Klimaspesial: Rekordlav avskoging, men utslipp øker i Brasil

Avskogingen i brasiliansk Amazonas i 2012 er de laveste siden målingene startet for 25 år siden. Ingen andre land i verden har kuttet like mye i sine klimagassutslipp de siste årene. Men i dag øker utslippene fra andre kilder raskt.

Brasils miljøvernminister Izabela Teixeira presenterer avskogingstallene for 2012 og nye tiltak mot avskoging. Foto: Agencia Brasil.

2012: Historiens laveste måling

I forrige uke offentliggjorde miljøvernminister Izabela Teixeira tallene for avskoging i brasiliansk Amazonas i ”skogåret” 2012, (dvs. perioden august 2011 – juli 2012). 4656 kvadratkilometer skog ble hugd og brent, et område omtrent tre ganger så stort som Vestfold fylke. Det er det laveste nivået siden målingene startet i 1988, og en reduksjon på 80% i forhold til toppåret 2004.

Målingene bygger på satellittbilder, og analysen er gjort av landets romforskningsinstitutt (INPE). Les mer her: ABC om avskoging i Amazonas.

 

Gode nyheter og god timing

Dette er utvilsomt gode nyheter. Det betyr at Brasils klimagassutslipp fra avskoging er redusert voldsomt siden 2004. Da var Brasil nummer fire på lista over de verste klimaforurenserne, sammen med USA, Kina og Indonesia, og avskoging sto for omtrent to tredjedeler av Brasils samlede utslipp. Ifølge beregninger fra den brasilianske klimaeksperten Tasso Azevedo (på portugisisk) har Brasils kutt i avskoging redusert Brasils utslipp med 35% i perioden 2005-2011.

Dette er også god timing. Denne uka samles verdens ledende klimaforskere, politiske ledere og 17.000 mennesker i Doha i Quatar for det 18. toppmøte i FNs klimaforhandlinger. Også Norges miljøvernminister Bård Vegard Solhjell er til stede. Brasilianske myndigheter trenger gode nyheter for å ha ekstra goodwill i forhandlingene. De håper reduserte utslipp fra avskoging skal skygge for økte utslipp fra andre kilder.

Brasils samlede klimagassutslipp øker

Brasils økonomiske vekst på 2000-tallet har negative klimakonsekvenser. Høyere aktivitet i landbruket og i industrien, samt mer transport og mer forbruk fører til at Brasils utslipp av klimagasser fra andre sektorer øker.

I 2005 var Brasils samlede utslipp på cirka 2,3 mrd. tonn CO2-ekvivalenter. Ifølge Azevedo er fortsatt de totale utslippene er betydelig lavere enn før, omtrent 1,5 mrd. tonn. Andre klimaforskere, som Eduardo Viola ved Universitetet i Brasilia, hevder imidlertid at de samlede utslippene har økt siden 2009 og at de i dag er oppe på cirka 2,0 mrd. tonn. Viola utgir i disse dager bok om temaet.

Bekymringsfulle målinger august-oktober

Tilbake til avskoging. De aller siste målingene viser en foruroligende trend. Ifølge den brasilianske miljøorganisasjonen Imazon, som driver uavhengige målinger, er avskogingen i Amazonas i månedene august-oktober i år doblet i forhold til i fjor. I grafen under er avskogingen i "skogåret" 2012 i blått og "skogåret" 2013 i rødt.

Brasils miljøbevegelse mener at en hovedårsak til denne økningen er undergraving av landets miljølovgivning, spesielt endringene i skogloven Codigo Florestal. Les mer her: Brasil raserer skogloven.

Norge-Brasil? Det er olje, det!

De siste fire årene har det skjedd en revolusjon forholdet Norge-Brasil. Handelen mellom de to landene har skutt i været, norske investeringer er mangedoblet og over 150 norske selskaper er nå etablert i Brasil.

Hva har skjedd? Svaret er olje.

Brasil er det nye Klondyke

Brasil har de siste årene funnet enorme mengder olje utenfor kysten, langt mer enn det alle Norges felter i Nordsjøen inneholder til sammen. Norges oljeindustri, som har teknologi for å bore på dypt vann, ser derfor på Brasil som det nye Klondyke. På grunn av disse funnene er Norges eksport til Brasil for første gang i historien ikke totalt dominert av klippfisk. I 2010 gikk utstyr og deler til oljeleting forbi bacalhau i eksportverdi.

Før saltet – pré-sal

De nye brasilianske feltene kalles pré-sal – før saltet – fordi de ligger under et opptil to tusen meter tykt saltlag. Over saltet ligger tusen meter berg, og over der igjen rundt to tusen meter vann. Det er altså ikke enkelt å få opp oljen! Men funnene er så store at hele verdens offshore-næringer summer rundt honningkrukka pré-sal.

