Viser innlegg med etiketten historie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten historie. Vis alle innlegg

tirsdag 26. februar 2013

Five books to understand Brazil

How does Brazil work? How do Brazilians think? Understanding Brazil is crucial for anyone operating in the Brazilian market. Here are five books – in English – to help you find the answers. 




This is a text commissioned by the Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce (BNCC), published on their website February 1st.


Brazil on the Rise (2010)
This is an overview of modern Brazil, written by New York Times correspondent Larry Rother. The subtitle, ”the story of a country transformed”, points out Rother´s project: explaining how Brazil has changed profoundly during the last three decades. The author shares insights about popular culture and arts, explains modern Brazilian politics, economy and the strive for energy self-sufficiency, and offers analyses about controversial issues as racism, environmental problems and the nationalist discourse concerning the Amazon.

This is, in my opinion, the best book around for those wanting to understand modern Brazil. It is heartily recommended, despite some minor errors about indigenous peoples´ history ”they turned their backs to a potentially hostile interior of jungle and mountains”, and some superficial assessments about Brazilian foreign policy ”Brazilian foreign policy seems reactive, moved not by an overarching philosophy, design, or a set of long-term strategic goals, but racking with whichever way the winds happen to be blowing in order to achieve short-term objectives.”


The New Brazil (2010)
In this book, political scientist Riordan Roett elaborates on Brazil´s economic history. Focusing on the post-dictatorship period since 1985, Roett examines how the macroeconomic policy changed in the 1990-ies and explains how the Plano Real (1994) worked to stabilize the economy. He also shows how the Lula Government (2003-2010) inherited a number of orthodox economic policies, contrary to his traditional leftist discourse.

The book is clear and well documentetd. It concludes with interesting considerations about Brazil as a regional power and as part of the BRICS. The strict focus on economic history, however, excludes important transformations in modern Brazilian society as the changes in religious preferences and the rise of the environmental agenda. That is not the scope of the book, but it is something that a reader wanting the whole picture will miss.


The Throes of Democracy (2008)
In “The throes of Democracy”, historian Bryan McCann offers his analysis on six specific themes: The left wave in politics; poverty and favelas; land reform and the landless movement MST; popular music; religion and the pentecostal boom; and digital culture and media. Comparing with the two books cited above, McCann´s book is particularly strong on the cultural and religious aspects.

Meanwhile, the strength is also the book's weakness, at least for those who want to understand the whole of Brazil. It lacks many important issues, not least economic and foreign policy. Maybe it's an unfair criticism, but with the subtitle "Brazil since 1989" my expectations were not fully met. Still, together with Roett´s “The New Brazil”, it´s a good match.


A Death in Brazil (2004)
In contrast to the three former fact-based books, “A Death in Brazil” is a collection of essays with a personal touch about Brazil, past and present. Author Peter Robb takes us on a journey into Brazilian politics and soap operas, through cuisine, history and popular culture.

This book is a fascinating tale about a fascinating country, with sharp observations and thought-provoking interpretations. The section about former president Fernando Collor´s corruption scheme is particularly detailed, as is the description of dishes from the Northeast. Personally, I found the discussion about the lack of the sense of the common good in Brazil (p. 290), particularly interesting. It can be recommended both as a novel and as an introduction to Brazil.


Brazil - Five Centuries of Change (1999/2010)
This is the classic book about the history of Brazil. In this revised edition, historian Thomas E. Skidmore takes us from the Portuguese explorers in the late 15th century to the Brazilian presidential elections in 2010. Both authoritative and accessible, this is the book to read to understand Brazilian history.

The weaker side of the book is that it ignores the pre-Portuguese history. Moreover, Brazil´s indigenous peoples are only mentioned en passant, and the book underestimates the size of the current indigenous population. Still, I highly recommend it. Brazilians are Brazilians because of an extraordinary history, and this book gives you the best insights to understand modern Brazil.


torsdag 13. desember 2012

Den første nordmann i Brasil?

Visste du at den første nordmannen i Brasil var nederlandsk leiesoldat? Og dansk, kongelig elfenbensdreier?

Jacob Jensen (1614-1695)


Den første nordmannen i Brasil het Jacob Jensen. Han dro til sjøs i det danske marinen som 16-åring, og havnet etter noen år i Holland. Der ble han smed, men allerede som tjueåring, i 1634 dro han til Brasil som nederlandsk leiesoldat.  

Nederland styrer Pernambuco
På denne tida hadde Nederland okkupert deler av den portugisiske kolonien Brasil, blant annet Bahia og Pernabuco på nordøstkysten. Nederlenderne hadde akkurat blitt kastet ut av Bahia, men holdt fortsatt Recife og Olinda. Jacob Jensen forteller i sin selvbiografi om hasardiøse trefninger i både Paraiba og i Salvador, om hvordan de inntar landsbyer og sukkemøller og om hvordan de hollandske soldatene dreper og voldtar.

Viste du at den første brasilianeren i Norge var en nær venn av Edvard Grieg?

"En forskrechlig stor Orm"
Jensen forteller også livlig om møtet med "en forskrechlig stor Orm". Den var "30 allen lang, tychere en et fuldkommen Menniske, haffde et hovet, ligesom et Svine Hovet schichet, Vaar Guell under bugen oc blaa paa Ryggen". Den spiste mennesker, villsvinn og struts! (Ikke dårlig, siden struts ikke finnes i Amerika...)

