Bildeserie fra nasjonalparken Chapada dos veadeiros

11. september er cerradoens dag i Brasil. Cerrado er Brasils vakre, tørre og truede savanne. Her er bilder fra turen til nasjonalparken Chapada dos veadeiros i helga, og en liten bekymringsmelding til slutt.

Chapada dos veadeiros ligger i cerradoen, 20 mil fra Brasilia. Anbefales på det varmeste. Dette er fossen og kulpen vi kom til på lørdag. Nydelig sted! I fjellene i bakgrunnen var det tidligere gruvedrift. Naa er det nasjonalpark.

Fuglereir som henger i greinene. Går det an å se det på dette bildet? Tørt gress vevd sammen til hengende hylstre. Fascinerende.

Søndag dro vil til "encontro das aguas" - der elvene møtes. Bak meg stein, ur og den tørre buskvegetasjonen som er karakteristisk for cerradoen i fjellene nær Brasilia. Alle dyr og planter er tilpasset lange tørkeperioder. Akkurat nå er vi på slutten av 3-4 måneder uten regn, og det er ekstremt tørt. Og skyfritt hver dag og varmt.

Selv etter fire måneders tørke er det bra med vann i elvene akkurat her. Vann er noe av det som gjør cerradoen viktig. Alle de største elvene i Brasil - bortsett fra Amazonas - har sitt utspring i cerradoen.

Når disse bærene åpner seg ser de ut som øyne som stirrer på deg. Cerradoen er verdens mest mangfoldige savannelandskap. 5% av verdens naturmangfold finnes her, ifølge brasiliansk presse i dag.

Til tross for at tørken er på sitt mest intense, blomstrer mange av trærne akkurat nå. På grunn av plantenes egenskaper for å stå i mot varme og tørke, forskes det nå stadig mer for å finne gener som kan brukes til å modifisere andre arter, blant annet med tanke på framtidige klimaendringer.

Solnedgang over cerradoen. Kanskje et enkelt bilde på tingenes tilstand? Cerrado er det mest utsatte økosystemet i Brasil i dag. Det er få verneområder og avskogingen er større her enn i Amazonas. Verdien av cerradoen er i det hele tatt kommet litt i skyggen av Amazonas.

Det er landbruket som spiser av cerradoen i Brasil. Her kan du lese mer om konfliktene industrijorbruk vs. miljø i cerradoen.

Avskogingen i Brasils savanne halvert

Svært gledelige tall fra Brasil!

Ferske tall fra Miljøverndepartementet viser at avskogingen i verdens mest artsrike savanne - cerrado - går ned. I skogåret 2008-2009 var avskogingen i dette økosystemet på 7637 kvadratkilometer, mot gjennomsnittlig 14.200 kvadratkilometer årlig i perioden 2002-2008.

Til sammenlikning har den årlige avskogingen i Amazonas ligget på 6-7000 kvadratkilometer de siste to årene. Det er også historisk lavt.

Dette viser to ting:

1. Nedgang i avskogingen i Amazonas har ikke ført til økning i avskogingen andre steder, slik mange fryktet.
2. Brasilianske myndigheters innsats mot avskoging har hatt effekt også utenfor Amazonas.

Til tross for disse gode nyhetene kan vi likevel ikke si at utviklingen i cerrado er en modell for bærekraftig, klimatilpasset landbruk, slik mange har hevdet de siste månedene. Tvert i mot, halvparten av cerrado er borte for alltid på grunn av denne modellen.

Her er to innlegg jeg har vært med å skrive om dette:

Norsk brasilstrategi på feil jorde

Landbruksmirakel eller miljøproblem i Brasil

Det er flere mørke skyer i horisonten. Akkurat nå behandler den brasilianske kongressen et forslag som vil undergave skogloven som gjelder for alle økosystemer. Les mer om det her: Brasils skoglov ødelegges

Det er det brasilianske miljødirektotatet Ibamas senter for fjernmåling som står bak de nye målingene. Det er en del av et nytt prosjekt for overvåkning av alle økosystemer i Brasil.

Her er intro til målingen av cerrado : http://siscom.ibama.gov.br/monitorabiomas/cerrado/

Og her presentasjon av de siste målingene med kart etc.

http://siscom.ibama.gov.br/monitorabiomas/cerrado/Apresentacao_Cerrado_2009.pdf

Brasils skoglov ødelegges!

