Five books to understand Brazil

How does Brazil work? How do Brazilians think? Understanding Brazil is crucial for anyone operating in the Brazilian market. Here are five books – in English – to help you find the answers. 

This is a text commissioned by the Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce (BNCC), published on their website February 1st.

Brazil on the Rise (2010)

This is an overview of modern Brazil, written by New York Times correspondent Larry Rother. The subtitle, ”the story of a country transformed”, points out Rother´s project: explaining how Brazil has changed profoundly during the last three decades. The author shares insights about popular culture and arts, explains modern Brazilian politics, economy and the strive for energy self-sufficiency, and offers analyses about controversial issues as racism, environmental problems and the nationalist discourse concerning the Amazon.

This is, in my opinion, the best book around for those wanting to understand modern Brazil. It is heartily recommended, despite some minor errors about indigenous peoples´ history ”they turned their backs to a potentially hostile interior of jungle and mountains”, and some superficial assessments about Brazilian foreign policy ”Brazilian foreign policy seems reactive, moved not by an overarching philosophy, design, or a set of long-term strategic goals, but racking with whichever way the winds happen to be blowing in order to achieve short-term objectives.”

The New Brazil (2010)

In this book, political scientist Riordan Roett elaborates on Brazil´s economic history. Focusing on the post-dictatorship period since 1985, Roett examines how the macroeconomic policy changed in the 1990-ies and explains how the Plano Real (1994) worked to stabilize the economy. He also shows how the Lula Government (2003-2010) inherited a number of orthodox economic policies, contrary to his traditional leftist discourse.

The book is clear and well documentetd. It concludes with interesting considerations about Brazil as a regional power and as part of the BRICS. The strict focus on economic history, however, excludes important transformations in modern Brazilian society as the changes in religious preferences and the rise of the environmental agenda. That is not the scope of the book, but it is something that a reader wanting the whole picture will miss.

The Throes of Democracy (2008)
In “The throes of Democracy”, historian Bryan McCann offers his analysis on six specific themes: The left wave in politics; poverty and favelas; land reform and the landless movement MST; popular music; religion and the pentecostal boom; and digital culture and media. Comparing with the two books cited above, McCann´s book is particularly strong on the cultural and religious aspects.

Meanwhile, the strength is also the book's weakness, at least for those who want to understand the whole of Brazil. It lacks many important issues, not least economic and foreign policy. Maybe it's an unfair criticism, but with the subtitle "Brazil since 1989" my expectations were not fully met. Still, together with Roett´s “The New Brazil”, it´s a good match.

A Death in Brazil (2004)

In contrast to the three former fact-based books, “A Death in Brazil” is a collection of essays with a personal touch about Brazil, past and present. Author Peter Robb takes us on a journey into Brazilian politics and soap operas, through cuisine, history and popular culture.

This book is a fascinating tale about a fascinating country, with sharp observations and thought-provoking interpretations. The section about former president Fernando Collor´s corruption scheme is particularly detailed, as is the description of dishes from the Northeast. Personally, I found the discussion about the lack of the sense of the common good in Brazil (p. 290), particularly interesting. It can be recommended both as a novel and as an introduction to Brazil.

Brazil - Five Centuries of Change (1999/2010)

This is the classic book about the history of Brazil. In this revised edition, historian Thomas E. Skidmore takes us from the Portuguese explorers in the late 15^th century to the Brazilian presidential elections in 2010. Both authoritative and accessible, this is the book to read to understand Brazilian history.

The weaker side of the book is that it ignores the pre-Portuguese history. Moreover, Brazil´s indigenous peoples are only mentioned en passant, and the book underestimates the size of the current indigenous population. Still, I highly recommend it. Brazilians are Brazilians because of an extraordinary history, and this book gives you the best insights to understand modern Brazil.

Want more?
Selected books about Brazil and Latin America (In Norwegian)

Marina Silva er tilbake

Mens verden begynner å se fram til fotball-VM i Brasil i juni og juli 2014, sikter brasiliansk politikk seg inn mot presidentvalget i oktober samme år. Den store overraskelsen fra valget i 2010 er tilbake på banen. Denne helgen bestemmes navnet til det nye partiet til Marina Silva.

Marina Silva og hennes visepresidentkandidat i 2010, Gulherme Leal, sjef for Brasils største kosmetikkselskap Natura.

 

Som jeg spådde i 2010, kommer valget i 2014 sannsynligvis til å stå mellom denne trioen: Sittende president Dilma Rouseff (PT), Senator Aécio Neves (PSDB) og tidligere miljøvernminister Marina Silva. Rouseff og Neves representerer posisjon og opposisjon. Marina Silva er den uavhengige outsideren, men også den som kan ha mest påvirkning på resultatet.

