Lula+10

Lørdag 27. oktober var det ti år siden Lula da Silva ble valgt til president i Brasil. Høy økonomisk vekst, historisk fordeling av rikdom og rekordlav avskoging i Amazonas er noe av den positive arven. Noen skjeletter begynner å ramle ut av skapet, likevel står Lula igjen som selve landsfaderen i det nye Brasil.

Det offisielle portrettet til Lula etter at han tok over som president 1. januar 2003.

Valget av Lula 27. oktober 2002 var det viktigste øyeblikket i Brasils moderne historie. For aller første gang ble en representant for folket valgt til president. Den symbolske verdien i at fattiggutten, fagforeningslederen og venstrepolitikeren Lula vant valget kan vanskelig overvurderes.

Lula satt som president i to perioder til desember 2010. Aldri har en avtroppende president i noe demokratisk land hatt så stor støtte. Hele 80 prosent av befolkningen mente han hadde gjort en god jobb. Lulas store prosjekt var økonomisk vekst koblet med fattigdomsreduksjon. Han lyktes på begge områder. Brasil er i dag verdens sjette største økonomi, og har nylig gått forbi både Italia og Storbritannia. 35 millioner mennesker har tatt steget ut av fattigdm det siste tiåret. Samtidig har landet klart å redusere avskogingen i Amazonas med 75 prosent.

En av de viktigste årsakene til Brasils framgang ligger i et oppgjør med nyliberalismen fra 1990-tallet. Med Lula og Arbeidernes parti (PT) ved makta har landet gjort store endringer i politikken. Mer stat og mer regulering er fellesnevneren.

Brasils økonomiske vekst er i stor grad skapt av en fordelaktig verdensøkonomi. Kina har støvsugd verdensmarkedene for mange av Brasils viktigste eksportprodukter, som mineraler, soya og råolje. Men Brasils regjering har parallelt satset på mer regulering av markedene, og på mer bruk av statlige banker og selskaper i utviklingspolitikken.

Det største grepet for fattigdomsreduksjon er Bolsa Familia (familiestipend). I regi av dette sosialprogrammet mottar 13 millioner av de fattigste familiene i dag økonomisk støtte. Til gjengjeld må de innfri krav om at barna går på skole og tar vaksiner, og gravide må følge programmer for reproduktiv helse. Samtidig har minstelønnen blitt kraftig oppjustert. Det har skapt en boom i hjemmemarkedet, noe som  har bidratt sterkt til den økonomiske veksten.

Statlige grep er også en årsak til redusert avskoging. Aller viktigst har det vært å anerkjenne urfolks territorier og opprette nye naturvernområder. Myndighetene har videre kuttet i statlige subsidier til skograsering, og de verste lovbryterne får ikke lenger lån eller adgang til markedene.

 

God stemning 27. oktober 2002 da Lula ble valgt til president for første gang. L-tegnet for Lula. V-tegnet for seier. Parykk for party. Foto: Torkjell Leira

Les en øyenvitneskildring fra valgnatta her: Lulas historiske seier.

Baksiden av medaljen begynner nå å komme til syne. Korrupsjonsskandalen mensalão (det månedlige bidraget) er den mest aktuelle. Saken dreier seg om at PT, som ironisk nok framstilte seg som det etiske alternativet i 2002, kjøpte stemmer i Kongressen. I disse dager blir Lulas nærmeste medarbeidere dømt for korrupsjon av Brasils høyesterett, og PTs tidligere president, kasserer og partisekretær kan ende opp i fengsel.

Den økonomiske veksten gått i stå. Finanskrisen og mindre import i andre land påvirker Brasil negativt, og avslører en økende avhengighet av råvareeksport. Den vellykkede fordelingspolitikken er først og fremst basert på pengeoverføringer fra staten. Middelklassens oppsving er basert på lettere adgang til å ta opp banklån. Framgangen skyldes altså i mindre grad varige, strukturelle endringer i økonomien.

Et problem på lengre sikt er at velstandsøkningen er lite bærekraftig. Brasils nye middelklasse kjøper større TV-apparater, flere mikrobølgeovner, motorsykler og biler. Samtidig stimulerer myndighetene til mer forbruk og mer energibruk. Bilindustrien får skatteletter og bensinprisene holdes kunstig lave for å holde inflasjonen i sjakk. Dette er gammeldags vekstpolitikk som fører til mer forurensing og større klimagassutslipp. Brasilianske myndigheter spiller her bort en gylden mulighet til å slå inn på en lavkarbon utviklingsvei.

Også suksessen i Amazonas truet. Skogloven, som er selve fundamentet i kampen mot avskoging, blir nå svekket etter press fra godseierlobbyen i Kongressen. Samtidig har Brasils økonomiske vekst ført til en voldsom økning i klimagassutslipp fra andre sektorer. Resultat: Brasils totale utslipp har økt kraftig siden 2010.

