Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg

mandag 7. januar 2013

Brasil: Sommerhiten 2013!

Rio-artisten Naldo er på vei til å få årets sommerhit i Brasil. (Ja, for det er midt på sommeren der nede akkurat nå...) Med funk-låta Amor de Chocolate har han skjøvet Psy og Gangnam Style ned fra tronen på nedlastning i Brasil. Sjekk denne videoen! (NB: 20 sek. reklame først)



Videoen er ikke den beste, men den har alt som skal til. Bikinikledte damer, pen, muskuløs artist og sexy dans på stranda. Og noen klipp fra det som vel er de røde, mosaikkledte trappene fra Lapa opp mot Santa Teresa i Rio.

Ekte funk?
Men spørsmålet er: Er Amor de Chocolate ordentlig funk? For meg likner denne låta, med houserytme og konstant autotune, mer på David Guetta og Swedish House Mafia enn tradisjonell Riofunk. Men teksten er tradisjonell nok, det er explicit lyrics så det holder... Se nedenfor.

Ordentlig funk eller ikke, spiller det noen rolle? Nei. Denne låta er perfekt på dansegulvet. Enkel, allsangvennlig, ekstremt dansbar, med kunstpauser og en egen dans som brasilanerne elsker. Kjør på! Alto, em cima, alto, em cima!

Og husk: Forrige sommerhit i Brasil var Michel Teló og landeplagen Ai se eu te pego...

Interessert i mer brasiliansk musikk? Se her for flere musikkinnlegg på BrasiLeira.


Amor de Chocolate
(ifølge Globo.com)

vodka ou água de coco pra mim tanto faz
gosto quando fica louca e cada vez eu quero mais
cada vez eu quero mais
Whisky ou água de coco pra mim tanto faz
Já to cheio de tesão e cada vez eu quero mais
e cada vez eu quero mais

1,2,3,4 pra fica maneiro eu jogo o clima lá no alto
alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, em cima, em cima

eu não to de brincadeira, eu meto tudo, eu pego firme pra valer
chego cheio de maldade, eu quero ouvir você gemer
eu te ligo e chega à noite, vou com tudo vai que vai
tem sabor de chocolate, sexo que a gente faz
corpo quente estou suado, vem melar e vem lamber
só o cheiro, só o toque já me faz enlouquecer
Já me faz enlouquecer

vodka ou água de coco pra mim tanto faz
gosto quando fica louca e cada vez eu quero mais
cada vez eu quero mais
Whisky ou água de coco pra mim tanto faz
Já to cheio de tesão e cada vez eu quero mais
e cada vez eu quero mais

1,2,3,4 pra fica maneiro eu jogo o clima lá no alto
alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, em cima, em cima

eu não to de brincadeira, eu meto tudo, eu pego firme pra valer
chego cheio de maldade eu quero ouvir você gemer
eu te ligo e chego à noite, vou com tudo vai que vai
tem sabor de chocolate, sexo que agente faz
corpo quente estou suado, vem melar e vem lamber
só o cheiro só o toque já me faz enlouquecer
Já me faz enlouquecer

vodka ou água de coco pra mim tanto faz
gosto quando fica louca e cada vez eu quero mais
cada vez eu quero mais
Whisky ou água de coco pra mim tanto faz
Já to cheio de tesão e cada vez eu quero mais
e cada vez eu quero mais

1,2,3,4 pra fica maneiro eu jogo o clima lá no alto.




tirsdag 11. desember 2012

Den første brasilianer i Norge?

Visste du at den første brasilianeren i Norge var en nær venn av Edvard Grieg?

 Alberto Nepomuceno (1864-1920)

Komponisten Alberto Nepomuceno er en bauta i den nasjonalistiske bølgen i brasiliansk musikkliv rundt forrige århundreskifte. På samme måte som Grieg tok han elementer og inspirasjon fra folkemusikken inn i den klassiske musikken.

I 1891 traff han Griegs elev Walborg Rendtler Bang i Berlin. To år seinere giftet de seg i Christiania (Oslo), og de bodde en periode på Griegs Troldhaugen utenfor Bergen. De fikk fire barn: Eivind, Sigurd, Sigrid og Astrid.

