Lula+10

Lørdag 27. oktober var det ti år siden Lula da Silva ble valgt til president i Brasil. Høy økonomisk vekst, historisk fordeling av rikdom og rekordlav avskoging i Amazonas er noe av den positive arven. Noen skjeletter begynner å ramle ut av skapet, likevel står Lula igjen som selve landsfaderen i det nye Brasil.

Det offisielle portrettet til Lula etter at han tok over som president 1. januar 2003.

Valget av Lula 27. oktober 2002 var det viktigste øyeblikket i Brasils moderne historie. For aller første gang ble en representant for folket valgt til president. Den symbolske verdien i at fattiggutten, fagforeningslederen og venstrepolitikeren Lula vant valget kan vanskelig overvurderes.

Lula satt som president i to perioder til desember 2010. Aldri har en avtroppende president i noe demokratisk land hatt så stor støtte. Hele 80 prosent av befolkningen mente han hadde gjort en god jobb. Lulas store prosjekt var økonomisk vekst koblet med fattigdomsreduksjon. Han lyktes på begge områder. Brasil er i dag verdens sjette største økonomi, og har nylig gått forbi både Italia og Storbritannia. 35 millioner mennesker har tatt steget ut av fattigdm det siste tiåret. Samtidig har landet klart å redusere avskogingen i Amazonas med 75 prosent.

En av de viktigste årsakene til Brasils framgang ligger i et oppgjør med nyliberalismen fra 1990-tallet. Med Lula og Arbeidernes parti (PT) ved makta har landet gjort store endringer i politikken. Mer stat og mer regulering er fellesnevneren.

Brasils økonomiske vekst er i stor grad skapt av en fordelaktig verdensøkonomi. Kina har støvsugd verdensmarkedene for mange av Brasils viktigste eksportprodukter, som mineraler, soya og råolje. Men Brasils regjering har parallelt satset på mer regulering av markedene, og på mer bruk av statlige banker og selskaper i utviklingspolitikken.

Det største grepet for fattigdomsreduksjon er Bolsa Familia (familiestipend). I regi av dette sosialprogrammet mottar 13 millioner av de fattigste familiene i dag økonomisk støtte. Til gjengjeld må de innfri krav om at barna går på skole og tar vaksiner, og gravide må følge programmer for reproduktiv helse. Samtidig har minstelønnen blitt kraftig oppjustert. Det har skapt en boom i hjemmemarkedet, noe som  har bidratt sterkt til den økonomiske veksten.

Statlige grep er også en årsak til redusert avskoging. Aller viktigst har det vært å anerkjenne urfolks territorier og opprette nye naturvernområder. Myndighetene har videre kuttet i statlige subsidier til skograsering, og de verste lovbryterne får ikke lenger lån eller adgang til markedene.

 

God stemning 27. oktober 2002 da Lula ble valgt til president for første gang. L-tegnet for Lula. V-tegnet for seier. Parykk for party. Foto: Torkjell Leira

Les en øyenvitneskildring fra valgnatta her: Lulas historiske seier.

Baksiden av medaljen begynner nå å komme til syne. Korrupsjonsskandalen mensalão (det månedlige bidraget) er den mest aktuelle. Saken dreier seg om at PT, som ironisk nok framstilte seg som det etiske alternativet i 2002, kjøpte stemmer i Kongressen. I disse dager blir Lulas nærmeste medarbeidere dømt for korrupsjon av Brasils høyesterett, og PTs tidligere president, kasserer og partisekretær kan ende opp i fengsel.

Den økonomiske veksten gått i stå. Finanskrisen og mindre import i andre land påvirker Brasil negativt, og avslører en økende avhengighet av råvareeksport. Den vellykkede fordelingspolitikken er først og fremst basert på pengeoverføringer fra staten. Middelklassens oppsving er basert på lettere adgang til å ta opp banklån. Framgangen skyldes altså i mindre grad varige, strukturelle endringer i økonomien.

Et problem på lengre sikt er at velstandsøkningen er lite bærekraftig. Brasils nye middelklasse kjøper større TV-apparater, flere mikrobølgeovner, motorsykler og biler. Samtidig stimulerer myndighetene til mer forbruk og mer energibruk. Bilindustrien får skatteletter og bensinprisene holdes kunstig lave for å holde inflasjonen i sjakk. Dette er gammeldags vekstpolitikk som fører til mer forurensing og større klimagassutslipp. Brasilianske myndigheter spiller her bort en gylden mulighet til å slå inn på en lavkarbon utviklingsvei.

