søndag 27. januar 2013

500 dager igjen til fotball-VM 2014

Mandag 28. januar er det 500 dager til fotball-VM 2014 sparkes i gang i Brasil. Ingen er bedre enn brasilianere til å lage party, og ingen er bedre i fotball (bortsett fra Spania akkurat nå, men det er forbigående…), så dette blir tidenes fotballfest!

  
Suksesstrenerne tilbake
Brasil har falt jevnt og trutt på verdensrankingen de siste årene. De klarte ikke å vinne OL, selv om de stilte med alle de beste proffene. Rett før jul tapte de mot erkefienden Argentina, og da tok det brasilianske fotballforbundet grep.

Treneren ble sparket, og inn kom de gamle ringrevene Luiz Felipe Scolari og Carlos Alberto Parreira. Til sammen har de vært med i seks VM, for fem ulike nasjoner! Scolari var trener siste gang Brasil vant, i 2002, Parreira var trener da Brasil vant i 1994. Brasil kjører altså samme taktikk som Norge og Drillo… Jeg krysser fingre og tær!


 
Tolv byer
VM i 2014 skal spilles i tolv byer, du ser dem i kartet over. Brasil vil gjerne vise fram hele landet, og vil lokke turistene til andre byer enn Rio og Salvador. Det er god distriktspolitikk, men det krever store investeringer i flere stadionanlegg enn strengt tatt nødvendig.   

I hovedstaden Brasilia renoveres en stadion for over tre milliarder kroner, i en by nesten uten fotballtradisjoner. Nå krangler de om hva den skal hete. Estadio Nacional, som utbyggerne vil, eller Estadio Mané Garincha, etter den legendariske spilleren Garrincha som mange mener var enda bedre enn Pelé. Folket vil ha Garrincha.



Den totalerenoverte stadion i Brasília er nå 87% ferdig, ifølge utbyggerne. Prislapp: 3 millarder kroner. Foto: Ministério do Esporte


Arrangørene har fått mye kritikk fra mange hold. Forsinkelser, tvangsflytting av folk, korrupsjon. VM i Brasil er beretningen om en varslet korrupsjonsfest, hevder Latin-Amerikaeksperten Benedicte Bull.

Kort sagt: Alt går som normalt. Masse kaos og masse bråk nå, men Brasil kommer i mål til mesterskapet. VM blir en folkefest! Og som jeg har sagt før: Er det ett stort mesterskap du skal dra til, er det VM i fotball i Brasil. Er du med?

Les mer her 

PS: Mandag 28. januar skal jeg snakke om fotball-VM i Brasil på Radioselskapet på NRK P2 mellom kl. 12.00 og 12.30. Hør, hør!

torsdag 24. januar 2013

Brasil eksploderer på Facebook


I 2012 var Brasil verdensmester på Facebook-vekst. Med 29,7 millioner nye brukere er landet i dag kun slått av USA når det gjelder antall brukere totalt.


Ved utgangen av 2011 hadde Brasil 35,1 millioner brukere. Det betyr at antallet nesten fordoblet seg i 2012, og totalt er det i dag 65 millioner Facebook-kontoer i Brasil. Det er omtrent en tredjedel av hele befolkningen.

Brasil er et land med store forskjeller, og langt fra alle har PC, internett eller smarttelefon. Sett i forhold til dem som har adgang til internett, bruker over 80 prosent Facebook. Alt dette i følge Socialbakers, gjengitt i São Paulo-avisa Estadão.

Hvorfor vokser Facebook først nå?
Både Facebook og Orkut ble opprettet i 2004. I Brasil var Orkut lenge klart størst, men Facebook gikk forbi i 2011. Grunnene er mange. Nye tjenester og global dekning er blant de viktigste. Mange av mine venner sier de hoppet over på Facebook fordi det var den eneste måten å holde kontakt med folk i utlandet på.

