BrasiLeira har flyttet

Kjære leser av bloggen BrasiLeira.

Dette er en liten påminnelse om at BrasiLeira har flyttet. Den nye adressen er www.brasileira.no.

Akkurat nå er jeg i Brasil, og de fem siste sakene på bloggen er skrevet her. De handler om mat, fotball-VM 2014, rømte slaver, utdanning på landsbygda og om Brasils historie.

Velkommen til nye BrasiLeira på www.brasileira.no

BrasiLeira har flyttet!

Kjære leser av BrasiLeira.

I mars ble bloggen lansert på nytt med helt ny design. Nye BrasiLeira finner du på denne adressen: www.brasileira.no

Den adressen du er inne på nå, er deaktivert. Her vil det ikke bli lagt ut nye saker.

Den siste saken på nye BrasiLeira er en kjapp innføring i Brasils økonomiske politikk. Den kan du gå direkte til ved å klikke her: http://brasileira.no/2013/brasils-okonomiske-politikk-pa-1-2-3/

Velkommen til nye BrasiLeira!

Torkjell

Ny sak på nye BrasiLeira

BrasiLeira har flyttet til www.brasileira.no med helt ny design. Siden du er på nå, vil ikke bli oppdatert mer.

På nye BrasiLeira er det nå lagt ut en sak om Rio-rapperen BNegão som ga ut Brasils beste album i 2012. Du kan klikke deg direkte inn på linken her: http://brasileira.no/2013/brasils-beste-album-2012-bnegao/

Velkommen til nye BrasiLeira!

Velkommen til nye BrasiLeira!

Etter to og et halvt år, 220 innlegg og 33.000 treff var tiden overmoden for ny design på BrasiLeira. Resultatet kan du se på www.brasileira.no

 Dette er den nye logoen. Hva synes du?

Nye BrasiLeira er drevet med blogg-tjenesten WordPress. Det betyr at siden du er på nå, drevet med Blogspot, ikke vil oppdateres mer. Vil du følge BrasiLeira, må du altså gå til direkteadressen www.brasileira.no


Jeg vil vite hva du synes!

Jeg er veldig spent på hva du synes om nye BrasiLeira. Klikk deg inn og si din mening, og fortell meg gjerne hvordan bloggen kan bli (enda) bedre. Alle tilbakemeldinger mottas med en stor takk!


Varsling via e-post

Noen av dere får e-postvarsling når nye innlegg publiseres. Den tjenesten har jeg ennå ikke fått lagt opp på nye BrasiLeira. Men det kommer! Jeg skal si fra her når det er klart.

Fotball-VM 2014: Beretningen om en varslet skandale

Mandag denne uka hadde jeg et kort foredrag på arrangementet Lønsjfest på Sound of Mu i Oslo. Her er noen poenger:

1. Det handler om gull. Brasil er sugent på et nytt VM-gull, i 2014 er det tolv år siden sist. Trofeet er allerede farget i gult og grønt (Brasils farger, se bildet over, sammen med Pelé) og på logoen til VM har de brasilianske hendene slynget seg rundt det (se bildet under). Signalet kunne ikke vært tydeligere: VM er vårt!

2. Fotball-VM 2014 i Brasil blir verdens største fotballfest. Ingen er bedre til å lage store fester enn brasilianere (tenk karneval og nyttårsaften) og ingen er bedre enn Brasil i fotball. Nå har riktignok Spania vært best noen år, men det er forbigående…

3. Marerittet er at det går som sist gang. Brasil har nemlig arrangert VM tidligere, i 1950. Da møtte de lillebror Uruguay i finalen på nybygde Maracanã i Rio. 200.000 mennesker og folkekrav om seier. Brasil gikk enkelt opp i ledelsen, men etter 21 minutter i andre omgang utliknet Uruguay (se bildet over). Det ble tap 1-2, og landesorg.

4. Det er enorme forventninger til sportslig suksess under dette mesterskapet, men samtidig en enda mer realistisk frykt for korrupsjon. ”Korrupsjonen vil løpe fritt under VM,” frykter tidligere toppscorer Romario. På bildet over står han sammen med tidligere president Lula, da Brasil ble tildelt mesterskapet. I dag er han nestleder i Kongressens komité for sport og turisme, så få kjenner koblingen fotball-politikk-penger bedre enn han.

