Indigenous peoples and conservation of the Amazon

Today I gave a lecture at the University of Life Sciences (UMB, Ås) entitled ”Management of natural resources in indigenous territories in the Amazon”. Here are speaking notes with the main points and some literature.

Roads, as the Brazilian BR-210 cutting through the Yanomami indigenous territory in the Amazon rainforest, are one of the main threats to indigenous lands and resources. Photo: Torkjell Leira.

The lecture was built on experience from working six years in Rainforest Foundation Norway (RFN), and examples were taken from real projects on the ground in the Brazilian Amazon. Thanks to students and course responsible Torbjørn Haugaasen for excellent comments and questions!

Why ”management” in indigenous territories?

Don´t the indigenous peoples live in harmony with their environment, with traditional management practices and minimum impact on the resources and their territories?

There are five reasons why indigenous peoples need to handle the environment and their resources in new ways today:

·       much smaller areas (from vast territories to group, village or no territory)

·       increasing population (since the 1970´s)

·       sedentarism (living for longer periods of time at the same site, partly due to health posts and schools)

·       external threats (roads, mining, industrial agriculture, oil/gas, hydropower projects, etc.)

·       cultural change (towards a ”western” lifestyle, including nutrition, transport, mobile phones, TV, etc.)

A new reality demands new approaches

Due to this new situation, many indigenous groups overexploit the natural resources. This leads to the development of new projects to manage the resources on their territories. These projects share some characteristics:

·       close cooperation with NGOs or universities (some say too close)

·       mostly international funding (the state focus on health and education, private sector on culture)

·       multi dimensional projects (integrating education, income generation, health issues, etc.)

·       increasing indigenous control and execution (local ownership key to project sustainability and impact)

Different indigenous projects for management of natural resources

This was the main part of the lecture. Not possible to elaborate on this here, but these were the points, indigenous groups and examples I talked about:

·       the cross cutting ”cultural dimension”

·       border control (Yanomami)

·       new family agriculture practices (Xingu)

·       new hunting and fishing practices (Ashaninka)

·       new activities for income generation (Baniwa)

·       related: increasing waste problem (Wajãpi)

·       the new REDD agenda (Paiter-Surui)

Protected areas (green) and deforestation (red) in the Amazon. 18% of the total Amazon rainforest is gone. Protected areas are an efficient instrument to stop deforestation. Map: RAISG.

Conservation effectiveness

How do different types of protected areas perform when it comes to conservation of the rainforest? Indigenous territories prove to be most effective. Here I cite one of the three articles I used in the lecture (Nepstad et al. 2006, download below).

«No strong difference in inhibition of deforestaion or fire was found between parks and indigenous lands»

«However, uninhabitated reserves tended to be located away from areas of high deforestation and burning rates. In contrast, indigenous lands were often created in response to frontier expansion, and many prevented deforestation completely despite high rates of deforestation  along their boundaries.»

«The inhibitory effect of indigenous lands was strong after centuries of contact with the national society, and was not correlated with indigenous population density.»

Deforestation figures

•       Total Amazon: 18%

•       Private properties: 25%

•       Protected areas: 1,5%. Of which:

•       Natural parks, reserves: 1,63%

•       Indigenous territories: 1,46%

Some conclusions

There is a need for many indigenous groups in the Amazon to manage their territories and resources in new ways, mainly due smaller areas, higher population, sedentarism, external threats and what could be called cultural change.

There are a high number of pilot projects, in general run in cooperation between indigenous groups and NGOs. The projects are, as a rule, multi dimensional. The quality and scope varies a lot.

There are many very successful projects, but even in the best cases the long-term outcome is unknown. The internal and external pressures are high. The new REDD agenda is promising, but controversial. In the Brazilian Amazon indigenous territories are very effective for reducing deforestation.

Literature:

A good, but a little outdated, overwiew of rights and challenges from the Interamerican Development Bank (IDB): Tresierra, J.C. (1999) Rights of Indigenous Groups over Natural Resources in Tropical Forests

Download Tresierra´s paper here

A very good analysis of conservation effectiveness in the Brazilian Amazon:

Nepstad et al (2006) Inhibition of Amazon Deforestation and Fire by Parks and Indigenous Lands

Download Nepstad et al´s paper here

Brasils svar på globale kriser

Finanskrise. Fattigdomskrise. Klimakrise. Verden har vært ridd av store kriser de siste fem årene. På tross av dette har noen land har klart seg bemerkelsesverdig bra. Brasil er ett av dem. Landet har oppnådd rask økonomisk vekst, betydelig mindre fattigdom og historisk lav avskoging i Amazonas. Hvordan har de klart det? Og kan vi lære noe?