Rustmester og elfenbensdreier
Etter fem år, i 1639, dro Jacob Jensen tilbake til Europa. Han tjenestegjorde som konstabel på Akershus festning, og siden som rustmester (våpenansvarlig) i krigen mellom Danmark-Norge og Sverige. I 1648 dristet han seg til å spørre den danske dronning Sophie Amalie om å bli fadder for datteren. Hun aksepterte, og som takk fikk hun et utskåret dyr i reinshorn. Gaven falt tydeligvis i smak, for Jacob Jensen ble kalt København som elfenbensdreier ved det danske hoffet. Til slutt endte han som forvalter av hele det kongelige kunstkammeret.


Lese mer? Se Kjartan Fløgstads bok Eld og Vatn. Nordmenn i Sør-Amerika fra 1999. Anbefales varmt!

Vet du om nordmenn som har vært enda tidligere i Brasil? Ta kontakt. På forhånd takk!

tirsdag 11. desember 2012

Den første brasilianer i Norge?

Visste du at den første brasilianeren i Norge var en nær venn av Edvard Grieg?

 Alberto Nepomuceno (1864-1920)

Komponisten Alberto Nepomuceno er en bauta i den nasjonalistiske bølgen i brasiliansk musikkliv rundt forrige århundreskifte. På samme måte som Grieg tok han elementer og inspirasjon fra folkemusikken inn i den klassiske musikken.

I 1891 traff han Griegs elev Walborg Rendtler Bang i Berlin. To år seinere giftet de seg i Christiania (Oslo), og de bodde en periode på Griegs Troldhaugen utenfor Bergen. De fikk fire barn: Eivind, Sigurd, Sigrid og Astrid.

Grieg var en stor inspirasjonskilde, og de fikk nokså like roller i norsk og brasiliansk musikkliv. Først delvis utskjelt, siden beundret. Nepomuceno skulle likevel komme til å stå i skyggen av en av sine mange elever, en som også er mest kjent for å kle folketoner i klassisk drakt, Heitor Villa-Lobos.

Visste du at den første nordmannen i Brasil var nederlandsk leiesoldat?
 
Var Alberto Nepomuceno den første brasilianer i Norge? Ta kontakt hvis du vet om noen andre. På forhånd takk for hjelpa!

tirsdag 20. november 2012

Zumbi og svart bevissthet i Brasil

I dag, 20. november, er dagen for svart bevissthet i Brasil. Dagen blir feiret på dødsdagen for en av de største svarte heltene i Brasils historie – Zumbi dos Palmares som ble drept på denne dagen i 1695.

Statue av Zumbi dos Palmares i Brasília. "Den svarte lederen for alle raser" står det på plaketten. Foto: Wikipedia

Hundretusenvis av slaver rømte fra sukkerplantasjene i det koloniale Brasil. I mange tilfeller bosatte de seg i små samfunn i skogen langt unna plantasjer og landsbyer. Et slikt samfunn av rømte afrikanske slaver ble kalt quilombo.

100 år og 20.000 mennesker
Den største og mest kjente av disse var Quilombo dos Palmares i dagens delstat Alagoas på nordøstkysten. Den eksisterte i mer enn hundre år, og på storhetstiden i andre halvdel av 1600-tallet bodde mer enn 20.000 personer der. Den holdt stand mot stadige angrep fra slavejegere og væpnede styrker.

I 1694 ble quilomboen angrepet av sju tusen menn og ødelagt. Lederen Zumbi klarte å rømme, men året etter ble han forrådt, fanget og halshugget. Hodet hans ble stilt ut på torget i byen Recife til skrekk og advarsel. Zumbi er i dag det sterkeste symbolet for slavenes opprør i Brasil.

3000 quilomboer i hele Brasil
Ifølge den brasilianske antropologen Lúcia Andrade finnes det nesten 3000 quilomboer spredt over hele landet. Mange av disse har eksistert århundrer på samme sted. Noen er fortsatt midt i skogen, andre er blitt omringet av byer. Uansett har de som bor i en quilombo en grunnlovsfestet, kollektiv rett til å forvalte området de lever på.


 Quilombo da Ivaporunduva i São Paulo. Foto: Quilombos da Ribeira.

Omtrent tusen av Brasils quilomboer har tatt skritt i retning av å få sine tradisjonelle områder anerkjent og avgrenset. Bare 193 har fått det foreløpig, og det går enormt tregt. Så langt i år har bare én eneste quilombo fått sine rettmessige papirer. Under president Lulas åtte år ved makten ble bare 12 anerkjent.

Å besøke en quilombo
Selv har jeg vært så heldig å kunne besøke en quilombo.  Den het Ivaporunduva, ligger i delstaten São Paulo og ble anerkjent i 1997. Fantastisk opplevelse å være der, sjelden har jeg følt historien sterkere enn akkurat da. Det var også der jeg ble vist en capoeira for første gang. Men mer om det en annen gang…

Her kan du lese mer om Quilombo da Ivaporunduva på portugisisk.



torsdag 16. august 2012

ABC om urfolk i Brasil


Urbefolkningen i Brasil er større, de tilhører flere etniske grupper og de snakker flere språk enn noen ante. Det var noen av overraskelsene da resultatene fra den siste folketellingen i Brasil ble presentert i august 2012. Her er kort og helt oppdatert info om indianerne i Brasil, og tips til videre lesning.

