onsdag 28. mars 2012

Boklansering Brasil-Norge

Den norske interessen for Brasil har eksplodert de siste fem årene. I dag lanserer Paulo Guimarães, fungerende ambassadør på den brasilianske ambassaden i Oslo, en bok om forholdet Norge-Brasil.


Klippfisk og kaffe har i over 150 år vært bærebjelken i forholdet mellom Norge og Brasil. Vi eksporterer klippfisk og importerer kaffe.

Siden 2007/2008 har det økonomiske og politiske samarbeidet nådd et helt annet nivå. Samarbeidet om Amazonasfondet kom først. Norge lovte på klimatoppmøtet i Bali opp til 3 milliarder kroner årlig i kampen mot avskoging og de klimagassutslippene det fører med seg. I Brasil i 2008 sa statsminister Stoltenberg at Norge vil støtte Brasil med opp til 6 milliarder kroner fram til 2015 for å redusere avskogingen i Amazonas.

Omtrent samtidig ble de store oljefunnene utenfor kysten av Brasil, de såkalte pré-sal-feltene, offentliggjort. Det har ført til den reneste Klondyke-stemning i norsk oljeindustri. Over 100 norske selskaper i oljeindustrien og maritime næringer er i dag etablert i Brasil. Til sammen førte dette til at regjeringen lanserte en egen Brasilstrategi i 2011.

Boka til Paulo Guimarães kartlegger relasjonen Norge-Brasil på fire utvalgte områder: Olje/gass, skipsbygging/offshore logistikk, klima/miljø og fred/forsoning. Han peker også på potensialer for framtidig samarbeid der landene har felles strategiske interesser. Boka er en meget god oversikt for dem som ønsker å forstå forholdet Norge-Brasil.

Jeg er bedt om å kommentere på kapitlet om klima og miljø på lanseringen i dag. Her er opplegget: Brazil-Norway: Partnerships in areas of strategic interest.

En god oppvarming til lanseringen av min egen bok, Det nye Brasil, neste år...

søndag 25. mars 2012

Og vinneren er...

Hvem er Brasils mest kjente kvinne? Det var konkurransen for to uker siden. Se kandidatene her.

Takk for alle gode forslag! Jeg var i Brasil nå i mars og spurte alle jeg kom i prat med for å finne løsningen med stor L.

Og riktig svar er... Uavgjort!

Uavgjort mellom Xuxa og Gisele! Alle jeg spurte svarte en av disse to. Jeg klarte ikke å spore noe mønster i hvem som svarte hva, etter alder, kjønn, hvor de bodde, osv.



I utlandet er det soleklart: Gisele Bünchen. Svært få som ikke har vært i Brasil kjenner Xuxa. Men siden juryen (jeg) er i det rause hjørnet, godtas begge svar.

Og vinnerne er: Mårds, Iben Sofie, Pål og Torje!

Gratulerer! Dere er herved, alle sammen, invitert for å smake min ginger caipirinha, tryllet fram med den nye mudler´en min (det er en proff bartender-caipirinha-skviser) og en nydelig cachaça fra fjellene i Minas. La oss finne en dato!

tirsdag 20. mars 2012

Beste artist 2011: Criolo!

Endelig mer musikk her på BrasiLeira. Det var på tide!

Min nye favoritt er Criolo! Rapper fra periferien rundt São Paulo, har hold på i over 20 år og fikk et kjempegjennombrudd i 2011. Sjekk denne fantastiske videoen til den uutalelige sangen Subirusdoistiozin, den vant nesten brasiliansk MTVs pris for beste musikkvideo i fjor. 6 minutter, men se hele, det er en brilliant, liten kortfilm.



Det var andrealbumet Nó na orelha (knute i øret), og anbefalinger fra gamle ikoner som Chico Buarque, som gjorde Criolo til stjerne. Den aller største hiten fra plata er denne rolige hyllesten til São Paulo, Não existe amor em SP (det finnes ikke kjærlighet i São Paulo). Her live sammen med Caetano Veloso fra brasilansk MTV awards 2011. (Caetano er blitt gammel... Han glemmer teksten!)