De nye oljefunnene har ført til at Brasil er det landet Norge investerer mest i, etter USA og EU. Vi investerer mye mer i Brasil enn i de andre BRIKS-landene Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

Statoil og Hydro

Statoil og Hydro er de to selskapene som leder an i norske investeringer i Brasil. Statoil hadde i 2011 investert omtrent 30 milliarder kroner i oljeleting i Brasil. Selskapet er nummer to på lista over de oljeselskapene som produserer mest i Brasil. På topp, langt, langt foran de andre troner selvfølgelig Petrobras. Gamle Norsk Hydro drev også leteboring i Brasil før sammenslåingen med Statoil. Peregrino-feltet, som kronprins Haakon åpnet i fjor, var opprinnelig Norsk Hydros leteområde.

Dagens Hydro, som nå utelukkende driver med aluminium, brukte i 2010/2011 omtrent 30 milliarder kroner på å kjøpe aluminiumsdelen til det brasilianske gruveselskapet Vale. Det er norgeshistoriens største utenlandsoppkjøp noen sinne.

Det norske klimaparadokset

Norge har lovet inntil seks milliarder kroner fram i støtte til Brasil for å redusere landets utslipp av klimagasser. Pengene går inn i det brasilianske Amazonasfondet og brukes på ulike prosjekter for å beskytte regnskogen. Det er ypperlig! Seks milliarder kan høres mye ut, men det blir bare småpenger i forhold til det AS Norge investerer i noen av de mest forurensende næringene Brasil: olje og aluminium. Statoil og Hydro alene bruker ti ganger så mye.

Det er et paradoks som norske myndigheter ser ut til å leve ganske komfortabelt med. I mitt hode henger det ikke på greip. Både Statoil og Hydro er jo statsdominerte selskaper? Min utfordring blir derfor: Øk norske investeringer i miljøvennlige næringer til samme nivå som investeringene i de forurensende næringene. Først da kan vi begynne å snakke om at vi VIRKELIG gjør en forskjell i Brasil.

(Klimaparadokset har jeg skrevet om tidligere. Her kan du lese videre.)

Det nytter! Om beskyttelse av regnskog

Sitter og forbereder en forelesning på UMB på Ås fredag 20. januar. Mange temaer: Regnskog, REDD og beskyttelse av naturmangfold og urfolks rettigheter.

Hovedkonklusjonen er klar: Det nytter! Mange gode resultater både på lokalt og globalt nivå de siste årene. Den radikale nedgangen i avskoging i brasiliansk Amazonas er det beste eksemplet.

Samtidig er det viktig å forstå at den høye avskogingen vi har sett i Amazonas er en villet politikk. Det er langt i fra noe som har skjedd av seg selv, eller uten at myndighetene har visst om det. Tvert i mot, myndighetene oppfordret til avskoging i Amazonas gjennom veibygging, bosettingsprogrammer og subsidier. Under miljøvernminister Marina Silva (2003-2008) endret dette seg.

I dag ser vi et backlash. Kongressen undergraver miljølovgivningen og regjeringen presser gjennom store, skadelige energi- og infrastrukturprosjekter i Amazonas.

Her er to gode artikler på engelsk for å forstå utviklingen i brasiliansk Amazonas de siste 40 årene. De vil jeg bruke på Ås:

• Paulo Barreto & Daniel Silva (2010) Will cattle ranching continue to drive deforestation in the Brazilian Amazon? http://www.imazon.org.br/publicacoes/congressos-e-anais/will-cattle-ranching-continue-to-drive  (presentasjon på portugisisk, last ned pdf på engelsk)

• Ana Rodrigues et al (2009) Boom-and-Bust Development Patterns Across the Amazon Deforestation Frontier. http://www.sciencemag.org/content/324/5933/1435.abstract 

Fredag 27. januar (bursdagen min!) skal jeg ha foredrag om Det nye Brasil på Latin-Amerikastudier på Universitetet i Bergen.

10 punkter om klima, avskoging og utslipp i Brasil

Jeg var på et veldig interessant seminar på Cicero i går, med den brasilianske professoren Eduardo Viola fra Univesitetet i Brasilia. Her er de 10 mest interesssante punktene, med noen små refleksjoner og sammenlikninger med Norge fra meg.

Påsatt skogbrann for å rydde regnskog i Xingu i Brasil. Foto: ISA

1.       Brasils totale utslipp av klimagasser gikk ned fra 2,2 til 1,9 milliarder tonn fra 2005 til 2010. All nedgang skyldes redusert avskoging.

2.       Altså er Brasils totalutslipp ca. 40 ganger så store som Norge. Det vil også si at utslipp per capita er like store som i i-landet Norge, noe som er overraskende for mange.

3.       I dag kommer 35% av Brasils utslipp av klimagasser fra avskoging i Amazonas og Cerrado, 30% fra landbruk inkludert storfedrift og 35% fra "energisektoren" (transport, industri, olje/gass).

4.       Det betyr at i dag, etter 6 år med dramatisk nedgang i avskogingen, er utslippene fra avskoging fortsatt like store som transport, industri og olje/gass til sammen!

5.       Det betyr også at «land use changes» fortsatt står for 65% av utslippene i Brasil, Latin-Amerikas klart største industrinasjon.

6.       I 2010 er Brasils utslipp begynt å øke igjen, på grunn av økt energibruk og høyere utslipp fra landbruket.

7.       Nedgangen i avskogingen fra 2004 har ikke hatt negative effekt på økonomisk vekst i Brasil, og den har vært svært billig. Dette motsier alle argumenter om det motsatte som kom fra høyresiden og godseierlobbyen tidligere.

