km². I år skal dette gjennomsnittet revideres til perioden 2001-2010. Det vil ligge på ca 16.250 km².

Skogforringelse / degradering eksploderer
Den siste rapporten fra Imazon viser at områdene med delvis ødelagt skog øker dramatisk. (Tallene for avskoging viser kun flatehogst, ikke et tre står igjen) Målingene viser økning på 241%, det vil si mellom en dobling og en tredobling, av såkalt degraderte områder. Det er svært bekymringsfullt, fordi disse områdene erfaringsvis ender opp som 100% avskogede områder etter noe år.

Karbonutslipp stabile
Imazon kalkulerer også utslipp av karbon fra avskoging i Amazonas. Tross økning i avskoging og degradering, ligger utslippene på samme nivå som året før, på 97,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Det betyr at avskoging og degradering har skjedd i områder med mindre karbonrik skog enn i fjor. (Til sammenlikning: Norges totale utslipp ligger på ca. 50 millioner tonn.)

 Imazons rapport her:
http://www.imazon.org.br/publicacoes/transparencia-florestal/transparencia-florestal-amazonia-legal/boletim-transparencia-florestal-da-amazonia-legal-julho-de-2011/

Bakgrunn: ABC om avskoging i Amazonas
 http://brasilamazonas.blogspot.com/2010/11/abc-om-avskoging-i-amazonas.html




mandag 11. april 2011

Brasils skoglov ødelegges!

Forslaget om å endre skogloven i Brasil - Codigo Florestal - skal opp til behandling i Kongressen med det første. Om den blir vedtatt i sin originale form, vil det være ulykke for skogen og kampen mot avskoging. Forslaget vil bl.a. gi amnesti til alle som har avskoget ulovlig fram til 2008!


Ulovlig avskoging fram til 2008 kan bli tilgitt med et pennestrøk! Foto: Regnskogfondet

Forslaget om å endre loven ble presentert i 2010 av Kongressmedlemmet Aldo Rebelo, og har vært heftig debattert siden det kom. Miljøbevegelsen kaller det en av de største truslene mot skogen og det biologiske mangfoldet i Brasil noensinne.

I tillegg til amnesti for ulovlig avskoging, vil forslaget drastisk redusere størrelsen på verneområder i hele Brasil og bygge ned miljødirektoratets mandat. Endringene vil gjelde skogen i alle økosystemer, inkludert Amazonas, verdens mest artsrike savanne (cerrado) og den truede atlanterhavsregnskogen (mata atlantica).


Demonstrasjon i Brasilia mot undergraving av skogloven.

Demonstrasjoner for og i mot
De siste dagene har det vært store demonstrasjoner i hovedstaden Brasilia. Den største var til støtte for forslaget. Da brukte jordeierforeningen og storgodslobbyen millioner på å fly inn demonstranter.

Rett før helga hadde et 30-talls fagforeninger og miljø-, småbonde- og rettighetsorganisasjoner, bl.a. MST, Greenpeace og ISA, sin demonstrasjon mot forslaget. Mye mindre, men etter min mening et mer legitimt uttrykk for de mest berørte i denne saken: lokalbefolkning og småbønder. Og med et mye mer framtidsrettet budskap: En reell bærekraftig utvikling og beskyttelse av det biologiske mangfoldet i Brasils skoger.

Her er flere bilder og mer info om demonstrasjonen (på portugisisk)

Under finner du manifestet til disse organisasjonene, oversatt fra portugisisk til engelsk med Google pluss litt flikking. Og helt nederst lista over organisasjonene som har skrevet under oppropet.

FOR A JUST AND EFFECTIVE FOREST LAW:
NO TO THE ADOPTION OF THE ALDO REBELO PROPOSAL

Is to be voted in the House one of the greatest crimes against our country and its immense biodiversity: the destruction of the Forest Code. Our law, tkat protects the river banks and hillsides from erosion and landslides, that keeps part of our forests, savannah and caatinga preserved, and that encourages the sustainable management of our natural resources, is the target of the bancada ruralista!