Rask økonomisk vekst

Brasil har i dag verdens sjette største økonomi, bare de to siste årene har landet gått forbi Italia og Storbritannia. Krisen i eurosonen er én årsak til dette. Den viktigste årsaken er imidlertid Brasils raske økonomiske vekst, og den er i sin tur skapt av høye priser på Brasils eksportprodukter og bevisst diversifisering av handelspartnere. I dag er det Kina, ikke USA eller EU, som er landets viktigste handelspartner. Samtidig har Brasils myndigheter satset stort på sosialpolitikk og fordeling. Det har gitt et kvantesprang i hjemmemarkedet, noe som har holdt økonomien i gang mens deler av verdensmarkedet har gått i stå.

Mindre fattigdom

Statens fordelingspolitikk har gitt fabelaktige resultater i form av mindre fattigdom. Det største grepet for omfordeling er Bolsa Familia (familiestipend). I regi av dette sosialprogrammet mottar 13 millioner av de fattigste familiene i dag økonomisk støtte hvis de oppfyller visse  krav. De viktigste er at barna går på skole, følger vaksinasjonsprogrammer og at gravide følger programmer for reproduktiv helse. Bolsa Familia har hovedæren for at 30-40 millioner brasilianere ikke lenger lever i fattigdom.

Rekordlav avskoging

Avskogingstakten i Amazonas er redusert med 75 prosent siden 2004. Statlige grep er den viktigste årsaken. Aller viktigst har det vært å anerkjenne urfolks territorier og å opprette nye naturvernområder. Myndighetene har også kuttet statlige subsidier til skograsering, og de verste lovbryterne får ikke lenger lån eller adgang til markedene.  Dette kan virke banalt, men det er uhyre effektivt.

Baksiden av medaljen

Alt er selvfølgelig ikke fryd og gammen i Brasil. Den økonomiske veksten har stagnert de siste to årene. Fattigdomsreduksjonen er først og fremst et resultat av statlige overføringer, ikke strukturelle endringer i økonomien eller samfunnet. Den økonomiske veksten fører til mer forbruk, konflikter med urfolk og større klimagassutslipp. Jordreformen er gått helt i stå. Og miljøinteressene går på nederlag etter nederlag i kamp mot mektige krefter i regjeringen, Kongressen og industrijordbruket.

Mer stat virker

Analyserer vi de tre områdene vekst, fordeling og avskoging ser vi at en faktor går igjen: En mer aktiv stat. På 2000-tallet har Brasil, og mange andre land i Latin-Amerika, vært styrt av sentrum-venstreregjeringer. De har forkastet den nyliberale modellen fra 1990-tallet med privatisering, deregulering og nedbygging av staten. I stedet har de systematisk satset på regulering av markedene og på staten selv som en sentral aktør i økonomisk politikk. I Brasil har det så langt gitt svært gode resultater. Kanskje kan et Europa i krise lære noe? 

Vil du vite mer om de raske endringene i Brasil? Her kan du lese mer om Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet.

Brasil og miljø: The Empire Strikes Back

Fredag 6. juli skal jeg ha en forelesning på sommerskolen på Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Tema: Miljø og urfolks rettigheter i Brasil. Jeg har kalt forelesningen "The Empire Strikes Back".

 Påsatt skogbrann for å rydde land til soyaplantasje i Xingu-området i Brasil. Foto: ISA. 

Hvorfor? Etter mange år med positiv utvikling er miljø- og urfolksinteressene på defensiven. Myndighetenes satsing på store energiprosjekter, gruvedrift, veibygging og industrielt jordbruk truer miljøet og livsgrunnlaget til landets urfolk, ikke minst i Amazonas. De beste eksemplene på denne utviklingen er utbyggingen av verdens tredje største vannkraftverk - Belo Monte - i Amazonas og behandlingen av den nye skogloven som paradoksalt nok åpner opp for mer avskoging i hele Brasil.

Miljøbevegelsen hudfletter president Dilma
Brasils miljøbevegelse vurderer president Dilma Rouseffs regjering slik: "Det største tilbakeslaget for miljø- og rettighetsagendaen siden slutten av militærdiktaturet".

Bildet er heldigvis ikke entydig negativt. Avskoging i brasiliansk Amazonas har gått kraftig ned de siste årene. Hovedårsakene til dette er systematisk innsats fra myndighetenes side, sterkt press fra miljøbevegelsen og lavere priser på kjøtt og soya på det internasjonale markedet.