Også suksessen i Amazonas truet. Skogloven, som er selve fundamentet i kampen mot avskoging, blir nå svekket etter press fra godseierlobbyen i Kongressen. Samtidig har Brasils økonomiske vekst ført til en voldsom økning i klimagassutslipp fra andre sektorer. Resultat: Brasils totale utslipp har økt kraftig siden 2010.

Framtida til Brasil er selvfølgelig vanskelig å spå. Jeg tror følgende tre faktorer blir mest utslagsgivende. På hjemmebane dreier det seg om den nye middelklassens politiske rolle. Vil middelklassen, som i dag består av 100 millioner mennesker, omtrent halvparten av Brasil befolkning, presse på for mer fordeling, mindre korrupsjon og mer bærekraftig utvikling? Eller vil den være fornøyd med materiell framgang? Så langt peker pilen i retning av det siste alternativet.

            Verdensøkonomien er den andre faktoren. Brasils framgang på 2000-tallet er i stor grad finansiert av eksport av råvarer til gode priser. Fortsetter finanskrisen – noe den etter alle solemerker vil gjøre – vil ikke Brasil klare å opprettholde det siste tiårets vekst.

Den tredje faktoren er klimaendringer. Brasil er et av de landene som kan bli hardest rammet av økte temperaturer. Det vil påvirke nedbørsmønsteret over hele det sørlige Sør-Amerika. Og det er nettopp der Brasil og nabolandene produserer mesteparten av sine matvarer, sin soya og sitt kjøtt.

Hva med Lula? Han stilte ikke selv til valg, men var likevel PTs stemmesanker nummer én i lokalvalget i Brasil i oktober. I landets viktigste by São Paulo kjempet den voksende PT-stjernen Fernando Haddad i andre valgomgang mot en gammel kjenning, José Serra fra det sosialdemokratiske partiet PSDB.

Det er den samme Serra som tapte mot Lula i presidentvalget i 2002, og ditto mot PTs Dilma Rouseff i 2010. Slik representerte valget i São Paulo ikke bare oppgjøret mellom høyre og venstre, men også møtet mellom to generasjoner i brasiliansk politikk. PT og Haddad vant. Lula har posisjonert seg godt.

Bakrus i Brasil

Onsdag 24.10 hadde jeg hovedinnlegget på debattsidene i Dagens Næringsliv. Det er ikke lagt ut på nett ennå, derfor kommer det her. Interessant å se hvordan DN har redigert innlegget. Det enkle ordspillet som jeg likte så godt i overskriften, bakrus i pre-sal, er blant de tingene som er tatt ut. Her er teksten i den formen den ble sendt inn.

 

Oljefesten i Brasil: Bakrus i pre-sal?

 

For fem år siden offentliggjorde Brasil verdens største offshore oljefunn. Det utløste en voldsom investeringsvilje i oljeindustrien verden over, også i Norge. I dag river den samme industrien seg i håret i skuffelse. Hva har skjedd? Det er på tide med en reality-check på forventninger og framtidsscenarioer.

250 km utenfor kysten av Rio og São Paulo ligger de såkalte pre-sal-feltene. Navnet – før saltet – kommer av at oljen ligger under et kilometertykt lag med salt. Brasilianske myndigheter anslår at pre-sal-feltene inneholder så mye som 70-80 milliarder fat olje. Til sammenlikning har Norges totale oljeproduksjon vært på cirka 28 milliarder fat siden Ekofisk begynte å produsere i 1971.

I Brasil utløste pre-sal-funnene den reneste eufori. Daværende president Lula hevdet med en av sine mange fotball-metaforer at pre-sal var et bevis på at Gud spilte på Brasils lag. Det ble spekulert i investeringer på tusen milliarder dollar, titusenvis av nye arbeidsplasser og at landet i løpet av et tiår ville bli en av verdens fremste oljeeksportører. Over hundre norske selskaper etablerte seg i Brasil for å bli med på pre-sal-festen.

I dag kan det se ut som om deltakerne er i bakrus, allerede før festen kom ordentlig i gang. Oljen ligger fortsatt urørt seks-sju kilometer under havoverflaten. Letevirksomheten ligger årevis bak skjema. Deler av brasiliansk og internasjonal oljeindustri nærmer seg grensen for hvor mye penger de kan tape.

I Norge forklares forsinkelsene ofte med mangel på kvalifisert arbeidskraft og høye krav til lokalt innhold. Hovedårsaken finnes imidlertid i brasiliansk politikk, spesielt i brasilianske myndigheters forventninger til skatteinntekter.