Framtida til Brasil er selvfølgelig vanskelig å spå. Jeg tror følgende tre faktorer blir mest utslagsgivende. På hjemmebane dreier det seg om den nye middelklassens politiske rolle. Vil middelklassen, som i dag består av 100 millioner mennesker, omtrent halvparten av Brasil befolkning, presse på for mer fordeling, mindre korrupsjon og mer bærekraftig utvikling? Eller vil den være fornøyd med materiell framgang? Så langt peker pilen i retning av det siste alternativet.

            Verdensøkonomien er den andre faktoren. Brasils framgang på 2000-tallet er i stor grad finansiert av eksport av råvarer til gode priser. Fortsetter finanskrisen – noe den etter alle solemerker vil gjøre – vil ikke Brasil klare å opprettholde det siste tiårets vekst.

Den tredje faktoren er klimaendringer. Brasil er et av de landene som kan bli hardest rammet av økte temperaturer. Det vil påvirke nedbørsmønsteret over hele det sørlige Sør-Amerika. Og det er nettopp der Brasil og nabolandene produserer mesteparten av sine matvarer, sin soya og sitt kjøtt.

Hva med Lula? Han stilte ikke selv til valg, men var likevel PTs stemmesanker nummer én i lokalvalget i Brasil i oktober. I landets viktigste by São Paulo kjempet den voksende PT-stjernen Fernando Haddad i andre valgomgang mot en gammel kjenning, José Serra fra det sosialdemokratiske partiet PSDB.

Det er den samme Serra som tapte mot Lula i presidentvalget i 2002, og ditto mot PTs Dilma Rouseff i 2010. Slik representerte valget i São Paulo ikke bare oppgjøret mellom høyre og venstre, men også møtet mellom to generasjoner i brasiliansk politikk. PT og Haddad vant. Lula har posisjonert seg godt.

Brazil’s 2010 presidential elections and the environment

How did environmental issues influence on the elections?
And how will Dilma's Brazil handle the environment?

Based on speaking notes for the NorLARNet seminar “Elections in Brazil”, Oct 19^th 2010. ¹

Beyond any doubt, Marina Silva (PV) was the main surprise in this year’s elections. She was the least known of the three main candidates; she had no influential political allies and a campaign budget only a fraction of those of Dilma Rouseff (PT) and José Serra (PSDB).

Still, she received 20 million votes, corresponding to 19,3% of all valid votes. That’s far more than all of her most devoted supporters dreamed of only six months ago.

Three questions: What happened? How did she influence the elections? And maybe most importantly: How central will she be in future Brazilian politics?

Let’s start with a chronological approach to her and her campaign:

Background

The story of Marina Silva’s life is remarkable, maybe the only among the three main candidates comparable to President Lula’s. Born in a poor rubber tapper community in the rainforest in the state of Acre in the Brazilian Amazon, having made it to become third in a presidential election is nothing less than extraordinary.

Important pre-election milestones

• 1994: Won a chair in the Senate. Youngest female Senator ever.
• 2002: Reelected by a landslide.
• 2003-2008: 6 years as President Lula’s Minister of environment. Great success in combating deforestation in the Amazon.
• May 2008: Marina Silva left the Government claiming environmental interests were not respected. Her main opponent in the Government was Dilma Rouseff.
• August 2009: Marina Silva leaves PT and affiliates with the Green Part (PV). Some weeks later she is presented as a presidential candidate for the 2010 elections.

Did this have any political impact?

Yes. The most important example regards climate change. Marina Silva running for president was one of the main reasons for Brazil to present ambitious targets for reductions in climate gas emissions before the Copenhagen Summit. And she managed to convince the Congress to ratify these goals, making them even more binding.

José Serra would not like to appear less ambitious. He, as Governor in São Paulo, launched equally ambitious plans for reducing emissions in Latin America’s biggest city and industrial locomotive. Important: Neither Brazil nor the state of São Paulo needed to  

Dilma Rouseff, in an act to promote her in Brazil and abroad as environmentally concerned, was appointed the head of Brazil’s delegations to Copenhagen. She did not do well. She was quoted saying “the environment is an obstacle to development”. Only a slip of the tongue?

Serra went to Copenhagen too, with a big delegation of São Paulo industrial and commercial executives.  Like Dilma, this was a part of a strategy to gain a green image in Brazil and internationally. Also Marina went to Copenhagen, supported by the environmental movement.

The three main candidates present in Copenhagen. Was this a sign of environmental issues characterizing the elections? No. But due to Marina Silva, the environment became a more important issue than it otherwise would have been. Let’s look at the elections:

2010: Election campaigns

Environmental issues were not among the most important in the elections. Environment was actually a critique used against Marina Silva, calaiming she was a “One note samba”, meaning she had neither experience nor program for other issues like public safety/violence, social security or foreign policy. That was partially a legitimate critique and one of Marina Silvas main challenges.

But Marina Silvas candidacy made environment and sustainability more central issues than they otherwise would have become. One example: All candidates publically opposed the worst proposals to change Brazil’s forest law – Código Florestal – for instance the suggestion to amnesty illegal deforestation up to 2008.

