Urfolk og avskoging i Amazonas

Visste du at det er urfolk, altså indianerne, som er de beste skogvokterne i Amazonas?

Påsatt skogbrann i Mato Grosso, Brasil. Foto: ISA

Jeg sitter og forbereder en forelesning jeg skal ha på UMB på Ås. Tema: Urfolk og avskoging i Amazonas. God anledning til å gå dypere i materien.

Her er hovedkonklusjonen: Urfolks territorier stopper avskogingen i Amazonas mer effektivt enn andre områder.

Noen mer kjøtt på beinet: En lang rekke studier viser at avskogingen er lavere på urfolks territorier enn i de andre kategoriene verneområder. Det er bare de strengest kontrollerte nasjonalparkene, der ingen har lov til å bevege seg, som kan matche de lave avskogingstallene for urfolks territorier. Men slike nasjonalparker ligger der avskogingspresset er lavt (langt unna veier og folk), mens urfolksterritoriene ofte ligger der avskogingspresset er høyt.

Disse to kartene fra Xingu i Mato Grosso, Brasil, er de beste ekspemplene. Kartene viser skog (grønt) og avskoging (rødt) rundt Xingu-elva i 1994 og 2007.

Avskoging 1994

Avskoging 2007

To ting er spesielt tydelige:

1. Avskogingen på de 13 årene har vært formidabel! Og de aller fleste områdene har gått til soyaplantasjer.

2. Det står igjen en "grønn øy" i midten. Det er urfolksterritoriet Xingu, som i år fyller 50 år. HAdde det ikke vært for det territoriet og menneskene som bor der, ville området vært like rødt som resten, garantert!

Her er tre artikler på engelsk jeg vil bruke som bakgrunn for forelesningen:

• Nelson & Chomitz (2011) Effectiveness of Strict vs. Multiple Use Protected Areas in Reducing Tropical Forest Fires: A Global Analysis Using Matching Methods

• Porter-Bolland et al (2011) Community managed forests and forest protected areas: An assessment of their conservation effectiveness across the tropics
• Nepstad et al (2006) Inhibition of Amazon Deforestation and Fire by Parks and Indigenous Lands

Bli med til Brasil og Fransk Guyana

Mandag i neste uke drar jeg ut på tur. Prosjektreise for Regnskogfondet til Brasil og Fransk Guyana. Har aldri vært i Fransk Guyana før, det blir superspennende. Bli med!

Reiseruta er denne: Oslo - Amsterdam - São Paulo - Belém - Cayenne - Paris - Oslo. Det blir lite eller ingenting av feltbesøk denne gangen, derfor vil jeg ha tilgang til nettet det meste av tida. Skal prøve å legge ut inntrykk og bilder fortløpende her på BrasiLeira.

 Yanomami-jente på skole i felleshuset i landsbyen langt inne i Amazonas. Foto: Torkjell Leira

Som alltid er det prosjektoppfølging med brasilianske partnerorganisasjoner som står på programmet i São Paulo. Det vil i praksis si møter...

Eksempel 1: I høst skal et prosjekt for utdanning blant yanomami-indianerne i Amazonas evalueres. Jeg skal ha en prat med organisasjonen som driver prosjektet og en av konsulentene som skal evaluere det.

Historiens første kart over naturvernområder og urfolks territorier i Amazonas. Grønt: Naturvernområder. Oransje: Urfolks territorier. Kart: RAISG

Eksempel 2: Regnskogfondet støtter et nyvinnende nettverk for kart i det store Amazonas (ni land). Jeg skal møte dem som koordinerer arbeidet i Brasil, miljøorganisasjonen ISA. Nettverket - RAISG - har bla. produsert historiens første kart over alle verneområder og urfolks territorier i det store Amazonas. Et ypperlig verktøy for alle som er opptatt av å beskytte biologisk og kulturelt mangfold i regnskogen.