8.       Avskogingen øker igjen i 2011, hvis den nye skogloven blir vedtatt vil det føre til mer avskoging.

9.       Sterkt skifte i politisk fokus og statlige investeringer vekk fra etanol over til olje etter at de nye «pre-sal» oljefeltene ble funnet offshore.

10.   Godseierlobbyen stadig sterkere og påstår landbruket er avgjørende for Brasils utvikling.

Amazonas: Siste om avskoging, degradering og klimagassutslipp

I går kveld la miljøorganisasjonen Imazon fram sine målinger av avskoging i brasiliansk Amazonas for den siste måneden i «avskogingsåret» 2011 (aug 2010 – juli 2011).

Konklusjoner: Avskogingen øker, degraderingen eksploderer, klimagassutslippene er stabile.

Regnskog og soyaplanstasje i Mato Grosso. Økningen i avskogingen i 2011 har i stor grad skyldtes nyrydding til soyadyrking. Foto: Torkjell Leira

Tallet for juli 2011 viste en nedgang på 40% i forhold til juli 2010.

Det er bra! Men månedstallene separat har begrenset verdi. De er regnet ut fra lite detaljerte satellittbilder og både skydekket og avskogingsmønsteret varierer fra år til år.
 
I perioden aug 2010 – juli 2011 har det vært en økning på 9% i forhold til året før.
Det er ikke så bra, og det bekrefter varslene fra i vår om at avskogingen var på vei opp igjen. Likevel er økningen mindre enn det man fryktet i mai, da lå prognosen på pluss 30%. Det nasjonale romforskningsinstituttet (INPE) sine målinger for samme periode, som ble offentliggjort i forrige uke, viser en økning på 16%.

Prognoser absolutte tall 2011

I 2010 var avskogingen ca. 6500 km². Ut fra Imazons og INPEs målinger vil avskogingen i 2011 ligge et sted mellom 7000 og 7500 km². Det går i feil retning, men er likevel langt under det nivået man lå på tidligere, ca. en tredjedel.

Amazonasfondet

Gjennomsnittet 1996-2005 som Amazonasfondet bruker som baseline, er på 19.500 km². I år skal dette gjennomsnittet revideres til perioden 2001-2010. Det vil ligge på ca 16.250 km².

Skogforringelse / degradering eksploderer

Den siste rapporten fra Imazon viser at områdene med delvis ødelagt skog øker dramatisk. (Tallene for avskoging viser kun flatehogst, ikke et tre står igjen) Målingene viser økning på 241%, det vil si mellom en dobling og en tredobling, av såkalt degraderte områder. Det er svært bekymringsfullt, fordi disse områdene erfaringsvis ender opp som 100% avskogede områder etter noe år.

Karbonutslipp stabile

Imazon kalkulerer også utslipp av karbon fra avskoging i Amazonas. Tross økning i avskoging og degradering, ligger utslippene på samme nivå som året før, på 97,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Det betyr at avskoging og degradering har skjedd i områder med mindre karbonrik skog enn i fjor. (Til sammenlikning: Norges totale utslipp ligger på ca. 50 millioner tonn.)

 Imazons rapport her:

http://www.imazon.org.br/publicacoes/transparencia-florestal/transparencia-florestal-amazonia-legal/boletim-transparencia-florestal-da-amazonia-legal-julho-de-2011/

Bakgrunn: ABC om avskoging i Amazonas

 http://brasilamazonas.blogspot.com/2010/11/abc-om-avskoging-i-amazonas.html

Hvorfor øker avskogingen i Amazonas igjen?

Etter fem år med fantastisk nedgang i avskogingen i Amazonas, ser vi nå en svært bekymringsfull økning. Her får du vite hva som er nytt, hvor det skjer og hvorfor.

Skogbrann i Amazonas. Foto: Regnskogfondet

Den siste uken har det kommet to rapporter som uavhengig av hverandre bekrefter en tendens som mange fryktet: Avskogingen i Amazonas er på vei opp igjen. Og med det Brasils utslipp av klimagasser, siden avskoging er Brasils klart største kilde for klimagassutslipp. Tallene først:

Verst i Mato Grosso
Analyser fra både den brasilianske miljøorganisasjonen Imazon og det nasjonale romforskningsinstituttet INPE viser sterk vekst i avskogingen i år. Sammenliknet med tallene for 2010 raseres omtrent 30% mer i år i brasiliansk Amazonas. Ser vi på tallene for mars og april, er økningen enda større. Og verst er tallene i delstaten Mato Grosso. Der ser vi en femdobling i avskogingen i forhold til i fjor. Men hvorfor?

Årsaken: skogloven raseres
Eksperter i Brasil er dessverre enige i sin konklusjon. Hovedårsaken til at avskogingen øker akkurat nå er den voldsomme debatten om endringer i landets skoglov - Código Florestal. Forslaget som ligger på bordet i Kongressen til avstemning 24. mai innebærer massiv reduksjon i beskyttelse på alle skogeiendommer i hele Brasil og amnesti for avskoging fram til 2008.