Forslaget om å endre skogloven i Brasil - Codigo Florestal - skal opp til behandling i Kongressen med det første. Om den blir vedtatt i sin originale form, vil det være ulykke for skogen og kampen mot avskoging. Forslaget vil bl.a. gi amnesti til alle som har avskoget ulovlig fram til 2008!

Ulovlig avskoging fram til 2008 kan bli tilgitt med et pennestrøk! Foto: Regnskogfondet

Forslaget om å endre loven ble presentert i 2010 av Kongressmedlemmet Aldo Rebelo, og har vært heftig debattert siden det kom. Miljøbevegelsen kaller det en av de største truslene mot skogen og det biologiske mangfoldet i Brasil noensinne.

I tillegg til amnesti for ulovlig avskoging, vil forslaget drastisk redusere størrelsen på verneområder i hele Brasil og bygge ned miljødirektoratets mandat. Endringene vil gjelde skogen i alle økosystemer, inkludert Amazonas, verdens mest artsrike savanne (cerrado) og den truede atlanterhavsregnskogen (mata atlantica).

Demonstrasjon i Brasilia mot undergraving av skogloven.

Demonstrasjoner for og i mot
De siste dagene har det vært store demonstrasjoner i hovedstaden Brasilia. Den største var til støtte for forslaget. Da brukte jordeierforeningen og storgodslobbyen millioner på å fly inn demonstranter.

Rett før helga hadde et 30-talls fagforeninger og miljø-, småbonde- og rettighetsorganisasjoner, bl.a. MST, Greenpeace og ISA, sin demonstrasjon mot forslaget. Mye mindre, men etter min mening et mer legitimt uttrykk for de mest berørte i denne saken: lokalbefolkning og småbønder. Og med et mye mer framtidsrettet budskap: En reell bærekraftig utvikling og beskyttelse av det biologiske mangfoldet i Brasils skoger.

Her er flere bilder og mer info om demonstrasjonen (på portugisisk)

Under finner du manifestet til disse organisasjonene, oversatt fra portugisisk til engelsk med Google pluss litt flikking. Og helt nederst lista over organisasjonene som har skrevet under oppropet.

FOR A JUST AND EFFECTIVE FOREST LAW:

NO TO THE ADOPTION OF THE ALDO REBELO PROPOSAL

Is to be voted in the House one of the greatest crimes against our country and its immense biodiversity: the destruction of the Forest Code. Our law, tkat protects the river banks and hillsides from erosion and landslides, that keeps part of our forests, savannah and caatinga preserved, and that encourages the sustainable management of our natural resources, is the target of the bancada ruralista!

Claiming that the law hinders the agribusiness, the ruralistas ordered Deputy Aldo Rebelo (PCdoB/SP) to propose an amendment to the law that is about to be voted and that, among other things, will:

a) provide amnesty for illegal deforestation in PPAs carried out until 2008, will no longer be necessary to recover the illegal logging conducted on slopes, edges of river and wetland, benefiting those who broke the law, but harming society, which will have to live forever with rivers siltation, landslides, poisoned water, homes and crops carried by flood, among other

b) reduce the protection of rivers and hilltops, provides that the smaller rivers, just the most abundant and fragile, have less protection, which can reach the current quarter. Likewise, removes any protection to the hilltops, and fragile areas subject to landslides and erosion in the event of misuse. Added to the amnesty, will mean a very significant loss of protection to these areas.

c) reduce the legal reserve in the country: property exempt from tax up to four modules to recover the legal reserve, and all other decreases the calculation basis, which means further diminish an area which is considered by all small as to protect biodiversity. Not to mention the possibility of fraud, with larger farms were artificially divided to avoid having to recover deforested areas.

d) allow the compensation of legal reserves in remote areas without any environmental criteria, taking into account only the land value, not the environmental importance or the need for environmental restoration of the region where it should be, many times already. This proposal will have repercussions on the agrarian structure in the country, driving out small farmers and peasants, Pueblo peoples and Maroons

e) enable municipalities to authorize deforestation, which means creating the total breakdown in forest management in the country, since there are numerous cases of prefects who have personal interest in the subject, setting an unacceptable conflict of interest

To those who argue that what matters is proposed to maintain monocultures poisoned with pesticides, powered by slave labor and environmental destruction a constant. Is this not what interests the country.

