Banebrytende kunnskap om Amazonas

Amazonas: 9 land, 33 millioner mennesker, 385 forskjellige urfolksgrupper, 7,8 millioner kvadratkilometer. Og i perioden 2000-2010 har regnskog tilsvarende hele Storbritannia forsvunnet. For første gang er opplysninger om avskoging og trusler i hele det store Amazonas samlet i én publikasjon. Regnskogfondet har støttet initiativet siden begynnelsen.

Tirsdag 4. desember lanserte kartnettverket RAISG et banebrytende atlas om truslene mot det store Amazonas. Atlaset er den reneste skattekiste for dem (oss) som er interesert i framtida til verdens største regnskog. Og alt er gratis tilgjengelig på nettet!

Se eller last ned atlaset her. (foreløpig kun på spansk)

De største truslene mot Amazonas
Gruvedrift, vannkraftverk, olje/gassutvinning, veibygging, skogbranner og avskoging. Dette er truslene atlaset behandler. Trusler som landbruk og ulovlig hogst er ikke med på grunn av begrenset informasjon i noen land.

Med 55 kart, 61 tabeller og titalls figurer, illustrasjoner og fotografier, er informasjonen lett tilgjengelig. Målsetningen er å spre oppdatert og samlet informasjon om Amazonas, for å motvirke det fragmenterte synet som hersker i de ni Amazonaslandene i dag. Og det haster:

 - Hvis [truslene fra] alle de overlappende økonomiske interessene konkretiserer seg de neste årene, vil Amazonas forvandles til til en savanne med øyer av regnskog, sier RAISGs kordinator Beto Ricardo fra Instituto Socioambiental (ISA) i Brasil.


Avskoging i Amazonas 2000-2010

Atlaset bringer også et historisk gjennombrudd i arbeidet for en helhetlig forvaltning av Amazonas. For første gang presenteres tall for avskoging i alle ni Amazonasland, beregnet med samme metodologi.
 

240.000 kvadratkilometer regnskog er brent og hugget i perioden 2000-2010. Det er et område på størrelse med Storbritannia, eller over to tredjedeler av Norge, og tilsvarer seks prosent av hele det store Amazonas.

 

Over 80 prosent av avskogingen har skjedd i Brasil. Landet huser i overkant av 60 prosent av Amazonas, men andelen avskoging er likevel enda høyere. De gode nyhetene er at avskogingstakten går raskt ned i Brasil, og da går den ned i det store Amazonas. Men dessverre øker avskogingen i Bolivia, Peru og Ecuador.   Les mer her: Klimaspesial: Rekordlav avskoging, men utslipp øker i Brasil.


Regnskogfondet støtter
Det er teknologien og metodene til den brasilianske organisasjonen Imazon som er benyttet for å beregne avskogingen. I 2009, da jeg jobbet i Regnskogfondet, var jeg med på en av de første workshopene der metodologien skulle overføres til de andre medlemmene i RAISG. Det er veldig kult å se at dette kartet og dette atlaset endelig ser dagens lys!   Les mer her: Kart som våpen.

Nok prat. Gå inn i atlaset og finn ny kunnskap!

Et nytt kapittel i Belo Monte-skandalen

Byggingen av det omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte er i gang igjen. Prosjektet ble stoppet i forrige uke, etter at en føderal domstol 14. august fastslo at berørte urfolk ikke hadde blitt hørt. Mandag 27. august ble dommen overprøvd av presidenten i Brasils høyesterett.

Berørte urfolk protesterer kraftig mot Belo Monte. I sentrum av dette bildet: Sheyla Yakarepi Juruna. Foto: International Rivers

Dette er den siste i en lang rekke motstridende avgjørelser i Brasils rettsvesen. Uenigheten viser tydelig at regjeringen og utbyggerne i beste fall opererer helt på kanten av brasiliansk og internasjonal lovgivning.

