onsdag 28. november 2012

Baksiden av VM- og OL-medaljen

Mandag ledet jeg en debatt om Brasil på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var de sosiale konsekvensene av fotball-VM 2014 og sommer-OL 2016 i Rio. Byen er i ferd med å bli forvandlet. 50.000 mennesker kan bli tvangsflyttet, og protestene er store. Her er noen hovedpoenger og to tips til videre lesing.


Den legendariske fotballstadionen Maracanã renoveres for over en milliard kroner. Maracanã ble bygd til fotball-VM 1950, og finalen i 2014 spilles her.


Prislapp: 60-160 milliarder kroner
På Litteraturhuset ble filmen Fair play in Rio av forsker Einar Braathen på NIBR vist. Braathen sier at de to store mesterskapene vil koste 60 milliarder kroner, men at ingen vet hvor stor regninga blir til slutt. I Aftenposten tidligere i høst sto det 160 milliarder. Er det verdt det?
  • For politikere, media og næringsliv: definitivt ja. Det er de som vil sitte igjen med æren og inntektene. 
  • For de som blir tvangsflyttet: definitivt nei. Opprinnelig skulle over 100 favelaer i Rio fjernes eller forvandles. Folkelig motstand har ført til at dette tallet i dag er mye mindre, men fortsatt kan altså 50.000 mennesker bli tvangsflyttet fra sin hjem.
  • For Brasil: det er usikkert. OL og VM (og melodi grand prix) kan brukes til å realisere stormannsgale politiker- og næringslivsdrømmer uten tanke på etterbruk, som OL i Hellas i 2004 og tildels VM i fotball i Sør-Afrika i 2010. Men arrangementene kan også brukes til strategisk byutvikling, som OL i Barcelona i 1992 og i London i 2012.
Lese mer?
Mye bra er allerede skrevet på norsk om dette. Her er to tips:
Og her kan du lese ABC om VM i fotball 2014 i Brasil. Ses vi i Brasil om 18 måneder?

tirsdag 20. november 2012

Zumbi og svart bevissthet i Brasil

I dag, 20. november, er dagen for svart bevissthet i Brasil. Dagen blir feiret på dødsdagen for en av de største svarte heltene i Brasils historie – Zumbi dos Palmares som ble drept på denne dagen i 1695.

Statue av Zumbi dos Palmares i Brasília. "Den svarte lederen for alle raser" står det på plaketten. Foto: Wikipedia

Hundretusenvis av slaver rømte fra sukkerplantasjene i det koloniale Brasil. I mange tilfeller bosatte de seg i små samfunn i skogen langt unna plantasjer og landsbyer. Et slikt samfunn av rømte afrikanske slaver ble kalt quilombo.

100 år og 20.000 mennesker
Den største og mest kjente av disse var Quilombo dos Palmares i dagens delstat Alagoas på nordøstkysten. Den eksisterte i mer enn hundre år, og på storhetstiden i andre halvdel av 1600-tallet bodde mer enn 20.000 personer der. Den holdt stand mot stadige angrep fra slavejegere og væpnede styrker.

I 1694 ble quilomboen angrepet av sju tusen menn og ødelagt. Lederen Zumbi klarte å rømme, men året etter ble han forrådt, fanget og halshugget. Hodet hans ble stilt ut på torget i byen Recife til skrekk og advarsel. Zumbi er i dag det sterkeste symbolet for slavenes opprør i Brasil.

3000 quilomboer i hele Brasil
Ifølge den brasilianske antropologen Lúcia Andrade finnes det nesten 3000 quilomboer spredt over hele landet. Mange av disse har eksistert århundrer på samme sted. Noen er fortsatt midt i skogen, andre er blitt omringet av byer. Uansett har de som bor i en quilombo en grunnlovsfestet, kollektiv rett til å forvalte området de lever på.


 Quilombo da Ivaporunduva i São Paulo. Foto: Quilombos da Ribeira.

Omtrent tusen av Brasils quilomboer har tatt skritt i retning av å få sine tradisjonelle områder anerkjent og avgrenset. Bare 193 har fått det foreløpig, og det går enormt tregt. Så langt i år har bare én eneste quilombo fått sine rettmessige papirer. Under president Lulas åtte år ved makten ble bare 12 anerkjent.

