Dilma's Brazil: Foreign, Economic and Environmental policies

January 1st 2011 Dilma Rouseff takes over as Brazil's next president. What will Dilma's Brazil be like?

The overall picture is clear: Brazil will look pretty much the same as under President Lula. Dilma's main argument in the campaign has been that she will continue Lula’s big project: Economic growth combined with massive social programs for redistribution of wealth. 

But there will be some differences. Let's have a quick look at foreign policy, economic policy and the environment.

Foreign policy

Foreign policy has been a nearly absent issue in this year’s elections, but no big policy changes are to be expected with Dilma as president. However, I predict change from a quite “presidential led” foreign policy, as we saw under Lula, to a more “diplomatic” foreign policy by the competent Brazilian Ministry of Foreign Affairs, Itamaraty. Dilma will focus on internal Brazilian issues.

Brazil will continue to play an active role in multinational institutions, arguing for reform, more democracy and legitimacy. It will continue to engage in international conflicts, as Iran/uranium and Honduras /coup, but maybe in a less "expresssive" way . As always, the dream is a permanent seat in a reformed UN security council. 

Bilaterally, Brazil will continue giving more emphasis to South and Latin America, countries in the South (especially emerging powers as China, India, South Africa and the portuguese speaking countries Angola and Mozambique), at the expense of USA and Europe.

Economic policy

In Brazil, there is a political consensus on the basic economic policy. All main candidates in this years’ elections stated their support to the so-called “economic tripod”: 1) budget surplus, 2) floating currency, and 3) low inflation targets. This model was introduced in Brazil with the plano real in 1995, and was the key to achieve economic stability.

There has been no signal from Dilma on changes in the economic policy in the short term. (There have been no signals on change from Lula whatsoever…) But she might try to engage in a huge tax reform that has been waiting for decades. During the last 16 years, neither former president Cardoso nor Lula judged it possible to succeed with the tax reform. Will Dilma try? Probably not.

Emphasis wil be given to building infrastucture and energy. Roads, waterways, pipelines, electrical transmission lines, hydro power in the Amazon. The idea is to build the fundament further economic growth to fulfill the dream of lifting all Brazilians out of poverty. The successful Bolsa Familia program, that allowed for cash transfer to poor people, will contunue, and most likely be extended.

Environmental policy

In September, The Economist described Dilma like this: “Brazil is due to hold a presidential poll next month and the front-runner, Dilma Rousseff, has a record of favouring destructive infrastructure projects in the Amazon.”

Dilma is former Minister of Energy and Mining, president of the board of Petrobrás and has been in charge of the Program for Accelerated Growth (PAC) investing billions of dollars in gigantic infrastructure and energy projects that are threats to the environment. Environmental policy under Dilma? Two scenarios, one positive and one negative:

Negative: Dilma will continue to consider the environment “an obstacle to development” as she said during the Copenhagen climate summit. The quote was not a slip of the tongue, but what she really thinks. She will intensify the mega projects in the Amazon. Signs of this are the emphasis on PAC and most of her political program.

Positive: She will become a more consensus oriented politician, as Lula. She will be convinced by some of the arguments from the environmental side and continue Brazil’s positive trend of curbing deforestation. Signs: Her answers to Marina Silva and the environmental movement’s challenges during the election campaigns.

Why Dilma will have a hard time governing Brazil

In a couple of hours Dilma Rouseff (PT) will oficially be announced as winner of the 2010 election. January 1st 2011 she takes over as Brazil's next president.

Dilma will, for a number of reasons, have a harder time governing Brazil than Lula had.