Da pre-sal-forekomstene ble bekreftet, besluttet nasjonale myndigheter å endre oljelovgivningen. Argumentet var at oljen i pre-sal var så å si garantert, derfor burde staten ha en større andel av fortjenesten enn vanlig. Lovendringen i 2010 bestemte også at Petrobras skulle ha en minimumsdeltakelse på 30 prosent i alle nye pre-sal-felt. I dag mener mange brasilianske oljeanalytikere at Petrobras mangler kapital og menneskelige ressurser til å delta så sterkt i samtlige pre-sal-felt. De hevder selskapets manglende kapasitet er en årsak til forsinkelsene.

Brasils regjering ønsket også å endre nøkkelen som fordeler royalty mellom kommuner, delstater og nasjonalstat – til fordel for nasjonalt nivå. Det skapte furore lokalt. I Rio har det vært store protester i gatene, og delstatspolitikerne har gått kraftig ut mot lovforslaget. Et resultat av dette er at royalty-debatten fortsatt ruller fram og tilbake i Kongressen, uten noen dato for avstemning. Og uten en vedtatt lov, ingen nye konsesjoner. Det har ikke vært gjennomført anbudsrunder i pre-sal siden 2007.

Om det er brasilianske myndigheters forventninger om inntekter som er hovedårsaken til forsinkelsene, er det internasjonale selskapers forventninger til Brasil som er hovedårsaken til deres (foreløpige) tap. Det henger sammen med manglende kunnskap om landet, forretningskulturen og det politiske spillet.

Den første, helt elementære lærdommen må være å huske at ting tar tid. Og i Brasil tar ting mye lenger tid enn det vi er vant til i Norge. Den andre lærdommen må være at brasilianske forretningsplaner og produksjonsmål er betydelig mindre realistiske enn de er i Norge. - De er heller mål å strekke seg mot, som en sentral person i brasiliansk UD fortalte meg. Den tredje lærdommen må være at brasiliansk politikk er meget uforutsigbar.

Derfor skal norske bedrifter ta det med en klype salt når Brasils gruve- og energiminister Edison Lobão på oljemessen i Rio 18. september annonserer at den neste anbudsrunden for pre-sal vil skje i november 2013. Slike løfter har brasilianske myndigheter gitt før, uten at de har materialisert seg. Uansett må royalty-lovgivningen være på plass i god tid før anbudsrunden. Og om det vil skje er høyst usikkert.

Pre-sal vil definitivt skape store inntekter for Brasil, landets oljeindustri og norske selskaper. Men avkastningen vil komme langt senere enn de aller fleste forventet. De som har lommebok til å ha tålmodighet, og de som kjenner Brasil best, er de som vil vinne kappløpet.

Indigenous peoples and conservation of the Amazon

Today I gave a lecture at the University of Life Sciences (UMB, Ås) entitled ”Management of natural resources in indigenous territories in the Amazon”. Here are speaking notes with the main points and some literature.

Roads, as the Brazilian BR-210 cutting through the Yanomami indigenous territory in the Amazon rainforest, are one of the main threats to indigenous lands and resources. Photo: Torkjell Leira.

The lecture was built on experience from working six years in Rainforest Foundation Norway (RFN), and examples were taken from real projects on the ground in the Brazilian Amazon. Thanks to students and course responsible Torbjørn Haugaasen for excellent comments and questions!

Why ”management” in indigenous territories?

Don´t the indigenous peoples live in harmony with their environment, with traditional management practices and minimum impact on the resources and their territories?

There are five reasons why indigenous peoples need to handle the environment and their resources in new ways today:

·       much smaller areas (from vast territories to group, village or no territory)

·       increasing population (since the 1970´s)

·       sedentarism (living for longer periods of time at the same site, partly due to health posts and schools)

·       external threats (roads, mining, industrial agriculture, oil/gas, hydropower projects, etc.)

·       cultural change (towards a ”western” lifestyle, including nutrition, transport, mobile phones, TV, etc.)

A new reality demands new approaches

Due to this new situation, many indigenous groups overexploit the natural resources. This leads to the development of new projects to manage the resources on their territories. These projects share some characteristics:

·       close cooperation with NGOs or universities (some say too close)

·       mostly international funding (the state focus on health and education, private sector on culture)

·       multi dimensional projects (integrating education, income generation, health issues, etc.)