Å besøke en quilombo
Selv har jeg vært så heldig å kunne besøke en quilombo.  Den het Ivaporunduva, ligger i delstaten São Paulo og ble anerkjent i 1997. Fantastisk opplevelse å være der, sjelden har jeg følt historien sterkere enn akkurat da. Det var også der jeg ble vist en capoeira for første gang. Men mer om det en annen gang…

Her kan du lese mer om Quilombo da Ivaporunduva på portugisisk.



onsdag 14. november 2012

Caetano Veloso - kongen av brasiliansk musikk

Caetano Veloso fylte 70 år i august. I dag får han en spesial-Grammy for sitt musikalske livsverk. Få fortjener det mer.


Ved siden av Gilberto Gil har ingen nålevende artister preget brasiliansk musikk like sterkt som Caetano Veloso. Begge slo gjennom på slutten av 1960-tallet med Tropicália-bevegelsen, sammen med andre artister som Tom Zé, Os Mutantes, Gal Costa og Torquato Neto.

Tropicália var en populærkulturell bevegelse som revolusjonerte Brasil ved å blande tradisjonelle brasilianske kulturuttrykk med internasjonale, politisk radikale elementer. I musikken introduserte de elektriske gitarer i bossa nova. Slik snudde de gamle forestillinger om hva brasiliansk populærmusikk (MPB) skulle være på hodet.

Dette var Brasils svar på Woodstock, men til forskjell fra USA og Europa skjedde det under et militærdiktatur. I 1968 skrev Caetano nidvisen É prohibido prohibir (Det er forbudt å forby) og kom på kant med regimet. Året etter ble han arrestert og tvunget i eksil.

Her er min all time high cover-favoritt. Caetano Veloso spiller Micheal Jacksons Billie Jean:


Siden platedebuten i 1967 har Caetano gitt ut rundt 30 studioalbum og 15 livealbum. Han har et utall monsterhits på samvittigheten, av de mest kjente er Beleza Pura, O leãozinho, Você é linda, Sampa og Menino do Rio.  Sjekk denne lista til brasilianske Rolling Stones for Caetanos 20 mest populære sanger.

Karakteristisk nok er de fleste av disse gamle, fra 1970- og 80-tallet. Den siste store platesuksessen med nykomponerte sanger var nok Tropicália 2, gitt ut sammen med Gilberto Gil i 1993. Her fra en konsert i São Paulo samme år (jeg så konserten i Lisboa i 1994, det var fantastisk!)



De siste årene har Caetano hatt mest suksess med konserter og som komponist. Samtidig har han blitt mer og mer kjent i utlandet, og blir i dag sett på som en av Amerikas aller største singer-songwritere, på nivå med Bob Dylan og Bob Marley.

Caetano har skrevet filmmusikk til åtte filmer, inkludert den spanske Oscar-vinneren Pedro Almodovars ”Snakk til henne” fra 2002. Han spiller også i filmen, sjekk denne nydelige versjonen av den mexicanske klassikeren Cucurrucucu Paloma:



Gratulerer med æres-Grammyen, Caetano!

Vil du vite mer? Anbefaler Caetanos offisielle nettsider.

mandag 12. november 2012

Royalty-debatten og det politiske spillet


Denne uka får president Dilma Rouseff den nye royalty-loven på sitt bord. Innen 15 virkedager må hun avgjøre hvor skatteinntektene fra Brasils oljeproduksjon skal gå. Uansett avgjørelse vil det bli store protester. Og dette vil igjen ha konsekvenser for de over 150 norske bedriftene som er etablert i Brasil for å ta del i oljefesten. Her er en liten analyse av royalty-debatten.


150.000 mennesker i gatene i Rio i november 2011, i protest mot ny royalty-fordeling.

Store funn og store skatteinntekter
Med de gigantiske oljefunnene i det såkalte pré-sal-området i 2006/07, eksploderte Brasils oljeindustri. Men store framtidige skatteinntekter fordret også endringer i landets oljelovgivning. Dette har skapt mye politisk rabalder og i sin tur store forsinkelser i oljeletingen. Se kronikken min i DN, Bakrus i Brasil, for detaljer.

