De tre kandidatenes hjemmesider er et lynkurs i kommunikasjon.
Dilma Rouseff (PT): www.dilma13.com.br
Her dominerer bilder av Dilma, men nesten like mange (og enda større) av president Lula. Rett på sak, altså: Lula er Dilmas sterkest kort. Fargene går i gult og grønt, Brasils nasjonalfarger, og rødt for PT. Hvit bakgrunn. Oversiktlig, proft, tillitsvekkende. Klart best. Og hennes slogan er rett og slett genial: "For at Brasil skal fortsette å forandre seg". Høres mye bedre ut på portugisisk, og får inn både stabilitet og forandring. (Tallet 13 er det tallet velgerne må trykke i de elektroniske urnene for å gi sin stemme til Dilma Rouseff)
José Serra (PSDB): www.serra45.com.br
Domineres av mellomstore bilder av Serra og hans totalt ukjente visepresidentkandidat. Hvorfor han? Kanskje for å gjøre det hele mer ungdommelig og moderne? Det trengs, for hele layouten har litt 90-tallpreg. Rotete, kjedelige logoer. Mye blått, gult og grønt, Brasils farger. Dårligst av de tre. (Tallet 45 er den koden velgerne må bruke for å gi sin stemme til Serra.)
Marina Silva (PV): www.minhamarina.org.br
Dott org? Jeg liker det, det gir de riktige assosiasjonene til det nye og uavhengige. Minha Marina betyr min Marina, det gir en viss intimitet. Små og få bilder av Marina. Fokus på skriftlige oppfordringer til fotfolket og oppfordringer om å støtte kampanjen økonomisk. Det går i grønt og blått. Litt kjedelig side, men bedre enn Serras. Sølv til Marina. (Tallet 43 er den koden velgerne må bruke for å gi sin stemme til Marina.)
torsdag 30. september 2010
onsdag 29. september 2010
Valg i Brasil: PTs koalisjon vinner Senatet
I skyggen av presidentvalget skal 136 millioner brasilianere også velge representanter til Kongressen. Den er delt opp i to kammer, Representantenes hus og Senatet, ikke ulikt USA. I hver delstat skal det i tillegg velges guvernør og representanter til delstatsforsamlingene.
For brasiliansk politikk er Senatet viktigst. Det er der alle de store, avgjørende og prinsipielle saken havner til slutt. I dag har Lulas koalisjon en viss kontroll over senatet, men Dilma Rouseff (PT) kan få over 3/5 flertall. Det er avgjørende.
Med et så stort flertall kan Dilmas regjering få grunnlovsendringer gjennom Senatet uten støtte fra opposisjonen. Og kanskje viktigere, en opposisjonen med så få stemmer vil ikke kunne opprette såkalte "parlamentariske kommisjoner".
Slike parlamentariske kommisjoner (CPI) settes formelt ned for å undersøke ulike spørsmål som Kongressen ønsker å belyse. Men svært ofte brukes de politisk for å undersøke underslag, korrupsjon og hvitvasking av penger, slik som under korrupsjonsskandalen i 2005 da alle PTs kronprinser ble tvunget til å gå. Noe som igjen åpnet veien for Dilma Rouseff som Brasils neste president.
Sjekk de siste tallene om senatsvalget her:
http://www.estadao.com.br/estadaodehoje/20100928/not_imp616331,0.php
For brasiliansk politikk er Senatet viktigst. Det er der alle de store, avgjørende og prinsipielle saken havner til slutt. I dag har Lulas koalisjon en viss kontroll over senatet, men Dilma Rouseff (PT) kan få over 3/5 flertall. Det er avgjørende.
Med et så stort flertall kan Dilmas regjering få grunnlovsendringer gjennom Senatet uten støtte fra opposisjonen. Og kanskje viktigere, en opposisjonen med så få stemmer vil ikke kunne opprette såkalte "parlamentariske kommisjoner".
Slike parlamentariske kommisjoner (CPI) settes formelt ned for å undersøke ulike spørsmål som Kongressen ønsker å belyse. Men svært ofte brukes de politisk for å undersøke underslag, korrupsjon og hvitvasking av penger, slik som under korrupsjonsskandalen i 2005 da alle PTs kronprinser ble tvunget til å gå. Noe som igjen åpnet veien for Dilma Rouseff som Brasils neste president.
Sjekk de siste tallene om senatsvalget her:
http://www.estadao.com.br/estadaodehoje/20100928/not_imp616331,0.php
Etiketter:
Dilma Rouseff,
politikk,
valg 2010
tirsdag 28. september 2010
Presidentvalget: Dilmas tilbakegang fortsetter
President Lulas håndplukkede kandidat, Dilma Rouseff (PT), har lenge ligget an til å vinne valget i første valgomgang 3. oktober. Den siste månenden har hun hatt godt over 50% oppslutning i meningsmålingene, men seks dager før valget er hun i ferd med å miste grepet. I siste måling er hun nede på 51% av alle gyldige stemmer.
Årsakene til Dilmas tilbakegang er skandaler knyttet til maktmisbruk i PT og ulovlig snoking i bankkontoene til opposisjonspolitikere. Dilma har ikke selv vært knyttet direkte til dette, men sakene har utvilsomt skadet hennes valgkamp.
Nå øyner de to andre kandidatene håp om en andre valgomgang 31. oktober. Det skjer hvis Dilma ikke får mer enn 50% av alle gyldige stemmer i første omgang nå på søndag. Opposisjonens kandidat José Serra (PSDB) ligger nå på rundt 32% oppslutning, men han gjør solide hopp i prognosene for en eventuell andre runde. Dilma vil øke mindre.
Overraskende nok påstår også Marina Silva (PV) at hun vil komme til andre valgomgang. Riktignok ligger hun på imponerende 16% oppslutning, men jeg tror det er alt for langt opp. Utspillet er taktisk: Hun vil få ut de siste stemmene til potensielle støttespillere for dermed å komme i en fordelaktig vippeposisjon i andre valgomgang. Da vil hun,slik strategien har vært hele veien, kunne dra den politiske platformen til Brasils neste president i en mer bærekraftig retning.
Se tallene i DataFolhas siste meningsmåling utført 27. september her: http://www1.folha.uol.com.br/poder/805607-vantagem-de-dilma-sobre-a-soma-dos-adversarios-cai-a-2-pontos-diz-datafolha.shtml
Tv-debatt mellom José Serra (PSDB), Marina Silva (PV), Dilma Rouseff (PT) og Plínio de Arruda (PSOL)
Årsakene til Dilmas tilbakegang er skandaler knyttet til maktmisbruk i PT og ulovlig snoking i bankkontoene til opposisjonspolitikere. Dilma har ikke selv vært knyttet direkte til dette, men sakene har utvilsomt skadet hennes valgkamp.
