Royalty-debatten og det politiske spillet

Denne uka får president Dilma Rouseff den nye royalty-loven på sitt bord. Innen 15 virkedager må hun avgjøre hvor skatteinntektene fra Brasils oljeproduksjon skal gå. Uansett avgjørelse vil det bli store protester. Og dette vil igjen ha konsekvenser for de over 150 norske bedriftene som er etablert i Brasil for å ta del i oljefesten. Her er en liten analyse av royalty-debatten.

150.000 mennesker i gatene i Rio i november 2011, i protest mot ny royalty-fordeling.

Store funn og store skatteinntekter

Med de gigantiske oljefunnene i det såkalte pré-sal-området i 2006/07, eksploderte Brasils oljeindustri. Men store framtidige skatteinntekter fordret også endringer i landets oljelovgivning. Dette har skapt mye politisk rabalder og i sin tur store forsinkelser i oljeletingen. Se kronikken min i DN, Bakrus i Brasil, for detaljer.

Forhandlingene om fordelingen av royalties – skatteinntektene fra oljeproduksjonen – har gått fram og tilbake i Kongressen i fem år. Tidligere president Lula maktet ikke å konkludere prosessen før han gikk av i 2010, og dagens president Dilma ønsket ikke å ta opp saken før lokalvalget i september i år. Etter valget ble saken satt på fast-track i Kongressen, og et lovforslag ble vedtatt i forrige uke. Mer info her: Oljeskatt: - VM og OL i fare.

Rio: - Vi vil miste 90 milliarder

Det nye lovforslaget vil kutte i skatteinntektene til de oljeproduserende kommunene og delstatene. Forslaget vil øke inntektene til de øvrige kommunene og delstatene i Brasil. Nasjonalstatens andel vil bli omtrent uendret.

Dette har skapt store protester i de oljeproduserende delstatene, spesielt i Rio de Janeiro og Espírito Santo. I Rio mener delstaten og dens 92 kommuner at de vil gå glipp av 90 milliarder kroner i skatteinntekter fram til 2020. Disse tallene utfordres av andre økonomer som mener de er alt for høye. Uansett er disse kalkylene en del av den intense politiske drakampen som foregår i Brasil akkurat nå.

Opposisjonens forslag på presidentens bord

Selv om Dilmas regjeringskoalisjon har flertall i Kongressen, ble regjeringens forslag nedstemt. Det er altså opposisjonens forslag president Dilma får på sitt bord denne uka. Opposisjonen har endret flere viktige punkter i regjerings forslag:

1. Forandringene i skattefordelingen vil skje fra det øyeblikket loven trer i kraft. Ikke fra og med de neste oljekonsesjonene som utlyses, slik regjeringen ønsket. Dette er hovedankepunktet for de oljeproduserende delstatene som mener dette er å ikke respektere inngåtte avtaler.
2. Nasjonalstatens andel av kaka vil ikke kobles 100% til utdanning og forskning, slik som regjeringen ønsket, men være frie midler. Dette er et nederlag for presidentens parti PT som ønkset å låse skatteinntektene for å innfri målet om 10% av BNP til forskning og utdanning.
3. Noen prosentandeler og innfasingsfrister er endret.

President Dilma har nå tre alternativer. Godkjenne lovforslaget, legge ned et delvis veto, eller legge ned veto mot hele loven. Alle alternativene har sine omkostninger. Å godkjenne loven helt vil være et knefall for opposisjonen. Å legge ned veto mot hele loven vil være et knefall for delstatene Rio og Espírito Santo. Etter all sannsynlighet faller derfor presidenten ned på et delvis veto, der hovedlinjene i lovforslaget vedtas. De delene hun legger ned veto mot, skal så tilbake til Kongressen for ny behandling.

Oljeprodusentene truer og smigrer

De oljeproduserende delstatene og kommunene frykter med rette for dramatiske fall i sine skatteinntekter. Flere kommuner i Rio får over 50 prosent av sine inntekter fra oljesektoren. Guvernøren i Rio, Sergio Cabral, truet i forrige uke med at VM i fotball 2014 og OL i Rio 2016 står i fare. 60 Kongressmedlemmer fra Rio og Espírito Santo sendte i helgen brev til president Dilma der de innstendig oppfordret henne til å legge ned veto mot loven. Samtidig prøver de å smigre henne ved å be henne følge sine egne ”rettferdige, ærlige og modige uttalelser” i pressen der hun har sagt at ingen skal lide under den nye lovgivningen. Kystkommuner i São Paulo (der mange raffinerier og havner ligger, samt store deler av pré-sal-feltet) truer med rettsak hvis presidenten godkjenner loven.

Det politiske spillet

Royalty-debatten illustrerer godt det meget komplekse politiske spillet i Brasil. Det er en avgrunn mellom opposisjonen og regjeringskoalisjonen. Kongressen lever sitt eget liv, på tross av et stort formelt flertall for Dilmas regjeringskoalisjon. Videre er det store spenninger mellom de ulike forvaltningsnivåene i føderasjonen Brasil (kommunalt, delstatlig, nasjonalt). Lokalt kan også lojaliteten gå på tvers av formelle allianser på nasjonalt nivå.

Alt dette spiller inn i royalty-debatten. President Dilma har noen uker på seg til å finne en løsning. Det blir ingen enkel jobb.