Oscar Niemeyer er død

Brasils ikoniske arkitekt, Oscar Niemeyer, er død. Han ble 104 år gammel. Hans hovedverk vil for alltid være Brasils hovedstad Brasília. Niemeyer tegnet de mest kjente bygningene og landemerkene i byen som fylte femti år i 2010.

Kongressen og departementene i Brasília. Arkitekt: Oscar Niemeyer. Foto: Marcelo Versiani.

Selv har jeg bodd flere år i Brasília. Det vannvittige eksperimentet med å bygge en ny hovedstad fra null, midt ute i ødemarken, har faktisk gått ganske bra. Én av grunnene til det er arkitekturen som Niemeyer står bak. En annen er den fantastiske byplanen, hovedverket til arkitekten og urbanisten Lúcio Costa.

Jeg merker at dette blir personlig. Jeg fikk helt frysninger når jeg så nyheten i natt. Jeg var i Brasília seinest i september, og det fikk meg til å innrømme for meg selv og hele verden at Jeg elsker Brasília.

Fotgjengerbru nær Rios største favela Rocinha, åpnet i 2010. Arkitekt: Oscar Niemeyer. Foto: Rafael Andrade.

Niemeyer fortsatte å arbeide inntil det siste. Det er bare noen år siden de siste monumentalbyggene, nasjonalmuseet og nasjonalbiblioteket, ble innviet i Brasília. Han sto også bak Museet for samtidskunst i Niteroi, Memorial da America Latina i São Paulo, Sambodromoen i Rio og en lang rekke kirker, museer og praktbygg i resten av landet.

Her kan du se et utvalg av de viktigste prosjektene til Oscar Niemeyer.

R.I.P.

Turen i tall og andre anekdoter

Jeg kom hjem fra Brasil for en uke siden. Masse inspirasjon og inntrykk! Driver og skriver ut intervjuer og historier til boka. Her er noen smakebiter som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med.

Fra fjellturen i nasjonalparken Chapada dos Veadeiros

Turen i tall
14 dager, 4 delstater, 1400 km buss, 400 km bil, 11 intervjuer, 75 sider notater, 601 bilder, 5 blogginnlegg, 30-37 grader, 15-20% luftfuktighet(= veldig tørt), 1 fjelltur, 2 netter på fly, 1 natt på buss, 1 natt i hengekøye, 1 indianerbryllup, 40% av kroppen dekket av krigsmaling, 120 runder dans med fløyte, 1 blånegl på høyre storetå etter barbeint fotballkamp i grusen, 2 kvelder på stambaren Beirute i Brasilia, 2 nye T-skjorter, vekslingskurs 2,8, null kriser og (61) 9995-1677 er min nye brasilianske mobil.

Rondônia, nå er du min!

Jeg har en personal quest. Jeg skal besøke alle delstatene i Brasil. Det er 27 av dem, og nå er Rondônia i Amazonas, helt i vest mot grensa til Bolivia, endelig inne på lista. Takk Rondônia, du var nummer 24. Nå mangler bare tre: Maranhão, Piauí og Tocantins i nordøst. Gleder meg!

Falske navn…

Dro til Brasil uten det aller mest basice – solbriller og caps. Drar med Marcão til Paraguay-markedet for å shoppe. Paraguay-markedet, eller Feira do Paraguay, er en institusjon i Brasília. Et kjempedigert marked som selger alt mulig av importert småelektronikk, mobildeksler, klær, solbriller, bagger, capser, leker, verktøy, osv. Det meste kommer fra Kina via Paraguay for å unngå skatter og avgifter. 

Alt, eller nesten alt, er fake, og alle vet det. Inkludert myndighetene. De har likevel bygd opp fire hangarer som huser markedet i dag. Nå må de som selger der betale moms, så det er god butikk. Om varene er importert ulovlig eller bryter merkevarebeskyttelser eller patenter spiller mindre rolle. Det eneste de forandret på var navnet. Paraguay-markedet kunne fornærme folk fra Paraguay, så på skiltene står det Feira dos Importados – Importmarkedet. Men ingen, absolutt ingen, bruker det navnet. Brasil er pragmatisk.

… og fake brilller

Jeg kjøper et par kule solbriller til 50 kroner. Dagen etter går jeg uforvarende inn på Mormaii, en superfancy surfebutikk og café ved innsjøen i Brasilia. En ung gutt kommer styrtende til, over-vennlig og intens.

- Bermuda? T-skjorte? Chinelos?

- Jeg er bare inne for å sjekke, sier jeg.

- Kule briller!

- Ja, jeg kjøpte dem på gata, sier jeg uten å skjønne hvor han vil. På Paraguay-markedet.

- Ok? Han drar litt på det. Har du lyst til å se originalen?

De kosta 600 kroner. Men selgeren var like blid. Han var faktisk litt imponert over kvaliteten på kopien. Begynte å dra og bøye i dem.