Yanomami-jente på skolen i Amazonas, Brasil. Foto: Torkjell Leira.

1. Heter det indianer, urbefolkning eller urfolk?
Da Columbus kom til Amerika i 1492 var han overbevist om at han hadde kommet til India. Derfor kalte han menneskene han møtte indianere – indios på spansk og portugisisk. Columbus tok feil, men begrepet indianer ble hengende.

I mange land i Latin-Amerika er indio negativt ladet i dag, derfor kaller de seg selv for indigenas som på norsk betyr urfolk. I Brasil er det ikke slik. Der bruker urfolksbevegelsen selv begrepet indianer om seg selv. De har heller ikke noe i mot at andre kaller dem indianere. Urbefolkning er et annet ord for urfolk, det betyr dem som bodde i et gitt område før koloniseringen og før dagens stater ble grunnlagt. Konklusjon: I Brasil kan vi bruke både indianer, urfolk og urbefolkning om de samme menneskene.

Mor og barn på årsmøtet til urfolksorganisasjonen FOIRN i øvre Rio Negro, Brasil. Foto: Torkjell Leira.

2. Hvor mange indianere finnes i Brasil?
Ifølge den siste folketellingen finnes det omtrent 900.000 indianere i Brasil (IBGE 2012). Det er mindre enn en halv prosent av hele befolkningen, så de er en liten minoritet. I land som Bolivia, Peru og Guatemala er det annerledes, der er indianerne omtrent halvparten av befolkningen.

I Brasil er antallet urfolk tredoblet i folketellingene siden 1991. Ren befolkningsvekst er noe av forklaringen, men det har mest å gjøre med mindre undertrykking. Tidligere har det vært belastende eller direkte farlig å stå fram som indianer. I dag er det ikke slik i like stor grad, derfor anerkjenner flere mennesker sin indianske identitet med stolthet. Fra Norge kjenner vi til det samme når det gjelder vårt urfolk samene. Her kan du lese IBGEs egen presentasjon av folketellingen (på portugisisk).

3. Hvor mange indianere fantes det da europeerne kom?
Da portugiserne kom til Amerika i år 1500 bodde det mennesker over hele det enorme området som skulle bli Brasil. Hvor mange det var er svært vanskelig å anslå. Beregningene varierer mellom én og åtte millioner mennesker. De fleste anslagene i dag ligger mellom tre og fem millioner. Til sammenlikning var Portugals befolkning på samme tid omtrent én million.

Urbefolkningen i Brasil ble neste utryddet. Sykdommer, tvangsflytting, sult og slaveri, i tillegg til kolonistenes vold, drap og regelrette massakrer tok livet av millioner av mennesker og utslettet hundrevis av folkegrupper.

Kart over urfolksterritorier i Brasil. De mørkegrønne områdene er territoriene som staten har anerkjent. De ulike bakgrunnsfargene er landsdelene. De klart største urfolksterritoriene ligger i Amazonas. Kart: IBGE/Funai.

4. Hvor bor indianerne i Brasil?
Indianerne bor i dag over hele Brasil. De fleste lever i landsdelene nord (Amazonas) og nordøst. Ser vi på de ulike delstatene, bor det klart flest i delstaten Amazonas, fulgt av Mato Grosso do Sul, Pernambuco og Bahia.

De fleste indianerne, omtrent 60  prosent, bor i et av de 688 urfolksterritoriene som finnes i hele landet. Flertallet av de resterende bor i småbyer på landsbygda i nærheten av territoriene. Her finner du organisasjonen ISAs meget gode oversikt over alle urfolksterritoriene i Brasil (på portugisisk)

5. Finnes det ukontaktede, isolerte indianere?
Ja. Det brasilianske urfolksdirektoratet Funai har spor av 77 grupper som lever i frivillig isolasjon fra storsamfunnet. 30 av disse sporene er bekreftet, de fleste i regnskogen i grenseområdene mellom Brasil og Peru. Som regel er dette små grupper indianere som har flyktet fra voldelige sammenstøt med hvite kvegranchere, gullgravere eller tømmerhuggere. De er klar over at storsamfunnet finnes, men de ønsker ikke å ha noe med oss å gjøre. For mer info, les denne innsiktsfulle artikkelen om ukontaktede indianere av Regnskogfondets Anders C. Krogh.

Flyfoto av ukontaktede indianere i delstaten Acre nær grensa til Peru. Foto: Gleison Miranda/Funai/Survival.

6. Hvor mange etniske grupper finnes det?
Den siste folketellingen overrasket urfolksspesialister i Brasil. For første gang ble urfolk spurt om hvilken etnisk gruppe de tilhørte. En urfolksgruppe skilles fra andre ved språklige og kulturelle særtrekk, og tidligere har brasilianske eksperter regnet med at det fantes rundt 230. Indianerne selv oppga 305 forskjellige etniske grupper.

Ingen kan forklare denne forbausende forskjellen ennå. Men en del av forklaringen er at enkelte urfolk er i ferd med å komme til overflaten igjen, etter århundrer med undertrykking. Hele folkegrupper har opp gjennom historien lagt identiteten som indianer til side fordi det har vært belastende, mange ganger regelrett livsfarlig. I dag er marginaliseringen mye mindre, og flere ”ny-gamle” grupper har dukket opp de siste årene

Anbefalt videre lesning om de forskjellige gruppene: Organisasjonen ISAs omfattende online leksikon om urfolk i Brasil (på engelsk). 
 