Det vil være et forferdelig tilbakeskritt for den vellykkede kampen mot avskoging. Og det vil være direkte oppfordring til ny avskoging. På denne måten: Ved å vedta en slik lov vil myndighetene bekrefte at ulovligheter lønner seg. Samtidig vil man gi et tydelig signal om at man også i framtiden vil se gjennom fingrene med miljøkriminalitet. Les mer om at skogloven er under angrep her.

Nytt avskogingsmønster
De siste målingene viser også at utviklingen i avskogingsmønsteret reverseres. For fem-ti år siden var det de virkelig digre nedbrenningene som dominerte, flere kvadratkilometer om gangen. Samtidig med at overvåkningsteknologien har blitt bedre, og myndighetene har blitt strengere, har enkeltområdene som har blitt brent ned blitt mindre og mindre. Tallene fra Mato Grosso viser at de store nå er tilbake. Ifølge miljødirektotatet Ibama tyder alt på at det er de store soyaprodusentene som står bak dette.

Avskoging og vannkraft
I delstaten Rondônia viser de siste analysene at avskogingen har skutt fart. Brasiliansek miljøorganisasjone mener at dette hengeer sammen med de store vannkraftprosjektene i Madeira-elva. Det er i så fall dårlige nyheter. Det er enorme utbyggingsplaner i Amazonas de neste årene. Det omstridte Belo Monte i Xingu-elva i delstaten Pará er det største av disse, der det ifølge planene vil nedemmes 500 km2 regnskog. De indirekte konsekvensene vil bli mye større. Sjekk dette innlegget om rettighetskritikk rundt Belo Monte.

Fortsatt historisk lavt
De gode nyhetene er at Brasil har kuttet avskogingen i Amazonas med ca. 75% siden toppen i 2004. Også i forhold til det historiske gjennomsnittet har reduksjonen vært formidabel, omtrent to tredjedeler. Det er dette gjennomsnitett Norges støtte til Amazonasfondet regnes ut fra. Les ABC om Amazonasfondet her.

De siste målingene viser altså økning i forhold til et historisk lavt nivå, men likevel er det bekymrinsfullt. Vi kan ikke være fornøyd før avskogingen er ned mot null og gjenplantingen er minst like høy.

ABC om avskoging
Vil du vite mer om avskoging og hvordan det måles?
Sjekk denne innføringen: ABC om avskoging i Amazonas

4+ til Brasilstrategien

God på urfolks rettigheter og bedrifters samfunnsansvar. Klimaparadokset består. Fullstendig unyansert om Brasils cerrado, og skal virkelig Norge drive med akvakultur i Amazonas?

Olje, regnskog og klippfisk. Forsiden på regjeringens Brasilstrategi.

Regjeringen lanserte sin ambisiøse Brasilstrategi mandag 21. mars. Ikke mindre enn fem departementer og fire statsråder var til stede. Her er min analyse av strategien:

1. God på urfolks rettigheter

Brasilstrategien er tydelig på at urfolks rettigheter skal respekteres. Dette gjennomsyrer hele dokumentet. I et eget kapittel 2.4 heter det:

“Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med urfolks rettigheter i samarbeid med brasilianske myndigheter. Både Brasil og Norge er blant landene som har sluttet seg til FNs urfolkserklæring og ratifisert ILO-konvensjon 169, som er de viktigste internasjonale instrumentene for urfolks rettigheter.”

Dette er bra! Det som mangler er en eksplisitt referanse til kanskje det aller viktigste med FN-erklæringen: Kravet til fritt, forutgående og informert samtykke. Det betyr kort og godt at urfolk skal kunne bestemme over sin egen framtid. Det må inn i handlingsplanen som nå skal skrives.

2. Solid på bedrifters samfunnsansvar

“… norsk næringsliv skal ha en tydelig og gjennomgående miljøvennlig, etisk og sosialt ansvarlig profil.” (fra kapittel 1.5)

Dette er klar beskjed til norske selskaper i Brasil. Kanskje ikke direkte forpliktende, men det refereres eksplisitt til en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar som er mer konkret. Uansett: Regjeringen krever med dette at norske selskaper skal være blant de beste i klassen når det gjelder miljø og rettigheter. La oss håpe de klarer det.

Også norske selskaper plikter å respektere urfolks rettigheter. Strategien er klar:

“Ved utvinning av naturressurser må rettighetene til urfolk og lokalsamfunn respekteres”

3. Klimaparadokset består

I innledningen til Brasilstrategien står det:

“Samarbeidet skal være langsiktig og kunnskapsbasert og ivareta hensynet til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft.”

Det er bra. Men det står ingenting i den videre teksten at økonomiske hensyn må vike hvis de kommer i konflikt med hensyn til klima og miljø. I dag er Norges forhold til Brasil selvmotsigende: Vi har lovt opp til 6 milliarder kroner til å kutte utslippene fra regnskograsering, men samtidig investerer vi mye, mye mer i klimaødeleggende næringer som olje/gass og aluminium. I tillegg investerer oljefondet i 9 av de 10 største klimagassutslipperne i Brasil. Dette paradokset gjør Brasilstrategien ingenting med, og det er skuffende.