1. She has less history, less political support and a narrower mandate within PT than Lula. Lula was one of the founders of PT in the early 1980's, he ran for president three times and lost before finally winning in 2002. He is the most popular president in Brazilian history, and could allow himself to say and do things that PT not necessarily liked or agreed. Dilma joined PT only in the early 2000's, and has never won or even participated in an election before. Dilma's government will be more of a PT government, possibly creating problems for Dilma.
2. The same aspects as mentioned above (history, support, mandate) combined with less pesonal carisma and less talent for bringing people together to reach compromises, will make it more difficult for Dilma to manage the very broad collection of political parties and interest groups in her coalition. An argument to the contrary is that Dilma's coalition has a more solid majority in Congress than Lula ever had.
3. Dilma's vice president, Michel Temer, president of Brazils biggest party PMDB, is a very experienced but not very "modest" politician. PMDB are closer connected to Dilma's base than Lula's, and they will not give away their support for free. Ideological and political differences between PT and PSDB could become more of a problem for Dilma than for Lula.
4. Dilma does not have Lula's teflon surface. Media attacks will probably hit her harder than Lula. Would Dilma have survived the mensalão corruption scandal in 2005 if she were president?
5. She will from day 1 be compared to the successful Lula Government. That's a hard act to follow.
6. Finally, Lula himself will not disappear from the political scene. Dilma states it will not be problematic at all, but she could find it troublesome to have the most popular president in history giving her advices all the time.

Lenine: trollmann med strenger og melodier

Få av dagens brasilianske artister er mer mangfoldige, anerkjente og premierte enn Lenine. Sanger, låtskriver, gitarist, arrangør og produsent, vokst opp i Recife men har hatt Rio som base hele karrieren. Han har samarbeidet med alle, og i tillegg har han hatt noen skikkelige kanonhits selv. La oss starte med den første og største: Jack Soul Brasileiro fra 1999, her live i svært format med orkester og blåsere og alt mulig:



Denne sangen oppsummerer mye av det geniale med Lenine. De fengende melodiene, den kule vokalen, kombinasjonen av rock med tradisjonell folkemusikk fra Nordøst-Brasil og ikke minst genialt gitarspill.

Neste sang er bare han og gitaren. Det er samtidig neste store suksess i hans karriere, O Homem dos Olhos de Raio-X (mannen med røntgensyn) fra 2003. Og sannelig dukker det ikke opp en strofe Jorge Ben mot slutten også...



I 2004 spilte han inn et fantastisk live-album i Paris. Kun tre på scenen: Lenine, den cubanske kvinnelige bassisten Yusa og den argentinske perkusjonisten Ramiro Musotto. Her har jeg plukka ut en nydelig, litt roligere sang derfra, Anna e eu (Anna og jeg). Sjekk den 3 minutter lange berimbau-soloen mot slutten!



Og i dag? Forrige helg hadde han avslutningskonsert for turneen etter det siste albumet, Labiata fra 2008. Her er videoen for førstesingel Magra (mager). Akkurat som den skal være: Litt mørk, litt mystisk, litt kul, veldig fengende:

Brazil’s 2010 presidential elections and the environment

How did environmental issues influence on the elections?
And how will Dilma's Brazil handle the environment?

Based on speaking notes for the NorLARNet seminar “Elections in Brazil”, Oct 19^th 2010. ¹

Beyond any doubt, Marina Silva (PV) was the main surprise in this year’s elections. She was the least known of the three main candidates; she had no influential political allies and a campaign budget only a fraction of those of Dilma Rouseff (PT) and José Serra (PSDB).

Still, she received 20 million votes, corresponding to 19,3% of all valid votes. That’s far more than all of her most devoted supporters dreamed of only six months ago.

Three questions: What happened? How did she influence the elections? And maybe most importantly: How central will she be in future Brazilian politics?

Let’s start with a chronological approach to her and her campaign:

Background

The story of Marina Silva’s life is remarkable, maybe the only among the three main candidates comparable to President Lula’s. Born in a poor rubber tapper community in the rainforest in the state of Acre in the Brazilian Amazon, having made it to become third in a presidential election is nothing less than extraordinary.

Important pre-election milestones

• 1994: Won a chair in the Senate. Youngest female Senator ever.
• 2002: Reelected by a landslide.
• 2003-2008: 6 years as President Lula’s Minister of environment. Great success in combating deforestation in the Amazon.
• May 2008: Marina Silva left the Government claiming environmental interests were not respected. Her main opponent in the Government was Dilma Rouseff.
• August 2009: Marina Silva leaves PT and affiliates with the Green Part (PV). Some weeks later she is presented as a presidential candidate for the 2010 elections.