Claiming that the law hinders the agribusiness, the ruralistas ordered Deputy Aldo Rebelo (PCdoB/SP) to propose an amendment to the law that is about to be voted and that, among other things, will:

a) provide amnesty for illegal deforestation in PPAs carried out until 2008, will no longer be necessary to recover the illegal logging conducted on slopes, edges of river and wetland, benefiting those who broke the law, but harming society, which will have to live forever with rivers siltation, landslides, poisoned water, homes and crops carried by flood, among other

b) reduce the protection of rivers and hilltops, provides that the smaller rivers, just the most abundant and fragile, have less protection, which can reach the current quarter. Likewise, removes any protection to the hilltops, and fragile areas subject to landslides and erosion in the event of misuse. Added to the amnesty, will mean a very significant loss of protection to these areas.

c) reduce the legal reserve in the country: property exempt from tax up to four modules to recover the legal reserve, and all other decreases the calculation basis, which means further diminish an area which is considered by all small as to protect biodiversity. Not to mention the possibility of fraud, with larger farms were artificially divided to avoid having to recover deforested areas.

d) allow the compensation of legal reserves in remote areas without any environmental criteria, taking into account only the land value, not the environmental importance or the need for environmental restoration of the region where it should be, many times already. This proposal will have repercussions on the agrarian structure in the country, driving out small farmers and peasants, Pueblo peoples and Maroons

e) enable municipalities to authorize deforestation, which means creating the total breakdown in forest management in the country, since there are numerous cases of prefects who have personal interest in the subject, setting an unacceptable conflict of interest

To those who argue that what matters is proposed to maintain monocultures poisoned with pesticides, powered by slave labor and environmental destruction a constant. Is this not what interests the country.

We, environmental organizations, social movements and trade unionists from all over Brazil, defending the values ​​and practices quite different. We therefore advocate a different proposal to the Forest Code, which must include, among others:

• Differential treatment for family farms, which have an environmental balance of the pillars of its survival on earth, with technical support to regain their public areas and free of records;

• Zero Deforestation in all biomes, except in cases of social interest and public benefit by consolidating the current trend in the Amazon and blocking the destruction that makes great progress in the Cerrado and Caatinga;

• Maintain current levels of legal reserves and permanent preservation areas, but allowing and supporting the use of agroforestry in these areas by the farmer family

• Obligation of recovery of any environmental liabilities present in permanent preservation areas and legal reserves, not accepting the amnesty to the loggers, but supporting those who have acquired economically passive areas for them to recover these areas;

• The creation of consistent public policies that will ensure recovery of the productive areas protected by the Forest Code, with the guarantee of qualified technical assistance, funding and credit for agroforestry systems, guaranteed prices for forest products and environmental services payments

Brazilian society demands from Congress and the President elected that this ominous report is not approved, and that is put in its place a text that interests all Brazilians, ie that does not diminish the protection of environmentally important areas, but create conditions so that they are effectively protected.

So thousands of people today are organized to scream:

NOT TO THE BANCADA RURALISTA PROPOSAL!

FOR A FOREST CODE THAT SECURES PRODUCTION AND PROTECTS THE FORESTS!


Associação Brasileira dos Estudantes de Engenharia Florestal – ABEEF
Associação de Preservação do Meio Ambiente e da Vida – APREMAVI
Associação dos Servidores da Reforma Agrária em Brasília - ASSERA
Associação dos Servidores da Carreira de Especialista em Meio Ambiente e do Ibama - ASIBAMA
Comissão Pastoral da Terra – CPT
Confederação Nacional dos Servidores do Incra - CNASI
Conselho Indigenista Missionário – CIMI
Conselho Pastoral de Pescadores Conservação Internacional – Brasil Crescente Fértil
Federação dos Estudantes de Engenharia Agronômica do Brasil – FEAB
Federação Nacional dos Trabalhadores e Trabalhadoras na Agricultura Familiar – FETRAF
Fundação SOS Mata Atlântica Greenpeace Grupo Ambientalista da Bahia – GAMBA
Grupo de Trabalho Amazônico – GTA
Instituto Centro de Vida - ICV
Instituto de Estudos Socioeconomicos - INESC
Instituto Socioambiental – ISA
Mira Serra Movimento das Mulheres Camponesas – MMC
Movimento dos Atingidos por Barragens – MAB
Movimento dos Pequenos Agricultores – MPA
Movimento dos Pescadores e Pescadoras Artesanais – MPP
Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra – MST
Pastoral da Juventude Rural – PJR
Sindicato Nacional dos Trabalhadores de Pesquisa e Desenvolvimento Agropecuário - SINPAF
Sociedade Chauá
Via Campesina
Vitae Civilis