Jeg har aldri vært på Orkut. Er Facebook bedre? Og hva er det neste?

tirsdag 22. januar 2013

Kulturforståelse Norge-Brasil

- Hadde jeg lært meg mer av brasiliansk kulturforståelse og litt mer av språket på forhånd, kunne jeg kanskje ha spart et år eller to med arbeid i oppstartsfasen.
Gaute Jørpeland i K. Lund Offshore 

Onsdag skal jeg ha et foredrag om Brasil for Bassoe Offshore, et norsk selskap som har spesialisert seg på helhetlig utvikling av offshore olje- og gassprosjekter. Ett av temaene er kulturforståelse Norge-Brasil. Her er et par punkter:





En av de mest kjente modellene for kulturforståelse i næringslivet kalles Lewis-modellen. Den deler opp verdens land og kulturer etter tre akser, som på engelsk kalles linear-active, multi-active og reactive. Disse kulturgruppene har visse kjennetegn, og på modellen over ses de tre ytterpunktene som hjørnene i trekanten.

Det interessante i forholdet Norge-Brasil er at landene befinner seg på hvert sitt ytterpunkt. Brasil, Venezuela, Italia og Spania ses på som selve essensen av multi-active kulturer, markjert i vinrødt i modellen. Norge befinner seg nesten helt ute i det blå hjørnet, hos linear-active kulturer, sammen med Tyskland, Sveits og noen andre land. Her er noen av trekkene ved idealtypene:




Alle som har reist mellom Norge og Brasil vet at det er store kulturelle forskjeller. Denne modellen er én av dem som prøver å systematisere forskjellene. Jeg synes den fungerer bra på et overordnet plan, men som alle modeller lider den under av at den generaliserer. Det er vanskelig å tvinge nesten 200 millioner brasilianere inn i én kategori, i virkeligheten finnes det brasilianere med alle trekkene som alle posisjonene i trekanten representerer. Man vet aldri på forhånd hvem man møter.

Lewis-modellen fungerer likevel bra for å gi generelle karakteristikker av kulturen i alle verdens land. Kulturforskjeller må alle som vil gjøre business i utlandet være forberedt på.

I tilfellet Norge-Brasil opplever de fleste en gjensidig sympati. Vi liker hverandre, og vi nordmenn føler ofte at vi skjønner brasilanere. Men, og her er det et stort men: Brasil er et stort og komplekst land, med lag på lag av kulturelle trekk som er forskjellige fra de norske. Ofte kan vi tro at vi skjønner, uten at vi gjør det. Sitatet i innledningen tyder på at K. Lund Offshore opplevde det.

Løsningen er å gjøre hjemmeleksen sin grundig, og følge de klassiske rådene om å bruke tid, vise interesse, skape personlige relasjoner og lære litt av språket. Mer om det siden.

På kartet under ses verdens land markert med fargene fra trekanten.




Du finner mye mer om denne modellen og kulturforståelse generelt på Lewis´ hjemmeside crossculture.com.

søndag 20. januar 2013

Noruega by bike

Norge på langs – på sykkel. Er det den ultimate drømmen for en brasiliansk eventyrer? Aurélio Magalhães syklet 5000 km fra Oslo til Grense Jakobselv og har skrevet bok om det.



Norge er like eksotisk for en brasilianer som Brasil for en nordmann. Norge på langs virker sikkert like pirrende for en eventyrlysten brasilianer som Amazonas på tvers for en ditto nordmann.

Aurélio Magalhães oppfylte en gammel drøm da han syklet norskekysten rundt i 2011. Fra Oslo dro han sørover til Kristiansand, videre til Stavanger og Bergen før han fortsatte opp Vestlandet via Ålesund til Trondheim og Namsos. Derfra syklet han til Brønnøysund og Sandnessjøen, Bodø og Lofoten, han var innom Andenes på vei til  Tromsø, så til Alta, Honningsvåg, Tana, Kirkenes og til slutt – Grense Jakobselv og grensen til Russland. Han satt nesten fire måneder på sykkelsetet. Imponerende!

Hvordan framstår Norge for en brasilianer?
Boka er ingen stor litterær opplevelse, men det er artig lesing. For hvordan framstår Norge for en brasilianer? Gjennom historier om folk han møter, beskrivelser av landskapet, historiske fakta og kuriositeter, matoppskrifter, bilder og personlige refleksjoner trer et vakkert, men litt pussig land fram. Nordmenn er hyggelige, imøtekommende, men kanskje litt naive? Og det er jo ingen folk i gatene!

