Klimaspesial: Rekordlav avskoging, men utslipp øker i Brasil

Avskogingen i brasiliansk Amazonas i 2012 er de laveste siden målingene startet for 25 år siden. Ingen andre land i verden har kuttet like mye i sine klimagassutslipp de siste årene. Men i dag øker utslippene fra andre kilder raskt.

Brasils miljøvernminister Izabela Teixeira presenterer avskogingstallene for 2012 og nye tiltak mot avskoging. Foto: Agencia Brasil.

2012: Historiens laveste måling

I forrige uke offentliggjorde miljøvernminister Izabela Teixeira tallene for avskoging i brasiliansk Amazonas i ”skogåret” 2012, (dvs. perioden august 2011 – juli 2012). 4656 kvadratkilometer skog ble hugd og brent, et område omtrent tre ganger så stort som Vestfold fylke. Det er det laveste nivået siden målingene startet i 1988, og en reduksjon på 80% i forhold til toppåret 2004.

Målingene bygger på satellittbilder, og analysen er gjort av landets romforskningsinstitutt (INPE). Les mer her: ABC om avskoging i Amazonas.

 

Gode nyheter og god timing

Dette er utvilsomt gode nyheter. Det betyr at Brasils klimagassutslipp fra avskoging er redusert voldsomt siden 2004. Da var Brasil nummer fire på lista over de verste klimaforurenserne, sammen med USA, Kina og Indonesia, og avskoging sto for omtrent to tredjedeler av Brasils samlede utslipp. Ifølge beregninger fra den brasilianske klimaeksperten Tasso Azevedo (på portugisisk) har Brasils kutt i avskoging redusert Brasils utslipp med 35% i perioden 2005-2011.

Dette er også god timing. Denne uka samles verdens ledende klimaforskere, politiske ledere og 17.000 mennesker i Doha i Quatar for det 18. toppmøte i FNs klimaforhandlinger. Også Norges miljøvernminister Bård Vegard Solhjell er til stede. Brasilianske myndigheter trenger gode nyheter for å ha ekstra goodwill i forhandlingene. De håper reduserte utslipp fra avskoging skal skygge for økte utslipp fra andre kilder.

Brasils samlede klimagassutslipp øker

Brasils økonomiske vekst på 2000-tallet har negative klimakonsekvenser. Høyere aktivitet i landbruket og i industrien, samt mer transport og mer forbruk fører til at Brasils utslipp av klimagasser fra andre sektorer øker.

I 2005 var Brasils samlede utslipp på cirka 2,3 mrd. tonn CO2-ekvivalenter. Ifølge Azevedo er fortsatt de totale utslippene er betydelig lavere enn før, omtrent 1,5 mrd. tonn. Andre klimaforskere, som Eduardo Viola ved Universitetet i Brasilia, hevder imidlertid at de samlede utslippene har økt siden 2009 og at de i dag er oppe på cirka 2,0 mrd. tonn. Viola utgir i disse dager bok om temaet.

Bekymringsfulle målinger august-oktober

Tilbake til avskoging. De aller siste målingene viser en foruroligende trend. Ifølge den brasilianske miljøorganisasjonen Imazon, som driver uavhengige målinger, er avskogingen i Amazonas i månedene august-oktober i år doblet i forhold til i fjor. I grafen under er avskogingen i "skogåret" 2012 i blått og "skogåret" 2013 i rødt.

Brasils miljøbevegelse mener at en hovedårsak til denne økningen er undergraving av landets miljølovgivning, spesielt endringene i skogloven Codigo Florestal. Les mer her: Brasil raserer skogloven.

Norge-Brasil? Det er olje, det!

De siste fire årene har det skjedd en revolusjon forholdet Norge-Brasil. Handelen mellom de to landene har skutt i været, norske investeringer er mangedoblet og over 150 norske selskaper er nå etablert i Brasil.

Hva har skjedd? Svaret er olje.

Brasil er det nye Klondyke

Brasil har de siste årene funnet enorme mengder olje utenfor kysten, langt mer enn det alle Norges felter i Nordsjøen inneholder til sammen. Norges oljeindustri, som har teknologi for å bore på dypt vann, ser derfor på Brasil som det nye Klondyke. På grunn av disse funnene er Norges eksport til Brasil for første gang i historien ikke totalt dominert av klippfisk. I 2010 gikk utstyr og deler til oljeleting forbi bacalhau i eksportverdi.

Før saltet – pré-sal

De nye brasilianske feltene kalles pré-sal – før saltet – fordi de ligger under et opptil to tusen meter tykt saltlag. Over saltet ligger tusen meter berg, og over der igjen rundt to tusen meter vann. Det er altså ikke enkelt å få opp oljen! Men funnene er så store at hele verdens offshore-næringer summer rundt honningkrukka pré-sal.