Samtidig er det viktig å forstå at den høye avskogingen vi har sett i Amazonas før er en villet politikk. Det er langt i fra noe som har skjedd av seg selv, eller uten at myndighetene har visst om det. Tvert i mot, myndighetene oppfordret til avskoging i Amazonas gjennom veibygging, bosettingsprogrammer og subsidier. Under miljøvernminister Marina Silva (2003-2008) endret dette seg. 

Urfolks territorier beskytter best
Et annet poeng i forelesningen er at urfolks territorier er det beste vernet mot avskoging. Selv om avskogingspresset er høyt i områdene rundt, så stopper avskogingen i de aller fleste tilfellene ved grensa til områdene som urfolk selv bestemmer over. Dette kartet fra Xingu illustrerer poenget godt. Urfolksterritoriet Xingu ligger i grønt i midten, de røde områdene rundt er avskoging.

Her er to gode artikler på engelsk for å forstå utviklingen i brasiliansk Amazonas de siste 40 årene. De vil jeg bruke på HiOA i morgen:

• Paulo Barreto & Daniel Silva (2010) Will cattle ranching continue to drive deforestation in the Brazilian Amazon? http://www.imazon.org.br/publicacoes/congressos-e-anais/will-cattle-ranching-continue-to-drive  (presentasjon på portugisisk, last ned pdf på engelsk)

• Ana Rodrigues et al (2009) Boom-and-Bust Development Patterns Across the Amazon Deforestation Frontier. http://www.sciencemag.org/content/324/5933/1435.abstract  
   

Pubdebatt om Det nye Brasil

Her er invitasjon til møte i Oslo 22. mai og en kort analyse om hvorfor Brasil har gjort det så bra på 2000-tallet. Velkommen!

Økonomisk vekst og mindre fattigdom i globale krisetider. Ny kvinnelig president med historisk høy popularitet. Rekordlav avskoging i Amazonas. Gigantiske oljefunn offshore. Men også hard kritikk for manglende respekt for miljø og menneskerettigheter.

Brasil er en stormakt i emning. Hvordan har de klart det? Hvordan kan vi best forstå den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet? Og hva er baksiden av medaljen?

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) inviterer til uformelt pubmøte med to av de ledende Brasilkjennerne i Norge, Yuri Kasahara* (SUM) og Torkjell Leira (LAG, brasileira.no).

Kom, hør, spør, diskuter og lær!

Hvor: Dattera til Hagen, Oslo

Når: Tirsdag 22. mai kl. 19-21

Språk: Norsk og engelsk

Gratis inngang. Velkommen!

På dette møtet kommer jeg til å snakke rundt de fem faktorene jeg mener er de viktigste for å forstå framveksten av det nye Brasil. Disse punktene er også kjernen i analysen  i bokprosjektet Det nye Brasil, i hvert fall foreløpig. Her er kortversjonen, dvs. litt lenger enn det som står i LAGs invitasjon:

De fem hovedårsakene til den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet

1. Det aller viktigste er store politiske og økonomiske grep på hjemmebane. Godt hjulpet av fordelaktige internasjonale forhold har dette skapt høy økonomisk vekst, mindre fattigdom og mindre ulikhet i Brasil. Statens nye og mer aktive rolle i økonomien er nøkkelen for å forstå denne utviklingen.

Sosialprogrammet Bolsa Familia (familiestipend) er det viktigste enkelttiltaket for de fattigste, men langt fra det eneste. For middelklassen har enklere tilgang til lån vært viktigst. Til sammen har dette skapt et større hjemmemarked, noe som reddet Brasil gjennom den internasjonale finanskrisa. Statens nye rolle, og mange av de andre positiveendingene i Brasil på 2000-tallet kan best fortå ved å analysere den brasilianske etterdiktaturgenerasjonen som først kom til makta med Fernando Henrique Cardoso i 1995.

2. Olje. Brasil har funnet enorme oljeforekomster på dypt vann, nesten like mye som resten av verden til sammen de siste fem årene. Dette har ført til massive investeringer i landets oljeindustri, noe som også smitter over på byggebransjen, industrien og servicesektoren, blant annet. For Norges oljenæring er Brasil det nye El Dorado.