20 millioner stemmer i 2010

Marina Silva var den store overraskelsen ved valget i 2010. Hun fikk 20 millioner stemmer i første valgomgang, tilsvarende nesten 20% oppslutning. Det var mye mer enn selv de mest trofaste støttespillerne hadde drømt om. Da stilte hun for partiet De grønne (PV), men hun og hennes støttespillere forlot partiet året etter i skuffelse over at den gamle ledelsen ikke ønsket fornyelse.

Nytt parti: Rede (nettverk)

Lørdag 16. februar samles aktivister og politikere fra hele landet i Brasilia for å skape et nytt parti. I to år har de sondert og diskutert gjennom Bevegelsen for en ny politikk. Nå begynner den lange marsjen mot valget i oktober 2014.

Marina Silva intervjues i forbindelse med miljøbevegelsens kritikk av president Dilma Roseffs miljø- og rettighetspolitikk. Les mer her: Dilma og miljø - verst siden diktaturet.

Det er allerede bestemt at partiet ikke skal hete parti, men nettverk - på portugisisk Rede. Det skal gjenspeile at de vil skape en ny type parti og føre en ny type politikk. Blant de heteste kandidatene til navn er Rede Brasil Sustentável (Nettverket for et bærekraftig Brasil) og Rede Verde (Grønt nettverk).

I valgkampen i 2010 frontet Marina Silva bærekraft og etikk som politiske grunnprinsipper. Det er også pilarene i diskusjonene for nytt partiprogram. Fram til oktober må de samle 500.000 signaturer for å kunne registrere partiet til valget neste år.

Store navn støtter nettverket

Flere tunge politikere har signalisert at de vil gå inn i det nye partiet. De mest kjente er senator og tidligere utdanningsminister for PT, Cristovam Buarque, og musikerlegende og tidligere kulturminister for PV, Gilberto Gil. Også Heloisa Helena, tidligere senator og presidentkandidat for venstrepartiet PSOL, forventes å slutte seg til. PTs tungvekter fra São Paulo, Eduardo Suplicy, vil delta på møtet i Brasilia i helgen, men foreløpig uten å binde seg. Fra Rio er det sannsynlig at Marcelo Freixo fra PSOL, en av de mest kjente delstatspolitikerne og selve modellen for menneskerettighets-aktivisten i filmene ”Tropa de Elite”, vil slutte seg til.

Skrytebilde: I mars 2012 møtte jeg Marina Silva i São Paulo under lanseringen av miljøbevegelsens manifest.

Hva kan det nye partiet oppnå?

Marina Silva forventet ikke å vinne i 2010, men ble likevel var jokeren i valget. Strategien denne gangen er sannsynligvis den samme: Sette bærekraft og etikk på dagsorden i valgkampen, samle så mye støtte som mulig, og bruke oppslutningen til å få så mange konkrete miljøløfter som mulig inn i Dilma Rouseffs og Aécio Neves´ programmer.

I 2010 ønsket ikke Marina Silva å støtte noen av kandidatene i andre valgomgang, heller ikke i bytte for ministerposter. Akkurat det var svakheten i hennes prosjekt. Dilma Rouseffs løfter fra valgkampen ble ikke fulgt opp i praksis. Uten posisjoner, ingen innflytelse.

Avslutningsvis en liten spekulasjon: I 2014 vil denne delen av Marina Silvas strategi forandres, for å kunne oppnå reelle endringer i brasiliansk politikk.

Akkurat nå: Karneval i Brasil!

Karnevalet i Brasil er verdens største folkefest. 100 millioner mennesker danser rundt i gatene, mens 100 millioner mennesker ser på. Du har selvfølgelig grinebiterne som boikotter alt, men de teller vi ikke med…

 

Sambaskolen Tucuruvi i São Paulo gjør i 2013 ære på den brasilianske skuespilleren og humoristen Mazzaropi. Legg merke til størrelsen på mennskene! Foto: Folha de São Paulo.

Karneval er seriøs festing

Men de som trodde at karneval bare er fyll og fjas tar fullstendig feil. Få ting i Brasil blir tatt så alvorlig som karneval. Det er årets høydepunkt for millioner av mennesker, og det spares ikke på noen ting for at det skal bli perfekt. Opptogene av sambaskoler i Rio er noe av det mest spektakulære du kan se, men på et litt dypere plan er det få ting har betydd mer for historiekunnskapene i Brasil enn nettopp karnevalet.

Her: utvalgte videosnutter fra karnevalet i Rio

Karneval er folkeopplysning

Hver sambaskole velger et tema for sitt innslag, det kan være slavenes historie, Brasilia sitt 50-årsjubileum, en kjendis eller klippfisk (sponset av Norge!). Gjennom teksten i sangen, kostymene og utsmykningen av flåtene, fortelles historien om det valgte temaet. Ypperlig folkeopplysning i et land som inntil nylig hadde 1/3 analfabeter.