We, environmental organizations, social movements and trade unionists from all over Brazil, defending the values ​​and practices quite different. We therefore advocate a different proposal to the Forest Code, which must include, among others:

• Differential treatment for family farms, which have an environmental balance of the pillars of its survival on earth, with technical support to regain their public areas and free of records;

• Zero Deforestation in all biomes, except in cases of social interest and public benefit by consolidating the current trend in the Amazon and blocking the destruction that makes great progress in the Cerrado and Caatinga;

• Maintain current levels of legal reserves and permanent preservation areas, but allowing and supporting the use of agroforestry in these areas by the farmer family

• Obligation of recovery of any environmental liabilities present in permanent preservation areas and legal reserves, not accepting the amnesty to the loggers, but supporting those who have acquired economically passive areas for them to recover these areas;

• The creation of consistent public policies that will ensure recovery of the productive areas protected by the Forest Code, with the guarantee of qualified technical assistance, funding and credit for agroforestry systems, guaranteed prices for forest products and environmental services payments

Brazilian society demands from Congress and the President elected that this ominous report is not approved, and that is put in its place a text that interests all Brazilians, ie that does not diminish the protection of environmentally important areas, but create conditions so that they are effectively protected.

So thousands of people today are organized to scream:

NOT TO THE BANCADA RURALISTA PROPOSAL!

FOR A FOREST CODE THAT SECURES PRODUCTION AND PROTECTS THE FORESTS!

Associação Brasileira dos Estudantes de Engenharia Florestal – ABEEF
Associação de Preservação do Meio Ambiente e da Vida – APREMAVI
Associação dos Servidores da Reforma Agrária em Brasília - ASSERA
Associação dos Servidores da Carreira de Especialista em Meio Ambiente e do Ibama - ASIBAMA
Comissão Pastoral da Terra – CPT
Confederação Nacional dos Servidores do Incra - CNASI
Conselho Indigenista Missionário – CIMI
Conselho Pastoral de Pescadores Conservação Internacional – Brasil Crescente Fértil
Federação dos Estudantes de Engenharia Agronômica do Brasil – FEAB
Federação Nacional dos Trabalhadores e Trabalhadoras na Agricultura Familiar – FETRAF
Fundação SOS Mata Atlântica Greenpeace Grupo Ambientalista da Bahia – GAMBA
Grupo de Trabalho Amazônico – GTA
Instituto Centro de Vida - ICV
Instituto de Estudos Socioeconomicos - INESC
Instituto Socioambiental – ISA
Mira Serra Movimento das Mulheres Camponesas – MMC
Movimento dos Atingidos por Barragens – MAB
Movimento dos Pequenos Agricultores – MPA
Movimento dos Pescadores e Pescadoras Artesanais – MPP
Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra – MST
Pastoral da Juventude Rural – PJR
Sindicato Nacional dos Trabalhadores de Pesquisa e Desenvolvimento Agropecuário - SINPAF
Sociedade Chauá
Via Campesina
Vitae Civilis

Norsk Brasilstrategi på feil jorde

Dette innlegget stod på trykk i Dagbladet fredag 8. april 2011

Regjeringen har nylig presentert sin Brasil-strategi. Det står mye bra i den om samarbeid for bærekraftig utvikling, biologisk mangfold, urfolks rettigheter og kampen mot klimaendringer.  Men når det gjelder landbruksutvikling er strategien helt på jordet.

Soyaplantasje og skog i Mato Grosso, i overgangen mellom økosystemene cerrado og amazonas. Foto: Torkjell Leira

I Brasil-strategien heter det at ”Brasil kan også tilføre afrikanske land meget verdifull kompetanse innenfor landbruk/matsikkerhet. Også Brasils egen ”grønne revolusjon” i Cerradoregionen har stor overføringsverdi. Organisasjonen Alliance for Green Revolution in Africa (AGRA), som også Norge støtter, drar stor nytte av Brasils erfaringer. Dette er en tilnærming som vil stå sentralt i norsk bistand til klimatilpasset landbruk i Afrika.”

