Her er bildeserie fra forrige tur til Amapa, da jeg bla. besøkte urfolksgruppen Wajãpi. Innlegget er klippet fra Regnskogfondets reiseblogg, som jeg anbefaler. Du finner den i blogglista nede til høyre.
Wajãpiene bor nord i Amazonas, på grensen mellom Brasil og Fransk Guyana. Regnskogfondet støtter blant annet lokale utdanningsprosjekter hos wajãpiene.
Vi er på til landsbyen Mariry der vi bodde i fem dager.
Dette er Simone fra Regnskogfondets partnerorgansasjon Iepé. Hun leder for deres
wajãpiprogram som kort fortalt arbeider for å gi wajãpiene en sterkere stemme i
møtet med storsamfunnet.
Her lærer Savá Waiãmpi meg hvordan man skal åpne
palmebladene som ennå ikke er "sprunget ut" slik at de kan brukes som tak på
husene. De henter hundrevis av tre-fire meter lange skudd i skogen og bærer dem til landsbyen. Så skal de ristes slik at de åpner seg, og alle de 50-60 tynne bladene skal knekkes forsiktig ned i riktig vinkel. Jeg var ikke spesielt god...
Regnskogfondet og Iepé har bygd opp et utdanningsprogram
for wajãpiene med midler fra Operasjon Dagsverk. Det er egentlig statens ansvar, men
dessverre var ikke myndighetene spesielt interesserte. I dag er alle lærerne
wajãpier, og det undervises kun på elevenes morsmål, wajãpi. Utdanningsprogrammet er i dag anerkjent av
myndighetene og lærerne får lønn av staten.
Dette er en elev på skolen i landsbyen Mariry.
En som virkelig hadde peiling var denne karen. Wayway
Wajãpi, høvding i landsbyen vi bodde i. Min helt! Utrolig hyggelig, kjempehumør. Wayway var
med oss rundt til alle de andre små landsbyene i området. Gjennom skogen
forklarte, fortalte og gestikulerte han med stor innlevelse og stolthet. Jeg
følte nesten jeg kunne skjønne wajãpi...
Her er Wayway og jeg på vei over elva for å besøke en
annen liten landsby.
Her er forteller Wayway en av sine utallige historier, på
en salig blanding av portugisisk og wajãpi.
Hvis jeg ikke skjønner får vi hjelp av noen av ungdommene i bakgrunnen.
De fleste unge i dag snakker brukbart portugisisk.
Et typisk wajãpi-hus står på stolper, blant annet for å
komme opp fra regnet og gjørma, og for at dyr ikke så lett skal komme inn.
Kjøkkenet er under, i skygge for sola og i le for regnet.
Siste bilde i båten på vei ut. Kasiripiná Wajãpi har med
niste til oss: hjemmedyrka mais.
Kasirinipiná er leder i wajãpi-organisasjonen APINA som er en av
Regnskogfondets partnere i Brasil.Les mer om Regnskogfondets samarbeidspartnere i Amazonas
her.Copyright alle bilder: Regnskogfondet.