Grieg var en stor inspirasjonskilde, og de fikk nokså like roller i norsk og brasiliansk musikkliv. Først delvis utskjelt, siden beundret. Nepomuceno skulle likevel komme til å stå i skyggen av en av sine mange elever, en som også er mest kjent for å kle folketoner i klassisk drakt, Heitor Villa-Lobos.

Visste du at den første nordmannen i Brasil var nederlandsk leiesoldat?
 
Var Alberto Nepomuceno den første brasilianer i Norge? Ta kontakt hvis du vet om noen andre. På forhånd takk for hjelpa!

onsdag 14. november 2012

Caetano Veloso - kongen av brasiliansk musikk

Caetano Veloso fylte 70 år i august. I dag får han en spesial-Grammy for sitt musikalske livsverk. Få fortjener det mer.


Ved siden av Gilberto Gil har ingen nålevende artister preget brasiliansk musikk like sterkt som Caetano Veloso. Begge slo gjennom på slutten av 1960-tallet med Tropicália-bevegelsen, sammen med andre artister som Tom Zé, Os Mutantes, Gal Costa og Torquato Neto.

Tropicália var en populærkulturell bevegelse som revolusjonerte Brasil ved å blande tradisjonelle brasilianske kulturuttrykk med internasjonale, politisk radikale elementer. I musikken introduserte de elektriske gitarer i bossa nova. Slik snudde de gamle forestillinger om hva brasiliansk populærmusikk (MPB) skulle være på hodet.

Dette var Brasils svar på Woodstock, men til forskjell fra USA og Europa skjedde det under et militærdiktatur. I 1968 skrev Caetano nidvisen É prohibido prohibir (Det er forbudt å forby) og kom på kant med regimet. Året etter ble han arrestert og tvunget i eksil.

Her er min all time high cover-favoritt. Caetano Veloso spiller Micheal Jacksons Billie Jean:


Siden platedebuten i 1967 har Caetano gitt ut rundt 30 studioalbum og 15 livealbum. Han har et utall monsterhits på samvittigheten, av de mest kjente er Beleza Pura, O leãozinho, Você é linda, Sampa og Menino do Rio.  Sjekk denne lista til brasilianske Rolling Stones for Caetanos 20 mest populære sanger.

Karakteristisk nok er de fleste av disse gamle, fra 1970- og 80-tallet. Den siste store platesuksessen med nykomponerte sanger var nok Tropicália 2, gitt ut sammen med Gilberto Gil i 1993. Her fra en konsert i São Paulo samme år (jeg så konserten i Lisboa i 1994, det var fantastisk!)



De siste årene har Caetano hatt mest suksess med konserter og som komponist. Samtidig har han blitt mer og mer kjent i utlandet, og blir i dag sett på som en av Amerikas aller største singer-songwritere, på nivå med Bob Dylan og Bob Marley.

Caetano har skrevet filmmusikk til åtte filmer, inkludert den spanske Oscar-vinneren Pedro Almodovars ”Snakk til henne” fra 2002. Han spiller også i filmen, sjekk denne nydelige versjonen av den mexicanske klassikeren Cucurrucucu Paloma:



Gratulerer med æres-Grammyen, Caetano!

Vil du vite mer? Anbefaler Caetanos offisielle nettsider.

torsdag 20. september 2012

Endelig forró i Oslo!

Forró er den deiligste og letteste pardansen som finnes. Og nå på søndag blir det forró-konsert i Oslo. Bli med!




HVEM: Du og jeg og en av Brasils største forró-artister, Diego Oliveira
NÅR: Søndag 23. september kl. 20 (dørene åpner kl 19)
HVOR: Sawol, Grønland 18 (Gamle Gloria Flames)
CC: 120,-


Og så gir vi ordet til gjesteskribent Anne L. Grønlund:

Hva er egentlig forró?
Forró er en musikksjanger og pardans fra Nordøst-Brasil.  Musikken er rytmisk og fengende, med god driv. Besetningen i bandet består av (hold deg fast) trekkspill, tromme og triangel, noe som kanskje lyder avskrekkende på mange nordmenn, men som faktisk funker helt supert.