Did this have any political impact?

Yes. The most important example regards climate change. Marina Silva running for president was one of the main reasons for Brazil to present ambitious targets for reductions in climate gas emissions before the Copenhagen Summit. And she managed to convince the Congress to ratify these goals, making them even more binding.

José Serra would not like to appear less ambitious. He, as Governor in São Paulo, launched equally ambitious plans for reducing emissions in Latin America’s biggest city and industrial locomotive. Important: Neither Brazil nor the state of São Paulo needed to  

Dilma Rouseff, in an act to promote her in Brazil and abroad as environmentally concerned, was appointed the head of Brazil’s delegations to Copenhagen. She did not do well. She was quoted saying “the environment is an obstacle to development”. Only a slip of the tongue?

Serra went to Copenhagen too, with a big delegation of São Paulo industrial and commercial executives.  Like Dilma, this was a part of a strategy to gain a green image in Brazil and internationally. Also Marina went to Copenhagen, supported by the environmental movement.

The three main candidates present in Copenhagen. Was this a sign of environmental issues characterizing the elections? No. But due to Marina Silva, the environment became a more important issue than it otherwise would have been. Let’s look at the elections:

2010: Election campaigns

Environmental issues were not among the most important in the elections. Environment was actually a critique used against Marina Silva, calaiming she was a “One note samba”, meaning she had neither experience nor program for other issues like public safety/violence, social security or foreign policy. That was partially a legitimate critique and one of Marina Silvas main challenges.

But Marina Silvas candidacy made environment and sustainability more central issues than they otherwise would have become. One example: All candidates publically opposed the worst proposals to change Brazil’s forest law – Código Florestal – for instance the suggestion to amnesty illegal deforestation up to 2008.

Marina Silva’s political project

Marina Silvas has started on a long journey. For the 2010 elections, the strategy was to launch herself as candidate for a sustainable alternative, aiming for a political breakthrough only  in 2014 or 2018. The remote dream was to conquer 10-12% of the votes, while Dilma and Serra shared the rest.

Marinas dream scenario was a draw between Dilma and Serra, making her an important factor in the second round. And that’s exactly what happened. But there are two main differences in relation to the predictions: She won almost 20% of the votes, not 10 or 12%. And Dilma almost won in the first round, receiving 47%, meaning she will not be as dependent on Marina’s voters to win in the second round.

For more on Marina and her new political force in Brasil:

http://www.norlarnet.uio.no/news/behind-the-news/2010/a_new_political.html

Who voted for Marina Silva? And where will they go now?

Marina Silva’s voters are a very heterogeneous cluster. We can divide them into 4 groups.

1. the most obvious: (younger) people concerned with environmental issue
2. less obvious: (older) people belonging to evangelical churches,
3. frustrated voters, tired of the antagonism PT vs PSDB
4. urban higher middle class

Recent polls show that 50% of Marina’s voters will support Serra in the second round. 25% will vote for Dilma, while 25% are still undecided or will note vote at all.

The high support for Serra might be surprising for many, given the fact that Marina came from Dilma’s party PT. But Marina’s current base, the Green Party (PV), is traditionally a centre-right party. In Big cities like São Paulo and Rio, PV has always supported PSDB candidates. So the evangelical rural voters, the urban higher middle class voters and PV’s traditional base will go to Serra.

How is Marina trying to take advantage of her political momentum?

Marina’s plan has always been to use her votes to influence on Dilma’s and Serra’s political platforms. Five days after the first round, she published an “Agenda for a Just and Sustainable Brazil” containing the following commitments:

• transparency and ethics,
• Election Reform,
• education for the knowledge society,
• public safety,
• climate change,
• energy and infrastructure,
• social security (health, social care and welfare),
• protection of biomes Brazilian biomes (ecosystems),
• public expenditure and tax reform,
• foreign policy
• strengthening of cultural and social diversity

At the same time, Marina and PV decided to call for a broad hearing among the party and their allies to define their positions in the second round. It’s obvious that Serra’s and Dilma’s answers to the “Agenda” would be decisive, but at the same time it’s obvious that at least Marina had no choice but to declare herself independent in the second round. Her campaign was focused on being an alternative to PT and PSDB, a “Brazilian third way”. All of that would collapse if she openly supported one of the two.