Não existe amor em SP ble kåret til beste sang i 2011, og albumet til beste album 2011 av MTV. Jeg tror noe av grunnen til suksessen er at plata er så variert. 11 spor, med alt fra hard rap via reggae og ska til MPB og salsainspirerte låter og de rolige du har sett i videoene over. En annen grunn er at han har høy gatekred. Han har drevet rappekurs for barn og grafittiutstillinger i årevis, og er fortsatt med og battler. Og han framstår som en ydmyk og hyggelig fyr. Men aller viktigst: Musikken er kjempebra!

Du finner mye av Criolo på Soundcloud og YouTube. Sjekk dette liveopptaket fra 2008, med noen utdrag fra den første plata hans Ainda há tempo (det er fortsatt tid). Der er det rapperen, MC Criolo Doido, som briljerer.



Mannen er god!

Interessert i mer brasiliansk rap? Sjekk ut min helt: Marcelo D2.
Mer interessert i baile funk eller funk carioca? Her er hun som, til tross for mitt stalltips, desverre ikke slo gjennom i 2011: Zuzuka Poderosa.

mandag 19. mars 2012

Hva kan Europa lære av Brasil?


14. mars  hadde jeg et innlegg i Klassekampen om Brasils økonomiske gulloppskrift sett opp mot krisa i Sør-Europa. Siden avisa ikke legger ut debattsidene sine på nett, her kommer innlegget. I en litt lenger versjon enn den som kom på trykk.

Hva kan Europa lære av Brasil?

Brasil går så det suser. Sør-Europa er i krise. Brasils president Dilma Rouseff presenterer Brasils gulloppskrift, men er vi i Europa rede til å lytte?

Det siste tiåret har Brasils økonomi vokst kraftig. Bare de to siste årene har Brasil gått forbi Storbritannia og Italia på listen over verdens største økonomier, og ligger i dag på en sjetteplass. Samtidig er 20-30 millioner mennesker løftet ut av fattigdom. Hvordan har Brasil klart det?

Brasils modell
Svaret er enkelt: Mer stat. Den brasilianske staten har på 2000-tallet spilt en mye mer aktiv rolle i økonomien enn under den nyliberale bølgen på 1990-tallet.

President Dilma Rouseff selv forklarer det tydelig i et innlegg i The Economists magasin The World in 2012: ”… markedets selvregulering er intet substitutt for statlig regulering”. Det verden trenger i dag er myndigheter som arbeider for ”å unngå den ustabiliteten og de inntekts-ulikhetene som skapes av uregulerte markeder.” Videre argumenterer hun for ”å heve lønningene i tråd med produktiviteten” så veksten kan komme alle til gode.

Slike uttalelser ville vært utenkelige fra en brasiliansk president på 1990-tallet. Da var landet dypt inne i nyliberale reformer etter påtrykk fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Det betød privatisering av statsbedrifter, deregulering av markedene og en krympende stat. Det er tre hovedårsaker til at Dilma Rouseff kan argumentere for mer stat i dag.

Mer stat virker
For det første  har Brasil på 2000-tallet vist at oppskriften med en mer aktiv stat virker. Godt hjulpet av høye råvarepriser og store oljefunn har landets økonomi vokst kraftig. Vekst har imidlertid Brasil opplevd før, ikke minst under første del av militærdiktaturet (1964-1985). Men da var vekstens grunnlag og intensjon en fortsatt skjev fordeling av inntekt. ”Før man kan dele kaken, må den vokse” var slagordet til daværende finansminister Delfim Neto.

Dagens statlige programmer for omfordeling har gitt fabelaktige resultater på kort tid. Programmet Bolsa Familia er mest kjent. Der mottar fattige familier økonomisk støtte hvis de oppfyller krav om at barna går på skole og følger vaksinasjonsprogrammer. For middelklassen har høyere minstelønn og lettere tilgang til lån vært viktigst. Til sammen har disse statlige grepene fått mange millioner familier ut av fattigdom.  Samtidig har det skapt et mye større hjemmemarked. Det var en av de viktigste grunnene til at Brasil kom raskt gjennom finanskrisen i 2008-2009, og styrket i forhold til Europa.

