Jul i Betlehem, Brasil

Der Amazonaselva møter Atlanterhavet ligger storbyen Belém. Visste du at det navnet rett og slett betyr Betlehem?

 Bilder fra Belém. Fotomontasje: Wikipedia

Som så mange andre byer i Latin-Amerika har Belém et katolskinspirert navn. La oss holde oss til Brasil og reise sørover langs kysten fra Belém:

• São Luis betyr Sankt Ludvig. Det finnes flere av dem i den katolske kirka, den mest kjente er Ludvig IV, konge av Frankrike tidlig på 1200-tallet og erklært helgen av Pave Bonifatius VIII i 1297.
• Natal betyr jul, eller fødsel, og viser til at byen ble grunnlagt 1. juledag 1599.
• Salvador betyr frelseren. Altså Jesus, for dere som sliter med bibelkunnskapen... 
• Den store bukta som Salvador ligger ved heter Bahia de todos os santos - alle helgeners bukt. Det kommer av at bukta ble kartlagt 1. november 1501, dagen som i den katolske kalenderen er alle helgeners dag.
• Navnet til delstaten Espírito Santo, som ligger mellom Bahia og Rio, betyr intet mindre enn den hellige ånd. Den første kolonisatoren, portugiseren Vasco Coutinho, ga den det navnet fordi han første gang steg i land søndag 23. mai 1535, den hellige ånds dag i den katolske kalenderen.
• São Paulo er Paulus, en av Jesus´ tolv apostler eller disipler, forfatter av flere brev i det nye testamentet og den aller første kristne misjonæren.
• Navnet til havnebyen Santos betyr helgener. Også den har navnet sitt fra dagen til alle helgenene, 1. november, men sannsynligvis indirekte, da den er oppkalt etter en havn i Portugal.
• Santa Catarina er den nest sørligste delstaten i Brasil. Den er oppkalt etter helgenen Katarina av Siena som levde på 1300-tallet.

Jul i Betlehem, den hellige ånd eller rett og slett i byen Jul? Dra til Brasil!

God jul og godt nytt år!

Den første nordmann i Brasil?

Visste du at den første nordmannen i Brasil var nederlandsk leiesoldat? Og dansk, kongelig elfenbensdreier?

Jacob Jensen (1614-1695)

Den første nordmannen i Brasil het Jacob Jensen. Han dro til sjøs i det danske marinen som 16-åring, og havnet etter noen år i Holland. Der ble han smed, men allerede som tjueåring, i 1634 dro han til Brasil som nederlandsk leiesoldat.  

Nederland styrer Pernambuco
På denne tida hadde Nederland okkupert deler av den portugisiske kolonien Brasil, blant annet Bahia og Pernabuco på nordøstkysten. Nederlenderne hadde akkurat blitt kastet ut av Bahia, men holdt fortsatt Recife og Olinda. Jacob Jensen forteller i sin selvbiografi om hasardiøse trefninger i både Paraiba og i Salvador, om hvordan de inntar landsbyer og sukkemøller og om hvordan de hollandske soldatene dreper og voldtar.

Viste du at den første brasilianeren i Norge var en nær venn av Edvard Grieg?

"En forskrechlig stor Orm"
Jensen forteller også livlig om møtet med "en forskrechlig stor Orm". Den var "30 allen lang, tychere en et fuldkommen Menniske, haffde et hovet, ligesom et Svine Hovet schichet, Vaar Guell under bugen oc blaa paa Ryggen". Den spiste mennesker, villsvinn og struts! (Ikke dårlig, siden struts ikke finnes i Amerika...)

Rustmester og elfenbensdreier
Etter fem år, i 1639, dro Jacob Jensen tilbake til Europa. Han tjenestegjorde som konstabel på Akershus festning, og siden som rustmester (våpenansvarlig) i krigen mellom Danmark-Norge og Sverige. I 1648 dristet han seg til å spørre den danske dronning Sophie Amalie om å bli fadder for datteren. Hun aksepterte, og som takk fikk hun et utskåret dyr i reinshorn. Gaven falt tydeligvis i smak, for Jacob Jensen ble kalt København som elfenbensdreier ved det danske hoffet. Til slutt endte han som forvalter av hele det kongelige kunstkammeret.