fredag 8. april 2011

Norsk Brasilstrategi på feil jorde

Dette innlegget stod på trykk i Dagbladet fredag 8. april 2011
Regjeringen har nylig presentert sin Brasil-strategi. Det står mye bra i den om samarbeid for bærekraftig utvikling, biologisk mangfold, urfolks rettigheter og kampen mot klimaendringer.  Men når det gjelder landbruksutvikling er strategien helt på jordet.
Soyaplantasje og skog i Mato Grosso, i overgangen mellom økosystemene cerrado og amazonas. Foto: Torkjell Leira

I Brasil-strategien heter det at ”Brasil kan også tilføre afrikanske land meget verdifull kompetanse innenfor landbruk/matsikkerhet. Også Brasils egen ”grønne revolusjon” i Cerradoregionen har stor overføringsverdi. Organisasjonen Alliance for Green Revolution in Africa (AGRA), som også Norge støtter, drar stor nytte av Brasils erfaringer. Dette er en tilnærming som vil stå sentralt i norsk bistand til klimatilpasset landbruk i Afrika.”
Den enorme veksten i Brasils landbruksproduksjon er imponerende, men mye av produksjonen er langt i fra bærekraftig.  Den såkalte ”grønne revolusjonen” i Cerradoregionen er et eksempel på det.  Cerradoen i Brasil omfatter et savanneområde på omtrent seks ganger Norges areal og er det savanneområdet i verden med størst biologisk mangfold. Nå utryddes arter i stort tempo ved at ca. 20 000 kvadratkilometer savanne blir brent ned og gjort om til landbruksjord hvert år.  Savannen binder mye karbon, og denne raseringen bidrar nå mer til klimaendringene enn avskogingen i Amazonas. 

Dyrkingsmetodene som brukes på Cerradoen er langt fra bærekraftige. Det er monokulturer, i stor grad genmodifiserte avlinger, og det brukes store mengder kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler.
Jorda utpines, det biologiske mangfoldet forsvinner, og det bidrar til klimaendringer. Det er også en sterk bekymring blant forskere, representanter for miljømyndigheter og organisasjoner i Brasil for at denne typen landbruk på Cerradoen vil føre til at vannet forsvinner på lang sikt. Det vil være meget alvorlig, for de fleste elvene i Brasil har sitt utspring i dette området. 

Produksjonen på Cerradoen er i stor grad innrettet på eksport. Den er et ledd i en ikke-bærekraftig global modell der mat transporteres over hele verden, bl.a. til dyrefor til kjøttproduksjon (også til Norge via Denofa i Fredrikstad), i stedet for at slik produksjon baserer seg på lokale ressurser produsert på bærekraftige måter. Det Brasil-strategien omtaler som en “grønn revolusjon” fører til store miljøproblemer, det fordriver småbønder og urfolk fra sin jord og fører til massive klimagassutslipp.

I stedet for å løfte fram landbruket på Cerradoen som et positivt eksempel, burde det vært brukt som et eksempel på en utvikling som ikke bør følges av andre. Det mener bl.a. organisasjoner for småbrukere, urfolk og jordløse, samt miljøbevegelsen i Brasil.