- Se her! De er like fleksible som det ekte!

 Selgeren syntes ikke det var det minste pinlig at jeg kom inn med et par fake solbriller i flaggskipbutikken til Mormaii. Brasil er pragmatisk.

Nok
Innholdsrikt. Tilfredsstillende. Nok. På tide å komme seg hjem. Nå ser jeg telemarkskysten under meg. Det føles trygt og godt. Om mindre enn to timer ser jeg ungene. Det skal bli fantastisk!

Andre innlegg fra turen:
Jeg elsker Brasilia
Bildeserie fra nasjoanlparken Chaapada dos Veadeiros
BR-364: En Amazonas-odyssé - del 1

BR-364: En Amazonas-odyssé - del 2

BR-364: En Amazonas-odyssé - del 3

Bildeserie fra nasjonalparken Chapada dos veadeiros

11. september er cerradoens dag i Brasil. Cerrado er Brasils vakre, tørre og truede savanne. Her er bilder fra turen til nasjonalparken Chapada dos veadeiros i helga, og en liten bekymringsmelding til slutt.

Chapada dos veadeiros ligger i cerradoen, 20 mil fra Brasilia. Anbefales på det varmeste. Dette er fossen og kulpen vi kom til på lørdag. Nydelig sted! I fjellene i bakgrunnen var det tidligere gruvedrift. Naa er det nasjonalpark.

Fuglereir som henger i greinene. Går det an å se det på dette bildet? Tørt gress vevd sammen til hengende hylstre. Fascinerende.

Søndag dro vil til "encontro das aguas" - der elvene møtes. Bak meg stein, ur og den tørre buskvegetasjonen som er karakteristisk for cerradoen i fjellene nær Brasilia. Alle dyr og planter er tilpasset lange tørkeperioder. Akkurat nå er vi på slutten av 3-4 måneder uten regn, og det er ekstremt tørt. Og skyfritt hver dag og varmt.

Selv etter fire måneders tørke er det bra med vann i elvene akkurat her. Vann er noe av det som gjør cerradoen viktig. Alle de største elvene i Brasil - bortsett fra Amazonas - har sitt utspring i cerradoen.

Når disse bærene åpner seg ser de ut som øyne som stirrer på deg. Cerradoen er verdens mest mangfoldige savannelandskap. 5% av verdens naturmangfold finnes her, ifølge brasiliansk presse i dag.

Til tross for at tørken er på sitt mest intense, blomstrer mange av trærne akkurat nå. På grunn av plantenes egenskaper for å stå i mot varme og tørke, forskes det nå stadig mer for å finne gener som kan brukes til å modifisere andre arter, blant annet med tanke på framtidige klimaendringer.

Solnedgang over cerradoen. Kanskje et enkelt bilde på tingenes tilstand? Cerrado er det mest utsatte økosystemet i Brasil i dag. Det er få verneområder og avskogingen er større her enn i Amazonas. Verdien av cerradoen er i det hele tatt kommet litt i skyggen av Amazonas.

Det er landbruket som spiser av cerradoen i Brasil. Her kan du lese mer om konfliktene industrijorbruk vs. miljø i cerradoen.

Jeg elsker Brasilia

Brasilia er en elsk-eller-hat historie. Byen er så merkelig at de fleste som besøker den ikke kan fordra den. De som er vokst opp her kan ikke leve andre steder.

 Kongressen. Ett av mange landemerker i Brasilia

Brasilia fylte femti år omtrent på denne tida i 2010. Religiøse visjoner, nasjonale strategier og politisk stormannsgalskap gikk opp i en høyere enhet da snoren ble klippet i 1960. På under fire år hadde Brasil bygd en ny hovedstad, 1000 km fra kysten og nesten like langt fra stålverk og sementfabrikker. Materialene måtte sendes inn med fly! ”Femti års framskritt på fem!” var president Kubitscheks slagord i valgkampen, da han lovte å få bygd Brasilia. Førti års inflasjon på fire, var den folkelige dommen i etterkant.

Det var denne kirka jeg ruslet forbi i kveld.

Min kjærlighet til Brasilia er i ferd med å ruste, har jeg  tenkt de første dagene her. Jeg har bodd her i flere år, og alltid vært hjemme. Nå følte jeg den var blitt for stor. For mye trafikk og kaos og alt som hører storby til. Men i kveld skjønte jeg det. Da jeg ruslet gjennom boligområdene langs vingene i den flyformede byplanen, langs de strengt planlagte seksetasjersblokkene hvorfra lyden av liv siver ut en varm mandagskveld, forbi den vakreste lille kirka som Oscar Niemeyer tegnet inspirert av nonnenes hodetørklær, under de gigantiske trærne som nå vokser høyere enn blokkene, på vei til favorittbaren min Beirute for å møte gamle venner, da skjønte jeg det. Jeg elsker Brasilia.