Stoppet av hensyn til urfolks rettigheter

Avgjørelsen om å stoppe Belo Monte 14. august baserte seg på brasilianske og internasjonalt anerkjente urfolksrettigheter. Med trusler om dagbøter på 1,5 millioner kroner ble utbyggerne pålagt å stoppe arbeidene inntil urfolk hadde blitt konsultert i henhold til Brasils grunnlov og ILOs konvensjon 169.

Statsadvokatembetet  (Advocacia-Geral da União – AGU) anket avgjørelsen til høyesterett. Der bestemte presidenten Carlos Ayres Britto på rekordtid å oppheve dommen inntil en samlet høyesterett kan behandle saken. Det er ikke bestemt når det kan skje, og inntil videre kan utbyggingen fortsette. Urfolk protesterte i går kveld utenfor høyesterett mot Belo Monte.

Prestisje og penger

Belo Monte er juvelen i krona på den brasilianske regjeringens ambisiøse energi- og infrastrukturplaner i Amazonas. Prosjektet har i over 20 år møtt sterk motstand fra urfolk, miljøbevegelse og fagekspertise. Likevel har byggingen har blitt presset gjennom av regjeringen, ofte på tvers av lover og regler, og kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganer har blitt avfeid.

Belo Monte kommer til å bli gjennomført. Det er så mye prestisje og penger involvert at regjeringen ikke kan la seg stoppe. Men motstanden mot Belo Monte vil forhåpentligvis føre til at den brasilianske regjeringen og utbyggerne respekterer miljølovgivning og urfolks rettigheter ved neste korsvei. Det står over hundre større og mindre vannkraftverk på vent i Amazonas.

Mer info:
Regnskogfondets sak om den første avgjørelsen 14. august.
Den brasilianske NGOen ISAs juridiske kommentar om avgjørelsen 27. august (på portugisisk).

Avskogingen i Amazonas fortsetter å falle

Helt ferske tall for avskoging i Amazonas er akkurat kommet. To ulike metoder viser en nedgang på 22-36 prosent sammenliknet med året før. Det er gode nyheter, men lovendringer og politiske signaler kan reversere trenden. Antallet påsatte skogbranner august 2012 er dobbelt så høyt som året før.

Veibygging i Amazonas fører til avskoging. Her fra delstaten Amapá. 

Foto: Torkjell Leira

Avskogingen i brasiliansk Amazonas er redusert med nesten 80 prosent siden toppåret 2004. De siste par årene har kurven flatet ut, og mange forskere har fryktet at lovendringer og myndighetenes vannkraftprosjekter i Amazonas ville føre til mer avskogingen. Les mer her: ABC om avskoging i Amazonas.

To uavhengige kilder viser nedgang

De foreløpige målingene til både det statlige romforskningsinstituttet (INPE) og miljøorganisasjonen Imazon viser at avskogingen fortsetter å falle. Ifølge INPEs overvåkningssystem Deter ble litt over 2000 kvadratkilometer skog borte i Amazonas i skogåret 2012, det vil si perioden august 2011 – juli 2012. Det var 22 prosent mindre enn målingene for skogåret 2011.

Disse tallene er ikke offisielle. Systemet Deter benytter seg av satellittbilder med dårlig oppløsning, og i store deler av året er Amazonas dekket av skyer. Derfor avdekker Deter bare en brøkdel av all avskoging som faktisk skjer på bakken. Erfaringsvis er de reelle tallene, som offentliggjøres i desember, tre ganger høyere. Men uansett er en nedgang svært positivt.

Også Imazons mållinger viser mindre avskoging. Med base i de samme satellittbildene som INPE, men ved å ta i bruk en annen analysemetode, kom Imazon fram til at avskogingen i skogåret 2012 var 36 prosent mindre enn i 2011.

- Ute av kontroll i Pará

Imazons analyser viser at avskogingen har økt kraftig rundt hovedveien BR 163 i delstaten Pará. Det er tre årsaker til dette. For det første asfalteres veien. For det andre bestemte president Dilma Rouseffs tidligere i år å endre grensene til flere naturvernområder for å legge til rette for vannkraftutbygging i elva Tapajos. For det  tredje åpner delstatsmyndighetene for å minske et annet verneområde. Alt dette fører til mer trafikk, mer spekulasjon og mer ulovlig hogst. - Situasjonen rundt BR 163 er ute av kontroll, hevder seniorforsker Beto Veríssimo i Imazon.