Marina Silva’s political project

Marina Silvas has started on a long journey. For the 2010 elections, the strategy was to launch herself as candidate for a sustainable alternative, aiming for a political breakthrough only  in 2014 or 2018. The remote dream was to conquer 10-12% of the votes, while Dilma and Serra shared the rest.

Marinas dream scenario was a draw between Dilma and Serra, making her an important factor in the second round. And that’s exactly what happened. But there are two main differences in relation to the predictions: She won almost 20% of the votes, not 10 or 12%. And Dilma almost won in the first round, receiving 47%, meaning she will not be as dependent on Marina’s voters to win in the second round.

For more on Marina and her new political force in Brasil:

http://www.norlarnet.uio.no/news/behind-the-news/2010/a_new_political.html

Who voted for Marina Silva? And where will they go now?

Marina Silva’s voters are a very heterogeneous cluster. We can divide them into 4 groups.

1. the most obvious: (younger) people concerned with environmental issue
2. less obvious: (older) people belonging to evangelical churches,
3. frustrated voters, tired of the antagonism PT vs PSDB
4. urban higher middle class

Recent polls show that 50% of Marina’s voters will support Serra in the second round. 25% will vote for Dilma, while 25% are still undecided or will note vote at all.

The high support for Serra might be surprising for many, given the fact that Marina came from Dilma’s party PT. But Marina’s current base, the Green Party (PV), is traditionally a centre-right party. In Big cities like São Paulo and Rio, PV has always supported PSDB candidates. So the evangelical rural voters, the urban higher middle class voters and PV’s traditional base will go to Serra.

How is Marina trying to take advantage of her political momentum?

Marina’s plan has always been to use her votes to influence on Dilma’s and Serra’s political platforms. Five days after the first round, she published an “Agenda for a Just and Sustainable Brazil” containing the following commitments:

• transparency and ethics,
• Election Reform,
• education for the knowledge society,
• public safety,
• climate change,
• energy and infrastructure,
• social security (health, social care and welfare),
• protection of biomes Brazilian biomes (ecosystems),
• public expenditure and tax reform,
• foreign policy
• strengthening of cultural and social diversity

At the same time, Marina and PV decided to call for a broad hearing among the party and their allies to define their positions in the second round. It’s obvious that Serra’s and Dilma’s answers to the “Agenda” would be decisive, but at the same time it’s obvious that at least Marina had no choice but to declare herself independent in the second round. Her campaign was focused on being an alternative to PT and PSDB, a “Brazilian third way”. All of that would collapse if she openly supported one of the two.

Both PT and PSDB answer to Marina’s “Agenda”.  October 16^th, PV and Marina opt for neutrality in the second round. At the same time, PV decides that party members can openly support any candidate in national and state level second rounds. That opens up for traditional PV leadership supporting José Serra and other centre-right candidates throughout Brazil.

Mariana herself states on the following Monday that “PT has included more of our proposals”. This statement is instantly put on Dilma’s website. Indeed, PT’s answer was better. But it’s quite  obvious that Marina, between Serra and Dilma, will prefer the latter.

How will Dilma’s Brazil handle the environment?

Dilma Rouseff will win the second round October 31^st. In September, The Economist described her this way: “Brazil is due to hold a presidential poll next month and the front-runner, Dilma Rousseff, has a record of favouring destructive infrastructure projects in the Amazon.”

Under Dilma, we will see a continuation of Lula’s big project: Economic growth combined with big social programs for redistribution. Dilma is former Minister of Energy and Mining, president of the board of Petrobras and the main person behind the PAC. Environment? Two scenarios, one positive and one negative:

Negative: Dilma will continue to consider the environment an obstacle to development. The Copenhagen quote was not a slip of the tongue, but what she really thinks. She will intensify the mega projects in the Amazon. Signs of this are the emphasis on PAC and most of her political program.

Positive: She will become a more consensus oriented politician, as Lula. She will be convinced by some of the arguments from the environmental side and continue Brazil’s positive trend of curbing deforestation. Signs: Her answers to Marina and PV’s “Agenda”.

Marina Silva: A new political force in Brazil?

Five months ago, I wrote an article about Marina Silva and the upcoming elections called “A new political force in Brazil?”

http://www.norlarnet.uio.no/news/behind-the-news/2010/a_new_political.html

Today, I would cut the interrogation sign. With almost 20 million votes, she is indeed in front of a new political force. Very heterogeneous, maybe volatile, but still. She might be a strong candidate in the 2014 presidential elections, depending on at least these four points:

1. The Green Party (PV) must be reorganized and restructured. The traditional PV appears to be a normal Brazilian political party: an ideology-poor gathering of regional leaders and groups, more focused on power, positions, and influence than on a long term political project.
2. The broader pro Marina movement must continue to grow, especially in rural areas and among the lower middle class and the poor, and, at least to a certain degree, support PV.
3. PV must find political allies and financial supporters to allow for a broader political coalition and a more comprehensive campaign.
4. Marina Silva herself must stay fit (she has had serious health problems) and focused on her long term vision for a sustainable Brazil.