Tradisjonelt sett var dansen svært enkel, med to steg til hver side og få snurrer, og det ser man fortsatt mye av på landsbygda i Nordøst-Brasil. Den forródansen som har vokst fram i storbyene, som også er den stilen som nå sprer seg utover europa, har beveget seg et godt stykke vekk fra cowboyboots fjøslukt. Den kalles pe de serra, og kan kanskje beskrives som en blanding av salsa og tango. Mindre hofter og færre store bevegelser enn i salsa, mindre teknisk krevende enn tango - men med tangoens sensualitet...

Kort om historien til forró
Forromusikken oppsto i det fattige Nordøst-Brasil på slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet. Den ble spredt til resten av landet gjennom forrólegenden Luiz Gonzaga (som forøvrig har 100-årsjubileum i år) på 40- og 50-tallet. Deretter fikk forróen seg en smell under den største bossa-peridoen men fikk fornyet popularitet da artister som Gilberto Gil og Caetano Veloso begynte å covre Gonzagas sanger på 70- og 80-tallet, og bruke forrórytmer i annen musikk. Da forróbandet Falamansa dukket opp på 90-tallet, inntok dansen for alvor dansegulvene i storbyer som São Paulo og Rio de Janeiro – og det siste 10-året har forróen altså inntatt Europa.

Tradisjonelt handlet sangene ofte om dagliglivet og den ofte vanskelige hverdagen i Nordøst, med tørke, dårlige avlinger, arbeidsløshet, savn og hjemlengsel. I dag synges det ofte om kjælighet, hverdagslige dilemmaer og temaer man finner igjen i mange andre musikksjangre.

Funfact
Visste du at David Byrne (Talking Heads) har spilt inn en forrólåt sammen med det New York-baserte bandet Forro in the Dark? Byrne dumpet borti forro under en reise til Brasil og ble overrasket over å finne noe som var helt annerledes enn sambaen han hadde forventet å finne. Førsteinntrykket beskrev han slik: "Forró was not a sound I expected to hear, it sounded like a mixture of ska with polka in overdrive!" Tilbake i USA spilte han inn Luiz Gonzagas svært kjente låt Asa Branca sammen med Forro in the Dark.

Diego Oliveira
Diego Oliveira ga ut sitt første soloalbum “Mais um homem apaixonado” i 2010 og er en av de store, unge forróartistene i Brasil i dag. Oliveira har spilt på det som finnes av forróscener i Brasil, og stått på scenen med de største av de nålevende forróstjernene. I 2007 ble han kåret til Brasils beste forróartist, og nå håper han å få småstive nordmenn ut på dansegulvet!

Dj Ailton (BR) og DJ Incognito (NO) spiller det beste av ny og gammel forró og annen brasiliansk musikk som samba, bossa, funk etc. før og etter konserten.

tirsdag 14. august 2012

Blodfersk video til OL i Rio 2016

Dagen etter at OL i London var ferdig, lanserte Rio denne videoen. Sangen er en rolig samba-funk med en tekst om de greske gudene som besøker Rio. Videoen viser de tradisjonelle postkortene fra Rio som arena for olympiske øvelser.

Kjenner du brasiliansk musikk vil kjenne igjen artister som Zeca Pagodinho, Mart'nália og Ed Motta. Du ser også Rio-rapperen Mr. Catra og de gamle sambasangerne i Velha Guarda da Portela. Kjente skuespillere som Fernanda Montenegro og Rodrigo Santoro er også med. Alt i alt: Fint, men veldig forutsigbart.


Her er teksten på portugisisk:

Os grandes deuses do Olimpo
Chegaram na nossa cidade
E o Rio continua lindo
Um pantheon de verdade
Apolo adorou o sol
O por do sol e a tarde
Poseidon olhou o mar e disse
É isso é que é felicidade

Ficaram na roda de samba até clarear
Ficaram até de perna bamba de tanto sambar
Ficaram na roda de samba até clarear
Ficaram até de perna bamba de tanto sambar

oh oh oh oh

Os deuses do Olimpo

oh oh oh oh

Chegaram na nossa cidade

oh oh oh oh

Ficaram até de perna bamba

oh oh oh oh

De tanto sambar

Péricles o mensageiro
falou para o pessoal
que o Rio de Janeiro é sempre carnaval
Até o Dionísio saio na bateria
Afrodite era a rainha da folia