Lovendringer kan reversere god trend

Det som skjer i Pará viser risikoen ved asfaltering og utbygging i Amazonas. Samtidig uthules lovverket som beskytter regnskogen. De siste årenes harde debatt om skogloven (Codigo Florestal) resulterte i full seier for godseierlobbyen og industrijordbruket. Verneinteressene tapte.

Foreløpig fortsetter det positive fallet i avskoging, men det er ingen garanti for at det vil fortsette slik. INPEs målinger av skogbranner er urovekkende. Fra 1. til 21. august i år ble det målt 17.000 skogbranner i Amazonas. Det er nesten en tredobling fra tilsvarende periode i fjor. Trenden med sju års nedgang i avskogingen i Amazonas kan være i ferd med å snu.

Baksiden av medaljen

Festbrems? Bakstreversk miljøverner? Riktig korrektiv? Avgjør selv. Her er innlegget mitt i Morgenbladet denne uka, Baksiden av medaljen: brasiliansk imperialisme. Du finner det også nedenfor.

Urfolk i bolivia marsjerer flere hundre kilometer fra Amazonas til La Paz i protest mot byggingen av en motorvei gjennom urfolksterritoriet kjent som TIPNIS. Veien er i hovedsak et brasiliansk prosjekt. Foto: Noah Friedman-Rudovsky.

Årsaken til at jeg skrev innlegget var Maren Næss Olsens svært leseverdige, men dessverre noe ensidige, reportasje i samme avis for to uker siden, kalt Verden i krise, Brasil på ferie. Den lovpriste framskrittene i Brasil, men overså de som betaler den høyeste prisen for Brasils vekst - Sør-Amerikas urfolk og miljø.

Den samme unnlatelsessynden gjør store deler av norsk presse seg skyldig i for tiden. Et annet eksempel fra februar er Bodil Fuhrs kommentar i Aftenposten Dilmas diskrete diplomati. Et tredje er E24s hallelujadekning av norsk oljeindustri Petrobras-kontrakter vil gi 190 milliarder, basert på Finansavises like ensidige oppslag om samme sak.

Nå skal selvfølgelig ikke alle saker ta for seg de negative sidene ved Brasils utvikling, eller mangel på utvikling. Men noen ganger kan man få inntrykk av at Brasil er et latinamerikansk Skandinavia. Slik er det definitivt ikke. Jeg ønsker meg mer balanse, derfor innlegget i Morgenbladet.

Her er teksten slik den ble sendt inn:

Brasil: Baksiden av medaljen

 

I en femsiders reportasje i Morgenbladet 10. februar tegnes et vakkert bilde av det moderne Brasil. Journalist Maren Næss Olsen skriver perspektivrikt og innsiktsfullt, men overser dessverre dem som betaler den høyeste prisen for landets voldsomme vekst de siste årene: Sør-Amerikas urfolk og miljø.

Mye har gått bra i Brasil det siste tiåret. Økonomien har vokst kraftig samtidig som en aktiv, statlig fordelingspolitikk har løftet 20-30 millioner mennesker ut av fattigdom. Avskogingen i Amazonas er rekordlav, homofilt partnerskap er blitt tillatt og endelig er en sannhetskommisjon opprettet for å undersøke drap, tortur og forsvinninger under militærdiktaturet (1964-1985). Men medaljen har en bakside. I sin streben etter økonomisk vekst ofrer Brasil langt på vei hensynet til miljø og urfolk.

President Dilma Rouseff argumenterer i The Economists magasin The World in 2012 for ”en mer bærekraftig økonomisk modell”. Det er kan ingen være uenige i. Hun sier videre at Brasil sammen med sine naboland har utviklet seg langt fra ”en fortid herjet av slaveri og rovdrift på jorda og dens urfolk.”