Den enorme veksten i Brasils landbruksproduksjon er imponerende, men mye av produksjonen er langt i fra bærekraftig.  Den såkalte ”grønne revolusjonen” i Cerradoregionen er et eksempel på det.  Cerradoen i Brasil omfatter et savanneområde på omtrent seks ganger Norges areal og er det savanneområdet i verden med størst biologisk mangfold. Nå utryddes arter i stort tempo ved at ca. 20 000 kvadratkilometer savanne blir brent ned og gjort om til landbruksjord hvert år.  Savannen binder mye karbon, og denne raseringen bidrar nå mer til klimaendringene enn avskogingen i Amazonas. 

Dyrkingsmetodene som brukes på Cerradoen er langt fra bærekraftige. Det er monokulturer, i stor grad genmodifiserte avlinger, og det brukes store mengder kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler.

Jorda utpines, det biologiske mangfoldet forsvinner, og det bidrar til klimaendringer. Det er også en sterk bekymring blant forskere, representanter for miljømyndigheter og organisasjoner i Brasil for at denne typen landbruk på Cerradoen vil føre til at vannet forsvinner på lang sikt. Det vil være meget alvorlig, for de fleste elvene i Brasil har sitt utspring i dette området. 

Produksjonen på Cerradoen er i stor grad innrettet på eksport. Den er et ledd i en ikke-bærekraftig global modell der mat transporteres over hele verden, bl.a. til dyrefor til kjøttproduksjon (også til Norge via Denofa i Fredrikstad), i stedet for at slik produksjon baserer seg på lokale ressurser produsert på bærekraftige måter. Det Brasil-strategien omtaler som en “grønn revolusjon” fører til store miljøproblemer, det fordriver småbønder og urfolk fra sin jord og fører til massive klimagassutslipp.

I stedet for å løfte fram landbruket på Cerradoen som et positivt eksempel, burde det vært brukt som et eksempel på en utvikling som ikke bør følges av andre. Det mener bl.a. organisasjoner for småbrukere, urfolk og jordløse, samt miljøbevegelsen i Brasil.

Det blir ekstra ille når regjeringen ønsker å fremme landbruksmodellen fra Cerradoen gjennom norsk bistand til Afrika, og til og med kaller det for ”klimatilpasset landbruk”.  Vi oppfordrer regjeringen til å snu om. Stryk fra Brasil-strategien det avsnittet vi siterer ovenfor, og hold tunga rett i munnen når dere skriver handlingsplanen. Bruk bistandsmidler til å støtte reelt bærekraftig og klimatilpasset landbruk i Afrika, ikke til å støtte økte klimaendringer, reduksjon av det biologiske mangfoldet, utpining av jord, tap av vannressurser og fordriving av pastoralister. Det er ikke for seint å snu!

Aksel Nærstad, Utviklingsfondet

Torkjell Leira, Regnskogfondet

Kristin Kjæret, FIAN Norge

Stein Brubæk, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Jon Magne Holten, Oikos – økologisk Norge

Christian Bull, Spire

Heidi Lundeberg, Latin-Amerikagruppene i Norge

Ola Elvevold, Natur og Ungdom

4+ til Brasilstrategien

God på urfolks rettigheter og bedrifters samfunnsansvar. Klimaparadokset består. Fullstendig unyansert om Brasils cerrado, og skal virkelig Norge drive med akvakultur i Amazonas?

Olje, regnskog og klippfisk. Forsiden på regjeringens Brasilstrategi.

Regjeringen lanserte sin ambisiøse Brasilstrategi mandag 21. mars. Ikke mindre enn fem departementer og fire statsråder var til stede. Her er min analyse av strategien:

1. God på urfolks rettigheter

Brasilstrategien er tydelig på at urfolks rettigheter skal respekteres. Dette gjennomsyrer hele dokumentet. I et eget kapittel 2.4 heter det:

“Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med urfolks rettigheter i samarbeid med brasilianske myndigheter. Både Brasil og Norge er blant landene som har sluttet seg til FNs urfolkserklæring og ratifisert ILO-konvensjon 169, som er de viktigste internasjonale instrumentene for urfolks rettigheter.”

Dette er bra! Det som mangler er en eksplisitt referanse til kanskje det aller viktigste med FN-erklæringen: Kravet til fritt, forutgående og informert samtykke. Det betyr kort og godt at urfolk skal kunne bestemme over sin egen framtid. Det må inn i handlingsplanen som nå skal skrives.

