Den brasilianske suksessoppskriften

Hvordan har Brasil på et tiår gått fra å være en irrelevant koloss i Sør-Amerika til å bli en global stormakt? President Dilma Rouseff presenterer oppskriften, men forsøker å skjule baksiden av medaljen bak grønn retorikk.

Det offisielle bildet av Brasils president Dilma Rouseff

I forrige innlegg den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet beskrev jeg kort hvorfor Brasil har endret seg så mye de siste årene. Her følger en begynnende analyse av de viktigste politiske grepene Brasil har gjort på hjemmebane. Og noen ord om baksiden av medaljen.

Hemmeligheten bak Brasils suksess er like enkel som den er velkjent: Staten. Den brasilianske staten har på 2000-tallet spilt en mye mer aktiv rolle i økonomien enn på 1990-tallet. Det har gitt gode resultater på nær sagt alle områder: vekst og fordeling, arbeidsledighet, helse, utdanning, avskoging i Amazonas.

President Dilma Rouseff selv forklarer det svært tydelig i et innlegg i The Economists magasin The World in 2012: ”… markedets selvregulering er intet substitutt for statlig regulering”. Det verden trenger i 2012 er myndigheter som arbeider for ”å unngå den ustabiliteten og de inntekts-ulikhetene som uregulerte markeder skaper.” Videre argumenterer hun for at alle bør søke ”å heve lønningene i tråd med produktiviteten” så veksten kan komme alle til gode.

Disse utsagnene ville vært utenkelig av en brasiliansk president på 1990-tallet. Da var Brasil dypt inne i nyliberale reformer med privatisering og deregulering.

Baksiden av medaljen

Dilma Rouseff argumenterer videre for ”en mer bærekraftig økonomisk modell”. Det kan ingen være uenige i. Hun sier også at Brasil sammen med nabolandene har utviklet seg langt fra ”en fortid herjet av slaveri og rovdrift på jorda og dens urfolk.”

Forholdene er selvfølgelig bedre enn under slavetiden. Men "rovdrift på jorda og dets urfolk" er for Brasils miljø- og urfolksbevegelse en god beskrivelse på Dilmas styre i dag. Hennes første år ved makten, hevder de, representerer et historisk tilbakeskritt for miljøet og hensynet til urfolks rettigheter. Utbyggingen av verdens tredje største vannkraftverk – Belo Monte – med tilhørende avskoging og sosiale problemer midt i Amazonas er et aktuelt eksempel. Det samme er raseringen av Brasils skoglov som Kongressen nå har godkjent. Saken havner på president Dilma Rouseffs skrivebord i vår. Dette blir to glovarme poteter for Dilma bare uker før FNs store miljøkonferanse Rio+20 i juni.

Brasiliansk imperialisme?

Brasil investerer tungt i store energi- og infastrukturprosjekter i sine naboland. Investeringenes omfang og natur, spesielt i Amazonas, omtales stadig oftere som brasiliansk imperialisme. Den store urfolksmarsjen i Bolivia i 2011 er en god illustrasjon. 

President Evo Morales´ regjering besluttet å bygge en vei tvers gjennom et sårbart, beskyttet område i Amazonas kjent som TIPNIS. De lokale urfolksgruppene protesterte og marsjerte flere hundre kilometer fra Amazonas opp i Andesfjellene til hovedstaden La Paz. Etter harde forhandlinger måtte Morales gi seg, noe som var et stort politisk nederlag.

Veien var et brasiliansk prosjekt. Den skulle koble Brasil til de viktige havnene ved Stillehavskysten, så Brasil kunne eksportere sine produkter til Asia, særlig Kina. Veien skulle bygges av det brasilianske entreprenørselskapet OAS og finansieres av den brasilianske utviklingsbanken BNDES. På samme måte bygges vannkraftverk i peruansk og ecuadoriansk Amazonas, som regel med like stor lokal mostand. Slik bruker Brasil sine økonomiske og politiske muskler til å sikre sine egne strategiske interesser. Den politiske risikoen, miljøkonsekvensene og rettighetsbruddene eksporteres til nabolandene.

Dilma Rouseffs Brasil går så det suser. En mer aktiv stat er nøkkelen til det. Men det har sin pris. Miljø og urfolk, både i Brasil og i nabolandene, er de som betaler mest.

Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet

Økonomisk vekst, historisk fordeling, mindre avskoging, kvinnelig president, sannhetskommisjon, homofilt partnerskap. Brasil har forandret seg vesentlig på 2000-tallet. Hvorfor?

Brasil president Dilma Rouseff og Kinas president Hu Jintao i Beijing, april 2011. Som nyinnsatt president besøkte Dilma Kina før hun besøkte USA. Det ville ikke skjedd for ti år siden.