Nå øyner de to andre kandidatene håp om en andre valgomgang 31. oktober. Det skjer hvis Dilma ikke får mer enn 50% av alle gyldige stemmer i første omgang nå på søndag. Opposisjonens kandidat José Serra (PSDB) ligger nå på rundt 32% oppslutning, men han gjør solide hopp i prognosene for en eventuell andre runde. Dilma vil øke mindre.
Overraskende nok påstår også Marina Silva (PV) at hun vil komme til andre valgomgang. Riktignok ligger hun på imponerende 16% oppslutning, men jeg tror det er alt for langt opp. Utspillet er taktisk: Hun vil få ut de siste stemmene til potensielle støttespillere for dermed å komme i en fordelaktig vippeposisjon i andre valgomgang. Da vil hun,slik strategien har vært hele veien, kunne dra den politiske platformen til Brasils neste president i en mer bærekraftig retning.
Se tallene i DataFolhas siste meningsmåling utført 27. september her: http://www1.folha.uol.com.br/poder/805607-vantagem-de-dilma-sobre-a-soma-dos-adversarios-cai-a-2-pontos-diz-datafolha.shtml
mandag 27. september 2010
Presidentvalget: Hva skiller de tre kandidatene politisk?
Helt kort og unyansert kan man beskrive de tre presidentkandidatene slik:
Dilma Rouseff (PT) er en kraftsosialist som vil videreføre alt Lula har gjort. Det vil si at økonomisk vekst er hovedprioritet, koblet med store sosiale programmer for minske forskjellene mellom rike og fattige. Utenrikspolitisk har Lula stått for en mye åpnere og mer selvsikker linje enn det Brasil tradisjonelt har gjort. Ikke umulig at utenriksminister Celso Amorim fortsetter, det vil gi stabilitet i uterikspolitikken. Men Dilma mangler alt av personlig karisma som Lula har. I miljøspørsmål har hun liten troverdighet.
José Serra (PSDB) er høyreopposisjonens kandidat. Og det er ikke Serra eller PSDB i seg selv som er problemet, men de tildels reaksjonære allierte de har. En Serra-regjering vil føre en mer liberalistisk politikk, sannsynligvis med mindre fokus på utjevning. Men også Serra har sagt han vil videreføre store deler av Lulas politikk. Utenrikspolitisk har PSDB tradisjonelt lagt seg tettere til USA og hatt mindre interesse for de andre landene i Latin-Amerika. Miljø: Vekst vil være mye viktigere enn vern.
Marina Silva (PV) er det nye i denne valgkampen. Hun fronter en ny politisk kraft som blant annet samler miljøvernere, deler av næringslivet, evangeliske kristne og den øvre middelklassen. Bærekraft er fellesnevneren for hennes politikk, og i valgkampen har hun snakket mye om å heve kvaliteten i skolevesenet. I den økonomiske politikken satser hun på stabilitet og vil videreføre de makroøkonomiske grepene som både president Lula og hans forgjenger i presidentstolen, F. H. Cardoso (PSDB), bygde på. Utenrikspolitisk er hun, ut over å ha stor troverdighet på miljøspørsmål, et ubeskrevet blad.
For en gjennomgang av kandidatenes programmer, sjekk oppsummeringen i denne brasilianske bloggen: http://eleicoespresidenciais2010.blogspot.com/2010/09/propostas-resumidas-dos-principais.html
For en gjennomgang av kandidatenes programmer, sjekk oppsummeringen i denne brasilianske bloggen: http://eleicoespresidenciais2010.blogspot.com/2010/09/propostas-resumidas-dos-principais.html
søndag 26. september 2010
Presidentvalget: Daglige oppdateringer
Den siste uka før valget 3. oktober kommer jeg til å legge ut daglige oppdateringer om valgkampen.
Neste ut: Hva skiller de tre kandidatene politisk?
Neste ut: Hva skiller de tre kandidatene politisk?
Presidentvalget: Status en uke før valgdagen
Søndag om en uke går 136 millioner brasilianere til valglokalene for å bestemme hvem som blir neste president i verdens ferskeste stormakt.
Brasil har etter åtte år med president Lula ved makten tatt steget opp som ubestridt leder i Sør-Amerika. Landet er i dag både en politisk og økonomisk stormakt i verden. Hvem skal lede Brasil videre?
Valget ble i realiteten avgjort for ett år siden, da Lula pekte ut Dilma Rouseff (PT) til å bli sin etterfølger. Lula er historiens mest populære brasilianske president, og etter åtte år ved makten har han fortsatt over 75% oppslutning! Han har lagt all sin prestisje bak Dilma Rouseffs kandidatur, og har virkelig klart å oversette sin egen popularitet i støtte til sin håndplukkede etterfølger.
Dilma leder i skrivende stund med litt over 50% av alle som oppgir kandidat, og vil med et slikt resultat vinne i første valgomgang 3. oktober. (Det skjer hvis en kandidat får mer enn 50% av gyldige stemmer.)
Spenningen den siste uken dreier seg om de to andre kandidatene, José Serra (PSDB) og Marina Silva (PV), vil klare å fravriste henne nok stemmer til at det blir en andre valgomgang. Serra har nå i underkant av 30% av de gyldige stemmene, Marina har i underkant av 15%.
I de siste to målingene har Dilma Rouseff for første gang gått tilbake, mens de to andre gikk litt fram. Dette har gitt både Serra og Marina ny energi. Begge satser offentlig på å komme til en andre valgomgang, men i realiteten er det bare Serra som har muligheten. For Marina Silva er det alt for langt opp.
Likevel: Hennes siste valgvideo fokuserer på at stemningen i gata er en helt annen enn det meningsmålingene viser, og at hun har en sjanse til å komme videre til en annen valgomgang. Se den på YouTube her: http://www.youtube.com/watch?v=rQ18sYr9Pt8
Går vi litt inn i tallene i de siste meningsmålingene, ser vi at Dilma ikke mister mange stemmer. Endringene kommer av at det er flere som har oppgitt kandidat enn før, ikke at Serra og Marina stjeler stemmer fra Dilma. Det må de gjøre, om det skal gå til en andre valgomgang. Og det skjer ikke uten en stor ny sak, en skandale eller avsløring.
Jeg tror ikke det kommer til å skje. Om en uke har Brasil valgt Dilma Rouseff til ny president.
PS! Den siste uka kommer det daglige oppdateringer om valget på denne bloggen. I morgen: Hva skiller de tre kandidatene politisk?