Forhandlingene om fordelingen av royalties – skatteinntektene fra oljeproduksjonen – har gått fram og tilbake i Kongressen i fem år. Tidligere president Lula maktet ikke å konkludere prosessen før han gikk av i 2010, og dagens president Dilma ønsket ikke å ta opp saken før lokalvalget i september i år. Etter valget ble saken satt på fast-track i Kongressen, og et lovforslag ble vedtatt i forrige uke. Mer info her: Oljeskatt: - VM og OL i fare.

Rio: - Vi vil miste 90 milliarder
Det nye lovforslaget vil kutte i skatteinntektene til de oljeproduserende kommunene og delstatene. Forslaget vil øke inntektene til de øvrige kommunene og delstatene i Brasil. Nasjonalstatens andel vil bli omtrent uendret.

Dette har skapt store protester i de oljeproduserende delstatene, spesielt i Rio de Janeiro og Espírito Santo. I Rio mener delstaten og dens 92 kommuner at de vil gå glipp av 90 milliarder kroner i skatteinntekter fram til 2020. Disse tallene utfordres av andre økonomer som mener de er alt for høye. Uansett er disse kalkylene en del av den intense politiske drakampen som foregår i Brasil akkurat nå.

Opposisjonens forslag på presidentens bord
Selv om Dilmas regjeringskoalisjon har flertall i Kongressen, ble regjeringens forslag nedstemt. Det er altså opposisjonens forslag president Dilma får på sitt bord denne uka. Opposisjonen har endret flere viktige punkter i regjerings forslag:
  1. Forandringene i skattefordelingen vil skje fra det øyeblikket loven trer i kraft. Ikke fra og med de neste oljekonsesjonene som utlyses, slik regjeringen ønsket. Dette er hovedankepunktet for de oljeproduserende delstatene som mener dette er å ikke respektere inngåtte avtaler.
  2. Nasjonalstatens andel av kaka vil ikke kobles 100% til utdanning og forskning, slik som regjeringen ønsket, men være frie midler. Dette er et nederlag for presidentens parti PT som ønkset å låse skatteinntektene for å innfri målet om 10% av BNP til forskning og utdanning.
  3. Noen prosentandeler og innfasingsfrister er endret.
President Dilma har nå tre alternativer. Godkjenne lovforslaget, legge ned et delvis veto, eller legge ned veto mot hele loven. Alle alternativene har sine omkostninger. Å godkjenne loven helt vil være et knefall for opposisjonen. Å legge ned veto mot hele loven vil være et knefall for delstatene Rio og Espírito Santo. Etter all sannsynlighet faller derfor presidenten ned på et delvis veto, der hovedlinjene i lovforslaget vedtas. De delene hun legger ned veto mot, skal så tilbake til Kongressen for ny behandling.

Oljeprodusentene truer og smigrer
De oljeproduserende delstatene og kommunene frykter med rette for dramatiske fall i sine skatteinntekter. Flere kommuner i Rio får over 50 prosent av sine inntekter fra oljesektoren. Guvernøren i Rio, Sergio Cabral, truet i forrige uke med at VM i fotball 2014 og OL i Rio 2016 står i fare. 60 Kongressmedlemmer fra Rio og Espírito Santo sendte i helgen brev til president Dilma der de innstendig oppfordret henne til å legge ned veto mot loven. Samtidig prøver de å smigre henne ved å be henne følge sine egne ”rettferdige, ærlige og modige uttalelser” i pressen der hun har sagt at ingen skal lide under den nye lovgivningen. Kystkommuner i São Paulo (der mange raffinerier og havner ligger, samt store deler av pré-sal-feltet) truer med rettsak hvis presidenten godkjenner loven.

Det politiske spillet
Royalty-debatten illustrerer godt det meget komplekse politiske spillet i Brasil. Det er en avgrunn mellom opposisjonen og regjeringskoalisjonen. Kongressen lever sitt eget liv, på tross av et stort formelt flertall for Dilmas regjeringskoalisjon. Videre er det store spenninger mellom de ulike forvaltningsnivåene i føderasjonen Brasil (kommunalt, delstatlig, nasjonalt). Lokalt kan også lojaliteten gå på tvers av formelle allianser på nasjonalt nivå.

