ABC om Amazonasfondet

Det brasilianske Amazonasfondet er opprettet for å beskytte regnskogen i Amazonas. Norge har lovt opp til 6 milliarder kroner. Her får du vite hvorfor, og om dette er en smart investering eller ikke.

Soyaplantasje i Mato Grosso. Amazonasfondet skal hindre at regnskogen blir rasert som på dette bildet. Foto: Torkjell Leira

Amazonasfondet er bygd på disse tre forutsetningene:

1. Klimaendringer truer hele verden.
2. Rasering av regnskog står for ca. 15% av de totale klimagassutslippene i verden.
3. Å redusere avskogingen er det raskeste, billigste og mest effektive tiltaket mot klimaendringer.

Brasil var en regnskog- og klimaversting
Brasil har historisk ligget på topp over land som ødelegger regnskog. Omtren 75% prosent av Brasils klimagassutslipp kom fra avskoging, og det i et land med nesten 200 millioner innbyggere og en enorm industripark. De klart største utslippene kom fra ulovlig skogrydding i Amazonas, først og fremst fra branner påsatt for å skaffe beiteland til kjøttindustrien. Heldigvis har avskogingen i brasiliansk Amazonas gått raskt nedover siden 2004.
Les ABC om avskoging i Amazonas her

Amazonasfondet ble opprettet for å skaffe midler til å redusere avskogingen, i tillegg til de resursene Brasil selv ville bruke. Det var brasilianske miljøorganisasjoner (som Regnskogfondets partner ISA) som først kom med forslaget om et slikt fond.

Norge støtter
Norge var det første landet som sa at de ønsket å støtte Amazonasfondet med penger. Da statsminister Jens Stoltenberg var i Brasil i 2008, lovte han opp til 1 milliard dollar, ca. 6 milliarder kroner, i norsk støtte til Amazonasfondet. Også i Norge hadde miljøorganisasjonene en viktig rolle. Det første forslaget om milliardbevilgninger for å støtte kampen mot avskoging kom fra Regnskogfondet og Naturvernforbundet.

Norge betaler bare for resultater, det vil si hvis Brasil fortsatt klarer å holde tallene for avskoging lave. Fram til 31.12.2010 hadde Norge betalt ca. 300 millioner kroner.

Her er miljøverndepartemenets presentasjon av Norges støtte til Amazonasfondet

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Liten skogbrann i Amazonas. Foto: Regnskogfondet

Hvordan virker Amazonasfondet?
Hvis Brasil klarer å holde avskogingen under et visst nivå, gjør landet seg fortjent til kompensasjon for redusert avskoging. Norge og andre land betaler da inn penger til Amazonasfondet, og disse pengene blir i neste omgang brukt til ulike prosjekter for å beskytte regnskogen i Amazonas.

Amazonasfondet blir administrert av den brasilianske utviklingsbanken BNDES.
Her finner du BNDES' egen presentasjon av Amazonasfondet på engelsk.

Hvem bestemmer over Amazonasfondet?
Amazonasfondet ble opprett ved et presidentdekret av president Lula da Silva i 2008. Der ligger det en del føringer. Videre har Amazonasfondet en styringskomité (COFA) som består av representanter fra staten, delstatene i Amazonas, næringsliv, forskning, urfolk og miljøorganisasjoner. COFA har laget et sett retningslinjer og regler som skal styre Amazonasfondet.

Det er utviklingsbanken BNDES som bestemmer i det daglige. Det er bankens folk som velger ut de prosjektene som skal få støtte fra Amazonasfondet.
Her finner du oppdaterte lister over prosjektene på engelsk

Konklusjon: Er Amazonasfondet bra?
Ja, Amazonasfondet er helt topp. Norge støtter et ambisiøst og nyvinnende initiativ, og Brasil har klart å kutte sin avskoging radikalt de siste årene. Det er selvfølgelig noen problemer:

1. Amazonasfondet har ikke klart å nå de små aktørene og de små prosjektene i Amazonas.
2. Søknadsbehandlingen i utviklingsbanken BNDES har vært for treg og lukket.
3. Utviklingsbanken BNDES finansierer selv en rekke av de største prosjektene som truer regnskogen i Amazonas, både i Brasil og nabolandene.