Sør-Europa er i krise
For det andre sliter Sør-Europa hardt. Så sent som i 1999 måtte Brasil ta i mot en krisepakke fra IMF for å redde sin valuta og økonomi. De nyliberale reformene klarte ikke å vaksinere landet mot krise, like lite som EU-samarbeid, liberalisering og felles valuta har klart det i Sør-Europa.

I dag er Brasil et av landene som gir mest penger til IMF for å redde de søreuropeiske økonomiene. Men illustrerende nok gjør Brasil det kun på vilkår av at de selv og resten av BRIKS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) får mer innflytelse i IMF. Dette er et godt eksempel på hvordan verdens maktforhold er i endring.

Man lytter til Brasil
Den tredje årsaken til at Dilma Rouseff kan skryte av den brasilianske modellen er at landet i løpet av 2000-tallet har blitt en global stormakt. Brasil alene er blitt en storspiller på den internasjonale arenaen, ikke minst i gruppen av de største økonomiene G20, i Verdens handelsorganisasjon WTO og i de internasjonale klimaforhandlingene. BRIKS er i ferd med å bli en innflytelsesrik økonomisk og politisk blokk.

Norge er et godt eksempel på at Brasil har blitt mektigere. I fjor lanserte Regjeringen en egen Brasil-strategi. Ambassaden i Brasilia og konsulatet i Rio får flere ansatte. Det siste Espen Barth Eide gjorde før han ble forsvarsminister i november, var å reise til Brasil for å ha politiske samtaler med brasiliansk UD. I desember møtte utenriksminister Jonas Gahr Støre sin brasilianske kollega Antonio Patriota. Før var Brasil en irrelevant koloss i Sør-Amerika. I dag lytter man til det Brasil har å si.

Dette kan Europa lære av Brasil
I 2012 er det land i Sør-Europa som får krisepakker fra troikaen IMF, EU og Den europeiske sentralbanken (ECB). Mange av de samme kravene som ble stilt til Brasil på 1990-tallet, stilles til disse landene nå. Minstelønnen kuttes og arbeidsmarkedene dereguleres. Det er det motsatte av Brasils gulloppskrift.

Like utenkelig som at en brasiliansk president på 1990-tallet argumenterte for mer stat, er det å se for seg en søreuropeisk statsleder gjøre det i dag. Slik burde det ikke være. I Brasil er høy økonomisk vekst og historisk fordeling et direkte resultat av en mer aktiv stat. Det er selvfølgelig store forskjeller mellom Brasil og Sør-Europa, så sammenlikningen skal ikke dras for langt. Men én ting er sikkert: Mer regulering av markedene er en del av løsningen, ikke av problemet.

torsdag 15. mars 2012

Hodet drar et døgn i forveien

Sitter på en varm og trang nettcafé på Guarulhos, den internasjonale flyplassen i São Paulo. Sliten og trøtt og irritabel. Det skal bli godt å komme hjem nå. Sånn er det alltid. Hodet drar et døgn i forveien.

De knappe to ukene i Brasil har vært veldig gode. Masse ideer, mye inspirasjon, gode samtaler, nye poenger, nye kontakter, en halv koffert med bøker, viktige innsigelser til tesen om etterdiktaturgenerasjonen. Og helt uventet: innholdsfortegnelse 1.0 falt på plass i et inpirert øyeblikk i Rio!

Denne turen har jeg jobbet mest med de store økonomiske og politiske linjene i Brasil de siste 20 åra. Noen helt klare brudd, Plano Real og valget av Fernando Henrique Cardoso (FHC) til president i 1994, og ikke minst valget av Lula til president i 2002. Det siste kaller jeg det viktigste øyeblikket i Brasils moderne historie. Men mye kontinuitet også, både politisk og økonomisk. Lulas regjering videreførte Cardosos makroøkonomiske politikk, for eksempel. Og Bolsa Família er vokst ut av små programmer som startet under FHC.

Jeg har også sett på forholdet Norge-Brasil, spesielt næringslivssamarbeidet som i dag er fullstendig dominert av olje. Over 100 norske selskaper er etablert i Brasil for å ta del i det brasilianske oljeeventyret. Visste du at Statoil er det nest største oljeselskapet på brasiliansk sokkel, målt i produksjon? Det største er selvfølgelig Petrobras, noe som gjør Statoil til det største internasjonale selskapet.