7. Hvor mange språk snakker Brasils urfolk?
Også her ble spesialistene overrasket. Tidligere beregninger har kommet fram til at indianerne snakker ca. 180 ulike språk. I den nye folketellingen ble resultatet 274. Heller ikke dette spriket har spesialistene noen fullgod forklaring på i dag. Manglende forskning på indianske språk er en av årsakene. Ulike oppfatninger om hva som er et eget språk i forhold til det som er en dialekt er en annen. Omtrent 20% av indianerne, altså nesten 200.000 mennesker, snakker ikke portugisisk

Dario Yanomami (i svart) forklarer statsadvokaten (i hvit skjorte) hvor ulovlige gullgravere har tatt seg inn på yanomami-territoriet. Foto: Torkjell Leira.

8. Hvordan lever indianerne i Brasil i dag?
Urfolk i Brasil lever svært ulike liv. På den ene siden finnes en rekke grupper som av egen vilje lever uten kontakt med storsamfunnet, såkalte ukontaktede eller isolerte indianere. De lever så langt unna vår verden som det er mulig å komme. De bor i små samfunn inne i skogen, i hytter med palmetak eller bare under greiner ved elvebredden når de er på vandring, jakt eller fiske. De sover i hengekøyer laget av plantefibre, de samler frukt, kvinnene dyrker kanskje maniok og bananer, mennene jakter fugler og apekatter med digre blåserør eller pil og bue. De har i noen tilfeller byttet til seg, funnet eller stjålet macheter, kokekar og fiskekroker i metall, men bortsett fra det lever de som de har gjort i hundrevis, kanskje tusenvis av år.

På den andre siden bor tusenvis av indianere i Brasils storbyer. De går på skole eller jobber, ser på TV, har smarttelefoner og er på facebook dagen lang. De heier helhjertet på Brasil under OL og VM, følger med på band og filmer fra USA, spiller kanskje World of Warcraft og er like oppdaterte på internasjonal politikk som deg og meg. Og mellom disse ytterpunktene finnes resten av de nesten 900.000 indianerne i Brasil.

Her kan du følge en blogg som drives av elever og lærere på en skole i et urfolksterritorium i øvre Rio Negro i Amazonas (på portugisisk)

9. Hva er de største truslene mot urfolk i Brasil i dag?
Brasils urfolksbevegelse selv trekker gjerne fram tre utfordringer: Storsamfunnets ønske om å kontrollere urfolks jord og ressurser, dårlig helsetilbud og elendig utdanning.


Sheyla Juruna leder an i protester mot bygging av det omstridte vankraftverket Belo Monte i Xinguelva i Brasil.

Ifølge Brasils grunnlov har urfolk eksklusiv og evigvarende bruksrett til den jorda de har levd på tradisjonelt. Staten har plikt til å anerkjenne og avgrense disse territoriene. På dagens 688 urfolksterritorier har indianerne formell kontroll over jorda og ressursene, men det finnes fortsatt problemer. Mange urfolk har ennå ikke fått anerkjent sine territorier. De fleste av de anerkjente territoriene er mindre enn de områdene indianerne tradisjonelt har brukt, og som de er avhengige av for å opprettholde sin livsstil. Og mange territorier invaderes ulovlig av tømmerhuggere, gullgravere og bønder. Statens nye vei- og vannkraftprosjekter i Amazonas skaper store problemer for urfolk, i form av mer avskoging og mindre vannføring i elevene. Les mer her: Regnskogfondets artikkel om truslene mot verdens regnskoger.

Den brasilianske staten har ansvar for å gi gode og tilrettelagte helse- og utdanningstilbud til urbefolkningen. Det gjør den ikke. Til tross for store budsjetter er helsetilbudet  utilstrekkelig og lite tilrettelagt. Urfolk scorer systematisk dårligst på helseindikatorer som spedbarnsdødelighet og forventet levealder. Utdanningstilbudet har blitt bedre, men er fortsatt for dårlig. Urfolk ligger nederst på alle statistikker om lese- og skrivedyktighet (33% er analfabeter), andel barn i skolen og andel ungdom på universiteter. En del av forklaringen er at skolebøker, pensum og undervisningskalenderen ikke er tilpasset indianernes levesett og behov, slik loven krever, men er en kopi av offentlig, urban middelklasseskole.

10. Lever det andre enn indianere på urfolksterritoriene?
Under punktet ”rase/farge” i folketellingene må folk velge mellom kategoriene svart/farget/hvit/gul/indianer. Helt nøyaktig var det 817.963 personer som oppga at de var indianere. I tillegg var det 78.954 personer som bor på urfolks territorier som oppga en annen kategori (de fleste ”farget”). Likevel så de på seg selv som indianere ut fra kultur, tradisjoner og historie. Dette er interessant. Fem hundre år med blanding av amerikanske urfolk, europeiske kolonisatorer og afrikanske slaver, pluss mye innvandring de siste 150 åra, har gjort det til en meget kompleks oppgave å klassifisere Brasils befolkning i fem kategorier ”rase/farge”.


Har du spørsmål? Skriv dem inn i kommentarfeltet nedenfor, og jeg skal svare så godt jeg kan.


