Lula+10

Lørdag 27. oktober var det ti år siden Lula da Silva ble valgt til president i Brasil. Høy økonomisk vekst, historisk fordeling av rikdom og rekordlav avskoging i Amazonas er noe av den positive arven. Noen skjeletter begynner å ramle ut av skapet, likevel står Lula igjen som selve landsfaderen i det nye Brasil.

Det offisielle portrettet til Lula etter at han tok over som president 1. januar 2003.

Valget av Lula 27. oktober 2002 var det viktigste øyeblikket i Brasils moderne historie. For aller første gang ble en representant for folket valgt til president. Den symbolske verdien i at fattiggutten, fagforeningslederen og venstrepolitikeren Lula vant valget kan vanskelig overvurderes.

Lula satt som president i to perioder til desember 2010. Aldri har en avtroppende president i noe demokratisk land hatt så stor støtte. Hele 80 prosent av befolkningen mente han hadde gjort en god jobb. Lulas store prosjekt var økonomisk vekst koblet med fattigdomsreduksjon. Han lyktes på begge områder. Brasil er i dag verdens sjette største økonomi, og har nylig gått forbi både Italia og Storbritannia. 35 millioner mennesker har tatt steget ut av fattigdm det siste tiåret. Samtidig har landet klart å redusere avskogingen i Amazonas med 75 prosent.

En av de viktigste årsakene til Brasils framgang ligger i et oppgjør med nyliberalismen fra 1990-tallet. Med Lula og Arbeidernes parti (PT) ved makta har landet gjort store endringer i politikken. Mer stat og mer regulering er fellesnevneren.

Brasils økonomiske vekst er i stor grad skapt av en fordelaktig verdensøkonomi. Kina har støvsugd verdensmarkedene for mange av Brasils viktigste eksportprodukter, som mineraler, soya og råolje. Men Brasils regjering har parallelt satset på mer regulering av markedene, og på mer bruk av statlige banker og selskaper i utviklingspolitikken.

Det største grepet for fattigdomsreduksjon er Bolsa Familia (familiestipend). I regi av dette sosialprogrammet mottar 13 millioner av de fattigste familiene i dag økonomisk støtte. Til gjengjeld må de innfri krav om at barna går på skole og tar vaksiner, og gravide må følge programmer for reproduktiv helse. Samtidig har minstelønnen blitt kraftig oppjustert. Det har skapt en boom i hjemmemarkedet, noe som  har bidratt sterkt til den økonomiske veksten.

Statlige grep er også en årsak til redusert avskoging. Aller viktigst har det vært å anerkjenne urfolks territorier og opprette nye naturvernområder. Myndighetene har videre kuttet i statlige subsidier til skograsering, og de verste lovbryterne får ikke lenger lån eller adgang til markedene.

 

God stemning 27. oktober 2002 da Lula ble valgt til president for første gang. L-tegnet for Lula. V-tegnet for seier. Parykk for party. Foto: Torkjell Leira

Les en øyenvitneskildring fra valgnatta her: Lulas historiske seier.

Baksiden av medaljen begynner nå å komme til syne. Korrupsjonsskandalen mensalão (det månedlige bidraget) er den mest aktuelle. Saken dreier seg om at PT, som ironisk nok framstilte seg som det etiske alternativet i 2002, kjøpte stemmer i Kongressen. I disse dager blir Lulas nærmeste medarbeidere dømt for korrupsjon av Brasils høyesterett, og PTs tidligere president, kasserer og partisekretær kan ende opp i fengsel.

Den økonomiske veksten gått i stå. Finanskrisen og mindre import i andre land påvirker Brasil negativt, og avslører en økende avhengighet av råvareeksport. Den vellykkede fordelingspolitikken er først og fremst basert på pengeoverføringer fra staten. Middelklassens oppsving er basert på lettere adgang til å ta opp banklån. Framgangen skyldes altså i mindre grad varige, strukturelle endringer i økonomien.

Et problem på lengre sikt er at velstandsøkningen er lite bærekraftig. Brasils nye middelklasse kjøper større TV-apparater, flere mikrobølgeovner, motorsykler og biler. Samtidig stimulerer myndighetene til mer forbruk og mer energibruk. Bilindustrien får skatteletter og bensinprisene holdes kunstig lave for å holde inflasjonen i sjakk. Dette er gammeldags vekstpolitikk som fører til mer forurensing og større klimagassutslipp. Brasilianske myndigheter spiller her bort en gylden mulighet til å slå inn på en lavkarbon utviklingsvei.