Forholdene er selvfølgelig bedre enn under slavetiden. Men "rovdrift på jorda og dens urfolk" er for Brasils miljø- og urfolksbevegelse en god beskrivelse av Dilma Rouseffs politikk i dag. Hennes første år ved makten, hevder de, representerer et historisk tilbakeskritt for miljøet og hensynet til urfolks rettigheter.

Utbyggingen av verdens tredje største vannkraftverk – Belo Monte – med tilhørende menneskerettighetsbrudd og avskoging i hjertet av Amazonas er et aktuelt eksempel. Det samme er svekkelsen av en tidligere god skoglov, selve kjernen i det rammeverket som har gjort det mulig for Brasil å redusere avskogingen så kraftig de siste årene. Et tredje eksempel er at president Rouseff, uten behandling i Kongressen, ved et pennestrøk forminsker en rekke nasjonalparker i Amazonas for å legge til rette for flere omstridte vannkraftprosjekter.

Brasil investerer også tungt i energi og infrastruktur i sine naboland. Investeringenes omfang og natur, spesielt i Amazonas, omtales stadig oftere som brasiliansk imperialisme. Den store urfolksmarsjen i Bolivia i 2011 er en god illustrasjon. 

President Evo Morales´ regjering besluttet da å bygge en vei tvers gjennom et sårbart, beskyttet område i Amazonas kjent som TIPNIS. De lokale urfolksgruppene protesterte kraftig og marsjerte flere hundre kilometer til hovedstaden La Paz. Etter harde forhandlinger måtte Morales gi seg, noe som var et stort politisk nederlag.

Veien var i realiteten et brasiliansk prosjekt. Den skulle koble Brasil til havner ved Stillehavskysten, slik at det brasilianske industrijordbruket kunne eksportere sine produkter til Kina. Veien skulle bygges av det brasilianske entreprenørselskapet OAS og finansieres av den brasilianske utviklingsbanken BNDES.

På samme måte bygger Brasil veier og vannkraftverk i peruansk og ecuadoriansk Amazonas, som regel med meget stor lokal mostand. Slik bruker Brasil sine økonomiske og politiske muskler til å sikre egne strategiske interesser. Den politiske risikoen, miljøkonsekvensene og rettighetsbruddene eksporteres til nabolandene.

Ja, Dilma Rouseffs Brasil går så det suser. Men veksten har sin pris. Miljø og urfolk, både i Brasil og i nabolandene, er de som betaler mest.

Vil du lese mer om dette? Sjekk paperet Brasiliansk imperialisme i Amazonas? som jeg hadde på trykk i NUPIs tidsskrift Internasjonal Politikk i fjor.

Hva mener du? Er det riktig å kalle Brasils ekspansjon i Sør-Amerika "imperialisme", eller er det litt for drøyt?

Den brasilianske suksessoppskriften

Hvordan har Brasil på et tiår gått fra å være en irrelevant koloss i Sør-Amerika til å bli en global stormakt? President Dilma Rouseff presenterer oppskriften, men forsøker å skjule baksiden av medaljen bak grønn retorikk.

Det offisielle bildet av Brasils president Dilma Rouseff

I forrige innlegg den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet beskrev jeg kort hvorfor Brasil har endret seg så mye de siste årene. Her følger en begynnende analyse av de viktigste politiske grepene Brasil har gjort på hjemmebane. Og noen ord om baksiden av medaljen.

Hemmeligheten bak Brasils suksess er like enkel som den er velkjent: Staten. Den brasilianske staten har på 2000-tallet spilt en mye mer aktiv rolle i økonomien enn på 1990-tallet. Det har gitt gode resultater på nær sagt alle områder: vekst og fordeling, arbeidsledighet, helse, utdanning, avskoging i Amazonas.

President Dilma Rouseff selv forklarer det svært tydelig i et innlegg i The Economists magasin The World in 2012: ”… markedets selvregulering er intet substitutt for statlig regulering”. Det verden trenger i 2012 er myndigheter som arbeider for ”å unngå den ustabiliteten og de inntekts-ulikhetene som uregulerte markeder skaper.” Videre argumenterer hun for at alle bør søke ”å heve lønningene i tråd med produktiviteten” så veksten kan komme alle til gode.

