ABC om urfolk i Brasil

Urbefolkningen i Brasil er større, de tilhører flere etniske grupper og de snakker flere språk enn noen ante. Det var noen av overraskelsene da resultatene fra den siste folketellingen i Brasil ble presentert i august 2012. Her er kort og helt oppdatert info om indianerne i Brasil, og tips til videre lesning.

Yanomami-jente på skolen i Amazonas, Brasil. Foto: Torkjell Leira.

1. Heter det indianer, urbefolkning eller urfolk?

Da Columbus kom til Amerika i 1492 var han overbevist om at han hadde kommet til India. Derfor kalte han menneskene han møtte indianere – indios på spansk og portugisisk. Columbus tok feil, men begrepet indianer ble hengende.

I mange land i Latin-Amerika er indio negativt ladet i dag, derfor kaller de seg selv for indigenas som på norsk betyr urfolk. I Brasil er det ikke slik. Der bruker urfolksbevegelsen selv begrepet indianer om seg selv. De har heller ikke noe i mot at andre kaller dem indianere. Urbefolkning er et annet ord for urfolk, det betyr dem som bodde i et gitt område før koloniseringen og før dagens stater ble grunnlagt. Konklusjon: I Brasil kan vi bruke både indianer, urfolk og urbefolkning om de samme menneskene.

Mor og barn på årsmøtet til urfolksorganisasjonen FOIRN i øvre Rio Negro, Brasil. Foto: Torkjell Leira.

2. Hvor mange indianere finnes i Brasil?

Ifølge den siste folketellingen finnes det omtrent 900.000 indianere i Brasil (IBGE 2012). Det er mindre enn en halv prosent av hele befolkningen, så de er en liten minoritet. I land som Bolivia, Peru og Guatemala er det annerledes, der er indianerne omtrent halvparten av befolkningen.

I Brasil er antallet urfolk tredoblet i folketellingene siden 1991. Ren befolkningsvekst er noe av forklaringen, men det har mest å gjøre med mindre undertrykking. Tidligere har det vært belastende eller direkte farlig å stå fram som indianer. I dag er det ikke slik i like stor grad, derfor anerkjenner flere mennesker sin indianske identitet med stolthet. Fra Norge kjenner vi til det samme når det gjelder vårt urfolk samene. Her kan du lese IBGEs egen presentasjon av folketellingen (på portugisisk).

3. Hvor mange indianere fantes det da europeerne kom?

Da portugiserne kom til Amerika i år 1500 bodde det mennesker over hele det enorme området som skulle bli Brasil. Hvor mange det var er svært vanskelig å anslå. Beregningene varierer mellom én og åtte millioner mennesker. De fleste anslagene i dag ligger mellom tre og fem millioner. Til sammenlikning var Portugals befolkning på samme tid omtrent én million.

Urbefolkningen i Brasil ble neste utryddet. Sykdommer, tvangsflytting, sult og slaveri, i tillegg til kolonistenes vold, drap og regelrette massakrer tok livet av millioner av mennesker og utslettet hundrevis av folkegrupper.

Kart over urfolksterritorier i Brasil. De mørkegrønne områdene er territoriene som staten har anerkjent. De ulike bakgrunnsfargene er landsdelene. De klart største urfolksterritoriene ligger i Amazonas. Kart: IBGE/Funai.

4. Hvor bor indianerne i Brasil?

Indianerne bor i dag over hele Brasil. De fleste lever i landsdelene nord (Amazonas) og nordøst. Ser vi på de ulike delstatene, bor det klart flest i delstaten Amazonas, fulgt av Mato Grosso do Sul, Pernambuco og Bahia.

De fleste indianerne, omtrent 60  prosent, bor i et av de 688 urfolksterritoriene som finnes i hele landet. Flertallet av de resterende bor i småbyer på landsbygda i nærheten av territoriene. Her finner du organisasjonen ISAs meget gode oversikt over alle urfolksterritoriene i Brasil (på portugisisk)

5. Finnes det ukontaktede, isolerte indianere?

Ja. Det brasilianske urfolksdirektoratet Funai har spor av 77 grupper som lever i frivillig isolasjon fra storsamfunnet. 30 av disse sporene er bekreftet, de fleste i regnskogen i grenseområdene mellom Brasil og Peru. Som regel er dette små grupper indianere som har flyktet fra voldelige sammenstøt med hvite kvegranchere, gullgravere eller tømmerhuggere. De er klar over at storsamfunnet finnes, men de ønsker ikke å ha noe med oss å gjøre. For mer info, les denne innsiktsfulle artikkelen om ukontaktede indianere av Regnskogfondets Anders C. Krogh.

Flyfoto av ukontaktede indianere i delstaten Acre nær grensa til Peru. Foto: Gleison Miranda/Funai/Survival.

6. Hvor mange etniske grupper finnes det?

Den siste folketellingen overrasket urfolksspesialister i Brasil. For første gang ble urfolk spurt om hvilken etnisk gruppe de tilhørte. En urfolksgruppe skilles fra andre ved språklige og kulturelle særtrekk, og tidligere har brasilianske eksperter regnet med at det fantes rundt 230. Indianerne selv oppga 305 forskjellige etniske grupper.

Ingen kan forklare denne forbausende forskjellen ennå. Men en del av forklaringen er at enkelte urfolk er i ferd med å komme til overflaten igjen, etter århundrer med undertrykking. Hele folkegrupper har opp gjennom historien lagt identiteten som indianer til side fordi det har vært belastende, mange ganger regelrett livsfarlig. I dag er marginaliseringen mye mindre, og flere ”ny-gamle” grupper har dukket opp de siste årene

Anbefalt videre lesning om de forskjellige gruppene: Organisasjonen ISAs omfattende online leksikon om urfolk i Brasil (på engelsk). 