Inntil da: Sjekk oppsummeringen i denne brasilianske bloggen: http://eleicoespresidenciais2010.blogspot.com/2010/09/propostas-resumidas-dos-principais.html
Brasil har etter åtte år med president Lula ved makten tatt steget opp som ubestridt leder i Sør-Amerika. Landet er i dag både en politisk og økonomisk stormakt i verden. Hvem skal lede Brasil videre?
Valget ble i realiteten avgjort for ett år siden, da Lula pekte ut Dilma Rouseff (PT) til å bli sin etterfølger. Lula er historiens mest populære brasilianske president, og etter åtte år ved makten har han fortsatt over 75% oppslutning! Han har lagt all sin prestisje bak Dilma Rouseffs kandidatur, og har virkelig klart å oversette sin egen popularitet i støtte til sin håndplukkede etterfølger.
Dilma leder i skrivende stund med litt over 50% av alle som oppgir kandidat, og vil med et slikt resultat vinne i første valgomgang 3. oktober. (Det skjer hvis en kandidat får mer enn 50% av gyldige stemmer.)
Spenningen den siste uken dreier seg om de to andre kandidatene, José Serra (PSDB) og Marina Silva (PV), vil klare å fravriste henne nok stemmer til at det blir en andre valgomgang. Serra har nå i underkant av 30% av de gyldige stemmene, Marina har i underkant av 15%.
I de siste to målingene har Dilma Rouseff for første gang gått tilbake, mens de to andre gikk litt fram. Dette har gitt både Serra og Marina ny energi. Begge satser offentlig på å komme til en andre valgomgang, men i realiteten er det bare Serra som har muligheten. For Marina Silva er det alt for langt opp.
Likevel: Hennes siste valgvideo fokuserer på at stemningen i gata er en helt annen enn det meningsmålingene viser, og at hun har en sjanse til å komme videre til en annen valgomgang. Se den på YouTube her: http://www.youtube.com/watch?v=rQ18sYr9Pt8
Går vi litt inn i tallene i de siste meningsmålingene, ser vi at Dilma ikke mister mange stemmer. Endringene kommer av at det er flere som har oppgitt kandidat enn før, ikke at Serra og Marina stjeler stemmer fra Dilma. Det må de gjøre, om det skal gå til en andre valgomgang. Og det skjer ikke uten en stor ny sak, en skandale eller avsløring.
Jeg tror ikke det kommer til å skje. Om en uke har Brasil valgt Dilma Rouseff til ny president.
PS! Den siste uka kommer det daglige oppdateringer om valget på denne bloggen. I morgen: Hva skiller de tre kandidatene politisk?
Inntil da: Sjekk oppsummeringen i denne brasilianske bloggen: http://eleicoespresidenciais2010.blogspot.com/2010/09/propostas-resumidas-dos-principais.html
torsdag 23. september 2010
Presidentvalget: Nye tendenser i innspurten
For første gang har oppslutningen om Dilma Rouseff (PT) gått ned i en meningsmåling. Både Jose Serra (PSDB) og Marina Silva (PV) øker i siste måling.
Fortsatt ligger Dilma an til å vinne i første valgomgang 3. oktober, hun har i dag 54% av gyldige stemmer. Men om tendensen fortsetter og hun havner under 50%, vil det gå til en andre valgomgang 31. oktober. Det jobber både Serra og Marina knallhardt for.
Siste twittermelding fra Marina: "En andre valgomgang gir oss muligheten til å lytte, se og tenke to ganger om kandidatene. Samfunnet vinner."
Årsaken til at Dilma synker er en sak om maktmisbruk som involverer hennes etterfølger som president Lulas stabssjef. Fram til nå har Dilma virket usårlig. Lula har dratt og dyttet henne fram, og hun har økt på hver eneste meningsmåling. Hun vil selvfølgelig vinne valget, men kan denne målingen være det første tegnet på svakhet?
Marina Silva er nå oppe på rekordhøye 14%. Det er like mye som i de villeste drømmene til hennes strateger for ett år siden. I Brasilia har Marina større oppslutning enn Serra, og hun ligger like høyt som ham i Rio og Salvador. Det er ikke annet enn imponerende av en kandidat som bare har en brøkdel av valgkampbudsjettet og den gratis TV-tiden til Dilma og Serra.
Se den siste meningsmålingen her:
http://www1.folha.uol.com.br/poder/803202-dilma-segue-na-frente-mas-vantagem-sobre-adversarios-cai-5-pontos-diz-datafolha.shtml
Fortsatt ligger Dilma an til å vinne i første valgomgang 3. oktober, hun har i dag 54% av gyldige stemmer. Men om tendensen fortsetter og hun havner under 50%, vil det gå til en andre valgomgang 31. oktober. Det jobber både Serra og Marina knallhardt for.
Siste twittermelding fra Marina: "En andre valgomgang gir oss muligheten til å lytte, se og tenke to ganger om kandidatene. Samfunnet vinner."
Årsaken til at Dilma synker er en sak om maktmisbruk som involverer hennes etterfølger som president Lulas stabssjef. Fram til nå har Dilma virket usårlig. Lula har dratt og dyttet henne fram, og hun har økt på hver eneste meningsmåling. Hun vil selvfølgelig vinne valget, men kan denne målingen være det første tegnet på svakhet?
Marina Silva er nå oppe på rekordhøye 14%. Det er like mye som i de villeste drømmene til hennes strateger for ett år siden. I Brasilia har Marina større oppslutning enn Serra, og hun ligger like høyt som ham i Rio og Salvador. Det er ikke annet enn imponerende av en kandidat som bare har en brøkdel av valgkampbudsjettet og den gratis TV-tiden til Dilma og Serra.
Se den siste meningsmålingen her:
http://www1.folha.uol.com.br/poder/803202-dilma-segue-na-frente-mas-vantagem-sobre-adversarios-cai-5-pontos-diz-datafolha.shtml
mandag 20. september 2010
Ekspedisjon Ny Guinea
Terningkast 6 til Ekspedisjon Ny Guinea på NRK1. Fantastiske bilder og knallhard dokumentasjon på hvor mangfoldig dyrelivet i regnskogen er.
Men én ting er likevel irriterende: Hvorfor er lokalbefolkningen i slike programmer som oftest redusert til stifinnere og eksotisk krydder? Det er selvfølgelig lettere å selge TV-programmer med hvite, vestlige menn som hovedpersoner, men i virkeligheten er det lokalbefolkningen som er de ekte heltene i kampen for å beskytte skogen. Det er de som bor der, det er de som er ofre for overgrep fra griske hogstselskaper og korrupte myndigheter. Det er de som blir drept, ikke hvite, vestlige menn TV-kameraer i hælene og helikoptre i stand-by.
Ok, nok kritikk av Ekspedisjon Ny Guinea. Programmet er kjempebra! Men hvem redder regnskogen?