My prevision for 2014? A run between Dilma Rouseff (PT), Aécio Neves (PSDB) and Marina Silva (PV).

¹ http://www.norlarnet.uio.no/events/events-in-norway/2010/brazil_elections/index.html

Presidentvalget i Brasil: Hvorfor ble det en 2. valgomgang?

Dilma Rouseff (PT) fikk kun 46,9%oppslutning, og møter José Serra (PSDB) i en andre valgomgang søndag 31. oktober. Serra fikk 32,6%.

Dilma så lenge ut til å hale det hele i land i første runde, men noe skjedde i innspurten. Hva da? Hun ble rammet av en grønn bølge frontet av Marina Silva (PV), eller en "grønn tsunami" som løssalgsavisen O Dia uttrykte det.

Marina Silva kan avgjøre
Tidligere miljøvernminister Marina Silva er dette valgets store nyhet. Og valgoppslutningen er en enda større overraskelse. Hun og hennes strateger regnet med 10% og drømte om 15% oppslutning. På søndag fikk hun 20 millioner stemmer, tilsvarende 19,3% oppslutning! Det er mye mer enn selv de mest entusiastiske tilhengerne hennes hadde håpet. Det er også den direkte årsaken til at valget går til en andre runde.

I andre valgomgang vil Marina Silvas stemmer bli avgjørende. Det vet både Dilma og Serra, og deres medarbeidere var allerede søndag kveld ute med offentlige følere for å prøve å få Marinas støtte. Dette har hele tiden vært hennes strategi, og i en fordelaktig vippeposisjon ønsker Marina Silva å forhandle fram konkrete forpliktelser som vil trekke den politiske platformen til de andre kandidatene i en mer miljøvennlig retning.

Se her for en analyse av Marina Silvas strategi i valgkampen 2010: http://www.norlarnet.uio.no/news/behind-the-news/2010/a_new_political.html

Min spådom er at hun selv inntar en nøytral posisjon i presidentvalgets andre runde.

Partiet hennes, Det grønne partiet (PV), vil derimot splittes. Flere av de tradisjonelle lederne, både i São Paulo og i Rio, har samarbeidet med Serras parti PSDB tidligere. Marina Silva selv kom fra Dilmas parti PT, i likehet med mange av hennes nærmeste støttespillere. PV vil ikke klare å samles om å gi støtte til én kandidat i andre valgomgang.

En ny politisk kraft
Et av de tydeligste resultatene av dette valget er at Marina Silva og hennes bevegelse for bærekraft er inne som en politisk kraft å regne med i Brasil. Både tidligere og sterkere enn de selv hadde håpet. Det gir grunn til optimisme for Brasils framtid.

Kan vi tippe på et oppgjør mellom Dilma Rouseff (PT), Aécio Neves (PSDB) og Marina Silva (PV) i presidentvalget i 2014?

Etter presidentvalget: Hvor går Brasil?

Denne kommentaren har vært hovedoppslaget på Dagsavisens nyemeninger.no i helga. Men av en eller annen grunn har de to siste avsnittene falt ut. Her er hele innlegget:

Etter presidentvalget: Hvor går Brasil?

Søndag 3. oktober går 136 millioner brasilianere til valg. Framtiden til en fremvoksende stormakt skal bestemmes.

Etter åtte år med president Lula ved makten har Brasil blitt en politisk og økonomisk stormakt. Hvem skal lede landet videre? Hvilken retning bærer det i? Og vil Norge og verden merke noen forskjell?

I realiteten ble valget avgjort for ett år siden, da Lula pekte ut Dilma Rouseff fra sitt eget Arbeidernes parti (PT) til å bli sin etterfølger. Lula er historiens mest populære brasilianske president, og etter åtte år ved makten synes fortsatt over 75 prosent av brasilianerne at han gjør en god eller meget god jobb.

Han har lagt all sin prestisje bak Dilma Rouseffs kandidatur, og har klart å oversette sin egen popularitet til støtte til sin håndplukkede arvtaker. For ett år siden var hun et ukjent ansikt for de fleste, og ikke engang hennes eget parti støttet kandidaturet.

Dilma leder i skrivende stund med litt over 50 prosent på meningsmålingene. Med et slikt resultat vil hun vinne allerede i første valgomgang. Spenningen den siste uken har dreid seg om de to andre kandidatene, José Serra fra det sosialdemokratiske partiet (PSDB) og Marina Silva fra De grønne (PV), vil klare å fravriste henne nok stemmer til at det blir en andre valgomgang. José Serra har nå litt over 30 prosent av de gyldige stemmene, Marina Silva har i overkant av 15.

Det er tvilsomt om de klarer det. Men uavhengig av om det blir en andre valgomgang eller ikke, Brasils neste president heter Dilma Rouseff. Hun blir den første kvinnelige presidenten i landets historie.