2. Solid på bedrifters samfunnsansvar

“… norsk næringsliv skal ha en tydelig og gjennomgående miljøvennlig, etisk og sosialt ansvarlig profil.” (fra kapittel 1.5)

Dette er klar beskjed til norske selskaper i Brasil. Kanskje ikke direkte forpliktende, men det refereres eksplisitt til en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar som er mer konkret. Uansett: Regjeringen krever med dette at norske selskaper skal være blant de beste i klassen når det gjelder miljø og rettigheter. La oss håpe de klarer det.

Også norske selskaper plikter å respektere urfolks rettigheter. Strategien er klar:

“Ved utvinning av naturressurser må rettighetene til urfolk og lokalsamfunn respekteres”

3. Klimaparadokset består

I innledningen til Brasilstrategien står det:

“Samarbeidet skal være langsiktig og kunnskapsbasert og ivareta hensynet til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft.”

Det er bra. Men det står ingenting i den videre teksten at økonomiske hensyn må vike hvis de kommer i konflikt med hensyn til klima og miljø. I dag er Norges forhold til Brasil selvmotsigende: Vi har lovt opp til 6 milliarder kroner til å kutte utslippene fra regnskograsering, men samtidig investerer vi mye, mye mer i klimaødeleggende næringer som olje/gass og aluminium. I tillegg investerer oljefondet i 9 av de 10 største klimagassutslipperne i Brasil. Dette paradokset gjør Brasilstrategien ingenting med, og det er skuffende.

Les mer om det norske klimaparadokset her

4. “grønn revolusjon” i cerrado?

I kapittel 3.2 er det kommet inn en passus om at “Brasils egen “grønne revolusjon” i Cerrado-regionen har stor overføringsverdi” for landbruk/matsikkerhet. Dette er ikke tilfelle!

 Ja, produksjonen i Brasils cerrado – verdens mest artsrike savannelandskap – har økt kraftig de siste tiårene, men det samme har miljøødeleggelsene og menneskerettighetsbruddene. Avskogingen i cerrado er i dag to-tre gangere så høy som i Amazonas og halvparten av Cerrado er allerede borte. Familiejordbruket fortrenges til fordel for ineffektiv kjøttproduksjon og monokulturplantasjer som soya, i stor grad til eksport. Dette er ingen god modell for landbruk og matsikkerhet.

Sjekk dette innlegget fra LAG og Regnskogfondet om Brasils cerrado

5. Akvakultur i Amazonas?

I kapittel 2 er det kommet inn et nytt underkapittel 2.4 om bærekraftig fiskeri- og akvakulturforvaltning. Det går fram at “Brasil ønsker samarbeid med Norge om utvikling av akvakultur i Amazonas som alternativ til kvegdrift” for å redusere avskoging.

Jeg er helt enig i analysen: Kvegdrift i Amazonas skaper avskoging. Så mye som ¾ av de avskogede områdene i brasiliansk Amazonas er beiteland. Men hvordan er det tenkt at akvakultur vil endre på dette? Den mest naturlige sammenlikningen i Latin-Amerika er norsk akvakultur i Chile som har en slett miljøhistorie.

Sjekk denne saken om at norsk laksevirus la chilensk oppdrett i ruiner

Dette mener WWF om norsk oppdrett i Chile

I brasiliansk presse står det at Brasil søker norske skogpenger for å støtte dette initiativet. Jeg er skeptisk…

Konklusjon

Regjeringens Brasilstrategi er god. Det aller beste er det gjennomgripende hensynet til urfolks rettigheter og det sterke fokuset på bærekraftig utvikling. Jeg gir den 4+.

Femmeren glipper først og fremst fordi den ikke gjør noe med klimaparadokset og fordi det er kommet inn en del om den såkalte “grønne revolusjonen” i cerrado som er fullstendig unyansert. Strategien har også litt for slappe formuleringer omkring næringslivets samfunnsansvar.

Nå starter arbeidet med handlingsplanen!

Her kan du laste ned hele Brasilstrategien

Landbruksmirakel eller miljøproblem i Brasil?

Brasils savanne er i ferd med å bli verdens største kornlager - på miljøets, naturmangfoldets, urfollks og småbønders bekostning.