Lese mer? Se Kjartan Fløgstads bok Eld og Vatn. Nordmenn i Sør-Amerika fra 1999. Anbefales varmt!

Vet du om nordmenn som har vært enda tidligere i Brasil? Ta kontakt. På forhånd takk!

Den første brasilianer i Norge?

Visste du at den første brasilianeren i Norge var en nær venn av Edvard Grieg?

 Alberto Nepomuceno (1864-1920)

Komponisten Alberto Nepomuceno er en bauta i den nasjonalistiske bølgen i brasiliansk musikkliv rundt forrige århundreskifte. På samme måte som Grieg tok han elementer og inspirasjon fra folkemusikken inn i den klassiske musikken.

I 1891 traff han Griegs elev Walborg Rendtler Bang i Berlin. To år seinere giftet de seg i Christiania (Oslo), og de bodde en periode på Griegs Troldhaugen utenfor Bergen. De fikk fire barn: Eivind, Sigurd, Sigrid og Astrid.

Grieg var en stor inspirasjonskilde, og de fikk nokså like roller i norsk og brasiliansk musikkliv. Først delvis utskjelt, siden beundret. Nepomuceno skulle likevel komme til å stå i skyggen av en av sine mange elever, en som også er mest kjent for å kle folketoner i klassisk drakt, Heitor Villa-Lobos.

Visste du at den første nordmannen i Brasil var nederlandsk leiesoldat?
 
Var Alberto Nepomuceno den første brasilianer i Norge? Ta kontakt hvis du vet om noen andre. På forhånd takk for hjelpa!

Oscar Niemeyer er død

Brasils ikoniske arkitekt, Oscar Niemeyer, er død. Han ble 104 år gammel. Hans hovedverk vil for alltid være Brasils hovedstad Brasília. Niemeyer tegnet de mest kjente bygningene og landemerkene i byen som fylte femti år i 2010.

Kongressen og departementene i Brasília. Arkitekt: Oscar Niemeyer. Foto: Marcelo Versiani.

Selv har jeg bodd flere år i Brasília. Det vannvittige eksperimentet med å bygge en ny hovedstad fra null, midt ute i ødemarken, har faktisk gått ganske bra. Én av grunnene til det er arkitekturen som Niemeyer står bak. En annen er den fantastiske byplanen, hovedverket til arkitekten og urbanisten Lúcio Costa.

Jeg merker at dette blir personlig. Jeg fikk helt frysninger når jeg så nyheten i natt. Jeg var i Brasília seinest i september, og det fikk meg til å innrømme for meg selv og hele verden at Jeg elsker Brasília.

Fotgjengerbru nær Rios største favela Rocinha, åpnet i 2010. Arkitekt: Oscar Niemeyer. Foto: Rafael Andrade.

Niemeyer fortsatte å arbeide inntil det siste. Det er bare noen år siden de siste monumentalbyggene, nasjonalmuseet og nasjonalbiblioteket, ble innviet i Brasília. Han sto også bak Museet for samtidskunst i Niteroi, Memorial da America Latina i São Paulo, Sambodromoen i Rio og en lang rekke kirker, museer og praktbygg i resten av landet.

Her kan du se et utvalg av de viktigste prosjektene til Oscar Niemeyer.

R.I.P.

Banebrytende kunnskap om Amazonas

Amazonas: 9 land, 33 millioner mennesker, 385 forskjellige urfolksgrupper, 7,8 millioner kvadratkilometer. Og i perioden 2000-2010 har regnskog tilsvarende hele Storbritannia forsvunnet. For første gang er opplysninger om avskoging og trusler i hele det store Amazonas samlet i én publikasjon. Regnskogfondet har støttet initiativet siden begynnelsen.

Tirsdag 4. desember lanserte kartnettverket RAISG et banebrytende atlas om truslene mot det store Amazonas. Atlaset er den reneste skattekiste for dem (oss) som er interesert i framtida til verdens største regnskog. Og alt er gratis tilgjengelig på nettet!

Se eller last ned atlaset her. (foreløpig kun på spansk)

De største truslene mot Amazonas
Gruvedrift, vannkraftverk, olje/gassutvinning, veibygging, skogbranner og avskoging. Dette er truslene atlaset behandler. Trusler som landbruk og ulovlig hogst er ikke med på grunn av begrenset informasjon i noen land.