De nye oljefunnene har ført til at Brasil er det landet Norge investerer mest i, etter USA og EU. Vi investerer mye mer i Brasil enn i de andre BRIKS-landene Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

Statoil og Hydro

Statoil og Hydro er de to selskapene som leder an i norske investeringer i Brasil. Statoil hadde i 2011 investert omtrent 30 milliarder kroner i oljeleting i Brasil. Selskapet er nummer to på lista over de oljeselskapene som produserer mest i Brasil. På topp, langt, langt foran de andre troner selvfølgelig Petrobras. Gamle Norsk Hydro drev også leteboring i Brasil før sammenslåingen med Statoil. Peregrino-feltet, som kronprins Haakon åpnet i fjor, var opprinnelig Norsk Hydros leteområde.

Dagens Hydro, som nå utelukkende driver med aluminium, brukte i 2010/2011 omtrent 30 milliarder kroner på å kjøpe aluminiumsdelen til det brasilianske gruveselskapet Vale. Det er norgeshistoriens største utenlandsoppkjøp noen sinne.

Det norske klimaparadokset

Norge har lovet inntil seks milliarder kroner fram i støtte til Brasil for å redusere landets utslipp av klimagasser. Pengene går inn i det brasilianske Amazonasfondet og brukes på ulike prosjekter for å beskytte regnskogen. Det er ypperlig! Seks milliarder kan høres mye ut, men det blir bare småpenger i forhold til det AS Norge investerer i noen av de mest forurensende næringene Brasil: olje og aluminium. Statoil og Hydro alene bruker ti ganger så mye.

Det er et paradoks som norske myndigheter ser ut til å leve ganske komfortabelt med. I mitt hode henger det ikke på greip. Både Statoil og Hydro er jo statsdominerte selskaper? Min utfordring blir derfor: Øk norske investeringer i miljøvennlige næringer til samme nivå som investeringene i de forurensende næringene. Først da kan vi begynne å snakke om at vi VIRKELIG gjør en forskjell i Brasil.

(Klimaparadokset har jeg skrevet om tidligere. Her kan du lese videre.)

Boklansering Brasil-Norge

Den norske interessen for Brasil har eksplodert de siste fem årene. I dag lanserer Paulo Guimarães, fungerende ambassadør på den brasilianske ambassaden i Oslo, en bok om forholdet Norge-Brasil.

Klippfisk og kaffe har i over 150 år vært bærebjelken i forholdet mellom Norge og Brasil. Vi eksporterer klippfisk og importerer kaffe.

Siden 2007/2008 har det økonomiske og politiske samarbeidet nådd et helt annet nivå. Samarbeidet om Amazonasfondet kom først. Norge lovte på klimatoppmøtet i Bali opp til 3 milliarder kroner årlig i kampen mot avskoging og de klimagassutslippene det fører med seg. I Brasil i 2008 sa statsminister Stoltenberg at Norge vil støtte Brasil med opp til 6 milliarder kroner fram til 2015 for å redusere avskogingen i Amazonas.

Omtrent samtidig ble de store oljefunnene utenfor kysten av Brasil, de såkalte pré-sal-feltene, offentliggjort. Det har ført til den reneste Klondyke-stemning i norsk oljeindustri. Over 100 norske selskaper i oljeindustrien og maritime næringer er i dag etablert i Brasil. Til sammen førte dette til at regjeringen lanserte en egen Brasilstrategi i 2011.

Boka til Paulo Guimarães kartlegger relasjonen Norge-Brasil på fire utvalgte områder: Olje/gass, skipsbygging/offshore logistikk, klima/miljø og fred/forsoning. Han peker også på potensialer for framtidig samarbeid der landene har felles strategiske interesser. Boka er en meget god oversikt for dem som ønsker å forstå forholdet Norge-Brasil.

Jeg er bedt om å kommentere på kapitlet om klima og miljø på lanseringen i dag. Her er opplegget: Brazil-Norway: Partnerships in areas of strategic interest.

En god oppvarming til lanseringen av min egen bok, Det nye Brasil, neste år...

Historisk lave avskogingstall i brasiliansk Amazonas

Gode nyheter fra Brasil. Den årlige avskogingen i Amazonas er på sitt laveste nivå siden målingene startet i 1988!

Regnskog og soyaplantasje i Xingu, Mato Grosso, Brasil. Foto: Torkjell Leira

I går kveld, norsk tid, ble de offisielle tallene for avskoging i brasiliansk Amazonas lagt fram. Målingene viste at 6238 kvadratkilometer regnskog ble hugget eller brent ned i skogåret 2011 (august 2010 - juli 2011). Det tilsvarer et område større enn Akershus og Oslo til sammen.

Det er en nedgang på 11 prosent i forhold til året før, og det laveste resultatet siden målingene startet i 1988. Det er Brasils institutt for romforskning (INPE) som gjennomfører målingene.

Lav avskoging gir høye utbetalinger til Amazonasfondet
Den årlige avskogingsraten ligger i dag på cirka en tredjedel i forhold til et historisk gjennomsnitt. Utbetalingene fra Norge til det brasilianske Amazonasfondet regnes ut fra dette historiske gjennomsnittet. Årets målinger betyr at Brasil har gjort seg fortjent til store utbetalinger i 2012, da landet har klart å redusere avskogingen betraktelig.