Men én ting er likevel irriterende: Hvorfor er lokalbefolkningen i slike programmer som oftest redusert til stifinnere og eksotisk krydder? Det er selvfølgelig lettere å selge TV-programmer med hvite, vestlige menn som hovedpersoner, men i virkeligheten er det lokalbefolkningen som er de ekte heltene i kampen for å beskytte skogen. Det er de som bor der, det er de som er ofre for overgrep fra griske hogstselskaper og korrupte myndigheter. Det er de som blir drept, ikke hvite, vestlige menn TV-kameraer i hælene og helikoptre i stand-by.
Ok, nok kritikk av Ekspedisjon Ny Guinea. Programmet er kjempebra! Men hvem redder regnskogen?
I Amazonas viser all erfaring at det er urfolk som best beskytter regnskogen. Sjekk disse kartene fra brasiliansk Amazonas. Det første viser, i rødt, avskogingen som eter seg inn i regnskogen fra sør og øst. Legg merke til de oppsiktsvekkende hullene, der skogen fortsatt står. Hvorfor?
Svaret finner du i neste kart. Her er urfolksterritoriene merket i grønt, og du ser hvordan de fungerer som barrierer mot avskoging.
Moralen er: For å beskytte regnskogen må vi jobbe sammen med dem som bor der. Og de som alltid har tatt best vare på Amazonas er urfolk.
Du kan se Ekspedisjon Ny Guinea på nett-TV her:
Anbefales på det varmeste!
torsdag 16. september 2010
ABC om Amazonas
Amazonas er enormt. Det er verdens største regnskog og verdens største elvesystem. Fordelt over ni land i Sør-Amerika strekker Amazonas seg over sju millioner kvadratkilometer – mer enn 20 ganger Norges areal.
Sjekk kartet! Grønt er regnskog, rødt er avskoging og den gule linjen markerer det store Amazonas.
I Amazonas finner vi verdens mest mangfoldige økosystem, med dyre- og plantearter som ikke finnes noe annet sted i verden. Amazonaselva er navet i et enormt nettverk av elver som sammen er selve nervesystemet i regnskogen.
Amazonas er også hjem for over 30 millioner mennesker. Av dem er nærmere to millioner indianere, fordelt på rundt 370 urfolksgrupper med nesten like mange ulike språk, kulturer og livsanskuelser. I tillegg finnes et ukjent antall grupper (men sannsynligvis godt over hundre) som velger å leve helt uten kontakt med omverdenen.
Regnskogen lagrer mye karbon. Når skog hogges eller brennes, slippes store mengder CO2 og andre klimagasser ut i atmosfæren. Å ta vare på Amazonas er derfor avgjørende for å bremse klimaendringene, både lokalt, regionalt og globalt. Enorme områder av Amazonas avskoges hvert eneste år. Nesten en sjettedel er allerede helt borte, og halvparten er delvis ødelagt.
ABC: Dette er første innlegg av en serie. Neste ut blir ABC om avskoging og ABC om regnskog.
Vil du lære mer om Amazonas? Regnskogfondet arrangerer et todagers seminar på Litteraturhust i Oslo 14. og 15. oktober. Mer informasjon her: http://www.regnskog.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/Amazonas/4435.cms
Sjekk kartet! Grønt er regnskog, rødt er avskoging og den gule linjen markerer det store Amazonas.
I Amazonas finner vi verdens mest mangfoldige økosystem, med dyre- og plantearter som ikke finnes noe annet sted i verden. Amazonaselva er navet i et enormt nettverk av elver som sammen er selve nervesystemet i regnskogen.
Amazonas er også hjem for over 30 millioner mennesker. Av dem er nærmere to millioner indianere, fordelt på rundt 370 urfolksgrupper med nesten like mange ulike språk, kulturer og livsanskuelser. I tillegg finnes et ukjent antall grupper (men sannsynligvis godt over hundre) som velger å leve helt uten kontakt med omverdenen.
Regnskogen lagrer mye karbon. Når skog hogges eller brennes, slippes store mengder CO2 og andre klimagasser ut i atmosfæren. Å ta vare på Amazonas er derfor avgjørende for å bremse klimaendringene, både lokalt, regionalt og globalt. Enorme områder av Amazonas avskoges hvert eneste år. Nesten en sjettedel er allerede helt borte, og halvparten er delvis ødelagt.
ABC: Dette er første innlegg av en serie. Neste ut blir ABC om avskoging og ABC om regnskog.
Vil du lære mer om Amazonas? Regnskogfondet arrangerer et todagers seminar på Litteraturhust i Oslo 14. og 15. oktober. Mer informasjon her: http://www.regnskog.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/Amazonas/4435.cms
tirsdag 14. september 2010
Presidentvalget: Marina Silva på 2. plass?
Kan det umulige likevel være mulig?
Mye spennende har skjedd etter helgas store TV-debatt mellom de tre kandidatene Dilma Rouseff (PT), José Serra (PSDB) og Marina Silva (PV). En mulig korrupsjonsskandale som involverer Dilma Rouseffs etterfølger dominerte debatten, men også i Serras koalisjon er det mistanker om uetterretteligheter. Marina Silva kom derfor best ut av debatten, ifølge et seerpanel.
Uansett, José Serras valgkamp er i ferd med å havarere. Han ledet lenge klart på alle målinger, med opp til 40% oppslutning. Nå daler han for hver nye meningsmåling, og har i de siste ligget rundt 25%.
Dilma Rouseff er som en supertanker som nå ligger og vipper rundt 50% oppslutning. Får hun 50% pluss én stemme, vinner hun presidentvalget i første runde den 3. oktober.
Marina Silva har lenge ligget stabilt på rundt 10%, men etter helgas debatt har hun begynt å stige. Det har fått hennes strateger til å kaste seg rundt. Nå skal hun land og strand rundt i en siste hesblesende innspurt. Alle 27 delstatshovedsteder skal besøkes de neste to ukene, i et forsøk på å oppnå én av to ting (begge deler samtidig er nok umulig, det innser selv Marinas mest innbitte støttespillere):
1) Å fravriste José Serra stemmer så hun selv kommer på andreplass. Det ville virkelig være å gjøre det umulige mulig.
2) Å ta stemmer fra Dilma Rouseff så hun ikke vinner i første valgomgang. Da vil det gå til en andre runde mellom Dilma og Serra, og hun selv kunne få større påvirkning på politikken. Dette har hele tiden vært strategien, men i dagens situasjon vil også det være å gjøre det umulige mulig.