Both PT and PSDB answer to Marina’s “Agenda”.  October 16^th, PV and Marina opt for neutrality in the second round. At the same time, PV decides that party members can openly support any candidate in national and state level second rounds. That opens up for traditional PV leadership supporting José Serra and other centre-right candidates throughout Brazil.

Mariana herself states on the following Monday that “PT has included more of our proposals”. This statement is instantly put on Dilma’s website. Indeed, PT’s answer was better. But it’s quite  obvious that Marina, between Serra and Dilma, will prefer the latter.

How will Dilma’s Brazil handle the environment?

Dilma Rouseff will win the second round October 31^st. In September, The Economist described her this way: “Brazil is due to hold a presidential poll next month and the front-runner, Dilma Rousseff, has a record of favouring destructive infrastructure projects in the Amazon.”

Under Dilma, we will see a continuation of Lula’s big project: Economic growth combined with big social programs for redistribution. Dilma is former Minister of Energy and Mining, president of the board of Petrobras and the main person behind the PAC. Environment? Two scenarios, one positive and one negative:

Negative: Dilma will continue to consider the environment an obstacle to development. The Copenhagen quote was not a slip of the tongue, but what she really thinks. She will intensify the mega projects in the Amazon. Signs of this are the emphasis on PAC and most of her political program.

Positive: She will become a more consensus oriented politician, as Lula. She will be convinced by some of the arguments from the environmental side and continue Brazil’s positive trend of curbing deforestation. Signs: Her answers to Marina and PV’s “Agenda”.

Marina Silva: A new political force in Brazil?

Five months ago, I wrote an article about Marina Silva and the upcoming elections called “A new political force in Brazil?”

http://www.norlarnet.uio.no/news/behind-the-news/2010/a_new_political.html

Today, I would cut the interrogation sign. With almost 20 million votes, she is indeed in front of a new political force. Very heterogeneous, maybe volatile, but still. She might be a strong candidate in the 2014 presidential elections, depending on at least these four points:

1. The Green Party (PV) must be reorganized and restructured. The traditional PV appears to be a normal Brazilian political party: an ideology-poor gathering of regional leaders and groups, more focused on power, positions, and influence than on a long term political project.
2. The broader pro Marina movement must continue to grow, especially in rural areas and among the lower middle class and the poor, and, at least to a certain degree, support PV.
3. PV must find political allies and financial supporters to allow for a broader political coalition and a more comprehensive campaign.
4. Marina Silva herself must stay fit (she has had serious health problems) and focused on her long term vision for a sustainable Brazil.

My prevision for 2014? A run between Dilma Rouseff (PT), Aécio Neves (PSDB) and Marina Silva (PV).

¹ http://www.norlarnet.uio.no/events/events-in-norway/2010/brazil_elections/index.html

Brasils beste rapper: Marcelo D2

Endelig: Musikk!

Nok valg og politikk for en (liten) stund.

Hvor ellers kan jeg starte enn med min helt, rappelegenden Marcelo D2? Og med hans misjon: å finne den perfekte kombinasjonen mellom hip hop og samba?

For å få deg med på ferden med én gang: Sjekk videoen til hans programerklæring av en sang "A procura da batida perfeita" (på jakt etter den perfekte beaten) fra 2003-albumet med samme navn:



Jeg bodde i Brasil i 2003 og ble frelst. Men Marcelo D2 har en lang historie bak seg som sanger i Planet Hemp, et band som best kan beskrives som et brasiliansk Beastie Boys. Sjekk denne fra brasiliansk MTV live:



Jada. Planet Hemp var mer bråkete. Marcelo D2 på egen hånd er jakten på den perfekte kombinasjonen mellom samba og hip hop. De siste årene også noe mer inspirasjon fra jazz og Rio-funk. Deilig samarbeid med Zuzuka Poderosa (anbefales!) i siste kategori.