Med 55 kart, 61 tabeller og titalls figurer, illustrasjoner og fotografier, er informasjonen lett tilgjengelig. Målsetningen er å spre oppdatert og samlet informasjon om Amazonas, for å motvirke det fragmenterte synet som hersker i de ni Amazonaslandene i dag. Og det haster:

 - Hvis [truslene fra] alle de overlappende økonomiske interessene konkretiserer seg de neste årene, vil Amazonas forvandles til til en savanne med øyer av regnskog, sier RAISGs kordinator Beto Ricardo fra Instituto Socioambiental (ISA) i Brasil.


Avskoging i Amazonas 2000-2010

Atlaset bringer også et historisk gjennombrudd i arbeidet for en helhetlig forvaltning av Amazonas. For første gang presenteres tall for avskoging i alle ni Amazonasland, beregnet med samme metodologi.
 

240.000 kvadratkilometer regnskog er brent og hugget i perioden 2000-2010. Det er et område på størrelse med Storbritannia, eller over to tredjedeler av Norge, og tilsvarer seks prosent av hele det store Amazonas.

 

Over 80 prosent av avskogingen har skjedd i Brasil. Landet huser i overkant av 60 prosent av Amazonas, men andelen avskoging er likevel enda høyere. De gode nyhetene er at avskogingstakten går raskt ned i Brasil, og da går den ned i det store Amazonas. Men dessverre øker avskogingen i Bolivia, Peru og Ecuador.   Les mer her: Klimaspesial: Rekordlav avskoging, men utslipp øker i Brasil.


Regnskogfondet støtter
Det er teknologien og metodene til den brasilianske organisasjonen Imazon som er benyttet for å beregne avskogingen. I 2009, da jeg jobbet i Regnskogfondet, var jeg med på en av de første workshopene der metodologien skulle overføres til de andre medlemmene i RAISG. Det er veldig kult å se at dette kartet og dette atlaset endelig ser dagens lys!   Les mer her: Kart som våpen.

Nok prat. Gå inn i atlaset og finn ny kunnskap!

Klimaspesial: Rekordlav avskoging, men utslipp øker i Brasil

Avskogingen i brasiliansk Amazonas i 2012 er de laveste siden målingene startet for 25 år siden. Ingen andre land i verden har kuttet like mye i sine klimagassutslipp de siste årene. Men i dag øker utslippene fra andre kilder raskt.

Brasils miljøvernminister Izabela Teixeira presenterer avskogingstallene for 2012 og nye tiltak mot avskoging. Foto: Agencia Brasil.

2012: Historiens laveste måling

I forrige uke offentliggjorde miljøvernminister Izabela Teixeira tallene for avskoging i brasiliansk Amazonas i ”skogåret” 2012, (dvs. perioden august 2011 – juli 2012). 4656 kvadratkilometer skog ble hugd og brent, et område omtrent tre ganger så stort som Vestfold fylke. Det er det laveste nivået siden målingene startet i 1988, og en reduksjon på 80% i forhold til toppåret 2004.

Målingene bygger på satellittbilder, og analysen er gjort av landets romforskningsinstitutt (INPE). Les mer her: ABC om avskoging i Amazonas.

 

Gode nyheter og god timing

Dette er utvilsomt gode nyheter. Det betyr at Brasils klimagassutslipp fra avskoging er redusert voldsomt siden 2004. Da var Brasil nummer fire på lista over de verste klimaforurenserne, sammen med USA, Kina og Indonesia, og avskoging sto for omtrent to tredjedeler av Brasils samlede utslipp. Ifølge beregninger fra den brasilianske klimaeksperten Tasso Azevedo (på portugisisk) har Brasils kutt i avskoging redusert Brasils utslipp med 35% i perioden 2005-2011.

Dette er også god timing. Denne uka samles verdens ledende klimaforskere, politiske ledere og 17.000 mennesker i Doha i Quatar for det 18. toppmøte i FNs klimaforhandlinger. Også Norges miljøvernminister Bård Vegard Solhjell er til stede. Brasilianske myndigheter trenger gode nyheter for å ha ekstra goodwill i forhandlingene. De håper reduserte utslipp fra avskoging skal skygge for økte utslipp fra andre kilder.