Jeg spår at hun ikke klarer noen av delene. Dessverre. Men det som er interessant (og lovende), er at hun samler stor støtte noen i byene og i utvalgte grupper i befolkningen. Ifølge analysen til storavisa Folha de São Paulo har hun gått forbi Serra i Brasilia, og ligger likt med ham i Rio og Salvador. Hun øker også blant velgere i øvre middelklasse. Sjekk artikkelen her:
http://www1.folha.uol.com.br/poder/798333-marina-cresce-entre-eleitores-mais-ricos-mostra-datafolha.shtml
Sett i et historisk perspektiv, er ikke dette så ulikt Lula og PT på 90-tallet. Betyr dette at Marina Silva er framtida?
Mye spennende har skjedd etter helgas store TV-debatt mellom de tre kandidatene Dilma Rouseff (PT), José Serra (PSDB) og Marina Silva (PV). En mulig korrupsjonsskandale som involverer Dilma Rouseffs etterfølger dominerte debatten, men også i Serras koalisjon er det mistanker om uetterretteligheter. Marina Silva kom derfor best ut av debatten, ifølge et seerpanel.
Uansett, José Serras valgkamp er i ferd med å havarere. Han ledet lenge klart på alle målinger, med opp til 40% oppslutning. Nå daler han for hver nye meningsmåling, og har i de siste ligget rundt 25%.
Dilma Rouseff er som en supertanker som nå ligger og vipper rundt 50% oppslutning. Får hun 50% pluss én stemme, vinner hun presidentvalget i første runde den 3. oktober.
Marina Silva har lenge ligget stabilt på rundt 10%, men etter helgas debatt har hun begynt å stige. Det har fått hennes strateger til å kaste seg rundt. Nå skal hun land og strand rundt i en siste hesblesende innspurt. Alle 27 delstatshovedsteder skal besøkes de neste to ukene, i et forsøk på å oppnå én av to ting (begge deler samtidig er nok umulig, det innser selv Marinas mest innbitte støttespillere):
1) Å fravriste José Serra stemmer så hun selv kommer på andreplass. Det ville virkelig være å gjøre det umulige mulig.
2) Å ta stemmer fra Dilma Rouseff så hun ikke vinner i første valgomgang. Da vil det gå til en andre runde mellom Dilma og Serra, og hun selv kunne få større påvirkning på politikken. Dette har hele tiden vært strategien, men i dagens situasjon vil også det være å gjøre det umulige mulig.
Jeg spår at hun ikke klarer noen av delene. Dessverre. Men det som er interessant (og lovende), er at hun samler stor støtte noen i byene og i utvalgte grupper i befolkningen. Ifølge analysen til storavisa Folha de São Paulo har hun gått forbi Serra i Brasilia, og ligger likt med ham i Rio og Salvador. Hun øker også blant velgere i øvre middelklasse. Sjekk artikkelen her:
http://www1.folha.uol.com.br/poder/798333-marina-cresce-entre-eleitores-mais-ricos-mostra-datafolha.shtml
Sett i et historisk perspektiv, er ikke dette så ulikt Lula og PT på 90-tallet. Betyr dette at Marina Silva er framtida?
søndag 12. september 2010
Presidentvalget: Og vinneren er....
Presidenvalget i Brasil om tre uker er avgjort. Vinneren er Dilma Rouseff, sittende president Lulas personlige favoritt og håndplukkede etterfølger.
Alle de siste meningsmålingene er entydige. Dilma Rouseff (PT) ligger på rundt 50%, og det betyr at hun etter all sannsynlighet kommer til å vinne allerede i første valgomgang 3. oktober. Dette er en enorm seier for Lula og PT. For ett år siden visste nesten ingen i Brasil hvem Dilma Rouseff var. Så seint som i april lå hun 10-15% bak opposisjonskandidaten José Serra (PSDB) i meningsmålingene.
Sjekk de siste tallene og utviklingen det siste halve året i denne artikkelen fra den brasilianske storavisen Folha de São Paulo: http://www1.folha.uol.com.br/poder/797071-com-50-dilma-mantem-vantagem-e-quadro-e-de-estabilidade-diz-datafolha.shtml
For opposisjonen er dette en tilsvarende stor skuffelse. Det forrige presidentalget i 2006, da stakkars Geraldo Alckmin stilte mot en også da enormt populær Lula, hadde ingen i opposisjonen regnet med å vinne. José Serra skjønte tegninga da, og stilte ikke mot Lula fordi han visste han ikke hadde en sjanse. Men i år var muligheten der, mot den grå, ukarismatiske og ukjente Dilma Rouseff. De få som visste hvem hun var, likte henne ikke. Ikke de i PT engang.
Det avgjørende, slik jeg skrev i analysen for NorLARNet i mai, har vært Lulas pondus.
http://www.norlarnet.uio.no/news/behind-the-news/2010/a_new_political.html Han har virkelig klart å omsette sin personlige popularitet i stemmer til Dilma.
Det siste året har vært en eneste lang markedsføringskampanje. Dilma har vært med Lula land og strand rundt og åpnet skoler, fabrikker, bruer, havner, osv, osv. Ingenting fungerer bedre for stemmefiske i Brasil. Nå i valgkampen har Lula og PT blitt dømt gjentatte ganger av valgdomstolen for å bruke sin posisjon som president for å gjøre valgkamp for Dilma.
Nummer tre på meningsmålingene, Marina Silva (PV) er det nye og spennende i valgkampen. Hun fronter en bevegelse for bærekraft og miljø som er helt ny i brasiliansk politikk. Hennes strategi ved dette valget var å komme på en sterk tredjeplass med 10-15% i første valgomgang for å kunne påvirke utfallet av andre valgomgang mellom Dilma og Serra. Slik kommer det ikke til å gå. Det er synd, jeg tror hun kunne dreid utviklingen i Brasil noen viktige hakk i bærekraftig retning.
Så Dilma Rouseff er Brasils neste president. Det betyr stø kurs for Brasil. Og det er i det store og det hele gode nyheter. Brasil har gjort kvantesprang under Lulas åtte år som president, både økonomisk og sosialt. Alt er selvfølgelig ikke rosenrødt, og det er usikkert om Dilma klarer å samle en sprikende koalisjonsregjering like godt som Lula. Det kommer vi tilbake til seinere.
Alle de siste meningsmålingene er entydige. Dilma Rouseff (PT) ligger på rundt 50%, og det betyr at hun etter all sannsynlighet kommer til å vinne allerede i første valgomgang 3. oktober. Dette er en enorm seier for Lula og PT. For ett år siden visste nesten ingen i Brasil hvem Dilma Rouseff var. Så seint som i april lå hun 10-15% bak opposisjonskandidaten José Serra (PSDB) i meningsmålingene.