Marcelo D2 kommer snart med ny plate. Sjekk den siste videoen på hans egen hjemmeside:

http://marcelod2.com.br/


Nesten alt det Marcelo D2 har laget og vært med på er bra. Søk, se og hør! God tur på jakt etter den perfekte beaten!

Presidentvalget: Lula og FHC på banen

Etter at det ble klart at Marina Silvas stemmer blir avgjørende i andre valgomgang 31. oktober, satser de gjenværende kandidatene alt de kan på å kapre de grønne velgerne. Nå er to presidenter på banen.

Sittende president Lula har kontaktet Marina Silva for å forsøke å få henne til å støtte Dilma Rouseff (PT) offentlig. Det samme har tidligere president Fernando Henrique Cardoso gjort for sin partifelle José Serra (PSDB).

De vil ikke lykkes. Marina vil etter all sannsynlighet ikke støtte en kandidat direkte. Hun vil forhandle politikk, og har bedt om at Dilma og Serra kommer med sine regjeringsplatformer. Dermed er det opp til dem å komme Marina i møte på hennes kjernesaker, miljø og utdanning.

20 millioner stemmer står på spill. Miljø og bærekraft blir derfor et mer sentralt tema i andre valgomgang, akkurat slik Marina Silva og hennes strateger hadde sett for seg.

Anbefaler denne saken i storavisen Estado de São Paulo: "Questão ambiental ganha força por apoio de Marina"   http://www.estadao.com.br/estadaodehoje/20101006/not_imp620985,0.php

Presidentvalget i Brasil: Hvorfor ble det en 2. valgomgang?

Dilma Rouseff (PT) fikk kun 46,9%oppslutning, og møter José Serra (PSDB) i en andre valgomgang søndag 31. oktober. Serra fikk 32,6%.

Dilma så lenge ut til å hale det hele i land i første runde, men noe skjedde i innspurten. Hva da? Hun ble rammet av en grønn bølge frontet av Marina Silva (PV), eller en "grønn tsunami" som løssalgsavisen O Dia uttrykte det.

Marina Silva kan avgjøre
Tidligere miljøvernminister Marina Silva er dette valgets store nyhet. Og valgoppslutningen er en enda større overraskelse. Hun og hennes strateger regnet med 10% og drømte om 15% oppslutning. På søndag fikk hun 20 millioner stemmer, tilsvarende 19,3% oppslutning! Det er mye mer enn selv de mest entusiastiske tilhengerne hennes hadde håpet. Det er også den direkte årsaken til at valget går til en andre runde.

I andre valgomgang vil Marina Silvas stemmer bli avgjørende. Det vet både Dilma og Serra, og deres medarbeidere var allerede søndag kveld ute med offentlige følere for å prøve å få Marinas støtte. Dette har hele tiden vært hennes strategi, og i en fordelaktig vippeposisjon ønsker Marina Silva å forhandle fram konkrete forpliktelser som vil trekke den politiske platformen til de andre kandidatene i en mer miljøvennlig retning.

Se her for en analyse av Marina Silvas strategi i valgkampen 2010: http://www.norlarnet.uio.no/news/behind-the-news/2010/a_new_political.html

Min spådom er at hun selv inntar en nøytral posisjon i presidentvalgets andre runde.

Partiet hennes, Det grønne partiet (PV), vil derimot splittes. Flere av de tradisjonelle lederne, både i São Paulo og i Rio, har samarbeidet med Serras parti PSDB tidligere. Marina Silva selv kom fra Dilmas parti PT, i likehet med mange av hennes nærmeste støttespillere. PV vil ikke klare å samles om å gi støtte til én kandidat i andre valgomgang.

En ny politisk kraft
Et av de tydeligste resultatene av dette valget er at Marina Silva og hennes bevegelse for bærekraft er inne som en politisk kraft å regne med i Brasil. Både tidligere og sterkere enn de selv hadde håpet. Det gir grunn til optimisme for Brasils framtid.