Det blir ekstra ille når regjeringen ønsker å fremme landbruksmodellen fra Cerradoen gjennom norsk bistand til Afrika, og til og med kaller det for ”klimatilpasset landbruk”.  Vi oppfordrer regjeringen til å snu om. Stryk fra Brasil-strategien det avsnittet vi siterer ovenfor, og hold tunga rett i munnen når dere skriver handlingsplanen. Bruk bistandsmidler til å støtte reelt bærekraftig og klimatilpasset landbruk i Afrika, ikke til å støtte økte klimaendringer, reduksjon av det biologiske mangfoldet, utpining av jord, tap av vannressurser og fordriving av pastoralister. Det er ikke for seint å snu!

Aksel Nærstad, Utviklingsfondet
Torkjell Leira, Regnskogfondet
Kristin Kjæret, FIAN Norge
Stein Brubæk, Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Jon Magne Holten, Oikos – økologisk Norge
Christian Bull, Spire
Heidi Lundeberg, Latin-Amerikagruppene i Norge
Ola Elvevold, Natur og Ungdom

mandag 10. januar 2011

Landbruksmirakel eller miljøproblem i Brasil?

Brasils savanne er i ferd med å bli verdens største kornlager - på miljøets, naturmangfoldets, urfollks og småbønders bekostning.

Av Elin Rømo Grande, Latin-Amerikagruppenne i Norge (LAG) og Torkjell Leira, Regnskogfondet. Opprinnelig publisert på nyemeninger.no


Skog og soyaplantasje i Mato Grosso, Brasil, i overgangen mellom økosystemene cerrado (savanne) og amazonas i Brasil. Foto: Torkjell Leira

Aftenposten bruker onsdag 27. oktober forsiden og et dobbeltsidig oppslag til fullstendig ukritisk å lovprise utviklingen på den brasilianske savannen - cerrado - og det brasilianske landbruksforskningsinstituttet, Embrapa. Ikke ett ord nevnes om avskoging, klimagassutslipp, forurensing og fordriving av urfolk og småbønder. Artikkelen kommer riktignok fra Washington Post, men noen kritiske spørsmål burde likevel meldt seg i redaksjonen. Vi håper denne kommentaren kan sette oppslaget i perspektiv.

I Aftenpostens oppslag blir cerrado feilaktig framstilt som verdiløs ”ødemark” før den blir erstattet med monokulturer som soya, hvete, mais og bomull. Det samme argumentet ble brukt i første del av BBC-serien ’Det globale matfatet’ som ble sendt på NRK, og i et oppslag i The Economist for noen uker siden. Det er feil. Faktum er at Brasils cerrado er verdens mest artsrike savannelandskap og en av verdens biologiske hotspoter.

Biologisk og kulturelt mangfold
I tillegg har cerrado et rikt kulturelt mangfold. De ulike tradisjonelle folkegruppene, deriblant urfolk, vet å benytte seg av mangfoldet cerrado har å by på, blant annet planter som har tilpasset seg de karrige kårene og som byr på nøtter, frukt, medisiner, oljer og trevirke.

Mangel på forskning og få eller ingen økonomiske insentiver fra myndighetene har gjort at disse produktene sjelden finner veien til markedet. Dette står i sterk kontrast til de plantesortene som brukes i industrijordbruket, som det har blitt forsket intenst på ved Embrapa. I tillegg har storbøndene store skattefordeler. For eksempel betaler småbønder og urfolk 17 prosent moms på all omsetning av lokale frøsorter for gjenplanting av ulovlig ryddet skog langs elvene. For soyafrø betales ingen moms.

Usosialt landbruk
Soyaproduksjon er ekstremt kapitalintensivt og krever store landarealer og maskinparker, store mengder forurensende sprøytemidler, men lite arbeidskraft. Det er derfor en svært usosial form for landbruk i et land med millioner av jordløse landarbeidere. Mindre produsenter som prøver seg på soyaproduksjon ender som regel opp med stor gjeld og selger jordstykkene sine til store landinvestorer. Dette bidrar til ytterligere konsentrasjon av jord i landet som ligger som nummer to på statistikken over skjev jordfordeling i verden. Konsekvensen er at flere flytter inn til storbyene og blir avhengig av velferdsprogrammer fra myndighetene, eller de rydder ny jord i regnskogen i Amazonas.