Dilma vinner valget på én ting: President Lula. Hele valgkampen har dreid seg om å framstille henne som videreføreren av landsfader Lulas store prosjekt: Høy økonomisk vekst koblet med omfattende programmer for sosial utjevning. Lula selv har ført en så aktiv valgkamp for Dilma at han flere ganger har blitt idømt bøter av valgdomstolen for å misbruke sin rolle som president.

Som den sittende presidentens stabssjef har Dilma de siste årene reist land og strand rundt sammen med Lula og åpnet veier, skoler, havneanlegg og kultursentre. Det er en oppskrift som gir stemmer i Brasil. Hun er plassert som frontfigur for regjeringens store program for ”akselerert økonomisk vekst” (PAC), som har satset tungt på offentlige investeringer i energi og infrastruktur, ikke minst i Amazonas. Der har hun vært så effektiv at hun i siste nummer av The Economist omtales slik: ”Dilma Rouseff has a record of favouring destructive infrastructure projects in the Amazon.”

Da er vi inne på en av de store konfliktene i brasiliansk politikk. Vekst eller vern? Miljøet, inkludert regnskogen i Amazonas og savannelandskapet cerrado, har tradisjonelt blitt sett på som hindre for utviklingen. Regnskogen og savannen har blitt rasert til fordel for gigantiske plantasjer og private beiteområder på størrelse med små europeiske land.

Under president Lula har Brasil klart å kombinere høy økonomisk vekst med vern av regnskogen. Avskogingen i Amazonas er i dag historisk lav, blant annet på grunn av strengere overholdelse av lovverket. Som en konsekvens av dette ser vi nå bekymringsfulle politiske signaler i Kongressen. Når de innflytelsesrike jordeierne blir tvunget til å følge loven, bestemmer de seg for å endre den. Miljølovgivningen er derfor under sterkt press i Kongressen, i systematiske angrep ledet av den mektige jordeierbenken bancada ruralista.

Dilma Rouseff er i dette maktspillet trygt plassert i den leiren som ønsker mer og raskere utbygging i Amazonas. President Lula har vært den store megleren av motstridende interesser. Han ga tidligere miljøvernminister Marina Silva rom til å sette i verk en omfattende verneplan for Amazonas, nettopp den som har gitt den fantastiske nedgangen i avskoging. Dilma Rouseff var en av miljøvernernes argeste motstandere og kanskje den direkte årsaken til at Marina Silva trakk seg fra regjeringen i 2008 fordi miljøinteressene i stadig større grad ble overkjørt.

Brasil under Dilma Rouseff vil altså satse videre på økt økonomisk vekst, om nødvendig på bekostning av miljøet. Begrunnelsen er at dette er påkrevet for å finansiere de store sosiale reformene Brasil trenger.

Vil verden og Norge merke noen forskjell? Det er mange grunner til at Brasil i dag er blitt en stormakt. For det første har landet endelig tatt steget opp til å bli den ledende nasjonen i Sør-Amerika, og gjennom det en storspiller også internasjonalt. Det henger sammen med utviklingen mot en mer multipolær verden, og USAs manglende vilje og evne til fortsatt å dominere Sør-Amerika som før.

For det andre har Brasil opplevd stor økonomisk vekst, samtidig som landet har åpnet opp økonomien og diversifisert handelspartnerne. Den viktigste årsaken til dette er Kinas umettelige behov for råvarer og dermed høye priser på Brasils viktigste eksportprodukter.

Den tredje årsaken til Brasils nye rolle i verden er president Lula selv. Hans bakgrunn, han legitimitet og hans karisma trekkes fram av alle verdens ledere. Han har også en egen evne til å oppnå kompromisser, både i Brasil og internasjonalt, som få andre er forunt. Disse egenskapene innehar ikke Dilma Rouseff. I hvert fall ikke ennå. Derfor vil verden i tiden som kommer trolig oppleve et Brasil som tar litt mindre plass på den internasjonale arenaen.

Men agendaene vil være de samme. Det gjelder å fremme Brasils interesser gjennom en mer rettferdig verdenshandel, mer legitime internasjonale institusjoner – og gjennom Brasils våte drøm: En fast plass i et reformert FNs sikkerhetsråd.

Brasil under Dilma Rouseff vil altså fortsette i samme spor som under Lula. Som hun sier det selv gjennom sitt valgkampmotto: ”For at Brasil skal fortsette å forandre seg”. Kontinuitet og forandring på en gang.

Presidentvalget: Den siste TV-debatten

I går kveld gikk den siste TV-debatten mellom presidentkandidatene i Brasil på TV Globo, den største kanalen i Latin-Amerika.

Debatten var forsiktig. 0-0 mellom de to kandidatene med størst oppslutning, Dilma Rouseff (PT) og José Serra (PSDB), ifølge kommentatorer i Brasils ledende avis, Folha de São Paulo.