På alle disse feltene skjer det forbedringer. Men de skjer ikke av seg selv. Derfor jobber Regnskogfondet sammen med partnere i Brasil for å overvåke BNDES og Amazonasfondet.

Les Regnskogfondets innspill til Solheim om Amazonasfondet, mars 2011

Følg arbeidet for å overvåke Amazonasfondet her (portugisisk)



"ABC" er en serie innføringer i viktige spørsmål om Amazonas, regnskog og urfolk.
Sjekk ABC om Amazonas her
Sjekk ABC om avskoging i Amazonas her

4+ til Brasilstrategien

God på urfolks rettigheter og bedrifters samfunnsansvar. Klimaparadokset består. Fullstendig unyansert om Brasils cerrado, og skal virkelig Norge drive med akvakultur i Amazonas?

Olje, regnskog og klippfisk. Forsiden på regjeringens Brasilstrategi.

Regjeringen lanserte sin ambisiøse Brasilstrategi mandag 21. mars. Ikke mindre enn fem departementer og fire statsråder var til stede. Her er min analyse av strategien:

1. God på urfolks rettigheter

Brasilstrategien er tydelig på at urfolks rettigheter skal respekteres. Dette gjennomsyrer hele dokumentet. I et eget kapittel 2.4 heter det:

“Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med urfolks rettigheter i samarbeid med brasilianske myndigheter. Både Brasil og Norge er blant landene som har sluttet seg til FNs urfolkserklæring og ratifisert ILO-konvensjon 169, som er de viktigste internasjonale instrumentene for urfolks rettigheter.”

Dette er bra! Det som mangler er en eksplisitt referanse til kanskje det aller viktigste med FN-erklæringen: Kravet til fritt, forutgående og informert samtykke. Det betyr kort og godt at urfolk skal kunne bestemme over sin egen framtid. Det må inn i handlingsplanen som nå skal skrives.

2. Solid på bedrifters samfunnsansvar

“… norsk næringsliv skal ha en tydelig og gjennomgående miljøvennlig, etisk og sosialt ansvarlig profil.” (fra kapittel 1.5)

Dette er klar beskjed til norske selskaper i Brasil. Kanskje ikke direkte forpliktende, men det refereres eksplisitt til en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar som er mer konkret. Uansett: Regjeringen krever med dette at norske selskaper skal være blant de beste i klassen når det gjelder miljø og rettigheter. La oss håpe de klarer det.

Også norske selskaper plikter å respektere urfolks rettigheter. Strategien er klar:

“Ved utvinning av naturressurser må rettighetene til urfolk og lokalsamfunn respekteres”

3. Klimaparadokset består

I innledningen til Brasilstrategien står det:

“Samarbeidet skal være langsiktig og kunnskapsbasert og ivareta hensynet til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft.”

Det er bra. Men det står ingenting i den videre teksten at økonomiske hensyn må vike hvis de kommer i konflikt med hensyn til klima og miljø. I dag er Norges forhold til Brasil selvmotsigende: Vi har lovt opp til 6 milliarder kroner til å kutte utslippene fra regnskograsering, men samtidig investerer vi mye, mye mer i klimaødeleggende næringer som olje/gass og aluminium. I tillegg investerer oljefondet i 9 av de 10 største klimagassutslipperne i Brasil. Dette paradokset gjør Brasilstrategien ingenting med, og det er skuffende.

Les mer om det norske klimaparadokset her

4. “grønn revolusjon” i cerrado?

I kapittel 3.2 er det kommet inn en passus om at “Brasils egen “grønne revolusjon” i Cerrado-regionen har stor overføringsverdi” for landbruk/matsikkerhet. Dette er ikke tilfelle!

 Ja, produksjonen i Brasils cerrado – verdens mest artsrike savannelandskap – har økt kraftig de siste tiårene, men det samme har miljøødeleggelsene og menneskerettighetsbruddene. Avskogingen i cerrado er i dag to-tre gangere så høy som i Amazonas og halvparten av Cerrado er allerede borte. Familiejordbruket fortrenges til fordel for ineffektiv kjøttproduksjon og monokulturplantasjer som soya, i stor grad til eksport. Dette er ingen god modell for landbruk og matsikkerhet.