Av Elin Rømo Grande, Latin-Amerikagruppenne i Norge (LAG) og Torkjell Leira, Regnskogfondet. Opprinnelig publisert på nyemeninger.no

Skog og soyaplantasje i Mato Grosso, Brasil, i overgangen mellom økosystemene cerrado (savanne) og amazonas i Brasil. Foto: Torkjell Leira

Aftenposten bruker onsdag 27. oktober forsiden og et dobbeltsidig oppslag til fullstendig ukritisk å lovprise utviklingen på den brasilianske savannen - cerrado - og det brasilianske landbruksforskningsinstituttet, Embrapa. Ikke ett ord nevnes om avskoging, klimagassutslipp, forurensing og fordriving av urfolk og småbønder. Artikkelen kommer riktignok fra Washington Post, men noen kritiske spørsmål burde likevel meldt seg i redaksjonen. Vi håper denne kommentaren kan sette oppslaget i perspektiv.

I Aftenpostens oppslag blir cerrado feilaktig framstilt som verdiløs ”ødemark” før den blir erstattet med monokulturer som soya, hvete, mais og bomull. Det samme argumentet ble brukt i første del av BBC-serien ’Det globale matfatet’ som ble sendt på NRK, og i et oppslag i The Economist for noen uker siden. Det er feil. Faktum er at Brasils cerrado er verdens mest artsrike savannelandskap og en av verdens biologiske hotspoter.

Biologisk og kulturelt mangfold

I tillegg har cerrado et rikt kulturelt mangfold. De ulike tradisjonelle folkegruppene, deriblant urfolk, vet å benytte seg av mangfoldet cerrado har å by på, blant annet planter som har tilpasset seg de karrige kårene og som byr på nøtter, frukt, medisiner, oljer og trevirke.

Mangel på forskning og få eller ingen økonomiske insentiver fra myndighetene har gjort at disse produktene sjelden finner veien til markedet. Dette står i sterk kontrast til de plantesortene som brukes i industrijordbruket, som det har blitt forsket intenst på ved Embrapa. I tillegg har storbøndene store skattefordeler. For eksempel betaler småbønder og urfolk 17 prosent moms på all omsetning av lokale frøsorter for gjenplanting av ulovlig ryddet skog langs elvene. For soyafrø betales ingen moms.

Usosialt landbruk

Soyaproduksjon er ekstremt kapitalintensivt og krever store landarealer og maskinparker, store mengder forurensende sprøytemidler, men lite arbeidskraft. Det er derfor en svært usosial form for landbruk i et land med millioner av jordløse landarbeidere. Mindre produsenter som prøver seg på soyaproduksjon ender som regel opp med stor gjeld og selger jordstykkene sine til store landinvestorer. Dette bidrar til ytterligere konsentrasjon av jord i landet som ligger som nummer to på statistikken over skjev jordfordeling i verden. Konsekvensen er at flere flytter inn til storbyene og blir avhengig av velferdsprogrammer fra myndighetene, eller de rydder ny jord i regnskogen i Amazonas.

Klimagassutslipp og forringelse av vannressurser

70 prosent av cerrados biomasse er røtter under jorda og utgjør et betydelig karbonlager. Cerrado blir i dag ødelagt i dobbelt så høyt tempo som regnskogen i Amazonas. Ny forskning viser at karbonutslippene dette medfører er omtrent like store som utslippene fra avskoging i Amazonas. Dessuten krever det eksportrettede landbruket at veier bygges gjennom Amazonas’ skoger for at produktene skal nå markedet: Kina og Europa, inkludert Norge. Det fører i sin tur til mer avskoging og høyere karbonutslipp fra regnskogen.

Flere av Sør-Amerikas største elver har sin opprinnelse i Brasils cerrado. Ødeleggelsene har medført at vannkilder har tørket opp. Enorme mengder kunstgjødsel og sprøytemidler i industrilandbruket har forurenset vannet. Dette har negative helsekonsekvenser for folk som bor langs elvene og for fisket.

Finnes det løsninger? Brasilianske miljøorganisasjoner arbeider med å utvikle spesifikke markedskjeder for et mangfold av produkter fra cerrados naturlige vegetasjon. De jobber også med gjenplanting med naturlige arter. Dette er noen svar på dagens utvikling med konsentrasjon av jord og inntekt, økende forurensing og erosjon, samt store klimagassutslipp. Så langt har verken Embrapa eller den brasilianske staten vært spesielt interesserte.

Det er ingen tvil om at Embrapa har gjort en god jobb for å tilpasse ulike kornsorter til bruk i Brasils cerrado. Men de har gjort en heller dårlig jobb for Brasils småskalalandbruk og miljø.