Det offisielle portrettet til Lula etter at han tok over som president 1. januar 2003.
Valget av Lula
27. oktober 2002 var det viktigste øyeblikket i Brasils moderne historie. For
aller første gang ble en representant for folket valgt til president. Den
symbolske verdien i at fattiggutten, fagforeningslederen og venstrepolitikeren
Lula vant valget kan vanskelig overvurderes.
Lula satt som president i to
perioder til desember 2010. Aldri har en avtroppende president i noe demokratisk
land hatt så stor støtte. Hele 80 prosent av befolkningen mente han hadde gjort
en god jobb. Lulas store prosjekt var økonomisk vekst koblet med fattigdomsreduksjon.
Han lyktes på begge områder. Brasil er i dag verdens sjette største økonomi, og
har nylig gått forbi både Italia og Storbritannia. 35 millioner mennesker har tatt
steget ut av fattigdm det siste tiåret. Samtidig har landet klart å redusere
avskogingen i Amazonas med 75 prosent.
En av de viktigste
årsakene til Brasils framgang ligger i et oppgjør med nyliberalismen fra
1990-tallet. Med Lula og Arbeidernes parti (PT) ved makta har landet gjort
store endringer i politikken. Mer stat og mer regulering er fellesnevneren.
Brasils økonomiske vekst er i
stor grad skapt av en fordelaktig verdensøkonomi. Kina har støvsugd verdensmarkedene
for mange av Brasils viktigste eksportprodukter, som mineraler, soya og råolje.
Men Brasils regjering har parallelt satset på mer regulering av markedene, og på
mer bruk av statlige banker og selskaper i utviklingspolitikken.
Det største grepet for fattigdomsreduksjon
er Bolsa Familia (familiestipend). I
regi av dette sosialprogrammet mottar 13 millioner av de fattigste familiene i
dag økonomisk støtte. Til gjengjeld må de innfri krav om at barna går på skole
og tar vaksiner, og gravide må følge programmer for reproduktiv helse. Samtidig
har minstelønnen blitt kraftig oppjustert. Det har skapt en boom i
hjemmemarkedet, noe som har bidratt
sterkt til den økonomiske veksten.
Statlige grep er også en årsak
til redusert avskoging. Aller viktigst har det vært å anerkjenne urfolks
territorier og opprette nye naturvernområder. Myndighetene har videre kuttet i statlige
subsidier til skograsering, og de verste lovbryterne får ikke lenger lån eller
adgang til markedene.
God stemning 27. oktober 2002 da Lula ble valgt til president for første gang. L-tegnet for Lula. V-tegnet for seier. Parykk for party. Foto: Torkjell Leira
Les en øyenvitneskildring fra valgnatta her: Lulas historiske seier.
Les en øyenvitneskildring fra valgnatta her: Lulas historiske seier.
Baksiden av medaljen
begynner nå å komme til syne. Korrupsjonsskandalen mensalão (det månedlige bidraget) er den mest aktuelle. Saken
dreier seg om at PT, som ironisk nok framstilte seg som det etiske alternativet
i 2002, kjøpte stemmer i Kongressen. I disse dager blir Lulas nærmeste
medarbeidere dømt for korrupsjon av Brasils høyesterett, og PTs tidligere
president, kasserer og partisekretær kan ende opp i fengsel.
Den økonomiske veksten gått i
stå. Finanskrisen og mindre import i andre land påvirker Brasil negativt, og
avslører en økende avhengighet av råvareeksport. Den vellykkede fordelingspolitikken
er først og fremst basert på pengeoverføringer fra staten. Middelklassens oppsving
er basert på lettere adgang til å ta opp banklån. Framgangen skyldes altså i
mindre grad varige, strukturelle endringer i økonomien.
Et problem på lengre sikt er at velstandsøkningen
er lite bærekraftig. Brasils nye middelklasse kjøper større TV-apparater, flere
mikrobølgeovner, motorsykler og biler. Samtidig stimulerer myndighetene til mer
forbruk og mer energibruk. Bilindustrien får skatteletter og bensinprisene
holdes kunstig lave for å holde inflasjonen i sjakk. Dette er gammeldags vekstpolitikk
som fører til mer forurensing og større klimagassutslipp. Brasilianske
myndigheter spiller her bort en gylden mulighet til å slå inn på en lavkarbon
utviklingsvei.
Også suksessen i Amazonas truet. Skogloven,
som er selve fundamentet i kampen mot avskoging, blir nå svekket etter press
fra godseierlobbyen i Kongressen. Samtidig har Brasils økonomiske vekst ført
til en voldsom økning i klimagassutslipp fra andre sektorer. Resultat: Brasils totale
utslipp har økt kraftig siden 2010.
Framtida til Brasil er
selvfølgelig vanskelig å spå. Jeg tror følgende tre faktorer blir mest
utslagsgivende. På hjemmebane dreier det seg om den nye middelklassens
politiske rolle. Vil middelklassen, som i dag består av 100 millioner
mennesker, omtrent halvparten av Brasil befolkning, presse på for mer
fordeling, mindre korrupsjon og mer bærekraftig utvikling? Eller vil den være
fornøyd med materiell framgang? Så langt peker pilen i retning av det siste
alternativet.
Verdensøkonomien
er den andre faktoren. Brasils framgang på 2000-tallet er i stor grad
finansiert av eksport av råvarer til gode priser. Fortsetter finanskrisen – noe
den etter alle solemerker vil gjøre – vil ikke Brasil klare å opprettholde det
siste tiårets vekst.
Den tredje faktoren er klimaendringer.
Brasil er et av de landene som kan bli hardest rammet av økte temperaturer. Det
vil påvirke nedbørsmønsteret over hele det sørlige Sør-Amerika. Og det er
nettopp der Brasil og nabolandene produserer mesteparten av sine matvarer, sin
soya og sitt kjøtt.
Hva med Lula? Han
stilte ikke selv til valg, men var likevel PTs stemmesanker nummer én i
lokalvalget i Brasil i oktober. I landets viktigste by São Paulo kjempet
den voksende PT-stjernen Fernando Haddad i andre valgomgang mot en gammel
kjenning, José Serra fra det sosialdemokratiske partiet PSDB.
Det er den samme Serra som tapte
mot Lula i presidentvalget i 2002, og ditto mot PTs Dilma Rouseff i 2010. Slik
representerte valget i São Paulo ikke bare oppgjøret mellom høyre og venstre,
men også møtet mellom to generasjoner i brasiliansk politikk. PT og Haddad
vant. Lula har posisjonert seg godt.