3. Venstrebølgen i Latin-Amerika. Kontinentet har vært dominert av sentrum-venstreregjeringer det siste tiåret. Det har lagt grunnlaget for mer samarbeid og integrasjon, og kontinentet har opptrådd stadig mer samlet det siste tiåret. Dette har også åpnet veien for store brasilianske investeringer i nabolandene. Brasil bruker, på godt og vondt, sine økonomiske muskler til å få en lederrolle i regionen. Denne lederrollen er også et springbrett for å få mer innflytelse globalt.

4. Kina og BRICS. Kina støvsuger verdensmarkedene for råvarer som Brasil eksporterer, som jernmalm, råolje og soya. Det sikrer Brasil store eksportinntekter og bidrar til økonomisk vekst. Kina ble i 2009 Brasils viktigste handlespartner, en posisjon USA hadde tidligere. Brasil er B-en i BRICS (Russland, India, Kina og Sør-Afrika) en gruppe framvoksende økonomier som har fått betydelig mer makt i verden på 2000-tallet. BRICS er en manifestasjon på de endrede maktforholdene, politisk og økonomisk, i verden. Til sammen har dette ført til et mye mer selvsikkert Brasil på den internasjonale arenaen.

5. USA. Latin-Amerika var lenge omtalt som USAs bakgård. Slik er det ikke lenger. USA har på 2000-tallet vært mer opptatt av kriger i Irak og Afghanistan og sin egen økonomiske krise. Med de viktigste strategiske interessene andre steder, har ikke USA hatt like stor evne og vilje(?) til å dominere Latin-Amerika som før. Det har åpnet et rom som Brasil har kunnet fylle.

Flere i LAG er uenige i poenget om USAs vilje til å dominere Latin-Amerika. Det er bra. Kom på møtet 22. mai for en åpen og lærerik diskusjon!

Les LAGs invitasjon her

* Yuri Kasahara er statsviter fra Brasil. Han jobber på Senter for Utvikling og Miljø (SUM) på Universitetet i Oslo med spesialområde økonomisk politikk.

Indigenous peoples and conservation in the Amazon

This week I gave a lecture at the University of Life Sciences (UMB, Ås) entitled ”Management of natural resources in indigenous territories in the Amazon”. Here are the main points and some literature.

The lecture was built on experience from working six years in Rainforest Foundation Norway (RFN), and examples were taken from real projects on the ground in the Brazilian Amazon. Thanks to students and course responsible Torbjørn Haugaasen for excellent comments and questions!

Why ”management” in indigenous territories?

Don´t the indigenous peoples continue to live in harmony with their environment, with traditional management practices and minimum impact on their territories?

There are five reasons why indigenous peoples need to handle the environment and their resources in new ways today:

1. much smaller areas (from vast territories to group, village or no territory)
2. increasing population (since the 1970´s)
3. sedentarism (living for longer periods of time at the same site, partly due to health posts and schools)
4. external threats (roads, mining, industrial agriculture, oil/gas, hydropower projects, etc.)
5. cultural change (towards a ”western” lifestyle, including nutrition, transport, mobile phones, TV, etc.)

Projects for management of natural resources in indigenous territories

·      close cooperation indigenous group - NGOs (some say too close)

·      mostly international funding (State focus on health and education)

·      multi dimensional projects (integrating education, income generation, health issues, etc.)

·      increasing indigenous control and execution (local ownership key to project sustainability and impact)

Key aspects of indigenous projects for management of natural resources

This was the main part of the lecture. Not possible to elaborate on this here, but these were the points and examples I talked about:

·      the cross cutting ”cultural dimension”

·      border control (Yanomami)

·      new family agriculture practices (Xingu)

·      new hunting and fishing practices (Ashaninka)

·      new activities for income generation (Baniwa)

·      related: increasing waste problem (Wajãpi)

·      the new REDD agenda (who owns the carbon?)

Conservation effectiveness

How do different types of protected areas perform when it comes to conservation of the rainforest and its natural resources? Here I cite one of the three articles I used in the lecture (Nepstad et al. 2006), I´ll come back to this in a post later.

«No strong difference in inhibition of deforestaion or fire was found between parks and indigenous lands»

«However, uninhabitated reserves tended to be located away from areas of high deforestation and burning rates. In contrast, indigenous lands were often created in response to frontier expansion, and many prevented deforestation completely despite high rates of deforestation  along their boundaries.»

«The inhibitory effect of indigenous lands was strong after centuries of contact with the national society, and was not correlated with indigenous population density.»

Some conclusions

There is a need for many indigenous groups in the Amazon to manage their territories and resources in new ways, mainly due smaller areas, higher population, sedentarism, external threats and what could be called cultural change.