De fem viktigste grunnene til den brasilianske forvandlingen er disse:

1. Brasil har tatt mange riktige politiske grep på hjemmebane.
2. Brasil har gjort enorme oljefunn utenfor kysten.
3. Det har vært en høy grad av politisk, ideologisk og personlig sympati mellom ledere og land i Sør-Amerika.
4. Kina har vokst og trukket Brasil med seg.
5. USA har vært mindre opptatt av Sør-Amerika.

De bakenforliggende årsakene til endringene i Brasil tror jeg best kan forstås med å analysere den brasilianske "etterdiktaturgenerasjonen". På samme måte som etterkrigsgenerasjonen bygde Norge etter andre verdenskrig, har Brasils etterdiktaturgenerasjon kommet til makten nå. Og de har en helt annen oppfatning av hvordan samfunnet bør se ut og hva statens primæroppgaver er.

Er du enig? Ikke? Andre forklaringer? Legg igjen en kommentar eller send meg en mail!

Torsdag og fredag skal jeg til Bergen for å snakke om dette. På fredag skal jeg ha en forelesning på Universitetet med tittelen "Det nye Brasil: Hvordan kan vi best forstå den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet?". Torsdag kveld klokka 20.00 skal jeg snakke om samme tema på Café Brasil. Kom, hør og diskuter!

Mitt liv som forfatterspire

Det nye livet er bra. Jeg sitter på skriveloftet på Litteraturhuset. Kjente litt på prestasjonsangsten den første dagen, men det gikk heldigvis fort over.

Litteraturhuset ligger i bygget til gamle Oslo Lærerskole, bygd på 30-tallet. Min gamle onkel Inge, sølvsmeden i Valdres, studerte her på 60-tallet.

I dag er det skrivesal i loftsetasjen. Trodde det skulle bli litt ensomt, men det viser seg at jeg kjenner mange av dem som sitter her: Åshild som også har fått NFFs debutantstipend, Guro som skriver på et filmmanus, en mamma fra barnehagen som sitter med noe oversetting, andre jeg kjenner fra capoeira og LAG.

Skriveloftet. Ca. 30 plasser, førstemann til mølla. Som en fin lesesal på Blindern. Folk her gir meg også følelsen av Blindern, det er som om halve HF og SV har flytta ned hit, 10 år etter. Jeg sneik meg til å ta dette bildet med telefonen på vei inn. Ikke si det til noen, kanskje det er fy, fy.

Apropos hva man kan kalle seg. Mette Morken Andersen, som har skrevet Skriveboka, kaller seg/oss bare "skriver".

Utsikt fra trappa til Litteraturhuset. På tirsdag, da jeg dro etter en god tenke- og skrivedag, møtte jeg Geir Lundestad i døra. I kafeen hadde jeg sett det jeg mener er noen bok-B-kjendiser. På trappa ser jeg solnedgangen over Slottsparken i nysnø. Hmm. Dette livet kan jeg venne meg til...

Jeg skriver altså på en bok om det moderne Brasil. Den prosessen kan du følge på bloggen Det nye Brasil. Stoff om Brasil og Amazonas legger jeg ut her på BrasiLeira. Noen innlegg begge steder. Jeg tror det blir et bra og produktivt 2012.

Det nytter! Om beskyttelse av regnskog

Sitter og forbereder en forelesning på UMB på Ås fredag 20. januar. Mange temaer: Regnskog, REDD og beskyttelse av naturmangfold og urfolks rettigheter.

Hovedkonklusjonen er klar: Det nytter! Mange gode resultater både på lokalt og globalt nivå de siste årene. Den radikale nedgangen i avskoging i brasiliansk Amazonas er det beste eksemplet.

Samtidig er det viktig å forstå at den høye avskogingen vi har sett i Amazonas er en villet politikk. Det er langt i fra noe som har skjedd av seg selv, eller uten at myndighetene har visst om det. Tvert i mot, myndighetene oppfordret til avskoging i Amazonas gjennom veibygging, bosettingsprogrammer og subsidier. Under miljøvernminister Marina Silva (2003-2008) endret dette seg.

I dag ser vi et backlash. Kongressen undergraver miljølovgivningen og regjeringen presser gjennom store, skadelige energi- og infrastrukturprosjekter i Amazonas.

Her er to gode artikler på engelsk for å forstå utviklingen i brasiliansk Amazonas de siste 40 årene. De vil jeg bruke på Ås:

• Paulo Barreto & Daniel Silva (2010) Will cattle ranching continue to drive deforestation in the Brazilian Amazon? http://www.imazon.org.br/publicacoes/congressos-e-anais/will-cattle-ranching-continue-to-drive  (presentasjon på portugisisk, last ned pdf på engelsk)

• Ana Rodrigues et al (2009) Boom-and-Bust Development Patterns Across the Amazon Deforestation Frontier. http://www.sciencemag.org/content/324/5933/1435.abstract 

Fredag 27. januar (bursdagen min!) skal jeg ha foredrag om Det nye Brasil på Latin-Amerikastudier på Universitetet i Bergen.