Forstatt for mye avskoging og skogforringelse
6238 kvadratkilometer tilsvarer et norsk fylke. Så store arealer regnskog snauhugges eller brennes ned hvert år. Det er fortsatt alt for mye. I tillegg skades like store arealer gjennom plukkhogst, veibygging og annen menneskelig aktivitet. Dette kalles degradering eller skogforringelse. De siste årene har degraderingen i Amazonas økt.

Hva betyr forslaget til ny skoglov?
Det omstridte forslaget til ny skoglov i Brasil er oppe til endelig avstemning i Senatet i dag, tirsdag 6. desember. I sin nåværende form er forslaget en katastrofe for regnskogen. Klikk forrige link for detaljer.

Flere ting tyder på at forslaget til ny skoglov allerede stimulerer til mer avskoging. For det første: Ser vi på avskogingstallene måned for måned i 2011, ser vi usedvanlige topper i april/mai og oktober/november. Det er da saken har vært diskutert hardest i Kongressen og har hatt størst medieomtale.

For det andre: De fleste avskogingseksperter i Brasil sier at utsikten til amnesti (ingen må betale bøter eller gjenplante ulovlig avskogede områder = lovbryterne slipper unna med det) vil være et direkte oppfordring til fortsatt ulovlig hogst og nedbrenning.

Min konklusjon er at avskogingstallene for 2011 ville vært enda lavere om skogloven fortsatt stod sterkt og myndigheten ga utvedtydige signaler om at ulovlig avskoging ikke ville bli tolerert.

Analyse: Hvorfor går avskogingen ned?
Det er flere årsaker til nedgangen i avskogingen i Amazonas. De seks viktigste er disse:

1. Brasilianske myndigheter har anerkjent mange urfolksterritorier de siste årene. Urfolk er regnskogens beste voktere.
2. Brasilianske myndigheter har opprettet en lang rekke nye naturvernområder. Da reguleres eiendomsforholdene, og områdene beskyttes bedre.
3. De to globale finanskrisene har redusert prisen på storfekjøtt og soya, de to produktene som skaper mest avskoging i Amazonas. Dermed har produsentene mindre ressurser til å brenne ned og dyrke opp nye områder.
4. Det er nå ulovlig å gi lån og subsidier til bønder og selskaper som er dømt for miljøkriminalitet uten å ha gjort opp for seg. Da blir det vanskeligere for lovbrytere å fortsette ulovlig avskoging.
5. Brasilianske myndigheter har håndhevet miljølovgivningen bedre. Flere store politiaksjoner mot miljøkriminalitet i Amazonas har skremt jordeierne til å respektere forbudet mot avskoging.
6. Enkelte supermarkeder, samt deler av soya- og kjøttindustrien, har gått med på å ikke kjøpe produkter fra nylig avskogede områder i Amazonas.

Les her: ABC om måling av avskoging
Les her: ABC om avskoging i Amazonas

Amazonas: Siste om avskoging, degradering og klimagassutslipp

I går kveld la miljøorganisasjonen Imazon fram sine målinger av avskoging i brasiliansk Amazonas for den siste måneden i «avskogingsåret» 2011 (aug 2010 – juli 2011).

Konklusjoner: Avskogingen øker, degraderingen eksploderer, klimagassutslippene er stabile.

Regnskog og soyaplanstasje i Mato Grosso. Økningen i avskogingen i 2011 har i stor grad skyldtes nyrydding til soyadyrking. Foto: Torkjell Leira

Tallet for juli 2011 viste en nedgang på 40% i forhold til juli 2010.

Det er bra! Men månedstallene separat har begrenset verdi. De er regnet ut fra lite detaljerte satellittbilder og både skydekket og avskogingsmønsteret varierer fra år til år.
 
I perioden aug 2010 – juli 2011 har det vært en økning på 9% i forhold til året før.
Det er ikke så bra, og det bekrefter varslene fra i vår om at avskogingen var på vei opp igjen. Likevel er økningen mindre enn det man fryktet i mai, da lå prognosen på pluss 30%. Det nasjonale romforskningsinstituttet (INPE) sine målinger for samme periode, som ble offentliggjort i forrige uke, viser en økning på 16%.

Prognoser absolutte tall 2011

I 2010 var avskogingen ca. 6500 km². Ut fra Imazons og INPEs målinger vil avskogingen i 2011 ligge et sted mellom 7000 og 7500 km². Det går i feil retning, men er likevel langt under det nivået man lå på tidligere, ca. en tredjedel.

Amazonasfondet

Gjennomsnittet 1996-2005 som Amazonasfondet bruker som baseline, er på 19.500 km². I år skal dette gjennomsnittet revideres til perioden 2001-2010. Det vil ligge på ca 16.250 km².

