Omstridt skoglov på Dilmas bord

Innen 25. mai må president Dilma ta avgjørelsen som vil bestemme skjebnen til Brasils skoger de neste tiårene. Det svært kontroversielle forslaget til ny skoglov er etter flere års saksbehandling havnet på hennes bord, og nå har hun tre valg: godkjenne den, forkaste deler av forslaget eller legge ned veto mot hele loven. Miljø- og urfolksbevegelsen i Brasil er i høyspenn.

Dette bildet fra Xingu i Mato Grosso viser ekstremversjonen av alternativene for Brasils regnskoger: Beskyttelse eller rasering til fordel for soyaplantasjer. Foto: Torkjell Leira

Hvem mener hva?
Frontene er harde i Brasil. På den en siden står folk flest (70-80% ifølge meningsmålinger), det vitenskaplige miljøet, urfolks- og miljøbevegelsen. De vil forkaste hele forslaget til ny skoglov som de mener vil åpne opp for rasering av landets skoger, både i Amazonas og utenfor.

Les mer om skogloven her:
Katastrofal skoglov vs. rekordlav avskoging
Skogloven - avgjørende for Brasils regnskoger

På den andre siden står de store landsbruksinteressene, hogstindustrien og "bancada ruralista" (storgodslobbyen) i Kongressen. De presser på for å åpne opp for mer landbruk og mindre beskyttelse i de sårbare områdene som dagens skoglov beskytter. 

Regjeringen er splittet
Dilma Rouseff, hennes regjering og hele hennes flerpartikoalisjon er delt. Enkelt sagt: De progressive delene er mot forslaget, de konservative er for. Nå er Dilma tvunget til å ta en av sine vanskeligste og viktigeste avgjørelser siden hun kom til makten i januar 2011.

I valgkampen i 2010 lovte hun at hun ville legge ned veto mot de verste delene av forslaget som da ble behendlet. Utkastet som i dag ligger på hennes bord er like ille, om ikke verre. Presset i Brasil er høyt fra begge sider. Internasjonalt er det åpne presset utelukkende for at hun skal legge ned veto. Millioner har underskrevet på kampanjer, og bare en måned før Rio+20 er verdens øyne rettet mot Brasil. 

Hva vil Dilma gjøre?
Signalene tyder på at hun VIL legge ned veto mot de delene av lovforslaget som gir amnesti for ulovlig avskoging. Det er trolig versjonen som ble vedtatt etter siste runde i Senatet som blir stående, den som miljøvernmister Izabella Teixeira hevdet var et godt kompromiss. Miljøbevegelsen og det vitenskaplige miljøet hevder forslaget, selv uten delene om amnesti, er katastrofal.

Les mer her:
Dilma og miljø: verst siden diktaturet

Blir lovforslaget fra Senatet stående vil det være en stor seier for storgodslobbyen og et stort nederlag for verneinteressene. Konsekvensene kan bli svært dramatiske for Brasil i årene som kommer.