Alt er ikke helt naturlig i Brasil heller... Her er Andressa Urach - regjerende nummer to i konkurransen miss bumbum - flankert av to kjekke gutter. Foto: Folha de São Paulo.

Som religiøs markering har karnevalet mistet all betydning. Opprinnelig var jo dette en feiring som innledet fasten i den katolske kirka. Det ligger i selve navnet carne vale – farvel til kjøttet. Det er derfor vi feirer fastelavn her hjemme.

Slik fungerer karnevalet i Rio             

Karnevalet i Rio er aller mest kjent. TV-bildene fra de store opptogene i Rios spesialbygde sambódromo går verden over. Her møtes de beste sambaskolene til dyst, og dette er blodseriøs konkurranse.

Hver skole har opp til 4000 dansere og 300 perkusjonister sitt bateria i paraden. Det er gjennomkoreograferte danse- og akrobatikknumre i åpningen, det er faste innslag som ala das bahianas – avdelingen for kvinnene fra Bahia – og det ledende sambaparet, kalt Mestre-Sala og Porta Bandeira (flaggbærer). Hver skole har gedigne vogner, opptil 60 meter lange, med dekorasjoner og dansere som trekkes gjennom gata.

Alt er organisert i flere divisjoner, og 50 allmektige dommere i ti kategorier utpeker til slutt en vinner. Poenggivningen er rigorøs – og alltid omstridt.

Lære mer? 
Her kan du se en bra gafikk om karnevalet i Rio (på portugisisk)

Fotballfest rammer de fattige

Lørdag 2. februar hadde jeg kronikken i Aftenposten. Det har vært et mål lenge, derfor tillater jeg meg å suge litt ekstra på den karamellen. Temaet for kronikken var Brasils utfordringer rundt fotball-VM 2014, og timingen var 500 dager til avspark. Det er alltid spennende prosesser før teksten endelig står på trykk.

Aftenpostens illustrasjon. I billedteksten nevnes både Neymar og Maracanã, men bildet viser verken riktig spiller eller riktig stadion... Foto: AP/NTB Scanpix

Her er link til kronikken i Aftenposten. Der kan du se hvordan teksten ble seende ut til slutt. Overskrift og ingress er endret, og underoverskrifter er satt inn. Inne i teksten er det gjort noen språklige endringer. Og beskrivelsen av meg selv (som kanskje var litt lang fra min side) er redusert til det kortest mulige "skribent".

Visste du at det på twitter finnes en som kaller seg Språkvokteren? Han sendte meg noen meldinger om språkfeil i teksten, blant annet at stadion er intetkjønn. Irriterende eller helt greit? Han har jo helt rett... Uansett: Her er teksten slik den ble sendt inn:

Fotball-VM 2014 i Brasil: Tidenes fotballfest, store skandaler, ny verdensorden

500 dager igjen

Av: Torkjell Leira*

I dag er det 500 dager til fotball-VM 2014 sparkes i gang i Brasil. Det blir en gedigen fotballfest, men mye tyder dessverre på at tvangsflytting, korrupsjon og lite etterbruk vil gi mesterskapet et broket ettermæle.

I disse dages kastes 24 indianere ut av hjemmene sine i Rio. Bygningen de bor i huset tidligere det statlige indianer-museet, og indianere fra ulike etniske grupper okkuperte det forlatte bygget for sju år siden. Problemet er at legendariske Maracanã, fotballstadionet der VM-finalen skal spilles, ligger rett ved. Området rundt stadion skal pusses opp, derfor skal museumsbygningen rives. Samme skjebne møter husene til flere hundre familier i et fattigstrøk klemt inne mellom hovedveien og toglinjen som går forbi Maracanã. Dette er Brasils dilemma i et nøtteskall: Skal fattigfolks hus og hjem rives til fordel for parkeringsplasser for fotballfiffen?

Det bygges voldsomt i Brasil i forbindelse med VM. I alle offisielle presentasjoner hevder Brasils myndigheter og Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) at VM skal bidra til bedre infrastruktur, raskere transport og moderne byutvikling; VM skal kort sagt gjøre livet bedre for folk i alle de tolv byene der kampene skal spilles. 21 milliarder kroner investeres i stadionanlegg og andre tiltak, så noen vil utvilsomt få det bedre. Så langt har folk flest merket lite. Det er politikerne, fotballbossene og de store entreprenørselskapene som har kommet best ut av det.

I hovedstaden Brasilia renoveres en stadion for over tre milliarder kroner, i en by nesten uten fotballtradisjoner. I Manaus i Amazonas bygges en helt ny arena med kapasitet på 42.000 mennesker til nesten to milliarder kroner, men det beste laget i byen samler ikke mer enn et par tusen tilskuere på en god dag. Er det fornuftig bruk av ressurser i et land der over halvparten av befolkningen ikke er koblet til kloakknettet?