Skogforringelse / degradering eksploderer

Den siste rapporten fra Imazon viser at områdene med delvis ødelagt skog øker dramatisk. (Tallene for avskoging viser kun flatehogst, ikke et tre står igjen) Målingene viser økning på 241%, det vil si mellom en dobling og en tredobling, av såkalt degraderte områder. Det er svært bekymringsfullt, fordi disse områdene erfaringsvis ender opp som 100% avskogede områder etter noe år.

Karbonutslipp stabile

Imazon kalkulerer også utslipp av karbon fra avskoging i Amazonas. Tross økning i avskoging og degradering, ligger utslippene på samme nivå som året før, på 97,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Det betyr at avskoging og degradering har skjedd i områder med mindre karbonrik skog enn i fjor. (Til sammenlikning: Norges totale utslipp ligger på ca. 50 millioner tonn.)

 Imazons rapport her:

http://www.imazon.org.br/publicacoes/transparencia-florestal/transparencia-florestal-amazonia-legal/boletim-transparencia-florestal-da-amazonia-legal-julho-de-2011/

Bakgrunn: ABC om avskoging i Amazonas

 http://brasilamazonas.blogspot.com/2010/11/abc-om-avskoging-i-amazonas.html

Hvorfor øker avskogingen i Amazonas igjen?

Etter fem år med fantastisk nedgang i avskogingen i Amazonas, ser vi nå en svært bekymringsfull økning. Her får du vite hva som er nytt, hvor det skjer og hvorfor.

Skogbrann i Amazonas. Foto: Regnskogfondet

Den siste uken har det kommet to rapporter som uavhengig av hverandre bekrefter en tendens som mange fryktet: Avskogingen i Amazonas er på vei opp igjen. Og med det Brasils utslipp av klimagasser, siden avskoging er Brasils klart største kilde for klimagassutslipp. Tallene først:

Verst i Mato Grosso
Analyser fra både den brasilianske miljøorganisasjonen Imazon og det nasjonale romforskningsinstituttet INPE viser sterk vekst i avskogingen i år. Sammenliknet med tallene for 2010 raseres omtrent 30% mer i år i brasiliansk Amazonas. Ser vi på tallene for mars og april, er økningen enda større. Og verst er tallene i delstaten Mato Grosso. Der ser vi en femdobling i avskogingen i forhold til i fjor. Men hvorfor?

Årsaken: skogloven raseres
Eksperter i Brasil er dessverre enige i sin konklusjon. Hovedårsaken til at avskogingen øker akkurat nå er den voldsomme debatten om endringer i landets skoglov - Código Florestal. Forslaget som ligger på bordet i Kongressen til avstemning 24. mai innebærer massiv reduksjon i beskyttelse på alle skogeiendommer i hele Brasil og amnesti for avskoging fram til 2008.

Det vil være et forferdelig tilbakeskritt for den vellykkede kampen mot avskoging. Og det vil være direkte oppfordring til ny avskoging. På denne måten: Ved å vedta en slik lov vil myndighetene bekrefte at ulovligheter lønner seg. Samtidig vil man gi et tydelig signal om at man også i framtiden vil se gjennom fingrene med miljøkriminalitet. Les mer om at skogloven er under angrep her.

Nytt avskogingsmønster
De siste målingene viser også at utviklingen i avskogingsmønsteret reverseres. For fem-ti år siden var det de virkelig digre nedbrenningene som dominerte, flere kvadratkilometer om gangen. Samtidig med at overvåkningsteknologien har blitt bedre, og myndighetene har blitt strengere, har enkeltområdene som har blitt brent ned blitt mindre og mindre. Tallene fra Mato Grosso viser at de store nå er tilbake. Ifølge miljødirektotatet Ibama tyder alt på at det er de store soyaprodusentene som står bak dette.

Avskoging og vannkraft
I delstaten Rondônia viser de siste analysene at avskogingen har skutt fart. Brasiliansek miljøorganisasjone mener at dette hengeer sammen med de store vannkraftprosjektene i Madeira-elva. Det er i så fall dårlige nyheter. Det er enorme utbyggingsplaner i Amazonas de neste årene. Det omstridte Belo Monte i Xingu-elva i delstaten Pará er det største av disse, der det ifølge planene vil nedemmes 500 km2 regnskog. De indirekte konsekvensene vil bli mye større. Sjekk dette innlegget om rettighetskritikk rundt Belo Monte.

Fortsatt historisk lavt
De gode nyhetene er at Brasil har kuttet avskogingen i Amazonas med ca. 75% siden toppen i 2004. Også i forhold til det historiske gjennomsnittet har reduksjonen vært formidabel, omtrent to tredjedeler. Det er dette gjennomsnitett Norges støtte til Amazonasfondet regnes ut fra. Les ABC om Amazonasfondet her.

De siste målingene viser altså økning i forhold til et historisk lavt nivå, men likevel er det bekymrinsfullt. Vi kan ikke være fornøyd før avskogingen er ned mot null og gjenplantingen er minst like høy.