Klimagassutslipp og forringelse av vannressurser
70 prosent av cerrados biomasse er røtter under jorda og utgjør et betydelig karbonlager. Cerrado blir i dag ødelagt i dobbelt så høyt tempo som regnskogen i Amazonas. Ny forskning viser at karbonutslippene dette medfører er omtrent like store som utslippene fra avskoging i Amazonas. Dessuten krever det eksportrettede landbruket at veier bygges gjennom Amazonas’ skoger for at produktene skal nå markedet: Kina og Europa, inkludert Norge. Det fører i sin tur til mer avskoging og høyere karbonutslipp fra regnskogen.

Flere av Sør-Amerikas største elver har sin opprinnelse i Brasils cerrado. Ødeleggelsene har medført at vannkilder har tørket opp. Enorme mengder kunstgjødsel og sprøytemidler i industrilandbruket har forurenset vannet. Dette har negative helsekonsekvenser for folk som bor langs elvene og for fisket.

Finnes det løsninger? Brasilianske miljøorganisasjoner arbeider med å utvikle spesifikke markedskjeder for et mangfold av produkter fra cerrados naturlige vegetasjon. De jobber også med gjenplanting med naturlige arter. Dette er noen svar på dagens utvikling med konsentrasjon av jord og inntekt, økende forurensing og erosjon, samt store klimagassutslipp. Så langt har verken Embrapa eller den brasilianske staten vært spesielt interesserte.

Det er ingen tvil om at Embrapa har gjort en god jobb for å tilpasse ulike kornsorter til bruk i Brasils cerrado. Men de har gjort en heller dårlig jobb for Brasils småskalalandbruk og miljø.

tirsdag 4. januar 2011

Slaveri: En skam for Brasil!

Slaveri finnes fortsatt i Brasil. 220 selskaper står på den nye svartelisten over slaveri som ble lansert ved årsskiftet.

Soyaplantasje i Mato Grosso. Det brukes fortsatt titusenvis av slaver i landbruket i Brasil. Foto: Torkjell Leira

Den oppdaterte svartelisten over selskaper og privatpersoner som er dømt for slavearbeid i Brasil er klar. 220 navn står der nå, en økning fra 148 i fjor.

Oversikten er laget av organisasjonen Reporter Brasil, basert på tall fra det brasilianske arbeidsdepartementet (Ministério do Trabalho e Emprego).

Flest slaver i landbruk og gruveindustri
På svartelisten står ”the ususal suspects”,  produsentene av storfekjøtt, trekull (til smelteverkene), sukkerrør og soyabønner. Det er disse som tradisjonelt driver med slavearbeid i stor skala. Men også produsenter av kaffe, bomull og matvarer finnes på listen, samt bedrifter som driver hogst, gummitapping, gruvedrift, smelteverk og i byggebransjen.

Seksdobling  siden 1990-tallet
Over 30.000 arbeidere har blitt frigitt fra slaveliknende forhold siden 2003, under president Lula. Det er en seksdobling i forhold til perioden 1995-2002 da Fernando Henrique Cardoso var president. Det er foreløpig uklart om denne økningen kun stammer fra bedre kontroll fra myndighetenes side, eller om omfanget av slaveri også har økt de siste årene.


Slavene bygde Brasil
Slaveri er en tragisk overlevning fra en skammelig historie. Afrikanske og indianske slaver var ryggraden i Brasils økonomi i 350 år, både på sukkerplantasjene, i gullgruvene og som gummitappere og kaffeplukkere. Brasil var et av de aller siste landene i verden som offisielt forbø slaveri, først i 1888. Fortsatt ligger folk med afrikansk og indiansk herkomst lavest på alle levekårsundersøkelser.

Hele svartelisten ligger her:

Her finner du en omtale og kort analyse av resultatene på portugisisk.

Departementets egen liste er her:

Og her er en fersk nyhettssak om de titusenvis av menneksene som er befridd fra slaveri de siste årene.

Et lite tips til oversetting: Kjapp oversetting av tekst eller hele nettsider kan du gjøre raskt og enkelt med google her: http://translate.google.com/