Les mer om det norske klimaparadokset her

4. “grønn revolusjon” i cerrado?

I kapittel 3.2 er det kommet inn en passus om at “Brasils egen “grønne revolusjon” i Cerrado-regionen har stor overføringsverdi” for landbruk/matsikkerhet. Dette er ikke tilfelle!

 Ja, produksjonen i Brasils cerrado – verdens mest artsrike savannelandskap – har økt kraftig de siste tiårene, men det samme har miljøødeleggelsene og menneskerettighetsbruddene. Avskogingen i cerrado er i dag to-tre gangere så høy som i Amazonas og halvparten av Cerrado er allerede borte. Familiejordbruket fortrenges til fordel for ineffektiv kjøttproduksjon og monokulturplantasjer som soya, i stor grad til eksport. Dette er ingen god modell for landbruk og matsikkerhet.

Sjekk dette innlegget fra LAG og Regnskogfondet om Brasils cerrado

5. Akvakultur i Amazonas?

I kapittel 2 er det kommet inn et nytt underkapittel 2.4 om bærekraftig fiskeri- og akvakulturforvaltning. Det går fram at “Brasil ønsker samarbeid med Norge om utvikling av akvakultur i Amazonas som alternativ til kvegdrift” for å redusere avskoging.

Jeg er helt enig i analysen: Kvegdrift i Amazonas skaper avskoging. Så mye som ¾ av de avskogede områdene i brasiliansk Amazonas er beiteland. Men hvordan er det tenkt at akvakultur vil endre på dette? Den mest naturlige sammenlikningen i Latin-Amerika er norsk akvakultur i Chile som har en slett miljøhistorie.

Sjekk denne saken om at norsk laksevirus la chilensk oppdrett i ruiner

Dette mener WWF om norsk oppdrett i Chile

I brasiliansk presse står det at Brasil søker norske skogpenger for å støtte dette initiativet. Jeg er skeptisk…

Konklusjon

Regjeringens Brasilstrategi er god. Det aller beste er det gjennomgripende hensynet til urfolks rettigheter og det sterke fokuset på bærekraftig utvikling. Jeg gir den 4+.

Femmeren glipper først og fremst fordi den ikke gjør noe med klimaparadokset og fordi det er kommet inn en del om den såkalte “grønne revolusjonen” i cerrado som er fullstendig unyansert. Strategien har også litt for slappe formuleringer omkring næringslivets samfunnsansvar.

Nå starter arbeidet med handlingsplanen!

Her kan du laste ned hele Brasilstrategien

Oljefondet investerer i 11 av 12 klimaverstinger i Brasil

Det norske oljefondet investerer 11 av 12 selskaper med høyest klimagassutslipp og mest lukkethet i Brasil. Her er opplysningene bak Dagens Næringslivs oppslag tirsdag 17. januar.

Det brasilianske selskapet som slipper ut aller mest klimagasser er - ikke overraskende - oljeselskapet Petrobras. Dette ene selskapet slipper alene ut mer enn hele Norge.

Rett før jul lanserte børsen i São Paulo en ny karbonindeks, kalt ICO2, i samarbeid med den brasilianske utviklingsbanken BNDES. Der listes de største brasilianske selskapene opp ned sine respektive utslipp av klimagasser. Les mer om indeksen her.

Oljefondets investeringer
Det norske oljefondet investerer i 8 av de 9 selskapene med størst utslipp av klimagasser. Disse selskapene kan enkelt klassifiseres som klimaverstinger på grunn av de høye utslippene.

Fire brasilianske selskaper nekter å oppgi sine klimagassutslipp til den nye indeksen: oljeselskapet Petrobras og de tre gruveselskapene / smelteverksbedriftene Usiminas, Gerdau og CSN. Oljefondet investerer i alle fire. Selskapenes størrelse, sektor og det at de nekter å gi opplysninger, gjør at de havner i kategorien klimaversting.

Det norske oljefondet investerer altså i 11 av de 12 største klimaverstingene i Brasil.

Her er lista over de 12 klimaverstingene i Brasil, målt i absolutte utslipp og mangel på åpenhet

1. Petrobras*
2. Vale
3. Eletrobras
4. TAM
5. GOL
6. COSAN
7. JBS
8. Fibria Celulose
9. AMBEV
10. Usiminas**
11. Gerdau**
12. CSN**

Lista domineres som forventet av olje-, gruve- og flyselskaper. Det brasilianske oljeselskapet Petrobras topper lista, med utslipp på hele 62,8 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Det er mer enn hele Norge til sammen! (Norges utslipp har de siste årene ligget rundt 50 millioner tonn.) Gruvegiganten Vale kommer på andreplass, med utslipp på 13,5 millioner tonn.

At etanolprodusenten COSAN og papir- og celuloseselskapet Fibria (som for øvrig kjøpte opp Aracruz) kommer så høyt opp, var en overraskelse for meg. Dette er bedrifter som i sin egenprofilering påstår de er svært klimavennlige. Det eneste av disse 12 selskapene oljefondet ikke investerer i er Eletrobras.