ABC om avskoging
Vil du vite mer om avskoging og hvordan det måles?
Sjekk denne innføringen: ABC om avskoging i Amazonas

ABC om Amazonasfondet

Det brasilianske Amazonasfondet er opprettet for å beskytte regnskogen i Amazonas. Norge har lovt opp til 6 milliarder kroner. Her får du vite hvorfor, og om dette er en smart investering eller ikke.

Soyaplantasje i Mato Grosso. Amazonasfondet skal hindre at regnskogen blir rasert som på dette bildet. Foto: Torkjell Leira

Amazonasfondet er bygd på disse tre forutsetningene:

1. Klimaendringer truer hele verden.
2. Rasering av regnskog står for ca. 15% av de totale klimagassutslippene i verden.
3. Å redusere avskogingen er det raskeste, billigste og mest effektive tiltaket mot klimaendringer.

Brasil var en regnskog- og klimaversting
Brasil har historisk ligget på topp over land som ødelegger regnskog. Omtren 75% prosent av Brasils klimagassutslipp kom fra avskoging, og det i et land med nesten 200 millioner innbyggere og en enorm industripark. De klart største utslippene kom fra ulovlig skogrydding i Amazonas, først og fremst fra branner påsatt for å skaffe beiteland til kjøttindustrien. Heldigvis har avskogingen i brasiliansk Amazonas gått raskt nedover siden 2004.
Les ABC om avskoging i Amazonas her

Amazonasfondet ble opprettet for å skaffe midler til å redusere avskogingen, i tillegg til de resursene Brasil selv ville bruke. Det var brasilianske miljøorganisasjoner (som Regnskogfondets partner ISA) som først kom med forslaget om et slikt fond.

Norge støtter
Norge var det første landet som sa at de ønsket å støtte Amazonasfondet med penger. Da statsminister Jens Stoltenberg var i Brasil i 2008, lovte han opp til 1 milliard dollar, ca. 6 milliarder kroner, i norsk støtte til Amazonasfondet. Også i Norge hadde miljøorganisasjonene en viktig rolle. Det første forslaget om milliardbevilgninger for å støtte kampen mot avskoging kom fra Regnskogfondet og Naturvernforbundet.

Norge betaler bare for resultater, det vil si hvis Brasil fortsatt klarer å holde tallene for avskoging lave. Fram til 31.12.2010 hadde Norge betalt ca. 300 millioner kroner.

Her er miljøverndepartemenets presentasjon av Norges støtte til Amazonasfondet

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Liten skogbrann i Amazonas. Foto: Regnskogfondet

Hvordan virker Amazonasfondet?
Hvis Brasil klarer å holde avskogingen under et visst nivå, gjør landet seg fortjent til kompensasjon for redusert avskoging. Norge og andre land betaler da inn penger til Amazonasfondet, og disse pengene blir i neste omgang brukt til ulike prosjekter for å beskytte regnskogen i Amazonas.

Amazonasfondet blir administrert av den brasilianske utviklingsbanken BNDES.
Her finner du BNDES' egen presentasjon av Amazonasfondet på engelsk.

Hvem bestemmer over Amazonasfondet?
Amazonasfondet ble opprett ved et presidentdekret av president Lula da Silva i 2008. Der ligger det en del føringer. Videre har Amazonasfondet en styringskomité (COFA) som består av representanter fra staten, delstatene i Amazonas, næringsliv, forskning, urfolk og miljøorganisasjoner. COFA har laget et sett retningslinjer og regler som skal styre Amazonasfondet.

Det er utviklingsbanken BNDES som bestemmer i det daglige. Det er bankens folk som velger ut de prosjektene som skal få støtte fra Amazonasfondet.
Her finner du oppdaterte lister over prosjektene på engelsk

Konklusjon: Er Amazonasfondet bra?
Ja, Amazonasfondet er helt topp. Norge støtter et ambisiøst og nyvinnende initiativ, og Brasil har klart å kutte sin avskoging radikalt de siste årene. Det er selvfølgelig noen problemer:

1. Amazonasfondet har ikke klart å nå de små aktørene og de små prosjektene i Amazonas.
2. Søknadsbehandlingen i utviklingsbanken BNDES har vært for treg og lukket.
3. Utviklingsbanken BNDES finansierer selv en rekke av de største prosjektene som truer regnskogen i Amazonas, både i Brasil og nabolandene.

På alle disse feltene skjer det forbedringer. Men de skjer ikke av seg selv. Derfor jobber Regnskogfondet sammen med partnere i Brasil for å overvåke BNDES og Amazonasfondet.

Les Regnskogfondets innspill til Solheim om Amazonasfondet, mars 2011

Følg arbeidet for å overvåke Amazonasfondet her (portugisisk)



"ABC" er en serie innføringer i viktige spørsmål om Amazonas, regnskog og urfolk.
Sjekk ABC om Amazonas her
Sjekk ABC om avskoging i Amazonas her

Rekordlav avskoging i brasiliansk Amazonas

Ferske tall viser den laveste avskogingen i brasiliansk Amazonas siden målingene startet i 1988.

6450 kvadratkilometer regnskog ble helt borte i perioden august 2009 - juli 2010. Det er rekordlavt, men tilsvarer likevel så mye som et mindre norsk fylke.