Sjekk RAISGs egne hjemmesider for mer info og kartet i høy oppløsning.

Kartlegging i Fransk Guyana
Så skal jeg til Fransk Guyana. Det er ett av de tre små landene øverst til høyre i Sør-Amerika... Et fransk "oversjøisk departement" som det kalles. Eller en koloni, for å kalle en spade for en spade. Her betaler du med euro og folk mottar pensjon fra Frankrike.

 Fransk Guyana og Frankrike i grønt. Kart: Wikipedia

Dette blir nybrottsarbeid for Regnskogfondet. Vi har ingen prosjekter i landet, men har i mange år støttet organisasjoner rett over grensen til Brasil, i delstaten Amapá. Dette arbeidet har vi oppskalert de siste årene, og da er allianser over grensene viktig.

Nå skal jeg delta på en kartleggingsreise med vår brasilianske partnerorganisasjon Iepé for å bli bedre kjent med urfolks organisasjoner, miljøorganisasjoner og akademiske institusjoner. Ett av målene er å knytte tettere bånd slik at urfolk i denne regionen skal komme ut av den politiske isolasjonen de har vært i. Et annet at aktører i Brasil og Fransk Guyana skal kunne samarbeide mer effektivt for å løse akutte miljøproblemer som gruvedrift i regnskogen.

Wajãpi-indianerne holder til både i Brasil og Fransk Guyana. Her kan du se en bildeserie fra mitt besøk hos wajãpiene i Brasil i mars 2010.

Her er Wikipedias artikkel om Fransk Guyana. Dette er den engelske, på norsk stod det nesten ingen ting. Og det er vel betegnende for Norges forhold til landet...

Ok. Det får være nok for i kveld. Bli med på tur! Følg bloggen!

(Visste du at du kan få beskjed om nye innlegg per e-post? Skriv inn adressen din i feltet øverst til høyre, og du får automatisk beskjed i samme øyeblikk som jeg publiserer nye innlegg.)

ABC om avskoging i Amazonas

Avskogingen i brasiliansk Amazonas har falt drastisk siden 2004. Tallene for 2012 viser det laveste nivået på 25 år. Her er det du trenger for å forstå avskogingen, tallene og målingene.

Regnskog og soyaplantasje i Xingu, Brasil. Foto: Torkjell Leira

Rasering av regnskog er en av vår tids største miljøkatastrofer.

1. Det tar ressursgrunnlaget fra hundrevis av millioner av mennesker.
2. Det ødelegger det biologiske mangfoldet.
3. Det fører til enorme utslipp av klimagasser.

Hva er avskoging?
Avskoging er å fjerne all skogen i et område. Det betyr at det ikke finnes et eneste tre igjen, eller bare noen få trær og busker. Det er viktig å huske at i tillegg til all 100% avskoging, ødelegges store områder "stykkevis og delt". Delvis ødeleggelse av skog kalles skogforringelse eller degradering.

På de siste femti årene har omtrent 20% av Amazonas blitt helt borte (avskoging). I tillegg er cirka 30% skadet (forringet).

Hvor mye regnskog forsvinner i Amazonas?
Avskogingen i Amazonas har heldigvis gått kraftig ned de siste årene. Dette kommer av en radikal nedgang i Brasil. Brasil har historisk stått for mer enn 90% av all avskoging i Amazonas.

I brasiliansk Amazonas var avskogingen i 2012 på ca. 4700 kvadratkilometer. Det er en nedgang på over 80% i forhold til toppåret 2004, og det laveste siden målingene startet i 1988.

Selv om avskogingen totalt i Amazonas går ned, har den i 2011 og 2012 økt rundt vei- og vannkraftprosjekter. Det viser at det er stor risiko for avskoging ved slike prosjekter, og det er planlagt en mengde av dem i årene som kommer. Brasilianske eksperter frykter at lovendringer vil legge til rette for mer avskoging i framtida. Bakgrunn: Brasils skoglov ødelegges.