Dilma barberer verneområder for mer vannkraft i Amazonas

Synes du det var ille nok med Belo Monte? Vel, i dette meget omstridte prosjektets kjølvann følger hundrevis av små, store og gigantiske vannkraftverk. President Dilma kuttet nettopp, med et pennestrøk, grensene til sju verneområder i Amazonas.

Demonstrasjon i Brasilia mot vannkraftprosjektet Belo Monte. Foto: Luis Alves

Belo Monte presses gjennom
Belo Monte - verdens tredje største vannkraftverk - er under bygging i hjertet av brasiliansk Amazonas.  Prosjektet ble lansert av militærregimet på 1980-tallet, og protestene har vært store helt siden da. Den folkelige motstanden klarte å stoppe de første planene, men nå legger den brasilianske regjeringen all prestisje inn på rask utbygging. Den ignorerer all lokal motstand, statlige organers retningslinjer, vektige miljøanalyser og urfolks rettigheter, og bruker 60-100 millarder kroner på å bygge ut Belo Monte.

Brasil vokser og trenger kraft. Men Belo Monte er et dårlig prosjekt. Strømmen vil bli alt for dyr, miljøkonsekvensene vil bli alt for store, og lokalbefolkningens rettigheter overkjøres. Derfor bør brasilianske myndigheter heller investere pengene i andre, mindre skadelige energiprosjekter.

Brasiliansk miljøorganisasjoner leverte nettopp over 1,3 millioner underskrifter til regjeringen og krevde at de stoppet Belo Monte.

Dilma barberer verneområder i Amazonas
Belo Monte er bare ett av flere hundre vannkraftverk som planlegges i Amazonas. President Dilma Rouseff bestemte forrige fredag (6. januar) at en rekke naturvernområder i brasiliansk Amazonas må vike til fordel for vannnkraftutbygging. Med et pennestrøk, eller et såkalt presidentdekret, endret hun grensene til sju verneområder for å bygge to vannkraftverk i elva Madeira og fem i elva Tapajos de neste årene.

 Byggearbeidene har allerede startet for vannkraftprosjektet Santo Antonio i elva Madeira. Foto: Bethoven Delano

Dette følger bare noen måneder etter historiens første endring av grensene til verneområder på denne måten. Kritikerne sier det er grunnlovstridig, og at det bare kan gjøres ved behandling i Kongressen. Uansett, det er ikke siste gang Dilma vil bruke sin makt på denne måten.

Denne avgjørelsen er helt i tråd med regjeringens satsing på rask økonomisk vekst. Investering i store, offentlige energi- og infrastrukturprosjekter er kjernen programmet for aksellerert økonomisk vekst (PAC). Miljøinteressene blir som regel overkjørt. Ifølge brasiliansk miljøbevegelse opplever Brasil store tilbakeskritt på miljøsaker under dagens regjering. Jeg kaller det en trist brasiliansk miljø-backlash. Mer om det en annen gang...

Les Regnskogfondets saker om Belo Monte her.

Om BrasiLeira: Du kan få nye saker direkte til din e-post. Legg inn e-postadressen din i feltet til høyre der det står "Følg via e-post"!

Forfatter? Jeg?

Det er hvitt og en tanke tykkere enn et vanlig bankkort. Fra kanten skråner det slakt innover og oppover i to millimeter, akkurat som basen i en tenkt, rektangulær pyramide. Bokstavene "Indala" er preget inn på den forsiktig ruglete forsiden og trykt i blått på den glatte baksiden. Det har et avlangt hull nær den ene kortenden.

Det er mitt forfatterbevis. Adgangskortet til skriveloftet på Litteraturhuset i Oslo!

Forfatter? Jeg? Det er jo det jeg har jobbet for i et år. Nå virker det bare rart.

Når kan man egentlig begynne å kalle seg forfatter? Mens man jobber med den første boka? Eller først når den er publisert? Jeg er definitivt ikke forfatter ennå. Men hva er jeg? Hangaround? Prospect? Skribent?         

Rekordmange selskaper driver med slaveri

Januar 2012: Flere selskaper en noensinne er havnet på den famøse svartelista over slaveri. Dette er også - dessverre - en del av det moderne Brasil.