E Era se encantou com a lua no Arpuador
Atenas se encantou com a vista lá do redentor

oh oh oh oh

O Rio de Janeiro continua lindo

oh oh oh oh

Vamos sambar, todo mundo curtindo
Vamos lá Vila Isabel

oh oh oh oh

Rainha da folia era Afrodite oh

oh oh oh oh

Os grandes deuses do Olimpo
estiveram na nossa cidade
O Rio continua lindo
Um pandeiro de verdade
Apolo adorou o sol
O por do sol e a tarde
Poseidon olhou o mar e disse
È isso é que é felicidade

Ficaram na roda de samba até clarear
Ficaram até de perna bamba de tanto sambar
Ficaram na roda de samba até clarear
Ficaram até de perna bamba de tanto sambar

oh oh oh oh
oh oh oh oh

Hércules falou povão trabalhador
Artemis na floresta se enche de amor
Efesus disse a Ares O Rio é de paz
E todos responderam O Rio é demais

Zeus mandou dizer que os jogos estão pra chegar
Zeus mandou dizer que os jogos estão pra chegar
Zeus mandou dizer que os jogos estão pra chegar
E Zeus mandou dizer que os jogos estão pra chegar

oh oh oh oh

oh oh oh oh
oh oh oh oh
oh oh oh oh

O Baile ta uma uva

oh oh oh oh

Os deuses vão ficar por aqui, não vão querer voltar para Olimpo não

De jeito nenhum

Ficaram até de perna bamba
De tanto sambar
Quem treinou treinou, quem não treinou
Alô alô Realengo

Rio de Janeiro

tirsdag 20. mars 2012

Beste artist 2011: Criolo!

Endelig mer musikk her på BrasiLeira. Det var på tide!

Min nye favoritt er Criolo! Rapper fra periferien rundt São Paulo, har hold på i over 20 år og fikk et kjempegjennombrudd i 2011. Sjekk denne fantastiske videoen til den uutalelige sangen Subirusdoistiozin, den vant nesten brasiliansk MTVs pris for beste musikkvideo i fjor. 6 minutter, men se hele, det er en brilliant, liten kortfilm.



Det var andrealbumet Nó na orelha (knute i øret), og anbefalinger fra gamle ikoner som Chico Buarque, som gjorde Criolo til stjerne. Den aller største hiten fra plata er denne rolige hyllesten til São Paulo, Não existe amor em SP (det finnes ikke kjærlighet i São Paulo). Her live sammen med Caetano Veloso fra brasilansk MTV awards 2011. (Caetano er blitt gammel... Han glemmer teksten!)



Não existe amor em SP ble kåret til beste sang i 2011, og albumet til beste album 2011 av MTV. Jeg tror noe av grunnen til suksessen er at plata er så variert. 11 spor, med alt fra hard rap via reggae og ska til MPB og salsainspirerte låter og de rolige du har sett i videoene over. En annen grunn er at han har høy gatekred. Han har drevet rappekurs for barn og grafittiutstillinger i årevis, og er fortsatt med og battler. Og han framstår som en ydmyk og hyggelig fyr. Men aller viktigst: Musikken er kjempebra!

Du finner mye av Criolo på Soundcloud og YouTube. Sjekk dette liveopptaket fra 2008, med noen utdrag fra den første plata hans Ainda há tempo (det er fortsatt tid). Der er det rapperen, MC Criolo Doido, som briljerer.



Mannen er god!

Interessert i mer brasiliansk rap? Sjekk ut min helt: Marcelo D2.
Mer interessert i baile funk eller funk carioca? Her er hun som, til tross for mitt stalltips, desverre ikke slo gjennom i 2011: Zuzuka Poderosa.

torsdag 11. august 2011

Topp tre konserter 2011!

Advarsel: Dette innlegget har overhodet ingenting med Brasil og Amazonas å gjøre...

De siste ukene har jeg vært på masse utrolig bra konserter. I kronologisk rekkefølge: Raphael Saadiq, Timbuktu, Carpe Diem, Jenny Hval og Neon Indian i Trondheim. Prince og Kanye West i Oslo. Her kommer topp tre.