 

7. Hvor mange språk snakker Brasils urfolk?

Også her ble spesialistene overrasket. Tidligere beregninger har kommet fram til at indianerne snakker ca. 180 ulike språk. I den nye folketellingen ble resultatet 274. Heller ikke dette spriket har spesialistene noen fullgod forklaring på i dag. Manglende forskning på indianske språk er en av årsakene. Ulike oppfatninger om hva som er et eget språk i forhold til det som er en dialekt er en annen. Omtrent 20% av indianerne, altså nesten 200.000 mennesker, snakker ikke portugisisk

Dario Yanomami (i svart) forklarer statsadvokaten (i hvit skjorte) hvor ulovlige gullgravere har tatt seg inn på yanomami-territoriet. Foto: Torkjell Leira.

8. Hvordan lever indianerne i Brasil i dag?

Urfolk i Brasil lever svært ulike liv. På den ene siden finnes en rekke grupper som av egen vilje lever uten kontakt med storsamfunnet, såkalte ukontaktede eller isolerte indianere. De lever så langt unna vår verden som det er mulig å komme. De bor i små samfunn inne i skogen, i hytter med palmetak eller bare under greiner ved elvebredden når de er på vandring, jakt eller fiske. De sover i hengekøyer laget av plantefibre, de samler frukt, kvinnene dyrker kanskje maniok og bananer, mennene jakter fugler og apekatter med digre blåserør eller pil og bue. De har i noen tilfeller byttet til seg, funnet eller stjålet macheter, kokekar og fiskekroker i metall, men bortsett fra det lever de som de har gjort i hundrevis, kanskje tusenvis av år.

På den andre siden bor tusenvis av indianere i Brasils storbyer. De går på skole eller jobber, ser på TV, har smarttelefoner og er på facebook dagen lang. De heier helhjertet på Brasil under OL og VM, følger med på band og filmer fra USA, spiller kanskje World of Warcraft og er like oppdaterte på internasjonal politikk som deg og meg. Og mellom disse ytterpunktene finnes resten av de nesten 900.000 indianerne i Brasil.

Her kan du følge en blogg som drives av elever og lærere på en skole i et urfolksterritorium i øvre Rio Negro i Amazonas (på portugisisk)

9. Hva er de største truslene mot urfolk i Brasil i dag?

Brasils urfolksbevegelse selv trekker gjerne fram tre utfordringer: Storsamfunnets ønske om å kontrollere urfolks jord og ressurser, dårlig helsetilbud og elendig utdanning.

Sheyla Juruna leder an i protester mot bygging av det omstridte vankraftverket Belo Monte i Xinguelva i Brasil.

Ifølge Brasils grunnlov har urfolk eksklusiv og evigvarende bruksrett til den jorda de har levd på tradisjonelt. Staten har plikt til å anerkjenne og avgrense disse territoriene. På dagens 688 urfolksterritorier har indianerne formell kontroll over jorda og ressursene, men det finnes fortsatt problemer. Mange urfolk har ennå ikke fått anerkjent sine territorier. De fleste av de anerkjente territoriene er mindre enn de områdene indianerne tradisjonelt har brukt, og som de er avhengige av for å opprettholde sin livsstil. Og mange territorier invaderes ulovlig av tømmerhuggere, gullgravere og bønder. Statens nye vei- og vannkraftprosjekter i Amazonas skaper store problemer for urfolk, i form av mer avskoging og mindre vannføring i elevene. Les mer her: Regnskogfondets artikkel om truslene mot verdens regnskoger.

Den brasilianske staten har ansvar for å gi gode og tilrettelagte helse- og utdanningstilbud til urbefolkningen. Det gjør den ikke. Til tross for store budsjetter er helsetilbudet  utilstrekkelig og lite tilrettelagt. Urfolk scorer systematisk dårligst på helseindikatorer som spedbarnsdødelighet og forventet levealder. Utdanningstilbudet har blitt bedre, men er fortsatt for dårlig. Urfolk ligger nederst på alle statistikker om lese- og skrivedyktighet (33% er analfabeter), andel barn i skolen og andel ungdom på universiteter. En del av forklaringen er at skolebøker, pensum og undervisningskalenderen ikke er tilpasset indianernes levesett og behov, slik loven krever, men er en kopi av offentlig, urban middelklasseskole.

10. Lever det andre enn indianere på urfolksterritoriene?

Under punktet ”rase/farge” i folketellingene må folk velge mellom kategoriene svart/farget/hvit/gul/indianer. Helt nøyaktig var det 817.963 personer som oppga at de var indianere. I tillegg var det 78.954 personer som bor på urfolks territorier som oppga en annen kategori (de fleste ”farget”). Likevel så de på seg selv som indianere ut fra kultur, tradisjoner og historie. Dette er interessant. Fem hundre år med blanding av amerikanske urfolk, europeiske kolonisatorer og afrikanske slaver, pluss mye innvandring de siste 150 åra, har gjort det til en meget kompleks oppgave å klassifisere Brasils befolkning i fem kategorier ”rase/farge”.

Har du spørsmål? Skriv dem inn i kommentarfeltet nedenfor, og jeg skal svare så godt jeg kan.

"ABC om" er en serie innføringsartikler om aktuelle temaer fra Brasil og Amazonas. Her er de andre:

ABC om VM i fotball 2014 i Brasil

ABC om Amazonas

ABC om avskoging i Amazonas 

ABC om Amazonasfondet