Konsekvenser for regjeringens Brasilstrategi
I disse dager legger regjeringens siste hånd på en strategi som skal sørge for en helhetlig norsk politikk ovenfor Brasil. Bærekraft skal være et ledende prinsipp. Denne strategien må bidra til å redusere både Norges og Brasils klimagassutslipp.

Den nye CO2-indeksen er et nyttig verktøy for norsk næringsliv før de tar avgjørelser om samarbeid eller investeringer i Brasil. Norske bedrifter bør unngå brasilianske selskaper med store absolutte utslipp eller negativ utvikling over tid.

På samme måte bør norske selskaper sjekke brasilianske myndigheters svartelister over slavearbeid og miljøkriminalitet. Les mer om svartelista over slaveri her.

Hvorfor investere i klimaverstingene?
Oljefondet investerer i tusenvis av selskaper verden over. Også i de aller største selskapene i Brasil. De største olje-, gruve- og flyselskapene har også størst utslipp, det er ikke merkelig. Men det er ikke dermed sagt at oljefondet skal investere i dem. Tvert i mot, høye utslipp og manglende åpenhet burde talt mot investering.

Behov for strengere regler
Disse opplysningene viser med all tydelighet at oljefondet burde hatt mye strengere regler for å ta hensyn til miljø før investeringene skjer. I dag er det slik at oljefondets etikkråd - som gjør en utmerket jobb, men som dessverre har alt for liten kapasitet - først kommer inn i etterkant for å luke ut de aller verste. Oljefondet bør absolutt gjennomføre en screening på bla. miljø, klima og menneskerettigheter i forkant av investeringene.



* Petrobras nekter å oppgi sine utslipp til Bovespas nye indeks. Men laaangt inne på deres egne hjemmesider ligger tallene i et underkapittel i en del av en årsrapport. Utslippene er fire ganger så store som Vale på andreplass.

** Selskapene Usiminas, Gerdau og CSN nekter å oppgi sine utslipp.

Landbruksmirakel eller miljøproblem i Brasil?

Brasils savanne er i ferd med å bli verdens største kornlager - på miljøets, naturmangfoldets, urfollks og småbønders bekostning.

Av Elin Rømo Grande, Latin-Amerikagruppenne i Norge (LAG) og Torkjell Leira, Regnskogfondet. Opprinnelig publisert på nyemeninger.no

Skog og soyaplantasje i Mato Grosso, Brasil, i overgangen mellom økosystemene cerrado (savanne) og amazonas i Brasil. Foto: Torkjell Leira

Aftenposten bruker onsdag 27. oktober forsiden og et dobbeltsidig oppslag til fullstendig ukritisk å lovprise utviklingen på den brasilianske savannen - cerrado - og det brasilianske landbruksforskningsinstituttet, Embrapa. Ikke ett ord nevnes om avskoging, klimagassutslipp, forurensing og fordriving av urfolk og småbønder. Artikkelen kommer riktignok fra Washington Post, men noen kritiske spørsmål burde likevel meldt seg i redaksjonen. Vi håper denne kommentaren kan sette oppslaget i perspektiv.

I Aftenpostens oppslag blir cerrado feilaktig framstilt som verdiløs ”ødemark” før den blir erstattet med monokulturer som soya, hvete, mais og bomull. Det samme argumentet ble brukt i første del av BBC-serien ’Det globale matfatet’ som ble sendt på NRK, og i et oppslag i The Economist for noen uker siden. Det er feil. Faktum er at Brasils cerrado er verdens mest artsrike savannelandskap og en av verdens biologiske hotspoter.

Biologisk og kulturelt mangfold

I tillegg har cerrado et rikt kulturelt mangfold. De ulike tradisjonelle folkegruppene, deriblant urfolk, vet å benytte seg av mangfoldet cerrado har å by på, blant annet planter som har tilpasset seg de karrige kårene og som byr på nøtter, frukt, medisiner, oljer og trevirke.

Mangel på forskning og få eller ingen økonomiske insentiver fra myndighetene har gjort at disse produktene sjelden finner veien til markedet. Dette står i sterk kontrast til de plantesortene som brukes i industrijordbruket, som det har blitt forsket intenst på ved Embrapa. I tillegg har storbøndene store skattefordeler. For eksempel betaler småbønder og urfolk 17 prosent moms på all omsetning av lokale frøsorter for gjenplanting av ulovlig ryddet skog langs elvene. For soyafrø betales ingen moms.

Usosialt landbruk

Soyaproduksjon er ekstremt kapitalintensivt og krever store landarealer og maskinparker, store mengder forurensende sprøytemidler, men lite arbeidskraft. Det er derfor en svært usosial form for landbruk i et land med millioner av jordløse landarbeidere. Mindre produsenter som prøver seg på soyaproduksjon ender som regel opp med stor gjeld og selger jordstykkene sine til store landinvestorer. Dette bidrar til ytterligere konsentrasjon av jord i landet som ligger som nummer to på statistikken over skjev jordfordeling i verden. Konsekvensen er at flere flytter inn til storbyene og blir avhengig av velferdsprogrammer fra myndighetene, eller de rydder ny jord i regnskogen i Amazonas.