1. PRINCE - Oslo Spektrum, 3. august.

Store, lille Prince. Ingen over, ingen ved siden. En vannvittig hitparade fra start til mål. Mannen er et geni! Verdens beste gitarist og låtskriver. Holder Spektrum i sin hule hånd, drar noen dansemoves innimellom som viser at han fortsatt holder mål og etterlater alle 8000 hoppende og hylende.

Det aller beste var for oss gamlefansen: Knallhard, mørk funk på låta Controversy fra 1981 blanda med drypp fra Housequake fra Sign O The Times-albumet fra 1987. Det var et slikt øyeblikk du vil aldri skal ta slutt.

Terningkast 7!


2. TIMBUKTU - Borggården ved Domkirka, Olavsfestdagene, Trondheim, 31. juli

Timbuktu: The hardest working man in business! Jeg er dypt imponert over jobben du gjorde i Trondheim, mann. Makan til slapt publikum i begynnelsen! Alt for unge var de også, de venta bare på Carpe Diem som skulle spille etterpå. Det var det første kommenterte sa da du kom på scenen: Oi, et så ungt publikum har jeg aldri spilt for før!

Men du kom, spilte og vant! Backet av de mest funky og keitete hvitingene i Europa: Damn! Sammen spilte dere fletta av publikum. Det meste fra sistealbumet, Sagolandet, som er knallbra. Og jaggu fikk dere ikke med dere alle til å danse mot slutten også. Takk, Timbuktu. Skam dere, Trondheimspublikum!

Terningkast 6.



3. KANYE WEST - Øyafestivalen, Oslo, 10. august

Sjekk dette bildet: Åpninga av konserten, 20 dansere i kaos på scenen, 3D sceneteppe som en gresk tragedie, og så plutselig: Kanye West løftes opp, "Can we get much higher..."

Joda, han leverte varene. Makan til hitproduksjon i dette årtusenet er det ingen som kan vise til. Da jeg trodde han hadde spilt dem alle, dro han på med en time til med monsterhits! Sikkert livets største opplevelse for dem som er Kanye-fans. For meg ble en opplevelse av at jøss, er det også Kanye West..?

Men burde ikke verdens største ego klart å skaffe en litt høyere lift?

Terningkast 5.


Boblere: Raphael Saadiq og Neon Indian.
Nådde ikke opp: Carpe Diem og Jenny Hval

torsdag 13. januar 2011

Zuzuka Poderosa: Gjennombrudd i 2011?

Brooklyn-baserte Zuzuka Poderosa er min nye brasilianske favorittartist!

Se og hør denne fantastiske låta! Den ultimate kombinasjonen av kjølig 80-talls europop (Eurythmics) og heit 2000-talls rio-funk.



Er ikke dette en vinner på dansegulvet? All ære til DJ Cassiano som står bak miksen.

Zuzuka har samarbeidet flere ganger med min helt, rappelegenden Marcelo D2. Det er et kvalitetstegn. Med Zuzuka på laget dras Marcelo D2 mer i retning funk og electronica. Sjekk den siste videoen her, skutt i New York:



Mitt håp er at vi får se Zuzuka Poderosas debutalbum i 2011. Inntil da: Her er en annen video, mer reindyrka baile funk denne gangen. Det betyr mer hud i videoen...

Men ta det helt med ro, dette er anstendige saker i forhold til det meste av baile funk der ute. Du kan godt se på denne på jobben eller på skolen. Bare ikke hør for mye på teksten.

lørdag 11. desember 2010

Reisebrev fra São Paulo, Brasil

Lørdag ettermiddag. Endelig litt fri. Varmt i São Paulo i dag, slapper av i kulda inne på hotellet. Dette er utsikten fra takterassen:

São Paulo. Skyskrapere så langt øyet kan se. Foto: Torkjell Leira

Litt forskjellig fra utsikten fra hotellrommet i Barcelos i Rio Negro i november. Det er bildet på toppen av denne bloggen...

Jeg er på prosjektreise med Regnskogfondet. Bare São Paulo og møter denne gangen, dessverre. Skulle egentlig vært i Surinam først, men flyet ble kansellert og den delen av turen avlyst. Surt.

Men det er alltid bra å være i Brasil. Og jeg begynner, noe motvillig, å like São Paulo, et monster av en by med 15-20 millioner innbyggere.