Sjekk de siste tallene og utviklingen det siste halve året i denne artikkelen fra den brasilianske storavisen Folha de São Paulo: http://www1.folha.uol.com.br/poder/797071-com-50-dilma-mantem-vantagem-e-quadro-e-de-estabilidade-diz-datafolha.shtml
For opposisjonen er dette en tilsvarende stor skuffelse. Det forrige presidentalget i 2006, da stakkars Geraldo Alckmin stilte mot en også da enormt populær Lula, hadde ingen i opposisjonen regnet med å vinne. José Serra skjønte tegninga da, og stilte ikke mot Lula fordi han visste han ikke hadde en sjanse. Men i år var muligheten der, mot den grå, ukarismatiske og ukjente Dilma Rouseff. De få som visste hvem hun var, likte henne ikke. Ikke de i PT engang.
Det avgjørende, slik jeg skrev i analysen for NorLARNet i mai, har vært Lulas pondus.
http://www.norlarnet.uio.no/news/behind-the-news/2010/a_new_political.html Han har virkelig klart å omsette sin personlige popularitet i stemmer til Dilma.
Det siste året har vært en eneste lang markedsføringskampanje. Dilma har vært med Lula land og strand rundt og åpnet skoler, fabrikker, bruer, havner, osv, osv. Ingenting fungerer bedre for stemmefiske i Brasil. Nå i valgkampen har Lula og PT blitt dømt gjentatte ganger av valgdomstolen for å bruke sin posisjon som president for å gjøre valgkamp for Dilma.
Nummer tre på meningsmålingene, Marina Silva (PV) er det nye og spennende i valgkampen. Hun fronter en bevegelse for bærekraft og miljø som er helt ny i brasiliansk politikk. Hennes strategi ved dette valget var å komme på en sterk tredjeplass med 10-15% i første valgomgang for å kunne påvirke utfallet av andre valgomgang mellom Dilma og Serra. Slik kommer det ikke til å gå. Det er synd, jeg tror hun kunne dreid utviklingen i Brasil noen viktige hakk i bærekraftig retning.
Så Dilma Rouseff er Brasils neste president. Det betyr stø kurs for Brasil. Og det er i det store og det hele gode nyheter. Brasil har gjort kvantesprang under Lulas åtte år som president, både økonomisk og sosialt. Alt er selvfølgelig ikke rosenrødt, og det er usikkert om Dilma klarer å samle en sprikende koalisjonsregjering like godt som Lula. Det kommer vi tilbake til seinere.
onsdag 8. september 2010
Det norske klimaparadokset i Brasil
Her er kronikken som Lars og jeg hadde i VG 6. september. Inkludert det siste avsnittet som tydeligvis hadde forsvunnet i redigeringen.
Brasil-paradokset
Av: Lars Løvold, daglig leder, og Torkjell Leira, programkoordinator Amazonas, Regnskogfondet
De siste fem årene har Brasil kuttet sine klimagassutslipp tilsvarende 24 ganger Norges årlige utslipp. Drastisk reduksjon i ulovlig avskoging i Amazonas er årsaken. Norges utslipp er fortsatt like høye.
Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira er i Oslo for å snakke om klima, miljø og Norges nye Brasilstrategi. I den anledning er det på sin plass å berømme Brasil for innsatsen med å redusere landets klimagassutslipp. Inntil nylig lå Brasil på fjerdeplass over landene med høyest utslipp av klimagasser. Men i motsetning til Norge og resten av Vesten, har Brasil gjennom politiske tiltak klart å kutte utslippene kraftig. Ingen andre land i verden er i nærheten av å redusere sine utslipp i det omfang som Brasil har fått til de siste årene.
Hvordan? Et ukjent faktum for de fleste er at så mye som 75 prosent av Brasils utslipp kom fra avskoging. Og det i et land med nesten 200 millioner innbyggere, 100 millioner biler og en enorm industripark. De klart største utslippene kom fra ulovlig skogrydding i Amazonas, først og fremst fra branner påsatt for å skaffe beiteland til kjøttindustrien.
I dag er avskogingen i Brasil redusert med over 60 prosent i forhold til et historisk gjennomsnitt. På denne måten har Brasil spart verden for 1,2 milliarder tonn CO₂ i atmosfæren de siste fem årene. Det tilsvarer nesten fem ganger Norges utslipp i samme periode.
Så hva har Brasil gjort riktig? Landet har under president Lula tatt avskogingen på alvor. Under tidligere miljøvernminister Marina Silva satte myndighetene i gang en lang rekke tiltak for å stoppe ulovlig hogst og skogbranner. Store politiaksjoner for å konfiskere kveg som beitet på ulovlig ryddede områder i Amazonas er det tiltaket som har vakt størst oppmerksomhet. Men landet har også opprettet store verneområder, stanset lån til næringsaktører som bryter miljølovgivningen og slått hardt ned på korrupsjon i forvaltningen.
Brasil viser altså vei i kampen mot klimaendringene. Når mange rike land anklager land i sør for ikke å ville redusere sine klimagassutslipp, er det en sannhet med modifikasjoner. Heller ikke Norge har mye å skryte av. Våre egne utslipp har kun gått beskjedent ned de siste to årene, og det er på grunn av finanskrisen.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim inviterer i dag til et møte på Litteraturhuset i Oslo. Brasils miljøvernminister er hovedgjest, og temaet er hvordan spørsmål om klima og miljø skal behandles i den Brasilstrategien som regjeringen nå er i ferd med å utarbeide. Strategien vil ha to hovedområder: næringsliv og klima/miljø/urfolk. Et slikt strategiarbeid er en ypperlig anledning til å se helhetlig på forholdet Norge - Brasil. For det er ikke til å komme bort fra at Norges relasjoner til Brasil på disse to områdene er preget av store selvmotsigelser.
Norge har støttet den brasilianske urfolksbevegelsen gjennom mer enn 25 år. Vi har også lovet opp til 6 milliarder kroner til det brasilianske Amazonasfondet for å redusere de store klimagassutslippene fra regnskogødeleggelse. Dette er veldig bra!
Men samtidig investerer Norge mye, mye mer i de mest forurensende industriene i Brasil. Et ferskt eksempel er Hydros oppkjøp av brasilianske Vales aluminiumssektor, der 30 milliarder kroner brukes på å sikre seg bauxittgruver og smelteverk inne i Amazonas. Statoil har investert mer enn 30 milliarder kroner i Brasils voksende petroleumsindustri de siste årene. Oljefondet investerer i kjøttindustrien i Amazonas – den næringen som står for 80 prosent av avskogingen. I juni ble det kjent at Norge vil gi seks milliarder kroner i lån til det brasilianske oljeselskapet Petrobrás.
Så milliardene Norge bruker til regnskogsbeskyttelse i Amazonas blir bare småpenger sammenliknet med norsk næringslivssatsing, norske statlige investeringer og norske lån til Brasil, som i stor grad skjer i svært forurensende næringer.