Påsatt skogbrann i brasiliansk Amazonas. Foto: Regnskogfondet

Hvorfor ikke ta vare på skogen?
Det dreier seg selvfølgelig om penger. I regnskogen finnes store ressurser i form av tømmer, mineraler, olje og gass. Disse ressursene vil myndigheter og private selskaper utnytte, og da må skogen vekk. I Amazonas finnes også et stort potensial for vannkraft.

I tillegg brennes skogen ned til fordel for kjøttproduksjon, og for å etablere store soyaplantasjer. 80% av avskogingen i brasiliansk Amazonas skjer for for å skaffe beiteland til storfe til kjøttindustrien.

For å få adgang til ressursene og for å få transportert tømmer, kjøtt og soya til markedene, bygges veier på kryss og tvers i Amazonas. Det stykker opp regnskogen (såkalt fragmentering) og åpner opp for enda mer rasering.

Hvordan måler man avskoging?
I dag bruker man satellittbilder for å måle avskogingen i Amazonas. Satellittbildene kan leses av visuelt, det vil rett og slett si å se på dem og vurdere dem opp mot en skala man vet samsvarer med avskoging på bakken. Bildene kan også leses av ved hjelp av datamaskiner, der spesialprogrammer måler hver enkelt punkt (eller piksel) ut fra en skala som også er avstemt med avskoging på bakken. I begge tilfellene vil resultatene også tolkes av erfarne folk.

I Brasil er det Det nasjonale romforskningsinstituttet (INPE) som gjør de offisielle målingene. De har flere systemer. De viktigste er DETER og PRODES.

Avskoging (i rødt) og urfolksterritorier (i grønt) i brasiliansk Amazonas. Kartet viser tydelig at avskogingen kommer fra sør og øst og at den stanser ved grensene til urfolksterritoriene. Kilde: ISA

Hva er forskjellen på DETER og PRODES?
DETER er et system for å gi rask beskjed om avskoging. Målingen skjer hver måned, men ulempen er at bildene har dårlig oppløsning. I tillegg er det mye skyer i Amazonas, spesielt i regntiden. Derfor fanger ikke DETER opp all avskoging. Tallene fra DETER har de siste årene bare vist ca. 30% av all avskoging som faktisk skjer.

PRODES er et system for nøyaktig måling av årlig avskoging. Bildene har en mye bedre oppløsning enn de DETER bruker, men ulempen er at disse bildene er dyre og behandlingen er arbeidskrevende. Derfor skjer denne målingen bare en gang i året. Tallene fra PRODES blir lansert i desember hvert år.

"Avskogingsåret" er 12 måneder målt fra fra august til juli. Det henger sammen med regntid og tørketid og når avskogingen faktisk skjer

Finnes uavhengige målinger av avskoging?
Også den brasilianske miljøorganisasjonen Imazon driver måling av avskoging. Imazon bruker de samme satellittbildene og de samme grunndataene som INPE, de legges faktisk åpent ut på Internett. Men Imazon har en litt annen metode for å tolke dem og en litt annen definisjon av skogforringelse (degradering) enn INPE. Derfor varierer Imazons tall for avskoging hver måned noe fra INPE sine. De årlige målingene fra PRODES er det ingen strid om i Brasil.

Det er veldig bra at disse dataene er fritt og gratis tilgjengelige. Det gjør det mulig for uavhengige institusjoner å drive egne målinger. Dette bør være modellen for overvåkning av skog og måling av avskoging i andre land i verden.

Finnes målinger av avskoging for hele Amazonas?
Regnskogen i Amazonas strekker seg over ni land i Sør-Amerika. Systematiske målinger med åpne data og lang historie finnes bare i Brasil. Men i dag forbereder organisasjoner i det sivile samfunnet et helt nytt kart over avskoging i alle ni land. Metoden er det den brasilianske organisasjonen Imazon som har utviklet, og arbeidet gjennomføres i regi av nettverket RAISG som støttes av Regnskogfondet.