Dilma og Serra benyttet ikke denne siste muligheten til å angripe hverandre. De valgte i stedet å rette sine spørsmål til de to andre kandidatene i debatten, Marina Silva (PV) og Plino de Arruda Sampaio (PSOL).

Marina Silva fortsatte sin linje de siste to ukene med å kritisere både Dilma og Serra. Det har gitt henne høyere oppslutning i meningsmålingene.

De to siste målingene viser at Dilma ligger stabilt rett over 50% oppslutning. Serra ligger i overkant av 30%, Marina på ca. 15%. Blir dette valgresultatet på søndag, vil Dilma vinne i første valgomgang og få et sterkt mandat til å videreføre sittende president Lulas politikk.

Hvis Dilma ikke får over 50%, går det til en annen valgomgang søndag 31. oktober mellom de to kandidatene med størst oppslutning. Både Serra og Marina satser på å gå til andre runde.

Presidentvalget: kandidatene på nett

De tre kandidatenes hjemmesider er et lynkurs i kommunikasjon.

Dilma Rouseff (PT): www.dilma13.com.br
Her dominerer bilder av Dilma, men nesten like mange (og enda større) av president Lula. Rett på sak, altså: Lula er Dilmas sterkest kort. Fargene går i gult og grønt, Brasils nasjonalfarger, og rødt for PT. Hvit bakgrunn. Oversiktlig, proft, tillitsvekkende. Klart best. Og hennes slogan er rett og slett genial: "For at Brasil skal fortsette å forandre seg". Høres mye bedre ut på portugisisk, og får inn både stabilitet og forandring. (Tallet 13 er det tallet velgerne må trykke i de elektroniske urnene for å gi sin stemme til Dilma Rouseff)

José Serra (PSDB): www.serra45.com.br
Domineres av mellomstore bilder av Serra og hans totalt ukjente visepresidentkandidat. Hvorfor han? Kanskje for å gjøre det hele mer ungdommelig og moderne? Det trengs, for hele layouten har litt 90-tallpreg. Rotete, kjedelige logoer. Mye blått, gult og grønt, Brasils farger. Dårligst av de tre. (Tallet 45 er den koden velgerne må bruke for å gi sin stemme til Serra.)

Marina Silva (PV): www.minhamarina.org.br
Dott org? Jeg liker det, det gir de riktige assosiasjonene til det nye og uavhengige. Minha Marina betyr min Marina, det gir en viss intimitet. Små og få bilder av Marina. Fokus på skriftlige oppfordringer til fotfolket og oppfordringer om å støtte kampanjen økonomisk. Det går i grønt og blått. Litt kjedelig side, men bedre enn Serras. Sølv til Marina. (Tallet 43 er den koden velgerne må bruke for å gi sin stemme til Marina.)

Presidentvalget: Dilmas tilbakegang fortsetter

President Lulas håndplukkede kandidat, Dilma Rouseff (PT), har lenge ligget an til å vinne valget i første valgomgang 3. oktober. Den siste månenden har hun hatt godt over 50% oppslutning i meningsmålingene, men seks dager før valget er hun i ferd med å miste grepet. I siste måling er hun nede på 51% av alle gyldige stemmer.

Tv-debatt mellom José Serra (PSDB), Marina Silva (PV), Dilma Rouseff (PT) og Plínio de Arruda (PSOL)

Årsakene til Dilmas tilbakegang er skandaler knyttet til maktmisbruk i PT og ulovlig snoking i bankkontoene til opposisjonspolitikere. Dilma har ikke selv vært knyttet direkte til dette, men sakene har utvilsomt skadet hennes valgkamp.

Nå øyner de to andre kandidatene håp om en andre valgomgang 31. oktober. Det skjer hvis Dilma ikke får mer enn 50% av alle gyldige stemmer i første omgang nå på søndag. Opposisjonens kandidat José Serra (PSDB) ligger nå på rundt 32% oppslutning, men han gjør solide hopp i prognosene for en eventuell andre runde. Dilma vil øke mindre.

Overraskende nok påstår også Marina Silva (PV) at hun vil komme til andre valgomgang. Riktignok ligger hun på imponerende 16% oppslutning, men jeg tror det er alt for langt opp. Utspillet er taktisk: Hun vil få ut de siste stemmene til potensielle støttespillere for dermed å komme i en fordelaktig vippeposisjon i andre valgomgang. Da vil hun,slik strategien har vært hele veien, kunne dra den politiske platformen til Brasils neste president i en mer bærekraftig retning.

Se tallene i DataFolhas siste meningsmåling utført 27. september her: http://www1.folha.uol.com.br/poder/805607-vantagem-de-dilma-sobre-a-soma-dos-adversarios-cai-a-2-pontos-diz-datafolha.shtml

Presidentvalget: Status en uke før valgdagen

Søndag om en uke går 136 millioner brasilianere til valglokalene for å bestemme hvem som blir neste president i verdens ferskeste stormakt.