Hvis Brasil ikke gjorde noe for sine fattige, ville svaret vært enkelt. Men landet har halvert fattigdommen de siste tiåret. Mindre ulikhet har vært en hovedprioritering for landets tre siste regjeringer, så brasilianske myndigheter svarer at man gjør begge deler. Man reduserer fattigdom og arrangerer store mesterskap, samtidig. Likevel, ressursbruken i forbindelse med VM er vanvittig, og faren er stor for at mye penger vil havne der de ikke skulle vært.

”Under VM vil korrupsjonen løpe fritt” fastslår Brasils tidligere stjernespiss Romario. Han var toppscorer da Brasil vant fotball-VM i USA i 1994. Nå er han kongressmedlem og nestleder i Kongressens komité for sport og turisme, så få kjenner koblingen mellom fotball og politikk bedre. Romario advarer mot bevisst forsinkelse i byggearbeidene, slik at innspurten skjer uten anbud og uten kontroll på utgiftene. Det er en klassisk kilde til underslag og misbruk av offentlige midler. Tre av fire brasilianere tror at korrupsjon allerede forekommer i forbindelse med byggearbeidene til VM, ifølge det anerkjente meningsmålingsinstituttet Datafolha. Foreløpig har ingen store korrupsjonssaker nådd overflaten, så Romarios og befolkningens mistanker er basert på erfaring. La oss håpe de tar feil.

Korrupsjon eller ikke, VM i Brasil blir det dyreste noen sinne. Høye kostnader er ikke bare et problem for Brasil. Det er kun et fåtall land i verden som egentlig har råd til å huse idrettsarrangementer som fotball-VM og sommer-OL. Om man har råd eller ikke bestemmes av landets myndigheter, og i stor grad av hvordan de ønsker at landet skal framstå internasjonalt. Illustrerende nok har nesten alle de store mesterskapene det siste tiåret blitt lagt til de framvoksende stormaktene kalt BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Disse landene ønsker å bruke VM og OL til å utvikle byer og infrastruktur, og ønsker samtidig å vise verden at de er store og innflytelsesrike. Slik er mesterskapenes lokalisering et konkret uttrykk for en ny politisk og økonomisk verdensorden. Hvor godt de lykkes er imidlertid en annen sak.

Den brasilianske geografen Gilmar Mascarenhas har i en årrekke forsket på byutvikling og store idrettsarrangementer. Han skiller mellom mesterskap som benyttes til strategisk byutvikling og mesterskap etter det han kaller BRICS-modellen. OL i Barcelona 1992 og London 2012 er gode eksempler på at idrettsarrangementer kan brukes til fornuftig og strategisk byutvikling. Der har arenaene ligget sentralt, og etterbruken har vært god. BRICS-modellen kjennetegnes av store, overdådige arenaer for å imponere verden, enorme kostnader, få ringvirkninger og dårlig etterbruk. Fotball-VM i Sør-Afrika 2010 er et eksempel på det, der står stadionene og forfaller. Så langt, hevder Mascarenhas, følger Brasil BRICS-modellen.

Samtidig skal man ikke svartmale situasjonen. VM i fotball 2014 blir tidenes fotballfest. Det blir fantastisk fotball, fabelaktige stadionanlegg, tilskuere fra hele verden og geniale TV-sendinger for alle oss andre. Investeringene i anlegg, veier og flyplasser vil ha positive ringvirkninger for Brasils økonomi. Landet vil sole seg i internasjonal oppmerksomhet, og alle brasilianere håper at deres egen helt Neymar vil danke ut argentineren Lionel Messi og bli mesterskapets store spiller.

I Rio har saken om indianer-museet havnet i rettsvesenet. Bygningen er fra 1862, og er dermed en av de eldste i hele byen. Rios byantikvar protesterer heftig på vedtaket om at den skal rives, mens indianerne forhandler med kommunen om nye boliger. Rådet til FNs bosettingsprogram UN Habitat og de fleste urbanister er klart: Ikke kast ut folk og riv ned hjemmene deres. Invester i eksisterende bygningsmasse og skaff tjenester til folk der de bor.

I dag er det 500 dager igjen til åpningskampen i fotball-VM 2014, så toget er nok gått for indianerne og slumbeboerne ved Maracanã. Men bare to år etter finalekampen begynner et enda større eventyr i samme by. La oss håpe at arrangørene av sommer-OL 2016 i Rio vil lære, og at de unngår å falle i BRICS-fella.

* Torkjell Leira er samfunnsgeograf og skribent. Han skriver på en bok om det moderne Brasil og driver bloggen www.BrasiLeira.no

Her kan du lese mer om fotball-VM 2014

500 dager igjen til fotball-VM 2014

ABC om VM i fotball 2014 i Brasil