"ABC om" er en serie innføringsartikler om aktuelle temaer fra Brasil og Amazonas. Her er de andre:



onsdag 4. juli 2012

Anbefales! Tre gode bøker om Brasil


Trenger du noe å lese på i sommer? Her er tre ferske bøker om Brasil på engelsk. Du får dem på Tronsmo eller Amazon.


Brazil on the Rise (2010) av Larry Rother
Denne boka er god. Larry Rother tegner et bredt bilde av Brasil, godt skrevet og overbevisende argumentert. Om den brasilianske folkesjela, om karneval, fotball, kunst og kultur. Men også om tyngre temaer som rasisme, økonomi, energi, investeringer, miljøproblemer, utenrikspolitikk og nasjonalismen rundt Amazonas. Forfatteren har jobbet som korrespondent i Rio i fjorten år og har peiling.

Boka er ypperlig for alle som vil forstå det moderne Brasil. Anbefales varmt, til tross for noen småfeil om Amazonas og urfolks historie (”they turned their backs to a potentially hostile interior of jungle and mountains” s. 83), og noen litt for raske og snobbete påstander om politikk og økonomi (”Brazilian foreign policy seems reactive,  moved not by an overarching philosophy, design, or a set of long-term strategic goals, but racking with whichever way the winds happen to be blowing in order to achieve short-term objectives.” s. 246) Terningkast 6.


The Throes of Democracy (2008) av Bryan McCann
Dette er brasiliansk samtidshistorie. God, til dels veldig god, på de seks temaene som boka behandler: Venstrebølgen, favelaer, jordreform og MST, musikk, religion og digital kultur/media. Samtidig blir styrken på de seks temaene også til bokas svakhet, i hvert fall for den som vil skjønne hele det moderne Brasil. Den mangler flere viktige emner, ikke minst økonomi.

Kanskje er det en urettferdig kritikk, men med undertittelen ”Brazil since 1989” hadde jeg forventninger om noe bredere. Likevel nøler jeg ikke med å anbefale boka til alle. Terningkast 5.


The New Brazil (2010) av Riordan Roett
Denne boka tar for seg hele Brasils historie, men som tittelen sier vier boka mest plass til perioden etter diktaturet (1985 – dd). Der McCanns bok utelater mye av de økonomiske rammene for det moderne Brasil, har Roetts bok et strengt økonomisk perspektiv. Det blir også denne bokas mangel, men igjen, kanskje leter jeg etter noe boka ikke utgir seg for å være.

The New Brazil er oversiktlig og solid i sin gjennomgang av moderne økonomisk historie, og den avslutter med gode betraktninger om Brasil som en global aktør. Flere tankevekkende passasjer om Brasil som B´en i BRICS. Anbefales til deg som er mer enn gjennomsnittlig interesssert i økonomi og politikk. Terningkast 4.

PS: Heldigvis kom jeg ikke over denne boka før jeg hadde jobbet lenge med mitt eget bokprosjekt som har arbeidstittelen Det nye Brasil... 

Og du? Har du lest noen gode bøker om Brasil i det siste? Gi meg et tips i kommentarfeltet under. Takk! 

lørdag 8. oktober 2011

Favela

Visste du at 50 millioner brasilianere bor i favelaer? Eller at navnet favela er koblet til krigen mot det religiøse opprøret rundt Antonio rådgiveren i Canudos på slutten av 1800-tallet? Eller at "the future of global innovation" spås å ligge i Brasils favelaer?



I går var jeg invitert til en liten debatt i regi av Film fra Sør. Anledningen var premieren på dokumentaren "Rio - en by i forandring" som handler om intet mindre enn en journalistisk revolusjon i Rios favelaer. Her er noen raske refleksjoner:

Hvilke ord bruker man?
I filmen var det slående å observere de ulike begrepene folk brukte for å beskrive favelaene og livet der. De som ikke bodde der brukte ord som fattigdom, vold, dop, kriminalitet, gjengoppgjør, redsel, osv. De som bodde der selv brukte ord som vakker, lys, utsikt, fargerik, bråkete, fantasi. Selvfølgelig ingen tilfeldig klipping, men den vakre siden av favelaen får vi vite for lite om.

Favela = planlagt byutvikling
Jeg mener det er feil å se på favelaene som et uønsket onde (evt. gode) i Brasil. En favela er et veldig fysisk og konkret uttrykk for de enorme forskjellene mellom fattig og rik i Brasil. Hadde myndighetene ønsket å gjøre noe med favelaene, hadde de greid det.

Det ville ikke vært noen enkel jobb, det er ikke det, innflyttingen til byene har vært enorm. FN anslår at 25% av Brasils befolkning, nesten 50 millioner mennesker, bor i favelaer. Men offentlige investeringer har alltid favorisert middel- og overklassen. De fattige har stort sett blitt oversett. Brasils byer og Brasils bemidlede nyter godt av å ha fattige arbeidere tilgjengelig for å jobbe i fabrikker, som hushjelper, sjåfører, barnepassere, bygningsarbeidere, vakter, kassadame, osv. Derfor har det ikke vært så interessant å "gjøre noe" før favelaene ble sett på som en trussel: lite estetisk, vold, kriminalitet.