Disse utsagnene ville vært utenkelig av en brasiliansk president på 1990-tallet. Da var Brasil dypt inne i nyliberale reformer med privatisering og deregulering.

Baksiden av medaljen

Dilma Rouseff argumenterer videre for ”en mer bærekraftig økonomisk modell”. Det kan ingen være uenige i. Hun sier også at Brasil sammen med nabolandene har utviklet seg langt fra ”en fortid herjet av slaveri og rovdrift på jorda og dens urfolk.”

Forholdene er selvfølgelig bedre enn under slavetiden. Men "rovdrift på jorda og dets urfolk" er for Brasils miljø- og urfolksbevegelse en god beskrivelse på Dilmas styre i dag. Hennes første år ved makten, hevder de, representerer et historisk tilbakeskritt for miljøet og hensynet til urfolks rettigheter. Utbyggingen av verdens tredje største vannkraftverk – Belo Monte – med tilhørende avskoging og sosiale problemer midt i Amazonas er et aktuelt eksempel. Det samme er raseringen av Brasils skoglov som Kongressen nå har godkjent. Saken havner på president Dilma Rouseffs skrivebord i vår. Dette blir to glovarme poteter for Dilma bare uker før FNs store miljøkonferanse Rio+20 i juni.

Brasiliansk imperialisme?

Brasil investerer tungt i store energi- og infastrukturprosjekter i sine naboland. Investeringenes omfang og natur, spesielt i Amazonas, omtales stadig oftere som brasiliansk imperialisme. Den store urfolksmarsjen i Bolivia i 2011 er en god illustrasjon. 

President Evo Morales´ regjering besluttet å bygge en vei tvers gjennom et sårbart, beskyttet område i Amazonas kjent som TIPNIS. De lokale urfolksgruppene protesterte og marsjerte flere hundre kilometer fra Amazonas opp i Andesfjellene til hovedstaden La Paz. Etter harde forhandlinger måtte Morales gi seg, noe som var et stort politisk nederlag.

Veien var et brasiliansk prosjekt. Den skulle koble Brasil til de viktige havnene ved Stillehavskysten, så Brasil kunne eksportere sine produkter til Asia, særlig Kina. Veien skulle bygges av det brasilianske entreprenørselskapet OAS og finansieres av den brasilianske utviklingsbanken BNDES. På samme måte bygges vannkraftverk i peruansk og ecuadoriansk Amazonas, som regel med like stor lokal mostand. Slik bruker Brasil sine økonomiske og politiske muskler til å sikre sine egne strategiske interesser. Den politiske risikoen, miljøkonsekvensene og rettighetsbruddene eksporteres til nabolandene.

Dilma Rouseffs Brasil går så det suser. En mer aktiv stat er nøkkelen til det. Men det har sin pris. Miljø og urfolk, både i Brasil og i nabolandene, er de som betaler mest.

Dilma barberer verneområder for mer vannkraft i Amazonas

Synes du det var ille nok med Belo Monte? Vel, i dette meget omstridte prosjektets kjølvann følger hundrevis av små, store og gigantiske vannkraftverk. President Dilma kuttet nettopp, med et pennestrøk, grensene til sju verneområder i Amazonas.

Demonstrasjon i Brasilia mot vannkraftprosjektet Belo Monte. Foto: Luis Alves

Belo Monte presses gjennom
Belo Monte - verdens tredje største vannkraftverk - er under bygging i hjertet av brasiliansk Amazonas.  Prosjektet ble lansert av militærregimet på 1980-tallet, og protestene har vært store helt siden da. Den folkelige motstanden klarte å stoppe de første planene, men nå legger den brasilianske regjeringen all prestisje inn på rask utbygging. Den ignorerer all lokal motstand, statlige organers retningslinjer, vektige miljøanalyser og urfolks rettigheter, og bruker 60-100 millarder kroner på å bygge ut Belo Monte.