Brasil har etter åtte år med president Lula ved makten tatt steget opp som ubestridt leder i Sør-Amerika. Landet er i dag både en politisk og økonomisk stormakt i verden. Hvem skal lede Brasil videre?

Valget ble i realiteten avgjort for ett år siden, da Lula pekte ut Dilma Rouseff (PT) til å bli sin etterfølger. Lula er historiens mest populære brasilianske president, og etter åtte år ved makten har han fortsatt over 75% oppslutning! Han har lagt all sin prestisje bak Dilma Rouseffs kandidatur, og har virkelig klart å oversette sin egen popularitet i støtte til sin håndplukkede etterfølger.

Dilma leder i skrivende stund med litt over 50% av alle som oppgir kandidat, og vil med et slikt resultat vinne i første valgomgang 3. oktober. (Det skjer hvis en kandidat får mer enn 50% av gyldige stemmer.)
 
Spenningen den siste uken dreier seg om de to andre kandidatene, José Serra (PSDB) og Marina Silva (PV), vil klare å fravriste henne nok stemmer til at det blir en andre valgomgang. Serra har nå i underkant av 30% av de gyldige stemmene, Marina har i underkant av 15%.

I de siste to målingene har Dilma Rouseff for første gang gått tilbake, mens de to andre gikk litt fram. Dette har gitt både Serra og Marina ny energi. Begge satser offentlig på å komme til en andre valgomgang, men i realiteten er det bare Serra som har muligheten. For Marina Silva er det alt for langt opp.

Likevel: Hennes siste valgvideo fokuserer på at stemningen i gata er en helt annen enn det meningsmålingene viser, og at hun har en sjanse til å komme videre til en annen valgomgang. Se den på YouTube her: http://www.youtube.com/watch?v=rQ18sYr9Pt8

Går vi litt inn i tallene i de siste meningsmålingene, ser vi at Dilma ikke mister mange stemmer. Endringene kommer av at det er flere som har oppgitt kandidat enn før, ikke at Serra og Marina stjeler stemmer fra Dilma. Det må de gjøre, om det skal gå til en andre valgomgang. Og det skjer ikke uten en stor ny sak, en skandale eller avsløring.

Jeg tror ikke det kommer til å skje. Om en uke har Brasil valgt Dilma Rouseff til ny president.


PS! Den siste uka kommer det daglige oppdateringer om valget på denne bloggen. I morgen: Hva skiller de tre kandidatene politisk?

Inntil da: Sjekk oppsummeringen i denne brasilianske bloggen: http://eleicoespresidenciais2010.blogspot.com/2010/09/propostas-resumidas-dos-principais.html

Presidentvalget: Nye tendenser i innspurten

For første gang har oppslutningen om Dilma Rouseff (PT) gått ned i en meningsmåling. Både Jose Serra (PSDB) og Marina Silva (PV) øker i siste måling.

Fortsatt ligger Dilma an til å vinne i første valgomgang 3. oktober, hun har i dag 54% av gyldige stemmer. Men om tendensen fortsetter og hun havner under 50%, vil det gå til en andre valgomgang 31. oktober. Det jobber både Serra og Marina knallhardt for.

Siste twittermelding fra Marina: "En andre valgomgang gir oss muligheten til å lytte, se og tenke to ganger om kandidatene. Samfunnet vinner."

Årsaken til at Dilma synker er en sak om maktmisbruk som involverer hennes etterfølger som president Lulas stabssjef. Fram til nå har Dilma virket usårlig. Lula har dratt og dyttet henne fram, og hun har økt på hver eneste meningsmåling. Hun vil selvfølgelig vinne valget, men kan denne målingen være det første tegnet på svakhet?

Marina Silva er nå oppe på rekordhøye 14%. Det er like mye som i de villeste drømmene til hennes strateger for ett år siden. I Brasilia har Marina større oppslutning enn Serra, og hun ligger like høyt som ham i Rio og Salvador. Det er ikke annet enn imponerende av en kandidat som bare har en brøkdel av valgkampbudsjettet og den gratis TV-tiden til Dilma og Serra.

Se den siste meningsmålingen her:
http://www1.folha.uol.com.br/poder/803202-dilma-segue-na-frente-mas-vantagem-sobre-adversarios-cai-5-pontos-diz-datafolha.shtml

Presidentvalget: Marina Silva på 2. plass?

Kan det umulige likevel være mulig?

Mye spennende har skjedd etter helgas store TV-debatt mellom de tre kandidatene Dilma Rouseff (PT), José Serra (PSDB) og Marina Silva (PV). En mulig korrupsjonsskandale som involverer Dilma Rouseffs etterfølger dominerte debatten, men også i Serras koalisjon er det mistanker om uetterretteligheter. Marina Silva kom derfor best ut av debatten, ifølge et seerpanel.

Uansett, José Serras valgkamp er i ferd med å havarere. Han ledet lenge klart på alle målinger, med opp til 40% oppslutning. Nå daler han for hver nye meningsmåling, og har i de siste ligget rundt 25%.