Brasils samlede klimagassutslipp øker

Brasils økonomiske vekst på 2000-tallet har negative klimakonsekvenser. Høyere aktivitet i landbruket og i industrien, samt mer transport og mer forbruk fører til at Brasils utslipp av klimagasser fra andre sektorer øker.

I 2005 var Brasils samlede utslipp på cirka 2,3 mrd. tonn CO2-ekvivalenter. Ifølge Azevedo er fortsatt de totale utslippene er betydelig lavere enn før, omtrent 1,5 mrd. tonn. Andre klimaforskere, som Eduardo Viola ved Universitetet i Brasilia, hevder imidlertid at de samlede utslippene har økt siden 2009 og at de i dag er oppe på cirka 2,0 mrd. tonn. Viola utgir i disse dager bok om temaet.

Bekymringsfulle målinger august-oktober

Tilbake til avskoging. De aller siste målingene viser en foruroligende trend. Ifølge den brasilianske miljøorganisasjonen Imazon, som driver uavhengige målinger, er avskogingen i Amazonas i månedene august-oktober i år doblet i forhold til i fjor. I grafen under er avskogingen i "skogåret" 2012 i blått og "skogåret" 2013 i rødt.

Brasils miljøbevegelse mener at en hovedårsak til denne økningen er undergraving av landets miljølovgivning, spesielt endringene i skogloven Codigo Florestal. Les mer her: Brasil raserer skogloven.

Royalties: Dilma spiller høyt om ny oljelov

President Dilma Rouseff la 30. november ned et delvis veto mot den nye loven om royalties fra oljeproduksjon i Brasil. Hun ga dermed etter for press fra de oljeproduserende delstatene Rio, Espírito Santo og São Paulo. Taperne er resten av delstatene i Brasil, og de lover fortsatt kamp

 Statoils plattform på Peregrino-feltet i Brasil.

En maraton i Kongressen

Royalty-debatten har vært en av de aller vanskeligste for Brasils siste to presidenter, Lula og Dilma. Saken har rullet fram og tilbake i Kongressen i snart fire år, og lovforslaget som Kongressen endelig vedtok tidligere i måneden var svært forskjellig fra regjeringens opprinnelig forslag. Les mer her: Royalty-debatten og det politiske spillet.

Voksende skatteinntekter

Skatteinntektene fra oljeproduksjonen i Brasil er femdoblet de siste ti årene, og var på ca. 75 milliarder kroner i 2011. Med de store pré-sal-funnene er det ventet at de vil mangedobles det neste tiåret. Den harde politiske kampen skyldes uenigheter over hvor inntektene skal gå.

Dette er endringene

Dilmas la i går ned et delvis veto, og ga samtidig beskjed om at hun vil forfatte et presidentdekret for å ”korrigere” det regjeringen oppfatter som Kongressens misforståelser. Til sammen vil dette endre følgende punkter:

·      Fordelingen av royalties i eksisterende leteblokker vil ikke endres. dette har vært et hovedkrav fra de oljeproduserende delstatene.

·      For alle nye leteblokker vil de oljeproduserende delstatenes andel av skatteinntektene synke fra 26,25% i dag til 20% i 2013.

·      Kommunenes andel vil synke fra 26,25% i dag til 15% i 2013 og 4% i 2020.

·      Nasjonalstatens andel vil synke fra 30% til 20%.

·      Alle skatteinntektene til kommuner, delstater og nasjonalstater skal i sin helhet gå til utdanning. Slik ønsker regjeringen å nå sitt mål om at 10% av BNP skal gå til utdanning.

·      Resten av skatteinntektene vil gå inn i et nytt sosialt fond (Fundo Social), der halvparten av midlene skal gå til utdanning og den andre halvparten til helse og miljø.

Åpner for nye konsesjoner i pré-sal

Fraværet av royalty-lovgivning har vært det fremste hinderet mot nye anbudsrunder i de rike pré-sal-feltene. Mer info i kronikken min i Dagens Næringsliv her: Bakrus i Brasil.

Med Dilmas veto sendes lovforslaget nå tilbake til Kongressen. De ikke-produserende delstatene vil prøve å endre loven i sin favør, og de har et flertall av stemmene i Kongressen. Det er likevel ikke sannsynlig at de forkaster presidentens veto, slik de har formell mulighet til. Men det kan fortsatt gå både uker og måneder før loven er endelig vedtatt.