·       increasing indigenous control and execution (local ownership key to project sustainability and impact)

Different indigenous projects for management of natural resources

This was the main part of the lecture. Not possible to elaborate on this here, but these were the points, indigenous groups and examples I talked about:

·       the cross cutting ”cultural dimension”

·       border control (Yanomami)

·       new family agriculture practices (Xingu)

·       new hunting and fishing practices (Ashaninka)

·       new activities for income generation (Baniwa)

·       related: increasing waste problem (Wajãpi)

·       the new REDD agenda (Paiter-Surui)

Protected areas (green) and deforestation (red) in the Amazon. 18% of the total Amazon rainforest is gone. Protected areas are an efficient instrument to stop deforestation. Map: RAISG.

Conservation effectiveness

How do different types of protected areas perform when it comes to conservation of the rainforest? Indigenous territories prove to be most effective. Here I cite one of the three articles I used in the lecture (Nepstad et al. 2006, download below).

«No strong difference in inhibition of deforestaion or fire was found between parks and indigenous lands»

«However, uninhabitated reserves tended to be located away from areas of high deforestation and burning rates. In contrast, indigenous lands were often created in response to frontier expansion, and many prevented deforestation completely despite high rates of deforestation  along their boundaries.»

«The inhibitory effect of indigenous lands was strong after centuries of contact with the national society, and was not correlated with indigenous population density.»

Deforestation figures

•       Total Amazon: 18%

•       Private properties: 25%

•       Protected areas: 1,5%. Of which:

•       Natural parks, reserves: 1,63%

•       Indigenous territories: 1,46%

Some conclusions

There is a need for many indigenous groups in the Amazon to manage their territories and resources in new ways, mainly due smaller areas, higher population, sedentarism, external threats and what could be called cultural change.

There are a high number of pilot projects, in general run in cooperation between indigenous groups and NGOs. The projects are, as a rule, multi dimensional. The quality and scope varies a lot.

There are many very successful projects, but even in the best cases the long-term outcome is unknown. The internal and external pressures are high. The new REDD agenda is promising, but controversial. In the Brazilian Amazon indigenous territories are very effective for reducing deforestation.

Literature:

A good, but a little outdated, overwiew of rights and challenges from the Interamerican Development Bank (IDB): Tresierra, J.C. (1999) Rights of Indigenous Groups over Natural Resources in Tropical Forests

Download Tresierra´s paper here

A very good analysis of conservation effectiveness in the Brazilian Amazon:

Nepstad et al (2006) Inhibition of Amazon Deforestation and Fire by Parks and Indigenous Lands

Download Nepstad et al´s paper here

Svar på BrasilQuiz

Ikke noe googling? Kors på halsen? Her er svarene på Radioselskapets BrasilQuiz. Hele spørsmålene og alle alternativene kan du finne her.

Semifinale 1:

1.

Hvilke to land i Sør-Amerika grenser IKKE til Brasil?

- Chile og Ecuador

2.

Hvorfor heter Brasil Brasil? Hva er Brasil oppkalt etter?

     b) et tre

3.

Hvorfor heter Amazonas Amazonas? Hva er Amazonas oppkalt etter?

     b) Amazonene - de mektige kvinnelige krigene i gresk mytologi

Semifinale 2:

4.

Nevn tre spillere på det brasilianske laget som Norge slo 2-1 i VM i fotball i Frankrike i 1998.

 - Hele lagoppstillingen er denne:  1 Taffarel, 2 Cafu, 4 Junior Baiano, 14 Gonçalves, 6 Roberto Carlos, 18 Leonardo, 8 Dunga, 10 Rivaldo, 20 Bebeto, 9 Ronaldo, 19 Denilson.

5.

Hvor stort er Brail i forhold til Norge?
     b) Cirka 25 ganger så stort
 

6.

Hvilket band satte verdensrekord i publikum da det spilte på Maracanã i 1991, med 197.000 tilskuere?

       a) a-ha

Finale:

7.

To av Brasils mest kjente mannlige musikere har spilt i store internasjonale filmer de siste årene. Jeg vil ha navn på artistene og navn på filmene de spilte i.

- Caetano Veloso i Pedro Almodovars Oscarvinnende film Snakk med henne fra 2003.

- Seu Jorge i Wes Andersons stjernespekkede film Life Aquatic fra 2004.

8.

Hva er Carmen Miranda aller mest kjent for?

c)     Hun hadde en fruktkurv på hodet

9.

Hvilken film har vunnet Brasils eneste Oscar for beste utenlandske film?

a)    nydelige Black Orpheus, eller Orfeu Negro, i 1959

Klarte du alle? Da kan du med rette kalle deg en Brasilkjenner. Klarer du full pott på neste quiz også (kommer når du minst venter det...) kan du kalle deg Brasilekspert!