En samlet norsk Brasilstrategi må søke å minske disse selvmotsigelsene. Målet må være ambisiøst: Å utvikle verdens mest bærekraftige handels- og investeringsrelasjoner. Virkemidlene og tiltakene må bidra til å redusere klimagassutslippene i begge land. Er Norge rede til å investere like mye i miljøvern som i forurensende næringer?
Gjennom historisk støtte til Brasils urfolk og den innovative skogsatsingen med støtte til Amazonasfondet, har Norge en viktig stemme i Brasil. La oss bruke den til å støtte de gode kreftene i landet. Og la oss bruke regjeringens Brasilstrategi til å vise at hensyn til miljø og urfolk ikke bare er retorikk, men noe vi er rede til å satse på selv om det skulle koste norske selskaper markedsandeler og marginer!
Brasil-paradokset
Av: Lars Løvold, daglig leder, og Torkjell Leira, programkoordinator Amazonas, Regnskogfondet
De siste fem årene har Brasil kuttet sine klimagassutslipp tilsvarende 24 ganger Norges årlige utslipp. Drastisk reduksjon i ulovlig avskoging i Amazonas er årsaken. Norges utslipp er fortsatt like høye.
Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira er i Oslo for å snakke om klima, miljø og Norges nye Brasilstrategi. I den anledning er det på sin plass å berømme Brasil for innsatsen med å redusere landets klimagassutslipp. Inntil nylig lå Brasil på fjerdeplass over landene med høyest utslipp av klimagasser. Men i motsetning til Norge og resten av Vesten, har Brasil gjennom politiske tiltak klart å kutte utslippene kraftig. Ingen andre land i verden er i nærheten av å redusere sine utslipp i det omfang som Brasil har fått til de siste årene.
Hvordan? Et ukjent faktum for de fleste er at så mye som 75 prosent av Brasils utslipp kom fra avskoging. Og det i et land med nesten 200 millioner innbyggere, 100 millioner biler og en enorm industripark. De klart største utslippene kom fra ulovlig skogrydding i Amazonas, først og fremst fra branner påsatt for å skaffe beiteland til kjøttindustrien.
I dag er avskogingen i Brasil redusert med over 60 prosent i forhold til et historisk gjennomsnitt. På denne måten har Brasil spart verden for 1,2 milliarder tonn CO₂ i atmosfæren de siste fem årene. Det tilsvarer nesten fem ganger Norges utslipp i samme periode.
Så hva har Brasil gjort riktig? Landet har under president Lula tatt avskogingen på alvor. Under tidligere miljøvernminister Marina Silva satte myndighetene i gang en lang rekke tiltak for å stoppe ulovlig hogst og skogbranner. Store politiaksjoner for å konfiskere kveg som beitet på ulovlig ryddede områder i Amazonas er det tiltaket som har vakt størst oppmerksomhet. Men landet har også opprettet store verneområder, stanset lån til næringsaktører som bryter miljølovgivningen og slått hardt ned på korrupsjon i forvaltningen.
Brasil viser altså vei i kampen mot klimaendringene. Når mange rike land anklager land i sør for ikke å ville redusere sine klimagassutslipp, er det en sannhet med modifikasjoner. Heller ikke Norge har mye å skryte av. Våre egne utslipp har kun gått beskjedent ned de siste to årene, og det er på grunn av finanskrisen.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim inviterer i dag til et møte på Litteraturhuset i Oslo. Brasils miljøvernminister er hovedgjest, og temaet er hvordan spørsmål om klima og miljø skal behandles i den Brasilstrategien som regjeringen nå er i ferd med å utarbeide. Strategien vil ha to hovedområder: næringsliv og klima/miljø/urfolk. Et slikt strategiarbeid er en ypperlig anledning til å se helhetlig på forholdet Norge - Brasil. For det er ikke til å komme bort fra at Norges relasjoner til Brasil på disse to områdene er preget av store selvmotsigelser.
Norge har støttet den brasilianske urfolksbevegelsen gjennom mer enn 25 år. Vi har også lovet opp til 6 milliarder kroner til det brasilianske Amazonasfondet for å redusere de store klimagassutslippene fra regnskogødeleggelse. Dette er veldig bra!
Men samtidig investerer Norge mye, mye mer i de mest forurensende industriene i Brasil. Et ferskt eksempel er Hydros oppkjøp av brasilianske Vales aluminiumssektor, der 30 milliarder kroner brukes på å sikre seg bauxittgruver og smelteverk inne i Amazonas. Statoil har investert mer enn 30 milliarder kroner i Brasils voksende petroleumsindustri de siste årene. Oljefondet investerer i kjøttindustrien i Amazonas – den næringen som står for 80 prosent av avskogingen. I juni ble det kjent at Norge vil gi seks milliarder kroner i lån til det brasilianske oljeselskapet Petrobrás.
Så milliardene Norge bruker til regnskogsbeskyttelse i Amazonas blir bare småpenger sammenliknet med norsk næringslivssatsing, norske statlige investeringer og norske lån til Brasil, som i stor grad skjer i svært forurensende næringer.
En samlet norsk Brasilstrategi må søke å minske disse selvmotsigelsene. Målet må være ambisiøst: Å utvikle verdens mest bærekraftige handels- og investeringsrelasjoner. Virkemidlene og tiltakene må bidra til å redusere klimagassutslippene i begge land. Er Norge rede til å investere like mye i miljøvern som i forurensende næringer?
Gjennom historisk støtte til Brasils urfolk og den innovative skogsatsingen med støtte til Amazonasfondet, har Norge en viktig stemme i Brasil. La oss bruke den til å støtte de gode kreftene i landet. Og la oss bruke regjeringens Brasilstrategi til å vise at hensyn til miljø og urfolk ikke bare er retorikk, men noe vi er rede til å satse på selv om det skulle koste norske selskaper markedsandeler og marginer!
søndag 5. september 2010
Dilemmaer for Norges nye Brasilstrategi
Mandag 6. september åpner Erik Solheim og Brasils miljøvernminister Isabela Teixeira et møte om klima og miljø på Litteraturhuset i Oslo. Dette er det første av en serie temamøter i arbeidet med regjeringens nye Brasilstrategi. Det er to hovedområder i strategien: Næringsliv og klima/miljø/urfolk.
Norges politikk på disse to områdene er i dag selvmotsigende.
På den ene siden har Norge lovt inntil 6,5 milliarder kroner i støtte til det brasilianske Amazonasfondet for å kutte de store utslippene av klimagasser fra regnskogsødeleggelse. Det er kjempebra!