Klimagassutslipp og forringelse av vannressurser

70 prosent av cerrados biomasse er røtter under jorda og utgjør et betydelig karbonlager. Cerrado blir i dag ødelagt i dobbelt så høyt tempo som regnskogen i Amazonas. Ny forskning viser at karbonutslippene dette medfører er omtrent like store som utslippene fra avskoging i Amazonas. Dessuten krever det eksportrettede landbruket at veier bygges gjennom Amazonas’ skoger for at produktene skal nå markedet: Kina og Europa, inkludert Norge. Det fører i sin tur til mer avskoging og høyere karbonutslipp fra regnskogen.

Flere av Sør-Amerikas største elver har sin opprinnelse i Brasils cerrado. Ødeleggelsene har medført at vannkilder har tørket opp. Enorme mengder kunstgjødsel og sprøytemidler i industrilandbruket har forurenset vannet. Dette har negative helsekonsekvenser for folk som bor langs elvene og for fisket.

Finnes det løsninger? Brasilianske miljøorganisasjoner arbeider med å utvikle spesifikke markedskjeder for et mangfold av produkter fra cerrados naturlige vegetasjon. De jobber også med gjenplanting med naturlige arter. Dette er noen svar på dagens utvikling med konsentrasjon av jord og inntekt, økende forurensing og erosjon, samt store klimagassutslipp. Så langt har verken Embrapa eller den brasilianske staten vært spesielt interesserte.

Det er ingen tvil om at Embrapa har gjort en god jobb for å tilpasse ulike kornsorter til bruk i Brasils cerrado. Men de har gjort en heller dårlig jobb for Brasils småskalalandbruk og miljø.

CO2-indeks: Nytt instrument for klimakutt i Brasil

I desember 2010 ble en ny indeks over ”CO2-effektiviteten” til de mest omsatte selskapene i Brasil lansert.

Børsen i São Paulo og BNDES lanserer CO2-indeks. Den gjør det lettere å overvåke brasilianske selskapers klimastandard. Foto: Torkjell Leira

Indeksen ICO2 gjør det lettere for alle - både investorer, næringliv, politikere, miljøvernere og folk flest - å overvåke klimastandarden til brasilianske selskaper. Det tok meg for eksempel bare noen få minutter å finne ut svært interessante ting om vårt eget Oljefonds investeringer i Brasil.

Oljefondet investerer i klimaverstinger og alle de selskapene som nekter å gi fra seg opplysninger. Mer om det i neste uke.

Bovespa og BNDES
Det er Bovespa, børsen i São Paulo og den største i Latin-Amerika, og den brasilianske utviklingsbanken BNDES som står bak indeksen.

Jeg tror indeksen vil være mest interessant over tid, for å se på utslippstrender per selskap og per sektor. Men den legger allerede i dag et visst press på selskapene for at de skal sette i gang konkrete tiltak for å redusere sine klimagassutslipp.

 

Her er Bovespas egen forklaring på engelsk:

http://www.bmfbovespa.com.br/indices/ResumoIndice.aspx?Indice=ICO2&Opcao=0&idioma=en-us

Og her er bruttoutslipp per selskap:

http://www.bmfbovespa.com.br/indices/ResumoEmissaoGEE.aspx?Indice=ICO2&idioma=en-us

ABC om Amazonas

Amazonas er enormt. Det er verdens største regnskog og verdens største elvesystem. Fordelt over ni land i Sør-Amerika strekker Amazonas seg over sju millioner kvadratkilometer – mer enn 20 ganger Norges areal.

Sjekk kartet! Grønt er regnskog, rødt er avskoging og den gule linjen markerer det store Amazonas.

I Amazonas finner vi verdens mest mangfoldige økosystem, med dyre- og plantearter som ikke finnes noe annet sted i verden. Amazonaselva er navet i et enormt nettverk av elver som sammen er selve nervesystemet i regnskogen.

Amazonas er også hjem for over 30 millioner mennesker. Av dem er nærmere to millioner indianere, fordelt på rundt 370 urfolksgrupper med nesten like mange ulike språk, kulturer og livsanskuelser. I tillegg finnes et ukjent antall grupper (men sannsynligvis godt over hundre) som velger å leve helt uten kontakt med omverdenen.

Regnskogen lagrer mye karbon. Når skog hogges eller brennes, slippes store mengder CO2 og andre klimagasser ut i atmosfæren. Å ta vare på Amazonas er derfor avgjørende for å bremse klimaendringene, både lokalt, regionalt og globalt. Enorme områder av Amazonas avskoges hvert eneste år. Nesten en sjettedel er allerede helt borte, og halvparten er delvis ødelagt.

ABC: Dette er første innlegg av en serie. Neste ut blir ABC om avskoging og ABC om regnskog.

Vil du lære mer om Amazonas? Regnskogfondet arrangerer et todagers seminar på Litteraturhust i Oslo 14. og 15. oktober. Mer informasjon her: http://www.regnskog.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/Amazonas/4435.cms

Det norske klimaparadokset i Brasil

Her er kronikken som Lars og jeg hadde i VG 6. september. Inkludert det siste avsnittet som tydeligvis hadde forsvunnet i redigeringen.

