Zumbi og svart bevissthet i Brasil

I dag, 20. november, er dagen for svart bevissthet i Brasil. Dagen blir feiret på dødsdagen for en av de største svarte heltene i Brasils historie – Zumbi dos Palmares som ble drept på denne dagen i 1695.

Statue av Zumbi dos Palmares i Brasília. "Den svarte lederen for alle raser" står det på plaketten. Foto: Wikipedia

Hundretusenvis av slaver rømte fra sukkerplantasjene i det koloniale Brasil. I mange tilfeller bosatte de seg i små samfunn i skogen langt unna plantasjer og landsbyer. Et slikt samfunn av rømte afrikanske slaver ble kalt quilombo.

100 år og 20.000 mennesker

Den største og mest kjente av disse var Quilombo dos Palmares i dagens delstat Alagoas på nordøstkysten. Den eksisterte i mer enn hundre år, og på storhetstiden i andre halvdel av 1600-tallet bodde mer enn 20.000 personer der. Den holdt stand mot stadige angrep fra slavejegere og væpnede styrker.

I 1694 ble quilomboen angrepet av sju tusen menn og ødelagt. Lederen Zumbi klarte å rømme, men året etter ble han forrådt, fanget og halshugget. Hodet hans ble stilt ut på torget i byen Recife til skrekk og advarsel. Zumbi er i dag det sterkeste symbolet for slavenes opprør i Brasil.

3000 quilomboer i hele Brasil

Ifølge den brasilianske antropologen Lúcia Andrade finnes det nesten 3000 quilomboer spredt over hele landet. Mange av disse har eksistert århundrer på samme sted. Noen er fortsatt midt i skogen, andre er blitt omringet av byer. Uansett har de som bor i en quilombo en grunnlovsfestet, kollektiv rett til å forvalte området de lever på.

 Quilombo da Ivaporunduva i São Paulo. Foto: Quilombos da Ribeira.

Omtrent tusen av Brasils quilomboer har tatt skritt i retning av å få sine tradisjonelle områder anerkjent og avgrenset. Bare 193 har fått det foreløpig, og det går enormt tregt. Så langt i år har bare én eneste quilombo fått sine rettmessige papirer. Under president Lulas åtte år ved makten ble bare 12 anerkjent.

Å besøke en quilombo

Selv har jeg vært så heldig å kunne besøke en quilombo.  Den het Ivaporunduva, ligger i delstaten São Paulo og ble anerkjent i 1997. Fantastisk opplevelse å være der, sjelden har jeg følt historien sterkere enn akkurat da. Det var også der jeg ble vist en capoeira for første gang. Men mer om det en annen gang…

Her kan du lese mer om Quilombo da Ivaporunduva på portugisisk.

Samurai!

Jeg har fått jobb som samurai! På Operaen i Oslo!

Jeg er en av ti egyptiske elitesoldater i operaen Aida av guiseppe Verdi. Premiere i dag, lørdag 21. april. Vi har hatt en måneds intens prøveperiode. Det er grunnen til få innlegg på BrasiLeira i det siste.

Og hva er linken til Brasil? Capoeira. Jeg har drevet med capoeira i over 20 år, og undervist siden 1993. Da var jeg med å grunnlegge Norges første capoeiraklubb Grupo União na Capoeira. Capoeiraen har tatt meg videre til moderne sirkus, dans og fysisk teater. I Aida får jeg bruk for alt.

Aida er dramatisk. Her fra offerscenen, hvor ti krigere ofres til gudene for at vår hærfører, Radames, skal få ekstra styrke i kampene mot den etiopiske hæren. Les mer om forestillingen her.

Og det er fysisk krevende for oss danserne. Her med Gerd Kajsa fra prøvene.

Uavhenta billetter på tlf. 21 42 21 21. Siste forestilling 16. juni.