Det er alltid interessant å lese reiseguider om sitt eget land. For er det ikke sånn at beskrivelsene og forklaringene ofte virker ufullstendige, søkte eller litt grunne? Det kaster lys over  reiseguidene man sjøl bruker når man er ute på tur. Er det sånn det egentlig er? Har de som skrev dette skjønt det?

Dusjer vi ikke?
Det er kanskje urettferdig å trekke fram snodige enkeltobservasjoner, men denne konklusjonen kommer etter at Aurélio overnatter hos en fiskeeksportør i Skjervøy: ”Å dusje er definitivt ikke vanlig i regioner nær arktis.”

Generaliseringer er risikabelt. Om 5 millioner nordmenn, og i enda større grad om nesten 200 millioner brasilianere. Bra påminnelse for meg selv som for tida strever med å skjønne og beskrive den brasilianske folkesjela.


Takk til Mona og Jorge for boka!

mandag 14. januar 2013

Lovende bøker om Norge, Brasil og Latin-Amerika

I dag vil jeg slå et slag for biblioteket! Min største respekt går til landets bibliotekarer, min største beundring til landets biblioteker og det smarte samfunnet som har bygd dem opp. Her er resultatet av siste besøk: Seks lovende bøker om Norge, Brasil og Latin-Amerika.



Biblioteket er et fantastisk sted. Her kan du gå og låne bøker og tegneserier, lese aviser og magasiner, surfe på nettet og gjøre lekser. Helt gratis! Og servicen, i hvert fall på min lokale Deichmann på Grünerløkka, er ypperlig. Så deilig å få god service av noen som ikke gjør det for å loppe deg for mest mulig penger!

Så til bøkene. Gleder meg til å sette i gang. Øverst fra venstre og med klokka:

Brasiliens historia av Dag Retsö (2011). Svensk historiebok. Har bare bladd gjennom de første sidene, og har allerede rukket å irritere meg over at han grovt underestimerer antallet indianere da portugiserne kom. 1-3 millioner, oppgir han. 3-5 millioner er et mer vanlig anslag, noen anslår så mange som 8 millioner. Bare noen få sider om Brasil på 2000-tallet.

A History of Modern Latin America av Teresa A. Meade (2010). Om hele Latin-Amerika fra 1800 til i dag, som i følge baksideteksten har mer fokus på folk flest enn de fleste historiebøker. Befirende med en bok skrevet av en kvinne, alt annet man får tak i er jo skrevet av middelaldrende, engelskspråklige, hvite menn…

River of Darkness av Buddy Levy (2011). Om spanske Fransisco Orellanas legendariske reise gjennom Amazonas i 1541-42. Fra Quito i dagens Ecuador ned sideelvene til Amazonas og helt til Atlanterhavet. Det var den reisen som ga Amazonas navnet Amazonas.

Norge i Brasil av Dan Børge Akerø, Per Erik Borge, Helge Hveem og Dag Poleszynski (1979). Dette er en klassiker. Med undertittel ”Militærdiktatur, folkemord og norsk aluminium” undersøker boka hvordan to halvstatlige selskaper, Norsk Hydro og Årdal og Sunndal verk, opererer langt inne i Amazonas, delvis langt forbi lover, regler, normer og moral. Lars Løvold var med å skrive boka, men kunne ikke ha navnet på coveret.

America´s Backyard av Grace Livingstone (2009). Om USA og Latin-Amerika fra Monroe-doktrinen til krigen mot terror. Der er det mye å ta av. Gleder meg til den. Forholdet mellom USA og Brasil blir sannsynligvis viet et eget kapittel i min egen bok.

Bolívars uekte sønner av Vegard Bye (2010). Denne har jeg delvis lest fra før. Boka er et blikk på det Sør-Amerika som er oppstått etter venstrebølgen på 2000-tallet. Bye analyserer endringene gjennom portretter av fem sentrale venstre-presidenter: Hugo Chávez i Venezuela, Lula i Brasil, Evo Morales i Bolivia, Rafael Correa i Ecuador og Fernando Lugo i Paraguay. I dag har Lula gitt fra seg makten til Dilma Rouseff, Lugo er ute etter et konstitusjonelt kupp, og Chávez var for syk til å tas i ed som president i forrige uke. Uansett: Latin-Amerika er endret.