Sjekk dette innlegget fra LAG og Regnskogfondet om Brasils cerrado

5. Akvakultur i Amazonas?

I kapittel 2 er det kommet inn et nytt underkapittel 2.4 om bærekraftig fiskeri- og akvakulturforvaltning. Det går fram at “Brasil ønsker samarbeid med Norge om utvikling av akvakultur i Amazonas som alternativ til kvegdrift” for å redusere avskoging.

Jeg er helt enig i analysen: Kvegdrift i Amazonas skaper avskoging. Så mye som ¾ av de avskogede områdene i brasiliansk Amazonas er beiteland. Men hvordan er det tenkt at akvakultur vil endre på dette? Den mest naturlige sammenlikningen i Latin-Amerika er norsk akvakultur i Chile som har en slett miljøhistorie.

Sjekk denne saken om at norsk laksevirus la chilensk oppdrett i ruiner

Dette mener WWF om norsk oppdrett i Chile

I brasiliansk presse står det at Brasil søker norske skogpenger for å støtte dette initiativet. Jeg er skeptisk…

Konklusjon

Regjeringens Brasilstrategi er god. Det aller beste er det gjennomgripende hensynet til urfolks rettigheter og det sterke fokuset på bærekraftig utvikling. Jeg gir den 4+.

Femmeren glipper først og fremst fordi den ikke gjør noe med klimaparadokset og fordi det er kommet inn en del om den såkalte “grønne revolusjonen” i cerrado som er fullstendig unyansert. Strategien har også litt for slappe formuleringer omkring næringslivets samfunnsansvar.

Nå starter arbeidet med handlingsplanen!

Her kan du laste ned hele Brasilstrategien

Avskoging i brasiliansk Amazonas 2011

Nå er nye månedstall for avskoging i brasiliansk Amazonas kommet. Interessant lesning.

Rødt: Avskoging i brasiliansk Amazonas totalt

Grønt: Urfolks territorier i brasiliansk Amazonas

Tallenen for februar viser et stabilt nivå i forhold til februar i fjor, men disse månedstallene skal man ikke legge for mye i. Satelittbildene de baseres på er ikke veldig nøyaktige, og på grunn av skydekket i regntida klarer man bare å måle 10-30% av Amazonas.

Mest interessant er det å legge sammen tallene for de første sju månedene av avskogingsskogåret 2011 og sammenlikne med tallene for i fjor. Da ser vi to tendenser:

1. Totalavskogningen (skog fullstendig borte) er stabil
2. Skogforringelse (delvis skadet skog, såkalt degradering) har økt med 300%

Dette er delvis gledelige nyheter. Det er bra at avskogingen ikke har økt, på tross av tørke og massive skogbranner i Amazonas i fjor høst. Økonomien i Brasil går også godt, og det har tradisjonelt skapt mer avskoging.

Samtidig er det bekymringsfullt at skogforringelsen har økt så kraftig. Årsakene til det er sannsynligvis den samme tørken og de samme skogbrannene. Delvis hogst og brenning er ofte bare det første skrittet til total avskoging av det samme området.

Det er den brasilsianske miljøorganisasjonen Imazon som står for målingene. Imazons rapport  rapport på portugisisk kan du laste ned her

Og her finner du Mongabays presentasjon på engelsk av de samme tallene.

Og her: BrasiLeiras ABC om avskoging i Amazonas

Brasilstrategien og det norske klimaparadokset

Mandag 21. mars presenteres regjeringens Brasilstrategi på Litteraturhuset i Oslo. Vil den løse det norske klimaparadokset i Brasil?

Norges satsing i Brasil er i dag selvmotsigende. Vi får fortjent internasjonal ros for å bruke milliarder på kampen for reduserte klimagassuslipp fra regnskograsering. Men i praksis bruker vi de virkelig store pengene på miljø- og klimafiendtlige næringer, som oljeutvinning offshore og gruvedrift i Amazonas.

Les kronikken fra Regnskogfondet her: Det norske klimaparadokset i Brasil

Eller saken om at Oljefondet investerer i 11 av 12 klimaverstinger i Brasil

På vegne av Regnskogfondet har jeg sittet i den såkalte referansegruppen for arbeidet med Brasilstrategien, sammen med representanter for næringsliv, akademia og organisasjonsliv. Det har vært veldig interessant. Mange ulike agendaer i gruppen, men en god prosess ledet av UD.