Men på den andre siden investerer Norge (både statlige og private aktører) mye, mye mer i miljøødeleggende virksomheter i Brasil. Tre eksempler: Statoil har investert mer enn 30 milliarder kroner i petroleumssektoren i Brasil de siste årene. Hydro brukte nettopp 30 milliarder kroner på å kjøpe bauxittgruver og smelteverk inne i Amazonas. Oljefondet investerer i kjøttindustrien i Amazonas, den næringen som står for 80% av avskogingen.
De små pengene brukes altså til å redusere Brasils utslipp av klimagasser, mens de store pengene brukes til å øke dem.
Brasilstrategien og tiltakene som kommer i etterkant må gjøre noe med dette. Kan en start være å bruke like mange penger på miljøvern som på miljøødeleggelse?
Norges politikk på disse to områdene er i dag selvmotsigende.
På den ene siden har Norge lovt inntil 6,5 milliarder kroner i støtte til det brasilianske Amazonasfondet for å kutte de store utslippene av klimagasser fra regnskogsødeleggelse. Det er kjempebra!
Men på den andre siden investerer Norge (både statlige og private aktører) mye, mye mer i miljøødeleggende virksomheter i Brasil. Tre eksempler: Statoil har investert mer enn 30 milliarder kroner i petroleumssektoren i Brasil de siste årene. Hydro brukte nettopp 30 milliarder kroner på å kjøpe bauxittgruver og smelteverk inne i Amazonas. Oljefondet investerer i kjøttindustrien i Amazonas, den næringen som står for 80% av avskogingen.
De små pengene brukes altså til å redusere Brasils utslipp av klimagasser, mens de store pengene brukes til å øke dem.
Brasilstrategien og tiltakene som kommer i etterkant må gjøre noe med dette. Kan en start være å bruke like mange penger på miljøvern som på miljøødeleggelse?
Etiketter:
Amazonasfondet,
Brasilstrategi,
Hydro,
Oljefondet,
Statoil
Hvorfor navnet BrasiLeira?
Jeg ba venner på Twitter og Facebook om forslag til navn på bloggen. BrasiLeira ble vinneren i en avstemning på Facebook. Takk for hjelpa, alle sammen!
Det er selvfølgelig et ordspill. Jeg har fortsatt ikke klart å bli enig med meg selv om det er godt eller teit. Uansett liker jeg lyden av det og tanken bak det. Det sier noen om hovedtemaet, Brasil, og om avsenderen, Leira.
På portugisisk betyr brasileira rett og slett brasiliansk. Hunkjønnsformen, riktignok, men det kan jeg leve med.
Det er selvfølgelig et ordspill. Jeg har fortsatt ikke klart å bli enig med meg selv om det er godt eller teit. Uansett liker jeg lyden av det og tanken bak det. Det sier noen om hovedtemaet, Brasil, og om avsenderen, Leira.
På portugisisk betyr brasileira rett og slett brasiliansk. Hunkjønnsformen, riktignok, men det kan jeg leve med.
En ny politisk kraft i Brasil?
La oss begynne med politikk. Og miljø. Denne analysen av presidentvalget og Marina Silvas strategi skrev jeg i mai, men den er fortsatt aktuell.
Marina Silva var tidligere miljøvernminister i Brasil, og sto bak de tiltakene som har resultert i historisk lav avskoging i Amazonas de siste årene. I 2008 trakk hun seg i protest mot at regjeringen i stadig større grad overkjørte miljøinteressene. I 2009 gikk hun ut av president Lulas parti (PT) og inn i de grønne (PV). I år stiller hun som presidentkandidat.
Analysen ligger her:
http://www.norlarnet.uio.no/news/behind-the-news/2010/a_new_political.html
Akkurat nå, fire uker før valget, ser det ut til at Dilma Rouseff (PT) får over 50% av stemmene den 3. oktober og vinner i første valgomgang. Det vil i så fall være en nedtur for Marina Silva og hennes støttespillere. Ingen har noensinne trodd hun ville vinne i år, dette er et langsiktig prosjekt. Men deres strategi i år var/er å komme på tredjeplass i første valgomgang, med nok stemmer til å kunne avgjøre hvem som vinner i andre valgomgang. Denne vippeposisjonen ønsket de å bruke til å dra politikken til de to andre kandidatene i en bærekraftig retning. Men hvis Dilma Rouseff vinner allerede i første runde, blir det jo vanskelig...
Det blir uansett spennende å følge med de siste ukene.
Marina Silva var tidligere miljøvernminister i Brasil, og sto bak de tiltakene som har resultert i historisk lav avskoging i Amazonas de siste årene. I 2008 trakk hun seg i protest mot at regjeringen i stadig større grad overkjørte miljøinteressene. I 2009 gikk hun ut av president Lulas parti (PT) og inn i de grønne (PV). I år stiller hun som presidentkandidat.
Analysen ligger her:
http://www.norlarnet.uio.no/news/behind-the-news/2010/a_new_political.html
Akkurat nå, fire uker før valget, ser det ut til at Dilma Rouseff (PT) får over 50% av stemmene den 3. oktober og vinner i første valgomgang. Det vil i så fall være en nedtur for Marina Silva og hennes støttespillere. Ingen har noensinne trodd hun ville vinne i år, dette er et langsiktig prosjekt. Men deres strategi i år var/er å komme på tredjeplass i første valgomgang, med nok stemmer til å kunne avgjøre hvem som vinner i andre valgomgang. Denne vippeposisjonen ønsket de å bruke til å dra politikken til de to andre kandidatene i en bærekraftig retning. Men hvis Dilma Rouseff vinner allerede i første runde, blir det jo vanskelig...
Det blir uansett spennende å følge med de siste ukene.
Etiketter:
Marina Silva,
politikk,
valg 2010
En slags programerklæring
Kommentarer og kuriosa fra Brasil og Amazonas. Det er det vil legge ut på denne bloggen.
Det blir mest om politikk, musikk og miljø. Politikk og miljø er sentrale deler av jobben i Regnskogfondet der jeg har jobbet de siste fem årene. Musikk har alltid vært viktig. Og Brasil har vært fellesnevneren for livet mitt de siste 20 årene.
Så det er altså planen. Men hvem vet, jeg har aldri hatt en blogg før. Kanskje den tar en helt annen retning?
Det blir mest om politikk, musikk og miljø. Politikk og miljø er sentrale deler av jobben i Regnskogfondet der jeg har jobbet de siste fem årene. Musikk har alltid vært viktig. Og Brasil har vært fellesnevneren for livet mitt de siste 20 årene.
Så det er altså planen. Men hvem vet, jeg har aldri hatt en blogg før. Kanskje den tar en helt annen retning?
Abonner på:
Innlegg (Atom)