Hvor kommer navnet favela fra?
De fattige strøkene i utkanten av så godt som alle brasilianske byer kalles favela. Navnet sies å stamme fra Rio på slutten av 1800-tallet. Etter krigen mot det religiøse opprøret i Canudos i Nordøst-Brasil, ledet av Antonio rådgiveren, kom tusenvis av soldater tilbake til Rio i 1897. De fikk ingen steder å bosette seg ned, og slo seg ned midlertidig på en ås litt utenfor sentrum. Åsen kalte de opp etter en vanlig busk/tre i Canudos - favela.

Favelaens framtid
Favelaen har blitt stadig mer integrert i Brasils og verdens populærkultur. Uttrykk for dette er filmer som City of God, Tropa de Elite, spill som Call of Duty, hele musikksjangeren og fenomenet Baile Funk. Samtidig ser vi en digital inkludering som nettet og nye telefoner gjør mulig, og som filmen "Rio - en by i forandring" forteller om. Dette gjør meg optimistisk med tanke på favelaenes framtid.

En av verdens ledende framtidsforskere, Bruce Sterling, har lansert begrepet Favela Chic for å beskrive framtida. Det er en framtid hvor "material wealth is non-existent, but individuals are plugged into the grid and satiated with Facebook and Twitter." Kanskje ingen ønskesituasjon for oss i rike Norge, men faktisk en forbedring, vil jeg tro, for folk i en favela. Og jeg håper og tror at Brasils økonomiske vekst og nye politiske fokus på de fattigste vil fortsette å forbedre levekårene for de som bor i favelaen.

Og helt til slutt
Et ferskt sitat om innovasjon fra en framtids-tenketank:

"The future of global innovation is the Brazilian favela, the Mumbai slum and the Nairobi shanty-town. At a time when countries across the world, from Latin America to Africa to Asia, are producing new mega-slums on an epic scale, when emerging mega-cities in China are pushing the limits of urban infrastructure by adding millions of new inhabitants each year, it is becoming increasingly likely that the lowly favela, slum or ghetto may hold the key to the future of human development." Sjekk artikkelen her.

Her er link til Film fra Sør og filmen "Rio - en by i forandring"

torsdag 15. september 2011

Etter oppdagelsen av Amerika 4

I forrige uke refset jeg NTB for å hevde at det var portugisiske Pedro Alvares Cabral som "oppdaget" Brasil. Det bodde da folk der før år 1500, argumenterte jeg.

Jeg fikk et raskt svar. Å bruke ordet "oppdage" er det normale hevder NTB, og kommer med flere eksempler. Både Store Norske Leksikon, Wikipedia og Brasils ambassade bruker ordet. (Jeg fant det ikke på Ambassadens sider)

Jeg var ikke klar over at ordet "oppdage" fortsatt ble brukt så mye om europoeernes ankomst til Amerika. Jeg trodde man sluttet med det etter 500-årsmarkeringene i 1992. Men jeg synes ikke det endrer på kjernen i saken: Det er et helt feil ord å bruke!

Det er også en liten kontekstuell forskjell her. Både Store Norske og Wikipedia bruker begrepet "oppdage" etter at de har snakket om historien før europeerne. NTB starter med år 1500 som et nullpunkt.

Her er NTBs svar:

Hei - og takk for tilbakemelding.

Å bruke ordet "oppdage" i en slik forbindelse er - enten man liker det eller ikke - normalen. Det innebærer selvsagt ikke at man mener at det ikke levde noen der fra før, men at dette var en ny oppdagelse for Europa. Det innebærer heller ikke noen aksept av de overgrep som ble begått mot urbefolkningen.

Store Norske Leksikon skriver:
"Oppdageren av Brasil er portugiseren Cabral, som på en reise til India i 1500 nådde den nåværende delstaten Bahia og tok landet i besittelse for kongen av Portugal."

Wikipedia skriver:
"Brasil hadde vært bosatt av urbefolkningsgrupper i minst 25 000 år, da det ble oppdaget av den portugisiske oppdagelsesreisende Pedro Álvares Cabral i år 1500."


På hjemmesiden til Brasils ambassade står det å lese når man klikker på "Norsk: Dette er Brasil":
"1500 Brasil ble oppdaget den 22. april av den portugisiske sjøfareren Pedro Álvares Cabral."

mvh

Thor Sørum-Johansen

Redaktør NTB Tema

Siste ord er ikke sagt. Både NTB, Wikipedia og Store Norske skal få brev med det første. Følg med!

Her er forrige innlegg i serien etter oppdagelsen av Amerika.

onsdag 7. september 2011

Etter oppdagelsen av Amerika 3

Hva skjer? Først Eldorado sine peanøtter, så selveste NTB! Har ikke folk fått med seg at det faktisk bodde en masse mennesker i Amerika før europeerne kom drivende?

I dag, på Brasils nasjonaldag 7. september, så jeg meg nødt til å sende dette brevet til NTB:


Kjære NTB,

I dagens Aftenposten leser jeg i en ellers informativ NTB-notis at Brasil "ble oppdaget av portugiseren P. A. Cabral i 1500". (kulturdelen s.11 i spalten "På denne dag")

Mener NTB virkelig at Brasil ble oppdaget i år 1500? Det impliserer i så fall at det ikke bodde noen der fra før. Og det gjorde det jo. På det amerikanske kontinentet bodde det omtrent 65 millioner mennesker da europeerne kom i 1492. Til sammenlikning: I Europa bodde det omtrent 70 millioner. Altså cirka like mange.