Dobling siden 2010

Den 2. januar lanserte det brasilanske arbeidsdepartementet en oppdatert svarteliste. Rekordmange 294 bedrifter og foretak er tatt på fersken for slaveri. Det er en dobling siden 2010.  - Aldri har vi hatt flere irregulære arbeidsgivere samtidig, kommenterer sjefen for overvåkningsorganet i arbeidsdepartementet, Alexandre Rodrigo Lyra.

Barbeinte barnearbeidere, eller kun i sandaler, på tobakksplantasje. Foto: SRTE/CE

Slaveri i vannkraftutbygging

En trist case fra 2011 er fra vannkraftprosjektet Jirau i Madeira-elva i Amazonas. Selskapet Construtora BS, som jobber på kontrakt for utbyggeren Energia Suatentável do Brasil (Enersus) ble tatt for å holde 38 arbeidere under slaveliknende forhold. Dette illustrerer at problemet selv i høyt profilerte multimillardprosjekter.

Over 30.000 frigitt

Slaveri er dessverre utbredt i Brasil. Hvert eneste år oppdager myndighetene, frivillige organisasjoner og kirkegrupper caser der titalls eler hundretalls mennesker holdes på arbeidsplassene mot sin vilje. Som oftest truet av bevæpnede vakter, uten mulighet til å dra eller med illegitim gjeld. Disse forholdene kvalifiserer til å bli dømt for å holde arbeidere i situasjoner "analogt med slaveri". Over 30.000 arbeidere har blitt frigitt fra slaveliknende forhold siden 2003.

Flest slaver i landbruk og gruveindustri

På svartelista står ”the ususal suspects”. Det vil si produsentene av storfekjøtt, trekull (til smelteverkene), sukkerrør og soyabønner. Det er disse som tradisjonelt driver med slavearbeid i stor skala. Men også produsenter av kaffe, bomull og matvarer finnes på listen, samt bedrifter som driver hogst, gummitapping, gruvedrift, smelteverk og i byggebransjen.

 

 

Et av de aller mest leste innleggene på denne bloggen handler om slaveri. Her kan du lese innlegget fra januar 2011: Slaveri - en skam for Brasil

Her er arbeidsdepartementets svarteliste over slaveri og deres pressemelding fra 2. januar.

Her er en god analyse fra Reporter Brasil, den brasilianske NGOen som jobber mest med spørsmål om slaveri.

Blanke ark...

2. januar 2012. Det er nå det begynner på ordentlig.

Nå har jeg gått rundt og ruget på dette bokprosjektet i snart ett år. Tenkt mye - aleine, snakket med folk som kjenner Brasil og Latin-Amerika godt fra ulike ståsted, pratet med forlag, søkt (og fått!) stipender, holdt foredrag, til og med opprettet bloggen Det nye Brasil. I dag begynner selve Jobben. Nå skal det faktisk skrives bok!

"Det nye Brasil" er arbeidstittelen. Ambisjonen er at dette skal bli selveste BOKA som alle må lese om de skal forstå Brasil av i dag. På norsk, vel og merke. På engelsk finnes en del bra, men overraskende lite hvis du sammenlikner med de andre BRICSene (Russland, India, Kina, Sør-Afrika).

Følelsen i dag er god. Letthet i kropp og sinn. En følelse av at nå er det bare meg det står på. Nå er det opp til meg. Og en lettelse over å ikke ha masse annet hengende over skuldrene.

Jeg ble nødt til å slutte i Regnskogfondet. Trist, men også godt. Skummelt, men også spennende. Og jeg er ganske stolt over å ha turt å ta det valget. For det å si opp en fast jobb for å skrive bok er risikabelt. Men - noen ganger i livet må man våge seg ut på dypt vann. Man må tørre å "følge drømmene sine" kunne jeg sagt hvis jeg ikke synes det uttrykket er litt belastet...

Jeg har med vilje vært veldig åpen på at jeg skal skrive bok. Det legger et ytre press på meg, det er bra. Og det er en del av den lange marsjen med markedsføring av prosjektet. Jeg vil jo helst selge en masse bøker! Men jeg legger også hodet på blokka. Hvis dette skulle skjære seg vil alle vite det...

Blanke ark. "Forhåpentligvis bør de begynne å fylles snart", kommenterte en kompis på facebook. Han har så rett, så rett. Jeg tror ikke det er noen lett oppgave jeg har gitt meg. Men jeg tror ubeskjedent nok at jeg er den rette til å skrive denne boka. Men den lettheten jeg føler i dag vil nok ganske snart vike plassen for dyp frustrasjon, øyeblikk av innbilt genialitet og mange trøtte hverdager.

Jeg gleder meg!

Dette innlegget finner du også på bloggen Det nye Brasil. Der legger jeg med ujevne mellomrom ut tankebiter rundt det å skrive bok. Og, når den tida kommer, tekstutkast.