Et nytt kapittel i Belo Monte-skandalen

Byggingen av det omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte er i gang igjen. Prosjektet ble stoppet i forrige uke, etter at en føderal domstol 14. august fastslo at berørte urfolk ikke hadde blitt hørt. Mandag 27. august ble dommen overprøvd av presidenten i Brasils høyesterett.

Berørte urfolk protesterer kraftig mot Belo Monte. I sentrum av dette bildet: Sheyla Yakarepi Juruna. Foto: International Rivers

Dette er den siste i en lang rekke motstridende avgjørelser i Brasils rettsvesen. Uenigheten viser tydelig at regjeringen og utbyggerne i beste fall opererer helt på kanten av brasiliansk og internasjonal lovgivning.

Stoppet av hensyn til urfolks rettigheter

Avgjørelsen om å stoppe Belo Monte 14. august baserte seg på brasilianske og internasjonalt anerkjente urfolksrettigheter. Med trusler om dagbøter på 1,5 millioner kroner ble utbyggerne pålagt å stoppe arbeidene inntil urfolk hadde blitt konsultert i henhold til Brasils grunnlov og ILOs konvensjon 169.

Statsadvokatembetet  (Advocacia-Geral da União – AGU) anket avgjørelsen til høyesterett. Der bestemte presidenten Carlos Ayres Britto på rekordtid å oppheve dommen inntil en samlet høyesterett kan behandle saken. Det er ikke bestemt når det kan skje, og inntil videre kan utbyggingen fortsette. Urfolk protesterte i går kveld utenfor høyesterett mot Belo Monte.

Prestisje og penger

Belo Monte er juvelen i krona på den brasilianske regjeringens ambisiøse energi- og infrastrukturplaner i Amazonas. Prosjektet har i over 20 år møtt sterk motstand fra urfolk, miljøbevegelse og fagekspertise. Likevel har byggingen har blitt presset gjennom av regjeringen, ofte på tvers av lover og regler, og kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganer har blitt avfeid.

Belo Monte kommer til å bli gjennomført. Det er så mye prestisje og penger involvert at regjeringen ikke kan la seg stoppe. Men motstanden mot Belo Monte vil forhåpentligvis føre til at den brasilianske regjeringen og utbyggerne respekterer miljølovgivning og urfolks rettigheter ved neste korsvei. Det står over hundre større og mindre vannkraftverk på vent i Amazonas.

Mer info:
Regnskogfondets sak om den første avgjørelsen 14. august.
Den brasilianske NGOen ISAs juridiske kommentar om avgjørelsen 27. august (på portugisisk).