Brasil-Quiz!

I dag debuterte jeg som quizmaster på Radioselskapet på P2. Her er spørsmålene. Test deg selv og vennene dine i helga, men husk at googling er forbudt!! Svarene kommer søndag kveld.

Siste: Svar på BrasilQuiz

Radioselskapets BrasilQuiz er lagt opp som en cup. Ni spørsmål, fire deltakere, to semifinaler der vinnerne møtes i finalen. Hver runde har ett grublespørsmål med flere riktige svar, og to spørsmål med svaralternativer. Ett poeng for hvert riktig svar. Lykke til!

Semifinale 1:

1.

Vi starter med quiz-klassikeren geografi. Brasil er stort og grenser til de fleste andre landene i Sør-Amerika. Men ikke alle. Hvilke to land i Sør-Amerika grenser IKKE til Brasil?

2.

Nå om historie og navn. Hvorfor heter Brasil Brasil? Hva er Brasil oppkalt etter?

Alternativer:

a)    ei elv

b)    et tre

c)     en urfolksgruppe.

3.

Mer historie og navn. Brasil er kjent for Amazonas – verdens største regnskog. Amazonas strekker seg over åtte andre land i Sør-Amerika også, men omtrent 2/3 ligger i Brasil. Spørsmålet er: Hvorfor heter Amazonas Amazonas? Hva er Amazonas oppkalt etter?

Alternativer:

a)    Den vakre Amazonas-orkideen

b)    Amazonene – de mektige kvinnelige krigerne i gresk mytologi.

c)     Amazonitttene – en utdødd urfolksgruppe som levde der da europeerne kom.

Semifinale 2:

4.

Norge er, så vidt jeg vet, det enste landet som aldri har tapt mot Brasil i fotball. Den kampen alle husker var i VM i Frankrike i 1998.  Mot alle odds vant Norge. Det var folkefest med bølgen i Spikersuppa, det er til og med lagd en opera om kampen. Det sier noe om hvor mirakuløs den seieren var. Brasil vant ikke det VM-et, men spillerne var en gullårgang, og de vant neste VM, i 2002. Spørsmålet er: Nevn tre spillere som spilte på det brasilianske laget da Norge slo Brasil 2-1 under VM i USA i 1998.

5.

Drillo var trener da vi slo Brasil, og Drillo er en kløpper på geografi. Her kommer enda et Dillo-relatert spørsmål: Neste fotball-VM skal arrangeres i Brasil. Brasil er stort. Det er det klart største landet i Sør-Amerika. Men hvor stort er Brasil i forhold til Norge?

Alternativer:

a)    10x

b)    25x

c)     50x.

6.

Brasil arrangerte fotball-VM også i 1950, og bygde da opp verdens største fotballstadion - legendariske Maracanã. Hvilket band satte verdensrekord i publikum da det spilte her i 1991, med 197.000 tilskuere?

Alternativer:

a)    a-ha

b)    Rolling Stones

c)     U2

Finale:

7.

I finalen skal det dreie seg om kino og musikk. Først: To av Brasils mest kjente mannlige musikere har spilt i store internasjonale filmer de siste årene. De har spilt seg selv, eller utgaver av seg selv, og de har spilt coverlåter. Jeg vil ha navn på artistene og navn på filmene de spilte i.

8.

Den brasilianske artisten med størst suksess i Hollywood noensinne het Carmen Miranda. Hun briljerte på scener og lerreter på 1940- og 50-tallet, og hun har siden blitt et stil-ikon. Noen kritiserer henne for å være kitch, men andre hyller henne for å være vågal, tropisk og humoristisk. Hva er hun aller mest kjent for?

Alternativer:

a)    Hun var den første som gikk i bikini på film

b)    Hun gikk alltid med en jaguarpels om halsen

c)     Hun hadde en fruktkurv på hodet

9.

Vi skal på kino! Brasil har en mager kinohistorie, i hvert fall målt i internasjonale utmerkelser. Landet har vunnet én Oscar for beste utenlandske film. Hvilken var det?

Alternativer:

a)    nydelige Black Orpheus, eller Orfeu Negro, i 1959

b)    dristige Kiss of the spider woman i 1985

c)     voldelige City of God i 2002

Svarene kommer søndag kveld. Motstå fristelsen til å google opp svarene! Kos deg heller med Radioselskapet sin facebookside. God helg!