Kan vi tippe på et oppgjør mellom Dilma Rouseff (PT), Aécio Neves (PSDB) og Marina Silva (PV) i presidentvalget i 2014?

Etter presidentvalget: Hvor går Brasil?

Denne kommentaren har vært hovedoppslaget på Dagsavisens nyemeninger.no i helga. Men av en eller annen grunn har de to siste avsnittene falt ut. Her er hele innlegget:

Etter presidentvalget: Hvor går Brasil?

Søndag 3. oktober går 136 millioner brasilianere til valg. Framtiden til en fremvoksende stormakt skal bestemmes.

Etter åtte år med president Lula ved makten har Brasil blitt en politisk og økonomisk stormakt. Hvem skal lede landet videre? Hvilken retning bærer det i? Og vil Norge og verden merke noen forskjell?

I realiteten ble valget avgjort for ett år siden, da Lula pekte ut Dilma Rouseff fra sitt eget Arbeidernes parti (PT) til å bli sin etterfølger. Lula er historiens mest populære brasilianske president, og etter åtte år ved makten synes fortsatt over 75 prosent av brasilianerne at han gjør en god eller meget god jobb.

Han har lagt all sin prestisje bak Dilma Rouseffs kandidatur, og har klart å oversette sin egen popularitet til støtte til sin håndplukkede arvtaker. For ett år siden var hun et ukjent ansikt for de fleste, og ikke engang hennes eget parti støttet kandidaturet.

Dilma leder i skrivende stund med litt over 50 prosent på meningsmålingene. Med et slikt resultat vil hun vinne allerede i første valgomgang. Spenningen den siste uken har dreid seg om de to andre kandidatene, José Serra fra det sosialdemokratiske partiet (PSDB) og Marina Silva fra De grønne (PV), vil klare å fravriste henne nok stemmer til at det blir en andre valgomgang. José Serra har nå litt over 30 prosent av de gyldige stemmene, Marina Silva har i overkant av 15.

Det er tvilsomt om de klarer det. Men uavhengig av om det blir en andre valgomgang eller ikke, Brasils neste president heter Dilma Rouseff. Hun blir den første kvinnelige presidenten i landets historie.

Dilma vinner valget på én ting: President Lula. Hele valgkampen har dreid seg om å framstille henne som videreføreren av landsfader Lulas store prosjekt: Høy økonomisk vekst koblet med omfattende programmer for sosial utjevning. Lula selv har ført en så aktiv valgkamp for Dilma at han flere ganger har blitt idømt bøter av valgdomstolen for å misbruke sin rolle som president.

Som den sittende presidentens stabssjef har Dilma de siste årene reist land og strand rundt sammen med Lula og åpnet veier, skoler, havneanlegg og kultursentre. Det er en oppskrift som gir stemmer i Brasil. Hun er plassert som frontfigur for regjeringens store program for ”akselerert økonomisk vekst” (PAC), som har satset tungt på offentlige investeringer i energi og infrastruktur, ikke minst i Amazonas. Der har hun vært så effektiv at hun i siste nummer av The Economist omtales slik: ”Dilma Rouseff has a record of favouring destructive infrastructure projects in the Amazon.”

Da er vi inne på en av de store konfliktene i brasiliansk politikk. Vekst eller vern? Miljøet, inkludert regnskogen i Amazonas og savannelandskapet cerrado, har tradisjonelt blitt sett på som hindre for utviklingen. Regnskogen og savannen har blitt rasert til fordel for gigantiske plantasjer og private beiteområder på størrelse med små europeiske land.

Under president Lula har Brasil klart å kombinere høy økonomisk vekst med vern av regnskogen. Avskogingen i Amazonas er i dag historisk lav, blant annet på grunn av strengere overholdelse av lovverket. Som en konsekvens av dette ser vi nå bekymringsfulle politiske signaler i Kongressen. Når de innflytelsesrike jordeierne blir tvunget til å følge loven, bestemmer de seg for å endre den. Miljølovgivningen er derfor under sterkt press i Kongressen, i systematiske angrep ledet av den mektige jordeierbenken bancada ruralista.