There are a high number of pilot projects, in general run in cooperation between indigenous groups and NGOs. The projects are, as a rule, multi dimensional. The quality and scope varies a lot.

There are many very successful projects, but even in the best cases the long-term outcome is unknown. The internal and external pressures are high. The new REDD agenda is promising, but controversial. In the Brazilian Amazon indigenous territories are very effective for reducing deforestation.

Literature:

A good, but a little outdated, overwiew of rights and challenges from the Interamerican Development Bank (IDB): Tresierra, J.C. (1999) Rights of Indigenous Groups over Natural Resources in Tropical Forests

Download Tresierras paper here

A very good analysis of conservation effectiveness in the Brazilian Amazon:

Nepstad et al (2006) Inhibition of Amazon Deforestation and Fire by Parks and Indigenous Lands

Download Nepstad et al´s paper here

Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet

Økonomisk vekst, historisk fordeling, mindre avskoging, kvinnelig president, sannhetskommisjon, homofilt partnerskap. Brasil har forandret seg vesentlig på 2000-tallet. Hvorfor?

Brasil president Dilma Rouseff og Kinas president Hu Jintao i Beijing, april 2011. Som nyinnsatt president besøkte Dilma Kina før hun besøkte USA. Det ville ikke skjedd for ti år siden.

De fem viktigste grunnene til den brasilianske forvandlingen er disse:

1. Brasil har tatt mange riktige politiske grep på hjemmebane.
2. Brasil har gjort enorme oljefunn utenfor kysten.
3. Det har vært en høy grad av politisk, ideologisk og personlig sympati mellom ledere og land i Sør-Amerika.
4. Kina har vokst og trukket Brasil med seg.
5. USA har vært mindre opptatt av Sør-Amerika.

De bakenforliggende årsakene til endringene i Brasil tror jeg best kan forstås med å analysere den brasilianske "etterdiktaturgenerasjonen". På samme måte som etterkrigsgenerasjonen bygde Norge etter andre verdenskrig, har Brasils etterdiktaturgenerasjon kommet til makten nå. Og de har en helt annen oppfatning av hvordan samfunnet bør se ut og hva statens primæroppgaver er.

Er du enig? Ikke? Andre forklaringer? Legg igjen en kommentar eller send meg en mail!

Torsdag og fredag skal jeg til Bergen for å snakke om dette. På fredag skal jeg ha en forelesning på Universitetet med tittelen "Det nye Brasil: Hvordan kan vi best forstå den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet?". Torsdag kveld klokka 20.00 skal jeg snakke om samme tema på Café Brasil. Kom, hør og diskuter!

Det nytter! Om beskyttelse av regnskog

Sitter og forbereder en forelesning på UMB på Ås fredag 20. januar. Mange temaer: Regnskog, REDD og beskyttelse av naturmangfold og urfolks rettigheter.

Hovedkonklusjonen er klar: Det nytter! Mange gode resultater både på lokalt og globalt nivå de siste årene. Den radikale nedgangen i avskoging i brasiliansk Amazonas er det beste eksemplet.

Samtidig er det viktig å forstå at den høye avskogingen vi har sett i Amazonas er en villet politikk. Det er langt i fra noe som har skjedd av seg selv, eller uten at myndighetene har visst om det. Tvert i mot, myndighetene oppfordret til avskoging i Amazonas gjennom veibygging, bosettingsprogrammer og subsidier. Under miljøvernminister Marina Silva (2003-2008) endret dette seg.

I dag ser vi et backlash. Kongressen undergraver miljølovgivningen og regjeringen presser gjennom store, skadelige energi- og infrastrukturprosjekter i Amazonas.

Her er to gode artikler på engelsk for å forstå utviklingen i brasiliansk Amazonas de siste 40 årene. De vil jeg bruke på Ås:

• Paulo Barreto & Daniel Silva (2010) Will cattle ranching continue to drive deforestation in the Brazilian Amazon? http://www.imazon.org.br/publicacoes/congressos-e-anais/will-cattle-ranching-continue-to-drive  (presentasjon på portugisisk, last ned pdf på engelsk)

• Ana Rodrigues et al (2009) Boom-and-Bust Development Patterns Across the Amazon Deforestation Frontier. http://www.sciencemag.org/content/324/5933/1435.abstract 

Fredag 27. januar (bursdagen min!) skal jeg ha foredrag om Det nye Brasil på Latin-Amerikastudier på Universitetet i Bergen.