Brasil vokser og trenger kraft. Men Belo Monte er et dårlig prosjekt. Strømmen vil bli alt for dyr, miljøkonsekvensene vil bli alt for store, og lokalbefolkningens rettigheter overkjøres. Derfor bør brasilianske myndigheter heller investere pengene i andre, mindre skadelige energiprosjekter.

Brasiliansk miljøorganisasjoner leverte nettopp over 1,3 millioner underskrifter til regjeringen og krevde at de stoppet Belo Monte.

Dilma barberer verneområder i Amazonas
Belo Monte er bare ett av flere hundre vannkraftverk som planlegges i Amazonas. President Dilma Rouseff bestemte forrige fredag (6. januar) at en rekke naturvernområder i brasiliansk Amazonas må vike til fordel for vannnkraftutbygging. Med et pennestrøk, eller et såkalt presidentdekret, endret hun grensene til sju verneområder for å bygge to vannkraftverk i elva Madeira og fem i elva Tapajos de neste årene.

 Byggearbeidene har allerede startet for vannkraftprosjektet Santo Antonio i elva Madeira. Foto: Bethoven Delano

Dette følger bare noen måneder etter historiens første endring av grensene til verneområder på denne måten. Kritikerne sier det er grunnlovstridig, og at det bare kan gjøres ved behandling i Kongressen. Uansett, det er ikke siste gang Dilma vil bruke sin makt på denne måten.

Denne avgjørelsen er helt i tråd med regjeringens satsing på rask økonomisk vekst. Investering i store, offentlige energi- og infrastrukturprosjekter er kjernen programmet for aksellerert økonomisk vekst (PAC). Miljøinteressene blir som regel overkjørt. Ifølge brasiliansk miljøbevegelse opplever Brasil store tilbakeskritt på miljøsaker under dagens regjering. Jeg kaller det en trist brasiliansk miljø-backlash. Mer om det en annen gang...

Les Regnskogfondets saker om Belo Monte her.

Om BrasiLeira: Du kan få nye saker direkte til din e-post. Legg inn e-postadressen din i feltet til høyre der det står "Følg via e-post"!

Brasil: Beskytt Amazonas! Stopp Belo Monte!

I dag demonstrerte 9 norske organisasjoner, med mer enn 50.000 medlemmer til sammen, mot det omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte i brasiliansk Amazonas.

Samtidig protesterte vi mot den nye bølgen av drap og vold mot lokale ledere som kjemper for miljø og rettigheter i Amazonas. Vi uttrykte også sterk bekymring for undergravingen av Brasils miljølovgivning, spesielt endringene i landets skoglov som i disse dager diskuteres i Senatet.

Sammen med demonstrasjoner i 13 av de største brasilianske byene på lørdag, og markeringer i over 15 land  over hele verden i dag, sendte vi et kraftig signal til brasilianske myndigheter. Mot vold, rettighetsbrudd og avskoging. For en bærekraftig utvikling i Amazonas.

Disse organisasjonene sto bak:

Regnskogfondet -  Rainforest Foundation Norway (RFN)

Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS) - The Association for International Water Studies

FIAN Norge  -  Food First International Action Network

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)  -  The Norwegian Solidarity Committee for Latin America

Framtiden i våre hender (FIVH)  -  The Future in Our Hands

Natur og Ungdom  -  Nature and Youth

Utviklingsfondet  -  The Development Fund

Norges Naturvernforbund  -  Friends of the Earth Norway

Kirkens Nødhjelp  -  Norwegian Church Aid

Amazonas: Vannkraft - Verneområder 3-0

Mandag fikk den siste av mange konflikter om verneområder og vannkraft i brasiliansk Amazonas et trist utfall. Som forventet.

Fra byggingen av Jirau-kraftverket i 2009. Foto: International Rivers.