Og så har jeg hatt en fantastisk gjenoppdagelse av Rio! For en utrolig kul by!! Den slår deg hardt i mellomgulvet når du kommer, og er så vakker og intens at det er vanskelig å henge med. Men er man på den bølgen, finnes det ikke et eneste sted i verden som kan måle seg.

Neste tur skal jeg ut på bygda. Da blir det mer fokus på miljø og urfolk. Men nå: Oslo! Gleder meg til å komme hjem!

tirsdag 13. mars 2012

Industridød i Brasil?

Nå begynner boka Det nye Brasil å ta form, ihvertfall i hodet mitt. Her er en smakebit på en analyse av den delen av Brasils økonomi som sliter mest.

Industridød i Brasil?
Siden 1930-tallet har Brasil systematisk bygd opp en industripark som i dag er Latin-Amerikas suverent største. Landet produserer det aller meste av industrivarer: tekstil, klær og sko, hvitevarer og elektronikk, kjemiske produkter, medisiner, motorsykler og biler, det eksporterer til og med fly. Men til tross for massive investeringer i oljeeventyret de siste årene, er industriens andel av økonomien på sitt laveste nivå på femti år.

Brasils industriorganisasjon CNI er bekymret over det de kaller landets deindustrialisering. Brasils industrisektor står i dag for 15% av landets BNP, en halvering siden 1980-tallet. Til sammenlikning er andelen i Kina 43%, Sør-Korea 30% og Tyskland 21%. Brasil ligger nærmere et land som virkelig har sett industrien flagge ut siden 1980-tallet, USA med 13%.

I absolutte tall har ikke Brasils industri blitt mindre, men veksten har stoppet opp. I en kapitalistisk verden er det et klart tegn på at noe er galt. Industriens stagnasjon og synkende betydning i Brasils økonomi gjør at man kan hevde at landet opplever en deindustrialisering.

Deindustrialisering. Og hva så?
Ifølge tradisjonell utviklingsteori er industrialisering veien å gå for å skape et moderne samfunn. Det skaper arbeid til de som flytter fra landsbygda til byene. Det skaper produkter som folk trenger. Det skaper muligheter for eksport av andre ting enn råvarer. Det skaper overskudd som kan investeres i ny produksjon og ny verdiskapning. Ringvirkningene i samfunnet er store, da industrien trenger råvarer, energi, transport og underleverandører. ”Hver arbeidsplass i industrien sørger for fire arbeidsplasser andre steder i samfunnet”, argumenterer CNI. Den tradisjonelle industrien er også forurensende, men det er en annen historie.

Derfor sliter Brasils industri
Årsakene til deindustrialiseringen er mange og sammensatte. Fem faktorer kan sies å være de viktigste. For det første har høye råvarepriser på 2000-tallet vært avgjørende. Asias vekst, spesielt Kina, har drevet prisene på jernmalm, råolje og matvarer i været. Og det er akkurat disse råvarene Brasil tilbyr. I 2011 kom halvparten av Brasils eksportinntekter fra kun seks produkter, alle råvarer: Jernmalm, råolje, soya, kjøtt, sukker og kaffe. Disse seks produktenes andelen av total eksportverdi økte fra 28% i 2006 til 47% i 2011.

Finanskrisen
En annen årsak til deindustrialiseringen er den globale finanskrisen. Brasil eksporterer råvarer til Asia. Industrivarer, derimot, eksporterer landet til USA og EU. Etter at finanskrisen satte inn i 2008 har både USAs og EUs import av industrivarer fra Brasil sunket, noe som igjen har bidratt til stagnasjon i Brasils industri.

Sterk valuta
Valutakurser er en tredje konjunkturavhengig årsak til deindustrialiseringen. Brasils valuta real har på 2000-tallet styrket seg kraftig i forhold til både dollar, euro og kinesiske ???. Bare i perioden 2004-2011, steg verdien av real 74% i forhold til dollaren, og 33% i forhold til kinesiske valuta. Det betyr at brasilianske varer blir dyre å eksportere til utlandet, og at utenlandske varer blir tilsvarende billige å importere. Ifølge industriorganisasjonen i São Paulo, FIESP, er 25% av industriprodukter i Brasil i dag importert. I 2003 var det kun 10%.