Hva skjedde med amerikanerne? Drøyt hundre år etter europeernes ankomst var befolkningen redusert med 90%! Amerikas urfolk, eller indianerne som de kom til å bli kalt, døde av sykdommer, slaveri, tvangsflytting, flukt og sosial kollaps. Svært mange ble drept av europeiske conquistadorer, indianere som gjorde motstand ble massakrert.

Å kalle europeernes ankomst til Amerika for ”oppdagelse” er derfor et hån mot kontinentets urfolk. Mer passende begrep er ”invasjon”, ”kolonisering” eller til og med ”folkemord”.

Jeg går ut fra at NTB har rutiner for å korrigere åpenbare feil, og håper at denne teksten blir rettet opp så fort som mulig. Jeg ser fram til å høre fra dere om denne saken.

Med vennlig hilsen

Torkjell Leira


Jeg har forresten ikke fått ordentlig svar fra Eldorado om peanøttene ennå. Skrev til dem første gang i mars, og må nok begynne å mase litt. Her er saken: Etter oppdagelsen av Amerika 2

Venter i spenning på svar fra NTB. Dere blir de første som får vite noe... Følg med!

tirsdag 30. august 2011

Bok: Tree of Rivers - The Story of the Amazon


Kan man ta en bok med tittelen ”The story of the Amazon” serøst? Kan verdens største regnskog, verdens største elvesystem, ni land og mer enn 370 overlevende urfolk presses inn mellom to permer?
John Hemming har klart det. I denne boka fra 2008 gir han et imponerende panorama over denne komplekse regionen, fra europeernes ankomst til i dag, via de ferskeste arkeologiske funnene som kaster nytt lys over menneskets historie i Amazonas. Han gir også et oppdatert bilde av truslene som regnskogen og dens innbyggere står ovenfor i dag.

Dette er først og fremst fortellingen om Amazonas´urfolk
Et lys går opp for meg når jeg forstår at de første, fabelaktige (røver)historiene fra Amazonas faktisk er helt korrekte. Beretningene om store byer og komplekse sivilisasjoner, mil på mil med sammenhengende bosetninger langs elvene og mystiske kvinnelige krigere. Alt har rot i virkeligheten. Også det som kan virke som voldsomme overdrivelser og fantasi, kan ha naturlige forklaringer i form av sulthallusinasjoner, feiltolkninger eller skryt.

Ett eksempel: Amazonas har navn fra de mektige kvinnelige krigerne i gresk mytologi. Navnet ble gitt elva og regnskogen av de første europeerne som seilte ned elva til Atlanterhavet, en ekspedisjonen ledet av spanske Fransisco de Orellana. De påstod i ettertid de hadde sett kraftfulle, langhårede kvinnelige krigere i kamp, ”som kjempet som ti menn”. Orellanas skriver, Gaspar de Carvajal, smurte nok tykt på, og dette har seinere blitt forkastet som reint oppspinn. Men sannsynligvis hadde de møtt på langhårede, mannlig krigere, kanskje fra wai wai folket som nå bor lenger nord i grenseområdene mellom Brasil og Surinam.

- og en fortelling om europeernes barbari
Samtidig er dette fortellingen om hvordan europeerne systematisk har drept og utnyttet Amazonas´ urfolk. Her får vi servert de grusomste historier om tortur, slaveri, sykdom og sult. Så på 1600-tallet var Amazonas blitt en folketom elv. De store sivilisasjonene var borte. Folkegruppene som bodde der da europeerne kom var enten døde, av sult eller nedslakting, de var tatt som slaver eller rømt. Derfor mente europeerne i de påfølgende århundrene, mange faktisk helt opp til i dag, at Amazonas aldri kan ha huset så mange mennesker som de første ”oppdagerne” fortalte om.

Oppbyggingen, dramaturgien i boka, er dessverre litt kjedelig. Småhistoriene og anekdotene innimellom er morsomme, men gjør at du av og til mister den røde tråden. Det siste kapitlet er en ren oppramsing av alt som finnes av utrolige fugler og fisker og dyr og trær og blomster og amfibier og insekter og sopp og du vet ikke hva. Jeg falt av lasset.

Men Hemming tar det igjen på innholdet. Dette er en kunnskapsbombe av en bok, suveren for deg som vil vite mer om det tittelen lover; Amazonas´ historie.

Amazonas´ulykke
Én setning står igjen som spesielt tankevekkende. I en passasje om Fransisco de Orellanas ekspedisjon ned Amazonaselva, der de bare unngikk sultedøden på grunn av hjelp fra indanerne de møtte på veien, slår han fast det som har blitt Amazonas´ ulykke: ”It was, and still is, extraordinary how Europeans never learned to live sustainably in the world´s most diverse ecosystem.”

Terningkast 4 for leseopplevelsen, terningkast 5+ for innholdet. Anbefales!


onsdag 8. juni 2011

Etter oppdagelsen av Amerika 2

I mars skrev jeg et veldig engasjert brev til Eldorado. På peanøttposene deres påsto de at europeerne "oppdaget" Amerika. Det er en hårreisende påstand i 2011. Jeg ble sur og bestemte meg for å klage.

Her er innlegget "Etter oppdagelsen av Amerika"?!