75 prosent ned siden toppen

Årets tall tilsvarer en nedgang på 14 prosent fra samme periode i fjor og betyr at Brasil har klart å kutte avskogingen med over 75 prosent fra toppåret 2004.

Finanskrisen er en viktig årsak til nedgangen, samt en rekke positive tiltak fra myndighetene. De har opprettet flere verneområder, både urfolksterritorier og naturvernområder, i Amazonas. Videre har de innført forbud mot å gi lån til selskaper som er dømt for miljøkriminalitet og de fører mye strengere kontroll overfor ulovlig kvegdrift og ulovlig hogst

Ekstra gledelig

 Tre forhold gjør det er ekstra gledelig med denne nedgangen: Sterk økonomisk vekst i Brasil det siste året, værfenomenet la niña som betyr tørke i store deler av Amazonas, samt at 2010 var valgår. Alt dette har tradisjonelt betydd mer avskoging. At avskogingen i år har gått ned er svært positivt

Amazonasfondet

Dette viser dette at brasilianske myndigheter fortsetter å ta avskoging på alvor. Det viser også at de norske milliardinvesteringene i det brasilianske Amazonasfondet har vært en viktig og riktig satsing. Gjennom Amazonasfondet betaler Norge Brasil for å kutte sine klimagassutslipp gjennom redusert avskoging. Fortsatt har ikke de konkrete prosjektene som Amazonasfondet støtter rukket å få særlig resultater, men den politiske og symbolske støtten har vært viktig.

Sammenlignet med den gjennomsnittlige avskogingen mellom 1996 og 2005 ligger nedgangen på 67 prosent. Det er dette gjennomsnittet som brukes for å regne ut hvor mye penger Brasil kan gjøre seg fortjent til på grunn av reduksjon i utslipp av klimagasser.

Se Regnskogfondets nyhetssak ov årets avskogingstall her

Se BrasiLeiras ABC om avskoging her

ABC om avskoging i Amazonas

Avskogingen i brasiliansk Amazonas har falt drastisk siden 2004. Tallene for 2012 viser det laveste nivået på 25 år. Her er det du trenger for å forstå avskogingen, tallene og målingene.

Regnskog og soyaplantasje i Xingu, Brasil. Foto: Torkjell Leira

Rasering av regnskog er en av vår tids største miljøkatastrofer.

1. Det tar ressursgrunnlaget fra hundrevis av millioner av mennesker.
2. Det ødelegger det biologiske mangfoldet.
3. Det fører til enorme utslipp av klimagasser.

Hva er avskoging?
Avskoging er å fjerne all skogen i et område. Det betyr at det ikke finnes et eneste tre igjen, eller bare noen få trær og busker. Det er viktig å huske at i tillegg til all 100% avskoging, ødelegges store områder "stykkevis og delt". Delvis ødeleggelse av skog kalles skogforringelse eller degradering.

På de siste femti årene har omtrent 20% av Amazonas blitt helt borte (avskoging). I tillegg er cirka 30% skadet (forringet).

Hvor mye regnskog forsvinner i Amazonas?
Avskogingen i Amazonas har heldigvis gått kraftig ned de siste årene. Dette kommer av en radikal nedgang i Brasil. Brasil har historisk stått for mer enn 90% av all avskoging i Amazonas.

I brasiliansk Amazonas var avskogingen i 2012 på ca. 4700 kvadratkilometer. Det er en nedgang på over 80% i forhold til toppåret 2004, og det laveste siden målingene startet i 1988.

Selv om avskogingen totalt i Amazonas går ned, har den i 2011 og 2012 økt rundt vei- og vannkraftprosjekter. Det viser at det er stor risiko for avskoging ved slike prosjekter, og det er planlagt en mengde av dem i årene som kommer. Brasilianske eksperter frykter at lovendringer vil legge til rette for mer avskoging i framtida. Bakgrunn: Brasils skoglov ødelegges.

Påsatt skogbrann i brasiliansk Amazonas. Foto: Regnskogfondet

Hvorfor ikke ta vare på skogen?
Det dreier seg selvfølgelig om penger. I regnskogen finnes store ressurser i form av tømmer, mineraler, olje og gass. Disse ressursene vil myndigheter og private selskaper utnytte, og da må skogen vekk. I Amazonas finnes også et stort potensial for vannkraft.

I tillegg brennes skogen ned til fordel for kjøttproduksjon, og for å etablere store soyaplantasjer. 80% av avskogingen i brasiliansk Amazonas skjer for for å skaffe beiteland til storfe til kjøttindustrien.

For å få adgang til ressursene og for å få transportert tømmer, kjøtt og soya til markedene, bygges veier på kryss og tvers i Amazonas. Det stykker opp regnskogen (såkalt fragmentering) og åpner opp for enda mer rasering.