Lav produktivitet
En fjerde og mer grunnleggende årsak til industriens stagnasjon er lav produktivitet. Brasil sliter med mangel på kvalifisert arbeidskraft på grunn av et dårlig utdanningssystem. Brasiliansk industri klager også over dårlig infrastruktur, mye byråkrati, økende lønnsnivå og høyt skattetrykk. Kostnaden ved å produsere i Brasil, den såkalte Custo Brasil, er blitt høy.

Arven etter nyliberalismen
Advarsel: Denne delen er ikke helt gjennomarbeidet ennå. Men jeg mener dette har avgjørende betydning også i dag.
Den femte og siste (og kanskje viktigste) årsaken til deindustrialiseringen i dag er arven etter nyliberalismen på 1990-tallet. Over hele verden var tiåret var preget av det såkalte Washington-konsensuset, der streng, nyliberal økonomisk politikk var idealet. For Brasil betød det massiv privatisering av statsbedrifter, kraftig reduksjon av skatter og avgifter knyttet til import, kutt i statens utgifter, frislipp av telekomsektoren og energisektoren og mindre regulering av både arbeidsmarkeder og finansmarkeder. Penger i kassa for staten, et mer effektivt næringsliv og bedre tjenester til folket var argumentasjonen for å gjøre dette.

Og sant nok, mange av statsbedriftene gikk med underskudd. Å skaffe seg telefonlinje i Brasil tidlig på 1990-tallet kunne ta mange år fordi statsmonopolet Telebras ikke klarte å levere. Men på den negative siden var at mange statsbedrifter ble solgt for en slikk og ingenting. Verdens største gruveselskap, Vale do Rio Doce, ble solgt ”for prisen til bananer” som en kilde fortalte meg. Noen år senere var selskapet, nå omdøpt og forkortet til Vale, verdt ti gange mer enn det selskapet ble solgt for. Spørsmålet er: Kunne selskapet oppnådd tilsvarende verdiøkning som statsbedrift?

Tilbake til deindustrialiseringen i dag. Ifølge Washington-konsensuset skulle de nyliberale reformene gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. Det skjedde også, forbigående, i form av at bedrifter i noen sektorer ble fullstendig feid av banen av billige importerte varer. I andre sektorer ble de beste igjen, mens andre forsvant. Noen strategisk viktige sektorer som bilindustrien vokste, delvis takket være statlige insentiver. Men de langsiktige fordelene forsvant pga. mangel på investering i infrastruktur, utdanning, forskning og utvikling og i et enda mer komplisert skattesystem. Den ønskede utviklingen i retning av mer spesialisert og høyteknologisk industri skjedde ikke.

De nyliberale reformene på 1990-tallet åpnet opp brasiliansk økonomi. Det ga en forbigående økt konkurransedyktighet for de industriene og selskapene som overlevde. Privatiseringen ga penger i kassa for staten, men de ble ikke investert for bedre produktivitet. Hvor tok pengene veien? Det er kanskje det mest stilte spørsmålet i Brasil… Og det får svært sjelden noe tilfredsstillende svar.

Hva betyr oljeboomen for Brasils industri?
Den betyr masse, ikke bare for industrien, men for hele Brasil. Jeg mener det er en av de fem viktigste årsakene til den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet. Mer om det en annen gang...

torsdag 8. mars 2012

Hvem er Brasils mest kjente kvinne?

8. mars spesialkonkurranse: Hvem er Brasils mest kjente kvinne? Premie: Oslos beste caipirinha!

Er det Gisele Bündchen, en av verdens vakreste kvinner og klodens best betalte modell?

Er det Marta, verdens beste kvinnelig fotballspiller (hun i midten) og vinner av FIFAs gullball fem år på rad?

Er det Dilma Rouseff, Brasils første kvinnelige president og en av verdens mektigste kvinner?

Eller er det Xuxa, tidligere programleder for barne-TV, tidligere kjæreste med Pelé og nå superkjendis fra TV, film, musikk og you name it?

Legg inn svarene i kommentarfeltet nedenfor. Premie, som sagt, Oslos beste caipirinha! (Pål: Ja, jeg vet, jeg skylder deg forstatt en ginger caipirinha fra forrige konkurranse...)

