Kulturforståelse Norge-Brasil

- Hadde jeg lært meg mer av brasiliansk kulturforståelse og litt mer av språket på forhånd, kunne jeg kanskje ha spart et år eller to med arbeid i oppstartsfasen.

Gaute Jørpeland i K. Lund Offshore 

Onsdag skal jeg ha et foredrag om Brasil for Bassoe Offshore, et norsk selskap som har spesialisert seg på helhetlig utvikling av offshore olje- og gassprosjekter. Ett av temaene er kulturforståelse Norge-Brasil. Her er et par punkter:

En av de mest kjente modellene for kulturforståelse i næringslivet kalles Lewis-modellen. Den deler opp verdens land og kulturer etter tre akser, som på engelsk kalles linear-active, multi-active og reactive. Disse kulturgruppene har visse kjennetegn, og på modellen over ses de tre ytterpunktene som hjørnene i trekanten.

Det interessante i forholdet Norge-Brasil er at landene befinner seg på hvert sitt ytterpunkt. Brasil, Venezuela, Italia og Spania ses på som selve essensen av multi-active kulturer, markjert i vinrødt i modellen. Norge befinner seg nesten helt ute i det blå hjørnet, hos linear-active kulturer, sammen med Tyskland, Sveits og noen andre land. Her er noen av trekkene ved idealtypene:

Alle som har reist mellom Norge og Brasil vet at det er store kulturelle forskjeller. Denne modellen er én av dem som prøver å systematisere forskjellene. Jeg synes den fungerer bra på et overordnet plan, men som alle modeller lider den under av at den generaliserer. Det er vanskelig å tvinge nesten 200 millioner brasilianere inn i én kategori, i virkeligheten finnes det brasilianere med alle trekkene som alle posisjonene i trekanten representerer. Man vet aldri på forhånd hvem man møter.

Lewis-modellen fungerer likevel bra for å gi generelle karakteristikker av kulturen i alle verdens land. Kulturforskjeller må alle som vil gjøre business i utlandet være forberedt på.

I tilfellet Norge-Brasil opplever de fleste en gjensidig sympati. Vi liker hverandre, og vi nordmenn føler ofte at vi skjønner brasilanere. Men, og her er det et stort men: Brasil er et stort og komplekst land, med lag på lag av kulturelle trekk som er forskjellige fra de norske. Ofte kan vi tro at vi skjønner, uten at vi gjør det. Sitatet i innledningen tyder på at K. Lund Offshore opplevde det.

Løsningen er å gjøre hjemmeleksen sin grundig, og følge de klassiske rådene om å bruke tid, vise interesse, skape personlige relasjoner og lære litt av språket. Mer om det siden.

På kartet under ses verdens land markert med fargene fra trekanten.

Du finner mye mer om denne modellen og kulturforståelse generelt på Lewis´ hjemmeside crossculture.com.

Noruega by bike

Norge på langs – på sykkel. Er det den ultimate drømmen for en brasiliansk eventyrer? Aurélio Magalhães syklet 5000 km fra Oslo til Grense Jakobselv og har skrevet bok om det.

Norge er like eksotisk for en brasilianer som Brasil for en nordmann. Norge på langs virker sikkert like pirrende for en eventyrlysten brasilianer som Amazonas på tvers for en ditto nordmann.

Aurélio Magalhães oppfylte en gammel drøm da han syklet norskekysten rundt i 2011. Fra Oslo dro han sørover til Kristiansand, videre til Stavanger og Bergen før han fortsatte opp Vestlandet via Ålesund til Trondheim og Namsos. Derfra syklet han til Brønnøysund og Sandnessjøen, Bodø og Lofoten, han var innom Andenes på vei til  Tromsø, så til Alta, Honningsvåg, Tana, Kirkenes og til slutt – Grense Jakobselv og grensen til Russland. Han satt nesten fire måneder på sykkelsetet. Imponerende!

Hvordan framstår Norge for en brasilianer?

Boka er ingen stor litterær opplevelse, men det er artig lesing. For hvordan framstår Norge for en brasilianer? Gjennom historier om folk han møter, beskrivelser av landskapet, historiske fakta og kuriositeter, matoppskrifter, bilder og personlige refleksjoner trer et vakkert, men litt pussig land fram. Nordmenn er hyggelige, imøtekommende, men kanskje litt naive? Og det er jo ingen folk i gatene!