Det siste tekstutkastet var bra, spesielt på urfolks rettigheter og bedrifters samfunnsansvar. Krysser fingre for at den endelige versjonen, etter politisk behandling, blir like sterk. På mandag vet vi det.

"Etter oppdagelsen av Amerika"?!

I kveld ble jeg skikkelig sur! Oppdaget at det på baksiden av peanøttposen til Eldorado står at Amerika ble oppdaget. Oppdaget? Er det mulig? Har virkelig ikke folk fått med seg at det bodde folk der før europeerne kom? Og de grusomhetene europeerne gjorde seg skyldige i?

En liten detalj som man ikke skal gidde å bry seg om, kan du si. Jeg synes faktisk ikke det. Oppdagelse er et like dekkende begrep på europeernes ankomst i Amerika i 1492 som Nazi-Tysklands ankomst i Norge i 1940. Så jeg bestemte meg for å klage:

Kjære Eldorado

Jeg vil med dette kreve at dere endrer teksten på baksiden av peanøttposen deres. Den inneholder grove feil og viser svært liten respekt for Amerikas urfolk.

Teksten lyder som følger: ”Peanøtter har sin opprinnelse i Sør-Amerika, og de tidligste bevis på at peanøtter har vært konsumert, daterer seg tilbake til år 1500 f. Kr.” Så langt vel og bra. Veldig bra, faktisk!

Men i fortsettelsen glipper det: ”Etter oppdagelsen av Amerika bragte spanjoler og portugisere peanøtter med seg til Afrika, Nord-Amerika og Europa.” (min utheving)

Hvilken oppdagelse? Mener dere at det ikke fantes mennesker i Amerika før europeerne kom? I beste fall gjør Eldorado seg her skyldig i en formidabel selvmotsigelse. Dere slo jo i setningen før fast at folk har spist peanøtter i Amerika i 3500 år! Eller mener dere faktisk at det var en ”oppdagelse”? Følger vi Eldorados logikk her kan jo Nazi-Tysklands invasjon av Norge kalles en ”oppdagelse”.

I verste fall er dette et grelt eksempel på historieløshet og taktløshet. Det bodde omtrent 65 millioner mennesker i Amerika da europeerne kom i 1492. Til sammenlikning: I Europa bodde det omtrent 70 millioner. Altså cirka like mange.

Hva skjedde med de i Amerika? Drøyt hundre år etter europeernes ankomst var befolkningen redusert med 90%! Amerikas urfolk, eller indianerne som de kom til å bli kalt, døde av sykdommer, slaveri, tvangsflytting, flukt og sosial kollaps. Svært mange ble drept av europeiske conquistadorer, indianere som gjorde motstand ble massakrert.

Å kalle europeernes ankomst til Amerika for ”oppdagelse” er derfor et hån mot kontinentets urfolk. Mer passende begrep er ”invasjon”, ”kolonisering” eller til og med ”folkemord”.

Heldigvis har de fleste skjønt dette i dag. Jeg håper at Eldorado innser at dere har gjort en tabbe, og at dere endrer baksideteksten på peanøttposen så fort som overhodet mulig. Jeg ser fram til å høre fra dere om denne saken.

Med vennlig hilsen,

Torkjell Leira

Og jeg fikk svar! Et automatisk riktignok, men likevel. De lover tilbakemelding innen et par uker. Jeg gleder meg, og lover å legge ut svaret her på BrasiLeira. Følg med!

Vi takker for din henvendelse!

Unil er opptatt av at alle varer er av riktig kvalitet, og vi er derfor takknemlige for at du har tatt deg bryet med å gi oss din tilbakemelding.

Vi har som mål å kunne gi deg en tilbakemelding senest innen et par uker.

Med vennlig hilsen

Unil AS

Karneval i Brasil: Verdens største fest!

Beklager Ibiza, Mardi Gras, Venezia eller hva det måtte være. Karneval i Brasil er størst og best!



Og det pågår akkurat nå! Sjekk dokumentaren over for litt rolig innføring. Og klippet nedenfor for litt mer svett gateliv.



 Og her er fra en øving til sambaskolen Salgueiro i 2011. Der skulle vi ha vøri...



Det er umulig å formidle varmen og gleden via tekst og bilder. Men her er uansett litt info så du kan forberede deg: Wikipedias informative artikkel på engelsk her (Litt utdaterte bilder, men teksten er god.)

Da ses vi?