Ta en kikk her hvis du er interessert i flere bøker om Brasil og Amazonas.

torsdag 10. januar 2013

Regnskog vs. industrijordbruk i Brasil

I en reportasje i Aftenposten 2. januar (dessverre ikke på nett) belyses konflikten mellom miljøvern og industrijorbruk i Brasil. Blikkfanget i reportasjen er et stort bilde av senator Katia Abreu til hest. Hun er president i storbondeorganisasjonen CNA og en leder for godseierlobbyen bancada ruralista i Kongressen. Tre av hennes uriktige påstander gjengis som fakta i reportasjen, noe som framstiller industrijorbruket på en alt for positiv måte.

 Katia Abreu, senator og president i Brasils storbondeorganisasjon CNA.

”Agrobusiness står bak 37 prosent av alle jobber i Brasil.” Det er en grov feil. Primærnæringene sysselsetter omtrent 15-20 prosent av Brasils arbeidstakere. Av alle arbeidsplassene i landbruket finner vi 80 prosent i familiejordbruket, ifølge Brasils organ for landbruk og forsyning (CONAB). Agrobusiness bidrar altså med maksimum noen få prosent av alle jobber i Brasil, ikke 37 prosent slik Katia Abreu påstår.

”Agrobusiness bidrar til nærmere 40 prosent av Brasils eksport.” Det er også feil. Ifølge det brasilianske departementet for utvikling, industri og utenrikshandel (MDIC) står råvarer for omtrent halvparten av Brasils eksport, men da er mineraler som jernmalm og bauksitt inkludert. Industrijordbrukets bidrag til eksport er nok nærmere 25-30 prosent.

”Vi er vanlige folk.” De aller fleste brasilianske jordeiere er vanlige folk. Men Katia Abreus storbondeorganisasjon CNA ledes av de mektigste jordeierne i Brasil, et av landene i verden med skjevest fordeling av jord. Katia Abreu selv eier en ranch på 100 kvadratkilometer, eller 100.000 dekar, ifølge et intervju i Dagens Næringsliv i fjor. Katia Abreus godseierlobby er en av de mest reaksjonære gruppene i Kongressen, og kjemper gjennom lover som undergraver miljølovgivningen og angriper urfolks rettigheter. Dette er ikke vanlige folk, dette er den konservative eliten i Brasil.

Industrijordbrukets betydning for Brasil er stor, men likevel langt mindre enn det Katia Abreu påstår. Miljøskadene, derimot, er betydelig høyere enn det senatoren innrømmer. Tallenes tale er klar: Tre fjerdedeler av de avskogede områdene i Amazonas er beiteland for kyr og soyaplantasjer. ”Hun ses på som en trussel mot regnskogene” er tittelen på Aftenpostens reportasje. Det er for forsiktig. Ikke bare er Katia Abreu og godseierne en trussel, de er den største trusselen mot regnskogene i Brasil.

mandag 7. januar 2013

Brasil: Sommerhiten 2013!

Rio-artisten Naldo er på vei til å få årets sommerhit i Brasil. (Ja, for det er midt på sommeren der nede akkurat nå...) Med funk-låta Amor de Chocolate har han skjøvet Psy og Gangnam Style ned fra tronen på nedlastning i Brasil. Sjekk denne videoen! (NB: 20 sek. reklame først)



Videoen er ikke den beste, men den har alt som skal til. Bikinikledte damer, pen, muskuløs artist og sexy dans på stranda. Og noen klipp fra det som vel er de røde, mosaikkledte trappene fra Lapa opp mot Santa Teresa i Rio.

Ekte funk?
Men spørsmålet er: Er Amor de Chocolate ordentlig funk? For meg likner denne låta, med houserytme og konstant autotune, mer på David Guetta og Swedish House Mafia enn tradisjonell Riofunk. Men teksten er tradisjonell nok, det er explicit lyrics så det holder... Se nedenfor.

Ordentlig funk eller ikke, spiller det noen rolle? Nei. Denne låta er perfekt på dansegulvet. Enkel, allsangvennlig, ekstremt dansbar, med kunstpauser og en egen dans som brasilanerne elsker. Kjør på! Alto, em cima, alto, em cima!

Og husk: Forrige sommerhit i Brasil var Michel Teló og landeplagen Ai se eu te pego...

