Viser Rio+20 at en ny verdensorden ikke virker?

Mandag 2. juli hadde jeg et debattinnlegg om Stoltenberg, BRICS og Rio+20 i Klassekampen. Siden avisa ikke legger ut debatten sin på nett, her er innlegget i sin helhet:

Viser Rio+20 at en ny verdensorden ikke virker?

FN-konferansen Rio+20 viser oss konturene av en ny verdensorden, fastslo statsminister Jens Stoltenberg på NRK dagsnytt 22. juni. Han pekte på at Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRICS) får stadig mer innflytelse. I fortsettelsen hevdet imidlertid Stoltenberg at internasjonale forhandlinger er blitt mer kompliserte, og NRKs reporter mer enn antydet at det er en hovedårsak til de skuffende resultatene fra Rio+20. Kan det stemme?

Kompliserte?

At flere aktører gir et mer komplekse forhandlinger er ikke vanskelig å forstå. Men er de blitt mer kompliserte, helt objektivt? Det er ikke så sikkert. Internasjonale forhandlinger blir i dag, sett fra Sør, oppfattet som mer reelle forhandlinger enn tidligere. Rio+20, klima- og WTO-forhandlinger de siste årene er gode eksempler på at BRICS og land fra Sør har fått mer å si. Vesten kan ikke diktere sluttdokumentene i like stor grad som før. Kanskje er forhandlingene blitt mer kompliserte for land som Norge, men den viktigste endringen er at de er blitt mer rettferdige.

BRICS = skuffende resultater?

Betyr mer komplekse forhandlinger at resultatene uteblir? Rio+20 kan tyde på det, om man forutsetter at det er et direkte årsaksforhold mellom BRICS´ økende påvirkningskraft og de manglende resultatene. Slik er det selvfølgelig ikke. Hovedårsaken til at Rio+20 ikke ga annet en uforpliktende erklæringer er Vestens manglende betalingsvilje. Den globale finanskrisen fra 2008, valget i USA og den økonomiske krisen i Europa har ført til at Vesten ikke er interessert i å ta på seg noen økonomiske forpliktelser. Samtidig vil ikke land i Sør bremse sin utvikling for å rydde opp i en klimakrise som de vestlige landene har skapt. Konsekvensen er bedrøvelige resultater både fra Rio+20 og klimaforhandlingene, men det er altså ikke  BRICS´ økende innflytelse som er årsaken til dette.

Ansvarsfraskrivelse

Stoltenberg og NRK har rett i at vi ser konturene av et nytt verdensbilde hvor Vestens makt utfordres fra Sør og Øst. Hvem har hovedansvaret for å løse klodens klima- og finanskrise i en slik verden? Det er selvfølgelig de som har skapt dem. Det vil si oss i Vesten. Men også verdens framvoksende stormakter, legemliggjort i BRICS, må ta sin del av ansvaret. Rio+20 viser oss hvor utfordrende dette er, men å gi BRICS-landene skylda for manglende resultater er ikke annet enn ansvarsfraskrivelse.