For å være mer seriøs helt på slutten: Kvinners stilling blir heldigvis bedre i Brasil. Kvinnelig president er svært viktig symbolikk, men det er en lang vei å gå. Les videre her om kvinnelig toppsjef i Petrobras. Og sjekk denne fantastiske karikaturen "menneskelig utvikling" med Brasils presidenter siden diktaturet falt i 1985:


onsdag 7. mars 2012

Dilma og miljø: verst siden diktaturet

Brasils miljøbevegelse feller en knusende dom over Dilma Rouseffs styre: "Det største tilbakeslaget for miljø- og rettighetsagendaen siden slutten av militærdiktaturet".

Fra pressekonferansen der miljøbevgelsens vurdering av Dilma Rouseffs miljøpolitikk ble presentert: Paulo Barreto (Imazon), João Paulo Capobianco (IDS), Maria Cecilia Wey de Brito (WWF) og Marcio Santilli (ISA)

Intrykket de fleste har av miljøsaken i Brasil er at det går riktig så bra. Avskogingen i Amazonas er rekordlav, utslippene av klimagasser går ned. Det er helt riktig, men de siste årene beskrives likevel best som en historisk miljøbacklash i Brasil. Det er årsaken til at Brasils ledende miljøorganisasjoner nå går ut med knallhard kritikk av president Dilma Rouseffs miljøpolitikk.

Jeg var på pressekonferansen, og kan ikke huske å ha hørt så sterke ord brukt mot noen tidligere regjering. Det som skjer i Brasil kaller jeg, inspirert av Star Wars, "The Empire Strikes Back". Etter to tiår med stadig bedre miljølovverk og miljøpolitikk, slår eliten, godseierlobbyen og indistrijordbruket, nå tilbake.

Jeg anbefaler alle å lese Brasils miljøbevegelses vurdering av Dilmas miljøpolitikk (her på engelsk, drøye fire sider, klikk på linken "learn more" for å laste ned pdf).

Det kommer til å bli hett fram mot den store miljø- og utviklingskonferansen Rio+20 i juni!

Her er en rask google-oversetting, pluss litt flikking, av den portugisiske originalen:

SETBACKS OF THE SOCIO-ENVIRONMENTAL AGENDA IN DILMA´S GOVERNMENT
March 6th 2012

The first year of President Rousseff´s government was marked by the greatest setbacks of socio-environmental agenda since the end of military dictatorship, reversing a trend of improvement of the sustainable development agenda that was being implemented throughout all governments since 1988, whose apex was the fall of the rate of deforestation in Amazonia in the Lula government. Accumulated advances in the last two decades allowed Brazil to be the first developing country to submit emission reduction targets for carbon and contributed decisively to put us in a leading position in international social and environmental arena.

Unlike the announcement that the president deepened good social policies of the previous government, in the social and environmental area, contrary to the historical process, there is a complete discontinuity. The flexibilization of legislation, the negotiation for approval of a Forest Code unworthy of the name and the regulation of Article 23 of the Constitution, through the Supplementary Law 140, recently approved, are the most serious cases. The list of setbacks also includes disruption of processes of creation of conservation units since the inauguration of the current administration, even the unprecedented reduction of several of these conservation areas in the Amazon through the Provisional Measure, contradicting the current legislation and Brazil´s international commitments. There is also the freezing of processes of recognition of indigenous and quilombola (maroon) territories, while public bodies accelerate the licensing of projects with clear environmental and social problems.


This process contrasts with promises made by President Dilma in the 2010 presidential
election campaign, as to refuse articles of the Code that would require a reduction of Forest Permanent Protection Areas and Legal Reserves and articles that resulted in amnesty for illegal loggers. All these points were included in the proposal that will go to a vote in Congress in the coming days, with support from the government's base.

"Brazil is experiencing an unprecedented setback in the social and environmental area"

The attacks on the socio-environmental achievements open space for other projects to change the legislation, already in discussion in Congress. Examples are the proposed constitutional amendment aimed at interfering with the creation of new protected areas and recognition of indigenous territories, the bill that weakens the Law of Mata Atlantica, the numerous projects to reduce the already created protected areas, the proposed Legislative Decree to enable planting of sugarcane in the Amazon and the Pantanal and the discussion of mining in indigenous areas.