Interessert i mer brasiliansk musikk? Se her for flere musikkinnlegg på BrasiLeira.


Amor de Chocolate
(ifølge Globo.com)

vodka ou água de coco pra mim tanto faz
gosto quando fica louca e cada vez eu quero mais
cada vez eu quero mais
Whisky ou água de coco pra mim tanto faz
Já to cheio de tesão e cada vez eu quero mais
e cada vez eu quero mais

1,2,3,4 pra fica maneiro eu jogo o clima lá no alto
alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, em cima, em cima

eu não to de brincadeira, eu meto tudo, eu pego firme pra valer
chego cheio de maldade, eu quero ouvir você gemer
eu te ligo e chega à noite, vou com tudo vai que vai
tem sabor de chocolate, sexo que a gente faz
corpo quente estou suado, vem melar e vem lamber
só o cheiro, só o toque já me faz enlouquecer
Já me faz enlouquecer

vodka ou água de coco pra mim tanto faz
gosto quando fica louca e cada vez eu quero mais
cada vez eu quero mais
Whisky ou água de coco pra mim tanto faz
Já to cheio de tesão e cada vez eu quero mais
e cada vez eu quero mais

1,2,3,4 pra fica maneiro eu jogo o clima lá no alto
alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, em cima, em cima

eu não to de brincadeira, eu meto tudo, eu pego firme pra valer
chego cheio de maldade eu quero ouvir você gemer
eu te ligo e chego à noite, vou com tudo vai que vai
tem sabor de chocolate, sexo que agente faz
corpo quente estou suado, vem melar e vem lamber
só o cheiro só o toque já me faz enlouquecer
Já me faz enlouquecer

vodka ou água de coco pra mim tanto faz
gosto quando fica louca e cada vez eu quero mais
cada vez eu quero mais
Whisky ou água de coco pra mim tanto faz
Já to cheio de tesão e cada vez eu quero mais
e cada vez eu quero mais

1,2,3,4 pra fica maneiro eu jogo o clima lá no alto.




onsdag 2. januar 2013

De mest leste sakene i 2012

2012 var et bra år for BrasiLeira. Bloggen hadde over dobbelt så mange besøk som året før. Toppmåneden var november med over 3000 treff, godt hjulpet av en link på VG nett i en sak der jeg var intervjua om vold i São Paulo.

 Fanen til bloggen er viser solnedgangen over Rio Negro i Amazonas. Jeg tok bildet fra hotellvinduet i den lille byen Barcelos på tur med Regnskogfondet .


De fem mest leste sakene i 2012 var disse:






Jeg er fornøyd med at sakene viser såpass god spredning. ABC om fotball-VM er jo publikumsfrieri, jeg visste det ville få mange treff. Men ABC om urfolk i Brasil er smalt, derfor er jeg positivt overrasket over at det kom så høyt opp. Innlegget om NOVA ble mye lest fordi mange googlet oss om Norske Talenter på TV2.

Hvorfor saken om Norge-Brasil ble så mye lest vet jeg ikke, kanskje den ble delt mye på facebook og twitter? Og innlegget om Brasils mest kjente kvinne var en konkurranse. Det funker, altså…

De neste fem på lista er mer faglige og politiske.

6.     Bakrus i Brasil




10. Lula+10

Dette handler om oljeindustri, miljøvern og store, samfunnsmessige endringer i Brasil. Bra at også slike saker blir mye lest.

Den minst leste saken
Hvilken sak ble minst lest i 2012? merker jeg at jeg spør meg selv om mens jeg skriver dette. Det må jeg finne ut. (…) Det var denne: Dilma + Obama = Sant. Hmm, der prøvde jeg meg på en liten utenrikspolitisk analyse i forbindelse med president Dilmas besøk i Washington. Kanskje tittelen bare var teit, og ikke fengende som jeg hadde håpet?

Ja, ja. Totalt har BrasiLeira i skrivende stund 29.878 treff. Det synes jeg er bra på drøye to år for en såpass smal, norskspråklig blogg. Håper du blir med videre.

Hva skjer i 2013?
2013 blir et spennende år. Etter et tiår i medvind begynner utfordringene å tårne seg opp for Brasil og dagens president Dilma. De nye realitetene begynner å trenge seg på. I år får vi se det moderne Brasils ekte ansikt.