Hvordan måler man avskoging?
I dag bruker man satellittbilder for å måle avskogingen i Amazonas. Satellittbildene kan leses av visuelt, det vil rett og slett si å se på dem og vurdere dem opp mot en skala man vet samsvarer med avskoging på bakken. Bildene kan også leses av ved hjelp av datamaskiner, der spesialprogrammer måler hver enkelt punkt (eller piksel) ut fra en skala som også er avstemt med avskoging på bakken. I begge tilfellene vil resultatene også tolkes av erfarne folk.

I Brasil er det Det nasjonale romforskningsinstituttet (INPE) som gjør de offisielle målingene. De har flere systemer. De viktigste er DETER og PRODES.

Avskoging (i rødt) og urfolksterritorier (i grønt) i brasiliansk Amazonas. Kartet viser tydelig at avskogingen kommer fra sør og øst og at den stanser ved grensene til urfolksterritoriene. Kilde: ISA

Hva er forskjellen på DETER og PRODES?
DETER er et system for å gi rask beskjed om avskoging. Målingen skjer hver måned, men ulempen er at bildene har dårlig oppløsning. I tillegg er det mye skyer i Amazonas, spesielt i regntiden. Derfor fanger ikke DETER opp all avskoging. Tallene fra DETER har de siste årene bare vist ca. 30% av all avskoging som faktisk skjer.

PRODES er et system for nøyaktig måling av årlig avskoging. Bildene har en mye bedre oppløsning enn de DETER bruker, men ulempen er at disse bildene er dyre og behandlingen er arbeidskrevende. Derfor skjer denne målingen bare en gang i året. Tallene fra PRODES blir lansert i desember hvert år.

"Avskogingsåret" er 12 måneder målt fra fra august til juli. Det henger sammen med regntid og tørketid og når avskogingen faktisk skjer

Finnes uavhengige målinger av avskoging?
Også den brasilianske miljøorganisasjonen Imazon driver måling av avskoging. Imazon bruker de samme satellittbildene og de samme grunndataene som INPE, de legges faktisk åpent ut på Internett. Men Imazon har en litt annen metode for å tolke dem og en litt annen definisjon av skogforringelse (degradering) enn INPE. Derfor varierer Imazons tall for avskoging hver måned noe fra INPE sine. De årlige målingene fra PRODES er det ingen strid om i Brasil.

Det er veldig bra at disse dataene er fritt og gratis tilgjengelige. Det gjør det mulig for uavhengige institusjoner å drive egne målinger. Dette bør være modellen for overvåkning av skog og måling av avskoging i andre land i verden.

Finnes målinger av avskoging for hele Amazonas?
Regnskogen i Amazonas strekker seg over ni land i Sør-Amerika. Systematiske målinger med åpne data og lang historie finnes bare i Brasil. Men i dag forbereder organisasjoner i det sivile samfunnet et helt nytt kart over avskoging i alle ni land. Metoden er det den brasilianske organisasjonen Imazon som har utviklet, og arbeidet gjennomføres i regi av nettverket RAISG som støttes av Regnskogfondet.

Spørsmål? Ta kontakt på e-post eller skriv en kommentar under.


"ABC" er en serie innføringer i viktige spørsmål om Brasil, Amazonas, regnskog og urfolk.

Sjekk ABC om Amazonas her:
http://brasilamazonas.blogspot.com/2010/09/abc-om-amazonas.html

Det norske klimaparadokset i Brasil

Her er kronikken som Lars og jeg hadde i VG 6. september. Inkludert det siste avsnittet som tydeligvis hadde forsvunnet i redigeringen.

Brasil-paradokset


Av: Lars Løvold, daglig leder, og Torkjell Leira, programkoordinator Amazonas, Regnskogfondet

De siste fem årene har Brasil kuttet sine klimagassutslipp tilsvarende 24 ganger Norges årlige utslipp. Drastisk reduksjon i ulovlig avskoging i Amazonas er årsaken. Norges utslipp er fortsatt like høye.

Brasils miljøvernminister Izabella Teixeira er i Oslo for å snakke om klima, miljø og Norges nye Brasilstrategi. I den anledning er det på sin plass å berømme Brasil for innsatsen med å redusere landets klimagassutslipp. Inntil nylig lå Brasil på fjerdeplass over landene med høyest utslipp av klimagasser. Men i motsetning til Norge og resten av Vesten, har Brasil gjennom politiske tiltak klart å kutte utslippene kraftig. Ingen andre land i verden er i nærheten av å redusere sine utslipp i det omfang som Brasil har fått til de siste årene.

Hvordan? Et ukjent faktum for de fleste er at så mye som 75 prosent av Brasils utslipp kom fra avskoging. Og det i et land med nesten 200 millioner innbyggere, 100 millioner biler og en enorm industripark. De klart største utslippene kom fra ulovlig skogrydding i Amazonas, først og fremst fra branner påsatt for å skaffe beiteland til kjøttindustrien.

I dag er avskogingen i Brasil redusert med over 60 prosent i forhold til et historisk gjennomsnitt. På denne måten har Brasil spart verden for 1,2 milliarder tonn CO₂ i atmosfæren de siste fem årene. Det tilsvarer nesten fem ganger Norges utslipp i samme periode.