Alt dette spiller inn i royalty-debatten. President Dilma har noen uker på seg til å finne en løsning. Det blir ingen enkel jobb.

onsdag 7. november 2012

Oljeskatt: - VM og OL i fare


- Fotball-VM 2014 og sommer-OL 2016 står i fare hvis dagens forslag til skattefordeling fra oljeproduksjonen blir vedtatt. Denne lite tilslørte trusselen er siste kapittel i den årelange royalty-debatten i Brasil. Opphavsmannen er ingen ringere enn Sergio Cabral, guvernøren i delstaten Rio de Janeiro.

 Statoils platform på Peregrino-feltet i Brasil.

Etter hastebehandling i Kongressen ble et lovforslag om ny fordeling av skatteinntektene fra oljesektoren vedtatt tirsdag 6. november. Forslaget havner nå på president Dilma Rouseffs bord.

Oljeprodusentene taper
Det er ikke småpenger det dreier seg om. I 2010 var de samlede royalty-inntektene på omtrent 70 milliarder kroner, fordelt på kommuner, delstater og nasjonalstat. Denne summen vil sannsynligvis fordobles de neste ti årene, i takt med at oljeproduksjonen i Brasil øker. Brasil gjorde i 2007 de største oljefunnene i Amerika på 30 år, i det såkalte pré-sal-feltet.

Det nye lovforslaget innebærer at inntektene til de oljeproduserende delstatene og kommunene halveres. Nasjonalstatens inntekter holdes omtrent på samme nivå, og resten skal settes inn i et fond til utvikling i kommuner og delstater som ikke er så heldige å sitte på oljereserver.

Maktkamp i Kongressen
De oljeproduserende delstatene forsøkte uten hell å utsette avstemningen i Kongressen. Nå legger de et knallhardt press på president Dilma for at hun skal legge ned veto mot lovforslaget. Delstatene São Paulo, Rio de Janeiro og Espírito Santo hevder loven er grunnlovsstridig og varsler allerede nå at de vil ta saken til rettsvesenet dersom den blir signert av presidenten i dens nåværende form.

Royalty-lovgivningen må være på plass før nye konsesjoner i det rike pré-sal-feltet lyses ut. President Dilma har nå en brennhet potet på sitt skrivebord, og uansett avgjørelse vil saken rulle videre i Kongressen eller rettsvesenet. Én ting er sikkert:  Royalty-debatten er ikke ferdig.

Les mer om royalty-debatten og forsinkelser i pré-sal her: Bakrus i Brasil


søndag 4. november 2012

Kaller du DETTE caipirinha?

Dette er et hån mot Brasils nasjonaldrink. Styr unna!


Denne uka kom jeg over noe nytt på min lokale Kiwi: Halmstad Caipirinha Coctail. - Det kan umulig være godt, var min første tanke. Det skulle vise seg å stemme.

Mr. Freeze
Dette smaker ikke caipirinha i det hele tatt. Ikke så mye som et hint av lime. Det er rett og slett en slags champagnebrus. Etter litt fundering kom jeg fram til nøyaktig smak: Mr. Freeze champagne (den du får i isdisken om sommeren). Smelta og tilsatt litt vann og lett kullsyre.

Egentlig ikke så ille til å være en rusbrus, men å kalle den caipirinha er en fornærmelse. Terningkast 2. (Jeg gir den ikke 1 sånn at du skal få lyst til å prøve bare for moro skyld. Ikke kast bort penger på denne. Vær så snill!)

Eplevin?
En rask kikk på ingrediensene avslørte at drinken inneholder kullsyreholdig vann, sukker, eplevin, aroma og syre, i tillegg til fire E-stoffer. Det er laaaangt unna de fire hellige ingrediensene i en ekte caipirinha: lime, cachaça, sukker og is.

Sånn lager du caipirinha
Nei, skal du lage en skikkelig god caipirinha, ta en kikk her: Verdens beste drink: Ginger Caipirinha