President Dilma Rouseff har endret grensene til tre verneområder i Amazonas for å åpne veien for noen av de største vannkraftverkene i Brasil ved siden av Belo Monte: Santo Antônio og Jirau i Rio Madeira og Tabajara i Rio Tapajos.

Det er første gang dette skjer i Brasil, og miljøvernere frykter at dette vil skape en negativ presedens. Saken ble avgjort ved et såkalt presidentdekret (= saken ikke gjennom Kongressen) og offentliggjort i Brasil i går, mandag.

Brasilansk miljø-backlash

Denne saken er en del av et tydelig miljø-backlash i Brasil de siste årene. I skyggen av fantastisk nedgang i avskogingen i Amazonas, har det vi best kan forklare med "godseierlobbyen" satt i gang en rekke systematiske angrep mot landets miljølovgivning og miljømyndigheter.

Logikken bak dette er enkel:

Brasils miljølovgivning er god. Når landets myndigheter, ledet av tidligere miljøvernminister Marina Silva (2003-2008), setter inn harde støt for at miljølovgivningen skal respekteres, og godseierne begynner å føle at lovbrudd ikke lønner seg lenger, da bestemmer de seg for å endre lovgivningen. Og det har de dessverre politisk styrke nok til å gjøre.

Samtidig, og delvis på grunn av angrepene fra godseierlobbyen, har avskogingen begynt å stige igjen.

Sjekk disse sakene på BrasiLeira for flere detaljer:

Drap, straffrihet og avskoging

Dilma og Belo Monte: skandaløs furting etter rettighetskritikk

Brasils skoglov ødelegges!

Sjekk denne saken fra Bistandsaktuelt om grenseendringene:

http://www.bistandsaktuelt.no/Nyheter+og+reportasjer/Arkiv+nyheter+og+reportasjer/Frykter+vannkraft-utbygging.381731.cms

Eller denne nyhetssaken på portugisisk: 

http://www.estadao.com.br/noticias/impresso,dilma-muda-limite-de-unidades-de-conservacao-para-abrigar-hidreletricas,759032,0.htm

Brasiliansk imperialisme i Amazonas? på nett

Nå er endelig hele artikkelen tilgjengelig!

I siste nummer av NUPIs tidsskrift Internasjonal Politikk hadde jeg en artikkel om Brasils formidable investeringer i vannkraft og veier i det store Amazonas, med et spesielt fokus på konsekvensene for urfolk og miljø.

Nå kan du laste ned hele artikkelen Brasiliansk imperialisme i Amazonas? via Regnskogfondets sider.

Kom gjerne med kommentarer!

Brasiliansk imperialisme i Amazonas?

Siste: Nå er hele paperet tilgjengelig på nett, helt gratis! Last ned Brasiliansk imperialisme i Amazonas? her, via Regnskogfondets sider.

I siste nummer av NUPIs tidsskrift Internasjonal Politikk har jeg skrevet et paper om Brasils ekspansjon i Amazonas.

Innenfor den gule streken: Det store Amazonas, ni land. Grønt: Regnskog. Rødt: Avskogede områder. Kart: ISA

Dette er kjempeinteressant! Brasil har de siste ti årene investert massivt i sine naboland i Amazonas, spesielt i vannkraft, veier og gruvedrift. Det er bra for Brasils økonomi, men det har store negative konsekvenser for både regnskogen og urfolk i disse landene.  Man kan godt si at Brasil med dette eksporterer miljørisiko og menneskerettighetsbrudd, på samme måte som selskaper fra bl.a. Europa og USA gjør det.

Brasil har også stadig større politisk og økonomisk innflytelse i sine naboland, og oppfører seg på mange måter så bestemt at mange kritiske røster kaller det en brasiliansk imperialisme i Amazonas. Alt dette og mere til diskuterer jeg i paperet.

Dette nummeret av Internasjonal Politikk har fokus på Brasil og anbefales varmt. Du finner det på en god bokhandel, en stor Narvesen eller du kan kjøpe artikkelen på nettet her . Etter hvert skal jeg få lagt ut hele artikkelen her, i mellomtiden kan du lese introduksjonen:

Brasiliansk imperialisme i Amazonas?