Spørsmål? Ta kontakt på e-post eller skriv en kommentar under.


"ABC" er en serie innføringer i viktige spørsmål om Brasil, Amazonas, regnskog og urfolk.

Sjekk ABC om Amazonas her:
http://brasilamazonas.blogspot.com/2010/09/abc-om-amazonas.html

Ekspedisjon Ny Guinea

Terningkast 6 til Ekspedisjon Ny Guinea på NRK1. Fantastiske bilder og knallhard dokumentasjon på hvor mangfoldig dyrelivet i regnskogen er.

Men én ting er likevel irriterende: Hvorfor er lokalbefolkningen i slike programmer som oftest redusert til stifinnere og eksotisk krydder? Det er selvfølgelig lettere å selge TV-programmer med hvite, vestlige menn som hovedpersoner, men i virkeligheten er det lokalbefolkningen som er de ekte heltene i kampen for å beskytte skogen. Det er de som bor der, det er de som er ofre for overgrep fra griske hogstselskaper og korrupte myndigheter. Det er de som blir drept, ikke hvite, vestlige menn TV-kameraer i hælene og helikoptre i stand-by.

Ok, nok kritikk av Ekspedisjon Ny Guinea. Programmet er kjempebra! Men hvem redder regnskogen?

I Amazonas viser all erfaring at det er urfolk som best beskytter regnskogen. Sjekk disse kartene fra brasiliansk Amazonas. Det første viser, i rødt, avskogingen som eter seg inn i regnskogen fra sør og øst. Legg merke til de oppsiktsvekkende hullene, der skogen fortsatt står. Hvorfor?

Svaret finner du i neste kart. Her er urfolksterritoriene merket i grønt, og du ser hvordan de fungerer som barrierer mot avskoging.



Moralen er: For å beskytte regnskogen må vi jobbe sammen med dem som bor der. Og de som alltid har tatt best vare på Amazonas er urfolk.

Du kan se Ekspedisjon Ny Guinea på nett-TV her:

http://www.nrk.no/programmer/sider/ekspedisjon_ny-guinea/

Anbefales på det varmeste!

ABC om Amazonas

Amazonas er enormt. Det er verdens største regnskog og verdens største elvesystem. Fordelt over ni land i Sør-Amerika strekker Amazonas seg over sju millioner kvadratkilometer – mer enn 20 ganger Norges areal.

Sjekk kartet! Grønt er regnskog, rødt er avskoging og den gule linjen markerer det store Amazonas.

I Amazonas finner vi verdens mest mangfoldige økosystem, med dyre- og plantearter som ikke finnes noe annet sted i verden. Amazonaselva er navet i et enormt nettverk av elver som sammen er selve nervesystemet i regnskogen.

Amazonas er også hjem for over 30 millioner mennesker. Av dem er nærmere to millioner indianere, fordelt på rundt 370 urfolksgrupper med nesten like mange ulike språk, kulturer og livsanskuelser. I tillegg finnes et ukjent antall grupper (men sannsynligvis godt over hundre) som velger å leve helt uten kontakt med omverdenen.

Regnskogen lagrer mye karbon. Når skog hogges eller brennes, slippes store mengder CO2 og andre klimagasser ut i atmosfæren. Å ta vare på Amazonas er derfor avgjørende for å bremse klimaendringene, både lokalt, regionalt og globalt. Enorme områder av Amazonas avskoges hvert eneste år. Nesten en sjettedel er allerede helt borte, og halvparten er delvis ødelagt.

ABC: Dette er første innlegg av en serie. Neste ut blir ABC om avskoging og ABC om regnskog.

Vil du lære mer om Amazonas? Regnskogfondet arrangerer et todagers seminar på Litteraturhust i Oslo 14. og 15. oktober. Mer informasjon her: http://www.regnskog.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/Amazonas/4435.cms