Civil society organizations - that support non-destructive development and are concerned with preserving the social and environmental balance in the country - have signed this document, alerting public opinion to the fact that Brazil is experiencing an unprecedented setback in the social and environmental area, which negatively affects the country´s ability to continue advancing in the direction of sustainable development and seriously threatens the quality of life for present and future populations.

mandag 5. mars 2012

Om rumpetasker, ost og kø

Aah, endelig framme i São Paulo! Her er førsteinntrykk om rumpetasker, lydforurensning, ost, kø og Funai.

 Ferskpressa juice, espresso og pão de queijo. Nydelig!

Ankomstritualet
Men aller først: Ankomstritualet! Hver gang jeg kommer til Brasil, som regel tidlig om morgenen, må jeg noe tvangsmessig gjennom det samme, deilige ritualet. Rett bort til den nærmeste café for å innta en ferskpressa appelsinjuice, en pão de queijo (salt ostebolle) og en espresso. Alltid like godt!

Ingrediens 4 i ritualet, en rykende fersk avis, er dessverre blitt umulig i São Paulo. Det finnes ikke en kiosk som selger aviser i hele terminalen! Det er skandaløst, men  dessverre et godt eksempel på hvor lite avislesende Brasil er.

Rumpetasker
Hva er det egentlig med brasilianere og rumpetasker? Her går folk med dem overalt! Han ved siden av meg i caféen, taxisjåføren, husmødrene som var ute og småjogget rundt parken i sted, studentene på vei til forelesning. Gikk ikke rumpetaske av moten på 80-tallet? Praktisk? Ok. Tryggere enn å ha ting i lomma eller en bag? Tja. Elegant? Nei.


Det tok en time i kø i passkontrollen. En ganske vanlig mandag morgen. Det demret underveis at det kanskje er en nybegynnerfeil å ankomme São Paulo mandag morgen, når 10 millioner mennekser skal på jobb, men hvor vanskelig kan det være? Man vet jo på forhånd hvor mange fly og passasjerer som kommer?! Dette lover bra for VM...

Dette er køa foran meg i passkontrollen. Det tok ganske nøyaktig en time.

Lydforurensing
Finnes overhodet det begrepet i Brasil? Folk snakker høyt, nærmest skriker etter norske standarder. Lyddemping eller god akustikk? Nei. Her ljomer stemmene og summingen av stress mellom betongveggene. En søvndrukken nordmann sliter litt.

Ost og krem
Og hva er det med Brasil og ost? Og krem? Hvorfor skal de overdrive så skamløst? Sandwichene nærmest eksploderer av mengden ost som absolutt skal stappes inn, det tyter ut på alle sider. Og koppen med cappucino forsvinner nærmest bak en mengde krem som kunne dekket en gjennomsnittlig bløtkake. 

Funai
Hun jeg skulle intervjue i dag meldte avbud. Det ryktes at hun blir utnevnt til president i indianerdirektoratet Funai denne uka... Det får være gyldig fraværsgrunn.

Jeg legger ut inntrykk, bilder og tekstsnutter fra turen så ofte jeg kan. Følg med!


søndag 4. mars 2012

Til Brasil på research!

Endelig! I dag drar jeg til Brasil for å finne stoff til boka. Arbeidstittelen på boka er Det nye Brasil.

Jeg skal til São Paulo og Rio denne gangen. Hovedtemaet er den brasilianske etterdiktaturgenerasjonen. En av de viktgste årsakene til de positive endringene i Brasil på 2000-tallet, er nettopp at etterdiktaturgenerasjonen har kommet til makten. Den har, blant annet, ført med seg en helt nytt syn på hva et godt samfunn er.

Jeg skal også undersøke hvordan PT-regjeringene siden 2003 har brukt staten på en mye mer aktiv måte enn det vi så under den nyliberale bølgen på 1990-tallet.

Og i Rio skal jeg snakke finne ut mer om eksplosjonen i næringslivssamarbeidet mellom Norge og Brasil.

Jeg legger ut bilder og tanker her på bloggen underveis, så følg med!

Visste du at du kan få e-postvarsel om nye innlegg? Skriv inn e-postadressen din i boksen til høyre.