Hvordan Brasil på samme tid integrerer og fragmenterer verdens største regnskog.

Introduksjon

Brasil har blitt viktigere i verden. På 2000-tallet har landet har tatt steget fra å være en kjempe på det søramerikanske kontinentet til å bli en global leder. Denne prosessen er vel kjent og godt beskrevet. (Se for eksempel Bethell 2010; Bull 2010; Leira 2010; Marthoz 2010.)

En mindre kjent komponent i denne utviklingen handler om Brasils ekspansjon i Amazonas. Det siste tiåret har landet investert store politiske og økonomiske ressurser på alle typer integrasjon med sine naboland. Satsingen på Unionen av søramerikanske nasjoner (Unasul) og infrastruktur under paraplyen IIRSA er gode eksempler på dette. Det høye tempoet, det store omfanget og måten dette har blitt gjort på, har fått flere kritiske røster til å kalle det en ”brasiliansk imperialisme” i Amazonas (Tautz 2005). Flere har også hevdet at denne type utvikling fører til en territoriell fragmentering av regionen (Zibechi 2006; Gudynas 2010). Ifølge nylig frigitte dokumenter fra Wikileaks skal også Colombias tidligere president Álvaro Uribe ha klaget over Brasils ”imperialistiske natur” (Operamundi 2011).

I dette paperet vil jeg se nærmere på tre ulike sider ved Brasils relasjoner til og investeringer i nabolandene. For det første: I hvilken grad kan man si dagens utvikling er en forlengelse av en svært ekspansiv historie, som blant annet har resultert i et Brasil over fem ganger så stort som det som ble avtalt da den nye verden ble fordelt mellom Spania og Portugal på slutten av 1400-tallet? For det andre: Hvorfor har det vært så viktig for Brasil å drive den søramerikanske integrasjonsprosessen framover? Og for det tredje: Hvilke interesser står på spill når Brasil investerer multimilliardbeløp i energi- og infrastrukturprosjekter i andre Amazonasland? I denne delen vil jeg se på flere konkrete caser i grenseområdene Brasil–Peru og Brasil–Bolivia. Dette vil lede fram til en diskusjon om begrepet imperialisme, her forstått som ”aggressiv maktpolitikk for å sikre politisk og økonomisk dominans ut over egne grenser”, er en god beskrivelse av historien og dagens utvikling. En rød tråd gjennom hele paperet vil være konsekvensene for Amazonas’ miljø og urfolk. Jeg vil avslutte med noen betraktninger om Brasil under president Dilma Rouseff.

Men aller først: Hvilket Amazonas snakker vi om? Amazonas kan referere til verdens største elvesystem eller verdens største regnskog. Det er også navnet på en delstat i Brasil, et fylke i Colombia, en region i Peru og en delstat i Venezuela. Blant annet. Her vil jeg snakke om ”det store Amazonas”. Amazonas vil derfor i det følgende bety det enorme området som dreneres av elvene Amazonas og Orinoco og hvor den dominerende vegetasjonen er tropisk regnskog. Dette er et område på nesten åtte millioner kvadratkilometer, omtrent 25 ganger Norges areal, og det strekker seg over ni land i Sør-Amerika: foruten Brasil, også Bolivia, Peru, Ecuador, Colombia, Venezuela, Guyana, Surinam og Fransk Guyana. Amazonas er hjem for et overveldende biologisk og kulturelt mangfold. Så mye som 40 prosent av klodens plante- og dyrearter finnes her. Området er bebodd av over 370 ulike urfolk som snakker over 200 språk. Den totale befolkningen er på 33 millioner, hvorav omtrent to tredjedeler bor i Brasil (RAISG 2009; Regnskogfondet 2009).

Resten av artikkelen finner du som nevnt i Internasjonal Politikk og etter hvert her. Send meg en mail om du ikke klarer å vente...

Hva synes du? Er det for drøyt å påstå at at det Brasil driver med i Amazonas kvalifiserer til betegnelsen imperialisme?