Brasil-paradokset


Av: Lars Løvold, daglig leder, og Torkjell Leira, programkoordinator Amazonas, Regnskogfondet

De siste fem årene har Brasil kuttet sine klimagassutslipp tilsvarende 24 ganger Norges årlige utslipp. Drastisk reduksjon i ulovlig avskoging i Amazonas er årsaken. Norges utslipp er fortsatt like høye.

Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira er i Oslo for å snakke om klima, miljø og Norges nye Brasilstrategi. I den anledning er det på sin plass å berømme Brasil for innsatsen med å redusere landets klimagassutslipp. Inntil nylig lå Brasil på fjerdeplass over landene med høyest utslipp av klimagasser. Men i motsetning til Norge og resten av Vesten, har Brasil gjennom politiske tiltak klart å kutte utslippene kraftig. Ingen andre land i verden er i nærheten av å redusere sine utslipp i det omfang som Brasil har fått til de siste årene.

Hvordan? Et ukjent faktum for de fleste er at så mye som 75 prosent av Brasils utslipp kom fra avskoging. Og det i et land med nesten 200 millioner innbyggere, 100 millioner biler og en enorm industripark. De klart største utslippene kom fra ulovlig skogrydding i Amazonas, først og fremst fra branner påsatt for å skaffe beiteland til kjøttindustrien.

I dag er avskogingen i Brasil redusert med over 60 prosent i forhold til et historisk gjennomsnitt. På denne måten har Brasil spart verden for 1,2 milliarder tonn CO₂ i atmosfæren de siste fem årene. Det tilsvarer nesten fem ganger Norges utslipp i samme periode.

Så hva har Brasil gjort riktig? Landet har under president Lula tatt avskogingen på alvor. Under tidligere miljøvernminister Marina Silva satte myndighetene i gang en lang rekke tiltak for å stoppe ulovlig hogst og skogbranner. Store politiaksjoner for å konfiskere kveg som beitet på ulovlig ryddede områder i Amazonas er det tiltaket som har vakt størst oppmerksomhet. Men landet har også opprettet store verneområder, stanset lån til næringsaktører som bryter miljølovgivningen og slått hardt ned på korrupsjon i forvaltningen.

Brasil viser altså vei i kampen mot klimaendringene. Når mange rike land anklager land i sør for ikke å ville redusere sine klimagassutslipp, er det en sannhet med modifikasjoner. Heller ikke Norge har mye å skryte av. Våre egne utslipp har kun gått beskjedent ned de siste to årene, og det er på grunn av finanskrisen.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim inviterer i dag til et møte på Litteraturhuset i Oslo. Brasils miljøvernminister er hovedgjest, og temaet er hvordan spørsmål om klima og miljø skal behandles i den Brasilstrategien som regjeringen nå er i ferd med å utarbeide. Strategien vil ha to hovedområder: næringsliv og klima/miljø/urfolk. Et slikt strategiarbeid er en ypperlig anledning til å se helhetlig på forholdet Norge - Brasil. For det er ikke til å komme bort fra at Norges relasjoner til Brasil på disse to områdene er preget av store selvmotsigelser.

Norge har støttet den brasilianske urfolksbevegelsen gjennom mer enn 25 år. Vi har også lovet opp til 6 milliarder kroner til det brasilianske Amazonasfondet for å redusere de store klimagassutslippene fra regnskogødeleggelse. Dette er veldig bra!

Men samtidig investerer Norge mye, mye mer i de mest forurensende industriene i Brasil. Et ferskt eksempel er Hydros oppkjøp av brasilianske Vales aluminiumssektor, der 30 milliarder kroner brukes på å sikre seg bauxittgruver og smelteverk inne i Amazonas. Statoil har investert mer enn 30 milliarder kroner i Brasils voksende petroleumsindustri de siste årene. Oljefondet investerer i kjøttindustrien i Amazonas – den næringen som står for 80 prosent av avskogingen. I juni ble det kjent at Norge vil gi seks milliarder kroner i lån til det brasilianske oljeselskapet Petrobrás.

Så milliardene Norge bruker til regnskogsbeskyttelse i Amazonas blir bare småpenger sammenliknet med norsk næringslivssatsing, norske statlige investeringer og norske lån til Brasil, som i stor grad skjer i svært forurensende næringer.

En samlet norsk Brasilstrategi må søke å minske disse selvmotsigelsene. Målet må være ambisiøst: Å utvikle verdens mest bærekraftige handels- og investeringsrelasjoner. Virkemidlene og tiltakene må bidra til å redusere klimagassutslippene i begge land. Er Norge rede til å investere like mye i miljøvern som i forurensende næringer?

Gjennom historisk støtte til Brasils urfolk og den innovative skogsatsingen med støtte til Amazonasfondet, har Norge en viktig stemme i Brasil. La oss bruke den til å støtte de gode kreftene i landet. Og la oss bruke regjeringens Brasilstrategi til å vise at hensyn til miljø og urfolk ikke bare er retorikk, men noe vi er rede til å satse på selv om det skulle koste norske selskaper markedsandeler og marginer!