Også suksessen i Amazonas truet. Skogloven, som er selve fundamentet i kampen mot avskoging, blir nå svekket etter press fra godseierlobbyen i Kongressen. Samtidig har Brasils økonomiske vekst ført til en voldsom økning i klimagassutslipp fra andre sektorer. Resultat: Brasils totale utslipp har økt kraftig siden 2010.

Framtida til Brasil er selvfølgelig vanskelig å spå. Jeg tror følgende tre faktorer blir mest utslagsgivende. På hjemmebane dreier det seg om den nye middelklassens politiske rolle. Vil middelklassen, som i dag består av 100 millioner mennesker, omtrent halvparten av Brasil befolkning, presse på for mer fordeling, mindre korrupsjon og mer bærekraftig utvikling? Eller vil den være fornøyd med materiell framgang? Så langt peker pilen i retning av det siste alternativet.

            Verdensøkonomien er den andre faktoren. Brasils framgang på 2000-tallet er i stor grad finansiert av eksport av råvarer til gode priser. Fortsetter finanskrisen – noe den etter alle solemerker vil gjøre – vil ikke Brasil klare å opprettholde det siste tiårets vekst.

Den tredje faktoren er klimaendringer. Brasil er et av de landene som kan bli hardest rammet av økte temperaturer. Det vil påvirke nedbørsmønsteret over hele det sørlige Sør-Amerika. Og det er nettopp der Brasil og nabolandene produserer mesteparten av sine matvarer, sin soya og sitt kjøtt.

Hva med Lula? Han stilte ikke selv til valg, men var likevel PTs stemmesanker nummer én i lokalvalget i Brasil i oktober. I landets viktigste by São Paulo kjempet den voksende PT-stjernen Fernando Haddad i andre valgomgang mot en gammel kjenning, José Serra fra det sosialdemokratiske partiet PSDB.

Det er den samme Serra som tapte mot Lula i presidentvalget i 2002, og ditto mot PTs Dilma Rouseff i 2010. Slik representerte valget i São Paulo ikke bare oppgjøret mellom høyre og venstre, men også møtet mellom to generasjoner i brasiliansk politikk. PT og Haddad vant. Lula har posisjonert seg godt.

Lulas historiske seier

Det myldrer av folk i gatene med fargerike flagg. Det hamres på trommer og blåses i trompeter. Landet er tapetsert med megaplakater med bilder av usympatiske menn. Det er valg i Brasil.

 

L-tegnet for Lula og V-tegnet for seier. Parykker for party. Lula vant! Foto: Torkjell Leira

Flaggbærerne får to kroner timen, og de er overalt. I veikryss, i gågatene, på torgene og på stranda. Og midt i trafikken. Særlig midt i trafikken. Der slåss de om plassen mot digre lastebiler overlesset med høytalere som brøler ut sanger og jingler til en eller annen kandidat med dertil dansende mennesker med vaiende bannere. Valgkamp i Brasil er ikke for sarte sjeler.

Det er imidlertid ikke enkelt å stemme her i Brasil. Alle kandidatene har forskjellige nummer. Presidentkandidatene har hvert sitt tosifrede nummer. Det har også guvernørkandidatene i hver delstat. Kandidatene til Senatet har et tresifret nummer, kandidatene til Underhuset har et firesifret. Og til slutt har kandidatene til delstatsforsamlingene et femsifret nummer. Du stemmer ved å trykke inn alt på en liten boks, som minner litt om de første hjemmedatamaskinene fra tidlig på åttitallet.
Myndighetene har brukt mye tid på å forklare hvordan det skal gjøres på TV. Uansett kan det kan ikke være lett å stemme for dem som ikke kan lese og skrive. Mange har heller ikke råd til å ta bussen til stemmelokalet. Men stemme skal de. Her er det nemlig stemmeplikt for alle over 18. Gjør du ikke din plikt i valglokalet kan du få bot.

Som utlendinger slipper vi å stemme, selv om vi godt kunne tenkt oss å støtte syvende far i huset: Lula. Luiz Inácio Lula da Silva fra Arbeidernes Parti (PT) har vært med i alle de tre direkte presidentvalgene siden militærdiktaturet, men har tapt alle gangene. Denne gangen ser det ut som det kan gå veien. De fleste andre kandidatene lyser korrupsjon lang vei. Med sine sleske smil er de overalt. De flekker tenner på TV og på plakater ved veien, i veien, over veien, på biler og husfasader. Overalt.

VALGVAKE
Om det var sirkus under valgkampen, så er det karneval under opptellingen. Lula har ledet klart på alle meningsmålinger, og alle er helt sikre på at han skal vinne andre valgomgang. I hvert fall nesten helt sikre. Den lille tvilen slipper ikke taket. I Recife, hovedstaden i delstaten Pernambuco på nordøstkysten, mobiliserer PT stort og smått til utendørs valgvake på et torg i gamlebyen. Hele bydelen fylles til randen. Vi har ikke sett så mange folk siden karnevalet i februar, og Recife er kjent for å ha et av Brasils største karneval. 200.000 menesker i gata og ikke en eneste tilhenger av motkandidat Serra er å se.