Det er alltid interessant å lese reiseguider om sitt eget land. For er det ikke sånn at beskrivelsene og forklaringene ofte virker ufullstendige, søkte eller litt grunne? Det kaster lys over  reiseguidene man sjøl bruker når man er ute på tur. Er det sånn det egentlig er? Har de som skrev dette skjønt det?

Dusjer vi ikke?

Det er kanskje urettferdig å trekke fram snodige enkeltobservasjoner, men denne konklusjonen kommer etter at Aurélio overnatter hos en fiskeeksportør i Skjervøy: ”Å dusje er definitivt ikke vanlig i regioner nær arktis.”

Generaliseringer er risikabelt. Om 5 millioner nordmenn, og i enda større grad om nesten 200 millioner brasilianere. Bra påminnelse for meg selv som for tida strever med å skjønne og beskrive den brasilianske folkesjela.

Her kan du besøke Aurélio Magalhães´ blogg.

Takk til Mona og Jorge for boka!

Lovende bøker om Norge, Brasil og Latin-Amerika

I dag vil jeg slå et slag for biblioteket! Min største respekt går til landets bibliotekarer, min største beundring til landets biblioteker og det smarte samfunnet som har bygd dem opp. Her er resultatet av siste besøk: Seks lovende bøker om Norge, Brasil og Latin-Amerika.

Biblioteket er et fantastisk sted. Her kan du gå og låne bøker og tegneserier, lese aviser og magasiner, surfe på nettet og gjøre lekser. Helt gratis! Og servicen, i hvert fall på min lokale Deichmann på Grünerløkka, er ypperlig. Så deilig å få god service av noen som ikke gjør det for å loppe deg for mest mulig penger!

Så til bøkene. Gleder meg til å sette i gang. Øverst fra venstre og med klokka:

Brasiliens historia av Dag Retsö (2011). Svensk historiebok. Har bare bladd gjennom de første sidene, og har allerede rukket å irritere meg over at han grovt underestimerer antallet indianere da portugiserne kom. 1-3 millioner, oppgir han. 3-5 millioner er et mer vanlig anslag, noen anslår så mange som 8 millioner. Bare noen få sider om Brasil på 2000-tallet.

A History of Modern Latin America av Teresa A. Meade (2010). Om hele Latin-Amerika fra 1800 til i dag, som i følge baksideteksten har mer fokus på folk flest enn de fleste historiebøker. Befirende med en bok skrevet av en kvinne, alt annet man får tak i er jo skrevet av middelaldrende, engelskspråklige, hvite menn…

River of Darkness av Buddy Levy (2011). Om spanske Fransisco Orellanas legendariske reise gjennom Amazonas i 1541-42. Fra Quito i dagens Ecuador ned sideelvene til Amazonas og helt til Atlanterhavet. Det var den reisen som ga Amazonas navnet Amazonas.

Norge i Brasil av Dan Børge Akerø, Per Erik Borge, Helge Hveem og Dag Poleszynski (1979). Dette er en klassiker. Med undertittel ”Militærdiktatur, folkemord og norsk aluminium” undersøker boka hvordan to halvstatlige selskaper, Norsk Hydro og Årdal og Sunndal verk, opererer langt inne i Amazonas, delvis langt forbi lover, regler, normer og moral. Lars Løvold var med å skrive boka, men kunne ikke ha navnet på coveret.

America´s Backyard av Grace Livingstone (2009). Om USA og Latin-Amerika fra Monroe-doktrinen til krigen mot terror. Der er det mye å ta av. Gleder meg til den. Forholdet mellom USA og Brasil blir sannsynligvis viet et eget kapittel i min egen bok.

Bolívars uekte sønner av Vegard Bye (2010). Denne har jeg delvis lest fra før. Boka er et blikk på det Sør-Amerika som er oppstått etter venstrebølgen på 2000-tallet. Bye analyserer endringene gjennom portretter av fem sentrale venstre-presidenter: Hugo Chávez i Venezuela, Lula i Brasil, Evo Morales i Bolivia, Rafael Correa i Ecuador og Fernando Lugo i Paraguay. I dag har Lula gitt fra seg makten til Dilma Rouseff, Lugo er ute etter et konstitusjonelt kupp, og Chávez var for syk til å tas i ed som president i forrige uke. Uansett: Latin-Amerika er endret.

Ta en kikk her hvis du er interessert i flere bøker om Brasil og Amazonas.