Jeg fikk et raskt, automatisk svar der det sto de skulle se på saken. I april kom dette svaret:

Vi har på ingen måte ønsket å støte noen, eller drive med vranglære. Vi vil selvfølgelig sjekke opp
historien, og gjøre eventuelle endringer ved neste opptrykk av emballasjen. Tusen takk for at du informerte oss.

Vennlig hilsen
Unil forbrukerkontakt



Nå har det gått to måneder, og jeg har ikke hørt noe mer. Derfor sendte jeg i dag avgårde dette brevet:


Kjære Unil Forbrukerkontakt

Takk for svar der dere lover å "sjekke opp historien". Jeg håper dere nå har rukket å gjøre det. Hvis ikke, kan jeg anbefale følgende to bøker:

Charles C. Mann: 1491. New Revelations of the Americas Before Columbus.
Temaet for denne boka er Amerika rett før europeernes ankomst. Den viser mangfoldet og kompleksiteten til de mange sivilisasjonene som fantes på kontinentet, men som ble ødelagt søm følge av europeernes erobring.

John Hemming: Tree of Rivers. The Story of the Amazon.
Denne boka tar for seg hele Amazonas utvikling etter europeernes ankomst. Sterkt fokus på hvordan urbefolkningen ble desimert av sykdommer, massakrer, slaveri, flukt og sosial kollaps.

Jeg ber med dette om informasjon om hvor saken står. Om dere har konkludert med å endre baksideteksten på peanøttposen, ønsker jeg å gratulere med en riktig beslutning. Men samtidig ber jeg om et anslag på når den nye emballasjen vil være i butikkene. Om dere har konkludert med å ikke endre den, ber jeg om en forklaring på hvorfor.

Med vennlig hilsen,

Torkjell Leira


Så nå venter jeg i spenning...

søndag 13. mars 2011

"Etter oppdagelsen av Amerika"?!


I kveld ble jeg skikkelig sur! Oppdaget at det på baksiden av peanøttposen til Eldorado står at Amerika ble oppdaget. Oppdaget? Er det mulig? Har virkelig ikke folk fått med seg at det bodde folk der før europeerne kom? Og de grusomhetene europeerne gjorde seg skyldige i?

En liten detalj som man ikke skal gidde å bry seg om, kan du si. Jeg synes faktisk ikke det. Oppdagelse er et like dekkende begrep på europeernes ankomst i Amerika i 1492 som Nazi-Tysklands ankomst i Norge i 1940. Så jeg bestemte meg for å klage:

Kjære Eldorado

Jeg vil med dette kreve at dere endrer teksten på baksiden av peanøttposen deres. Den inneholder grove feil og viser svært liten respekt for Amerikas urfolk.

Teksten lyder som følger: ”Peanøtter har sin opprinnelse i Sør-Amerika, og de tidligste bevis på at peanøtter har vært konsumert, daterer seg tilbake til år 1500 f. Kr.” Så langt vel og bra. Veldig bra, faktisk!

Men i fortsettelsen glipper det: ”Etter oppdagelsen av Amerika bragte spanjoler og portugisere peanøtter med seg til Afrika, Nord-Amerika og Europa.” (min utheving)

Hvilken oppdagelse? Mener dere at det ikke fantes mennesker i Amerika før europeerne kom? I beste fall gjør Eldorado seg her skyldig i en formidabel selvmotsigelse. Dere slo jo i setningen før fast at folk har spist peanøtter i Amerika i 3500 år! Eller mener dere faktisk at det var en ”oppdagelse”? Følger vi Eldorados logikk her kan jo Nazi-Tysklands invasjon av Norge kalles en ”oppdagelse”.

I verste fall er dette et grelt eksempel på historieløshet og taktløshet. Det bodde omtrent 65 millioner mennesker i Amerika da europeerne kom i 1492. Til sammenlikning: I Europa bodde det omtrent 70 millioner. Altså cirka like mange.

Hva skjedde med de i Amerika? Drøyt hundre år etter europeernes ankomst var befolkningen redusert med 90%! Amerikas urfolk, eller indianerne som de kom til å bli kalt, døde av sykdommer, slaveri, tvangsflytting, flukt og sosial kollaps. Svært mange ble drept av europeiske conquistadorer, indianere som gjorde motstand ble massakrert.

Å kalle europeernes ankomst til Amerika for ”oppdagelse” er derfor et hån mot kontinentets urfolk. Mer passende begrep er ”invasjon”, ”kolonisering” eller til og med ”folkemord”.

Heldigvis har de fleste skjønt dette i dag. Jeg håper at Eldorado innser at dere har gjort en tabbe, og at dere endrer baksideteksten på peanøttposen så fort som overhodet mulig. Jeg ser fram til å høre fra dere om denne saken.

Med vennlig hilsen,

Torkjell Leira


Og jeg fikk svar! Et automatisk riktignok, men likevel. De lover tilbakemelding innen et par uker. Jeg gleder meg, og lover å legge ut svaret her på BrasiLeira. Følg med!

Vi takker for din henvendelse!

Unil er opptatt av at alle varer er av riktig kvalitet, og vi er derfor takknemlige for at du har tatt deg bryet med å gi oss din tilbakemelding.

Vi har som mål å kunne gi deg en tilbakemelding senest innen et par uker.

Med vennlig hilsen

Unil AS