Dilma Rouseff er som en supertanker som nå ligger og vipper rundt 50% oppslutning. Får hun 50% pluss én stemme, vinner hun presidentvalget i første runde den 3. oktober.

Marina Silva har lenge ligget stabilt på rundt 10%, men etter helgas debatt har hun begynt å stige. Det har fått hennes strateger til å kaste seg rundt. Nå skal hun land og strand rundt i en siste hesblesende innspurt. Alle 27 delstatshovedsteder skal besøkes de neste to ukene, i et forsøk på å oppnå én av to ting (begge deler samtidig er nok umulig, det innser selv Marinas mest innbitte støttespillere):

1) Å fravriste José Serra stemmer så hun selv kommer på andreplass. Det ville virkelig være å gjøre det umulige mulig.

2) Å ta stemmer fra Dilma Rouseff så hun ikke vinner i første valgomgang. Da vil det gå til en andre runde mellom Dilma og Serra, og hun selv kunne få større påvirkning på politikken. Dette har hele tiden vært strategien, men i dagens situasjon vil også det være å gjøre det umulige mulig.

Jeg spår at hun ikke klarer noen av delene. Dessverre. Men det som er interessant (og lovende), er at hun samler stor støtte noen i byene og i utvalgte grupper i befolkningen. Ifølge analysen til storavisa Folha de São Paulo har hun gått forbi Serra i Brasilia, og ligger likt med ham i Rio og Salvador. Hun øker også blant velgere i øvre middelklasse. Sjekk artikkelen her:

http://www1.folha.uol.com.br/poder/798333-marina-cresce-entre-eleitores-mais-ricos-mostra-datafolha.shtml

Sett i et historisk perspektiv, er ikke dette så ulikt Lula og PT på 90-tallet. Betyr dette at Marina Silva er framtida?

Presidentvalget: Og vinneren er....

Presidenvalget i Brasil om tre uker er avgjort. Vinneren er Dilma Rouseff, sittende president Lulas personlige favoritt og håndplukkede etterfølger.

Alle de siste meningsmålingene er entydige. Dilma Rouseff (PT) ligger på rundt 50%, og det betyr at hun etter all sannsynlighet kommer til å vinne allerede i første valgomgang 3. oktober. Dette er en enorm seier for Lula og PT. For ett år siden visste nesten ingen i Brasil hvem Dilma Rouseff var. Så seint som i april lå hun 10-15% bak opposisjonskandidaten José Serra (PSDB) i meningsmålingene.

Sjekk de siste tallene og utviklingen det siste halve året i denne artikkelen fra den brasilianske storavisen Folha de São Paulo: http://www1.folha.uol.com.br/poder/797071-com-50-dilma-mantem-vantagem-e-quadro-e-de-estabilidade-diz-datafolha.shtml

For opposisjonen er dette en tilsvarende stor skuffelse. Det forrige presidentalget i 2006, da stakkars Geraldo Alckmin stilte mot en også da enormt populær Lula, hadde ingen i opposisjonen regnet med å vinne. José Serra skjønte tegninga da, og stilte ikke mot Lula fordi han visste han ikke hadde en sjanse. Men i år var muligheten der, mot den grå, ukarismatiske og ukjente Dilma Rouseff. De få som visste hvem hun var, likte henne ikke. Ikke de i PT engang.

Det avgjørende, slik jeg skrev i analysen for NorLARNet i mai, har vært Lulas pondus.
http://www.norlarnet.uio.no/news/behind-the-news/2010/a_new_political.html  Han har virkelig klart å omsette sin personlige popularitet i stemmer til Dilma.

Det siste året har vært en eneste lang markedsføringskampanje. Dilma har vært med Lula land og strand rundt og åpnet skoler, fabrikker, bruer, havner, osv, osv. Ingenting fungerer bedre for stemmefiske i Brasil. Nå i valgkampen har Lula og PT blitt dømt gjentatte ganger av valgdomstolen for å bruke sin posisjon som president for å gjøre valgkamp for Dilma.

Nummer tre på meningsmålingene, Marina Silva (PV) er det nye og spennende i valgkampen. Hun fronter en bevegelse for bærekraft og miljø som er helt ny i brasiliansk politikk. Hennes strategi ved dette valget var å komme på en sterk tredjeplass med 10-15% i første valgomgang for å kunne påvirke utfallet av andre valgomgang mellom Dilma og Serra. Slik kommer det ikke til å gå. Det er synd, jeg tror hun kunne dreid utviklingen i Brasil noen viktige hakk i bærekraftig retning.

Så Dilma Rouseff er Brasils neste president. Det betyr stø kurs for Brasil. Og det er i det store og det hele gode nyheter. Brasil har gjort kvantesprang under Lulas åtte år som president, både økonomisk og sosialt. Alt er selvfølgelig ikke rosenrødt, og det er usikkert om Dilma klarer å samle en sprikende koalisjonsregjering like godt som Lula. Det kommer vi tilbake til seinere.