Noe av det aller beste er kulturlivet. Her finner du ALT! I går kveld dro vi på konsert med Vanessa da Mata, en av 2000-tallets åpenbaringer. Vakker stemme, vakre melodier, vakker dame. Hun hadde en kjempehit for noen år siden som het Ai, ai, ai... Nydelig sang, den ligger til og med på Wimp.


Vanessa da Mata, São Paulo, desember 2010. Foto: Torkjell Leira

Konserten var dessverre en nedtur. Dårlig lyd, billig scenografi, trøbbel med videobildene. Ja,ja. Og trafikkork på veg hjem i taxi, klokka ett om natta!

Jeg savner snø og skog og natur. Det skal jeg gjøre noe med akkurat nå, bortsett fra snø, selvfølgelig. Er på veg til Parque Ibirapuera, den største parken i byen. Men akkurat nå kom regnet...

Ok. Da blir det kino. Tropa de Elite 2 er kommet og er en knallsuksess. Det blir den. Det er oppfølgeren til en nestendokumentar om spesialpolitistyrker i Rio. Ikke mindre aktuell etter oppgjøret rundt favelaene i Rio de siste ukene. Ha det!

Sjekkk bilder fra forrige tur til Rio Negro her

lørdag 30. oktober 2010

Lenine: trollmann med strenger og melodier

Få av dagens brasilianske artister er mer mangfoldige, anerkjente og premierte enn Lenine. Sanger, låtskriver, gitarist, arrangør og produsent, vokst opp i Recife men har hatt Rio som base hele karrieren. Han har samarbeidet med alle, og i tillegg har han hatt noen skikkelige kanonhits selv. La oss starte med den første og største: Jack Soul Brasileiro fra 1999, her live i svært format med orkester og blåsere og alt mulig:



Denne sangen oppsummerer mye av det geniale med Lenine. De fengende melodiene, den kule vokalen, kombinasjonen av rock med tradisjonell folkemusikk fra Nordøst-Brasil og ikke minst genialt gitarspill.

Neste sang er bare han og gitaren. Det er samtidig neste store suksess i hans karriere, O Homem dos Olhos de Raio-X (mannen med røntgensyn) fra 2003. Og sannelig dukker det ikke opp en strofe Jorge Ben mot slutten også...



I 2004 spilte han inn et fantastisk live-album i Paris. Kun tre på scenen: Lenine, den cubanske kvinnelige bassisten Yusa og den argentinske perkusjonisten Ramiro Musotto. Her har jeg plukka ut en nydelig, litt roligere sang derfra, Anna e eu (Anna og jeg). Sjekk den 3 minutter lange berimbau-soloen mot slutten!



Og i dag? Forrige helg hadde han avslutningskonsert for turneen etter det siste albumet, Labiata fra 2008. Her er videoen for førstesingel Magra (mager). Akkurat som den skal være: Litt mørk, litt mystisk, litt kul, veldig fengende:



søndag 17. oktober 2010

Brasils beste rapper: Marcelo D2

Endelig: Musikk!

Nok valg og politikk for en (liten) stund.

Hvor ellers kan jeg starte enn med min helt, rappelegenden Marcelo D2? Og med hans misjon: å finne den perfekte kombinasjonen mellom hip hop og samba?

For å få deg med på ferden med én gang: Sjekk videoen til hans programerklæring av en sang "A procura da batida perfeita" (på jakt etter den perfekte beaten) fra 2003-albumet med samme navn:



Jeg bodde i Brasil i 2003 og ble frelst. Men Marcelo D2 har en lang historie bak seg som sanger i Planet Hemp, et band som best kan beskrives som et brasiliansk Beastie Boys. Sjekk denne fra brasiliansk MTV live:



Jada. Planet Hemp var mer bråkete. Marcelo D2 på egen hånd er jakten på den perfekte kombinasjonen mellom samba og hip hop. De siste årene også noe mer inspirasjon fra jazz og Rio-funk. Deilig samarbeid med Zuzuka Poderosa (anbefales!) i siste kategori.

Marcelo D2 kommer snart med ny plate. Sjekk den siste videoen på hans egen hjemmeside:

http://marcelod2.com.br/


Nesten alt det Marcelo D2 har laget og vært med på er bra. Søk, se og hør! God tur på jakt etter den perfekte beaten!