Så hva har Brasil gjort riktig? Landet har under president Lula tatt avskogingen på alvor. Under tidligere miljøvernminister Marina Silva satte myndighetene i gang en lang rekke tiltak for å stoppe ulovlig hogst og skogbranner. Store politiaksjoner for å konfiskere kveg som beitet på ulovlig ryddede områder i Amazonas er det tiltaket som har vakt størst oppmerksomhet. Men landet har også opprettet store verneområder, stanset lån til næringsaktører som bryter miljølovgivningen og slått hardt ned på korrupsjon i forvaltningen.

Brasil viser altså vei i kampen mot klimaendringene. Når mange rike land anklager land i sør for ikke å ville redusere sine klimagassutslipp, er det en sannhet med modifikasjoner. Heller ikke Norge har mye å skryte av. Våre egne utslipp har kun gått beskjedent ned de siste to årene, og det er på grunn av finanskrisen.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim inviterer i dag til et møte på Litteraturhuset i Oslo. Brasils miljøvernminister er hovedgjest, og temaet er hvordan spørsmål om klima og miljø skal behandles i den Brasilstrategien som regjeringen nå er i ferd med å utarbeide. Strategien vil ha to hovedområder: næringsliv og klima/miljø/urfolk. Et slikt strategiarbeid er en ypperlig anledning til å se helhetlig på forholdet Norge - Brasil. For det er ikke til å komme bort fra at Norges relasjoner til Brasil på disse to områdene er preget av store selvmotsigelser.

Norge har støttet den brasilianske urfolksbevegelsen gjennom mer enn 25 år. Vi har også lovet opp til 6 milliarder kroner til det brasilianske Amazonasfondet for å redusere de store klimagassutslippene fra regnskogødeleggelse. Dette er veldig bra!

Men samtidig investerer Norge mye, mye mer i de mest forurensende industriene i Brasil. Et ferskt eksempel er Hydros oppkjøp av brasilianske Vales aluminiumssektor, der 30 milliarder kroner brukes på å sikre seg bauxittgruver og smelteverk inne i Amazonas. Statoil har investert mer enn 30 milliarder kroner i Brasils voksende petroleumsindustri de siste årene. Oljefondet investerer i kjøttindustrien i Amazonas – den næringen som står for 80 prosent av avskogingen. I juni ble det kjent at Norge vil gi seks milliarder kroner i lån til det brasilianske oljeselskapet Petrobrás.

Så milliardene Norge bruker til regnskogsbeskyttelse i Amazonas blir bare småpenger sammenliknet med norsk næringslivssatsing, norske statlige investeringer og norske lån til Brasil, som i stor grad skjer i svært forurensende næringer.

En samlet norsk Brasilstrategi må søke å minske disse selvmotsigelsene. Målet må være ambisiøst: Å utvikle verdens mest bærekraftige handels- og investeringsrelasjoner. Virkemidlene og tiltakene må bidra til å redusere klimagassutslippene i begge land. Er Norge rede til å investere like mye i miljøvern som i forurensende næringer?

Gjennom historisk støtte til Brasils urfolk og den innovative skogsatsingen med støtte til Amazonasfondet, har Norge en viktig stemme i Brasil. La oss bruke den til å støtte de gode kreftene i landet. Og la oss bruke regjeringens Brasilstrategi til å vise at hensyn til miljø og urfolk ikke bare er retorikk, men noe vi er rede til å satse på selv om det skulle koste norske selskaper markedsandeler og marginer!

Dilemmaer for Norges nye Brasilstrategi

Mandag 6. september åpner Erik Solheim og Brasils miljøvernminister Isabela Teixeira et møte om klima og miljø på Litteraturhuset i Oslo. Dette er det første av en serie temamøter i arbeidet med regjeringens nye Brasilstrategi. Det er to hovedområder i strategien: Næringsliv og klima/miljø/urfolk.

Norges politikk på disse to områdene er i dag selvmotsigende.

På den ene siden har Norge lovt inntil 6,5 milliarder kroner i støtte til det brasilianske Amazonasfondet for å  kutte de store utslippene av klimagasser fra regnskogsødeleggelse. Det er kjempebra!

Men på den andre siden investerer Norge (både statlige og private aktører) mye, mye mer i miljøødeleggende virksomheter i Brasil. Tre eksempler: Statoil har investert mer enn 30 milliarder kroner i petroleumssektoren i Brasil de siste årene. Hydro brukte nettopp 30 milliarder kroner på å kjøpe bauxittgruver og smelteverk inne i Amazonas. Oljefondet investerer i kjøttindustrien i Amazonas, den næringen som står for 80% av avskogingen.

De små pengene brukes altså til å redusere Brasils utslipp av klimagasser, mens de store pengene brukes til å øke dem.

Brasilstrategien og tiltakene som kommer i etterkant må gjøre noe med dette. Kan en start være å bruke like mange penger på miljøvern som på miljøødeleggelse?