Dilma Rouseff er i dette maktspillet trygt plassert i den leiren som ønsker mer og raskere utbygging i Amazonas. President Lula har vært den store megleren av motstridende interesser. Han ga tidligere miljøvernminister Marina Silva rom til å sette i verk en omfattende verneplan for Amazonas, nettopp den som har gitt den fantastiske nedgangen i avskoging. Dilma Rouseff var en av miljøvernernes argeste motstandere og kanskje den direkte årsaken til at Marina Silva trakk seg fra regjeringen i 2008 fordi miljøinteressene i stadig større grad ble overkjørt.

Brasil under Dilma Rouseff vil altså satse videre på økt økonomisk vekst, om nødvendig på bekostning av miljøet. Begrunnelsen er at dette er påkrevet for å finansiere de store sosiale reformene Brasil trenger.

Vil verden og Norge merke noen forskjell? Det er mange grunner til at Brasil i dag er blitt en stormakt. For det første har landet endelig tatt steget opp til å bli den ledende nasjonen i Sør-Amerika, og gjennom det en storspiller også internasjonalt. Det henger sammen med utviklingen mot en mer multipolær verden, og USAs manglende vilje og evne til fortsatt å dominere Sør-Amerika som før.

For det andre har Brasil opplevd stor økonomisk vekst, samtidig som landet har åpnet opp økonomien og diversifisert handelspartnerne. Den viktigste årsaken til dette er Kinas umettelige behov for råvarer og dermed høye priser på Brasils viktigste eksportprodukter.

Den tredje årsaken til Brasils nye rolle i verden er president Lula selv. Hans bakgrunn, han legitimitet og hans karisma trekkes fram av alle verdens ledere. Han har også en egen evne til å oppnå kompromisser, både i Brasil og internasjonalt, som få andre er forunt. Disse egenskapene innehar ikke Dilma Rouseff. I hvert fall ikke ennå. Derfor vil verden i tiden som kommer trolig oppleve et Brasil som tar litt mindre plass på den internasjonale arenaen.

Men agendaene vil være de samme. Det gjelder å fremme Brasils interesser gjennom en mer rettferdig verdenshandel, mer legitime internasjonale institusjoner – og gjennom Brasils våte drøm: En fast plass i et reformert FNs sikkerhetsråd.

Brasil under Dilma Rouseff vil altså fortsette i samme spor som under Lula. Som hun sier det selv gjennom sitt valgkampmotto: ”For at Brasil skal fortsette å forandre seg”. Kontinuitet og forandring på en gang.

Presidentvalget: Den siste TV-debatten

I går kveld gikk den siste TV-debatten mellom presidentkandidatene i Brasil på TV Globo, den største kanalen i Latin-Amerika.

Debatten var forsiktig. 0-0 mellom de to kandidatene med størst oppslutning, Dilma Rouseff (PT) og José Serra (PSDB), ifølge kommentatorer i Brasils ledende avis, Folha de São Paulo.

Dilma og Serra benyttet ikke denne siste muligheten til å angripe hverandre. De valgte i stedet å rette sine spørsmål til de to andre kandidatene i debatten, Marina Silva (PV) og Plino de Arruda Sampaio (PSOL).

Marina Silva fortsatte sin linje de siste to ukene med å kritisere både Dilma og Serra. Det har gitt henne høyere oppslutning i meningsmålingene.

De to siste målingene viser at Dilma ligger stabilt rett over 50% oppslutning. Serra ligger i overkant av 30%, Marina på ca. 15%. Blir dette valgresultatet på søndag, vil Dilma vinne i første valgomgang og få et sterkt mandat til å videreføre sittende president Lulas politikk.

Hvis Dilma ikke får over 50%, går det til en annen valgomgang søndag 31. oktober mellom de to kandidatene med størst oppslutning. Både Serra og Marina satser på å gå til andre runde.