I byen er alt og alle kledd i rødt. Flagg og bannere og T-skjorter og capser og klistremerker. PT, stjerner og tallet 13 overalt. 13 er valgnummeret til Lula. Alle har selv stemt tidligere på dagen, stemningen er elektrisk. På storskjermen som viser opptellingsresultatene kommer tallene fra andre omgang i guvernørvalget i delstaten Pernambuco først. PT-kandidat Humberto mot sittende guvernør Jarbas. Nedtur. Jarbas vinner soleklart. Men det var som forventet. Ny nedtur. I andre delstater gjør PTs guvernørkandidater det like dårlig. Men så: Resultater fra presidentvalget: 25 millioner opptelte stemmer, 20 prosent av alle stemmeberettigede. Når neste side kommer opp på skjermen vil det være klart. Leder Lula nå, vil han vinne.

Eksplosjon! Lula leder. Over 60 prosent. Jubel som under VM-finalen, flagg veives og konfetti kastes, folk hiver seg i armene på hverandre, mange gråter. Fyrverkeri smeller i mørket. Folk legger seg på bilhornene. Endelig! Etter tretten års valgkamp har Lula og PT lykkes.

EN AV OSS
João Paulo Rodrigues, medlem den nasjonale ledelsen i De jordløses bevegelse (MST), er også glad for at Lula vant valget.

- Lulas seier er viktig på to måter. For det første har det en sterk symbolverdi at en fattig, lavt utdannet arbeider og tidligere fagforeningsleder blir president. Folket tenker: Han er en av oss! Det er veldig bra for folks selvbilde. For det andre er det selvfølgelig en viktig politisk og ideologisk seier. Selv om Lula og PT har framstilt seg som mer moderate i denne valgkampen, så er det egentlig bare i de store makroøkonomiske spørsmålene de har endret holdning. Nå snakker også PT om inflasjonsmål, økonomisk stabilitet og respekt for avtaler inngått med IMF. Men de grunnlegende verdiene til partiet, som solidaritet, likeverd og deltakelse, står fortsatt ved lag.
Men samtidig som Rodrigues er fornøyed med valgresultatet understreker han at Lula ikke nødvendigvis er løsningen på alle Brasils problemer.

-Brasil er i krise, og den nye regjeringen vil få lite styringsrom. Den vil møte motstand i Kongressen og må forholde seg til en skyhøy gjeld. Vi i MST vil bidra til at Lulas regjering blir styringsdyktig. Men vi vil ikke gå inn i regjering eller statlige organer, og vi vil fortsette å presse på for å få gjennomført en bred jordreform.

Om nødvendig med okkupasjoner, sier han.

Edélcio Vigna, politisk rådgiver i den brasilianske Institutt for sosioøkonomiske studier (INESC) synes valget har vært interessant. Han peker blant annet på at venstresiden gjorde det sterkt i nordlige deler av landet.

- Vi ser at venstresiden har gått kraftig fram, både på delstats- og på nasjonalt nivå. Venstresiden og spesielt PT, som i Brasil har stått sterkest i sør, økte mest i nord og nordøst. Og de kvinnelige representantene er blitt de mest radikale, fastslår Vigna. Men også han spår at Lula kan få det tøft framover.

- Lula har signalisert at hans regjering vil preges av dialog. Han vil samle ulike interessegrupper høre på dem og forhandle. Det er positivt. Men det er ikke alltid nok å forhandle, det vil bli konflikter. Og Lula vil få problemer i Kongressen. Bare rundt 170 av de 513 representantene i Underhuset representerer venstrepartier.

Tilbake i Recife er natten varm. Folk er lykkelige. De tenker ikke morgendagen og Lulas kommende problemer. I baren på fortauet, der mange har satt seg for å hvile beina og fordøye inntrykkene, blir alt plutselig stille. Lula er på TV. Lyden skrus på maks, men taper i forhold til trommeorkestrene, folkelivet og musikken fra andre barer. Hva sier han? Få klarer å høre det, men det spiller ingen rolle. Lula er på TV. Foran det brasilianske flagget. Med PT-stjerne på jakkeslaget og ansvarlig statsmannsaktig mine.

Lula vant! La oss feire!

Dette er en øyenvitneskildring fra Recife under presidentvalget i 2002. Teksten stod først på trykk i Verdensmagasinet X. I Brasil: Pia Holden og Torkjell Leira