Romario advarer mot bevisste forsinkelser i byggearbeidene, så alt av kontroll og budsjetter skal forkastes i innspurten. En klassisk kilde til ”superfakturering” som det kalles i Brasil. På bildet over ser du Maracanã stadion i dag, de holder på å legge gress og nærmer seg nå slutten på en oppussing til to milliarder kroner som er utsatt en rekke ganger. Myndighetenes egen oversikt ved årsskiftet viste at 79 av 82 VM-prosjekter enten var forsinket, omgjort eller hadde sprengt opprinnelig budsjett.

5. Den spilleren det knytter seg aller størst forhåpninger til er det nye stjerneskuddet Neymar (se bildet over). Han er det største fotballtalentet i Brasil siden Pelé, og under VM 2014 vil han være 22 år. Alle drømmer om, men få våger å håpe, at han da vil danke ut Lionel Messi fra erkefienden Argentina og Cristiano Ronaldo fra den tidligere kolonimakten Portugal, og bli både toppscorer og turneringens beste spiller. Og at Brasil, selvfølgelig, skal vinne.

6. Hva med Norge? Vi har fortsatt sjanse til å kvalifisere oss. Skal vi satse på reprise av VM i Frankrike i 1998? Da slo vi Brasil 2-1!


Lese mer?

ABC om fotball-VM 2014 i Brasil 
Fotballfest rammer de fattige (kronikk i Aftenposten, 2. februar 2013)

Beretningen om en varslet korrupsjonsfest (av Benedicte Bull som jeg rappet tittelen fra)

Hva betyr Hugo Chavez´ død for venstrebølgen i Latin-Amerika?

I går døde Hugo Chavez. La oss kikke inn i krystallkula: Chavez´ død vil svekke den radikale delen av Latin-Amerikas venstrebølge (Bolivia, Ecuador, Cuba) og styrke den moderate (Brasil, Uruguay).

Det siste bildet av Hugo Chavez. Tatt på sykesengen i Cuba med hans to døtre Maria (v) og Rosa Virginia. Foto: Venezuelas informasjonsdepartement

Valget av Hugo Chavez til president i 1998 var det som startet venstrebølgen i Latin-Amerika. På få år ble land etter land overtatt av venstreorienterte presidenter med stor støtte fra folkelige bevegelser. 14 av 19 land i Sør- og Mellom-Amerika, og to tredjedeler av befolkningen, har på 2000-tallet hatt regjeringer med politiske plattformer av ulike sosialistiske eller sosialdemokratiske tapninger.

Dette har aldri skjedd tidligere på kontinentet med de største forskjellene i verden. Det første tiåret på 2000-tallet var ”en nesten ekstatisk periode for den latinamerikanske venstresida,” ifølge Latin-Amerikaeksperten Vegard Bye.

To venstrebølger: Venezuela vs. Brasil

På 2000-tallet har latinamerikansk integrasjon fosset framover. Handelen øker, veier bygges, og en lang rekke felles institusjoner er bygd opp. Men det har tydelig vært to ulike prosjekter i sving: Det ene ledet av Venezuela og Chavez, det andre av Brasil og presidentene Cardoso og Lula.

Et godt bilde på venstrebølgen: Paraguays Lugo, Bolivias Morales, Brasils Lula, Ecuadors Correa og Venezuelas Chavez under Verdens Sosiale Forum i Belém i 2009. Nå er Lugo avsatt ved et parlamentarsik kupp, og Chavez er død.

Chavez´ radikale prosjekt finnes under paraplyen ALBA - Den bolivarianske alliansen for folkene i vårt Amerika. ALBA ble grunnlagt i 2004 for å fremme økonomisk, politisk og sosial integrasjon i Latin-Amerika og Karibia, men det er kun de mest venstreorienterte regjeringene i Sør-Amerika som har signert: Bolivia og Ecuador i tillegg til Venezuela selv. Nicaragua, Cuba og noen andre øystater i Karibia danner resten av medlemsmassen.

Brasils mer moderate hovedspor er Unasur - Unionen av søramerikanske nasjoner. Unasur ble formelt opprettet i 2008 med de samme uttalte målsetningene som ALBA, men med en uuttalte målsetning om å bli et slags søramerikansk EU. 12 av 13 land i Sør-Amerika er med, kun den franske ”oversjøiske departementet” Fransk Guyana står utenfor.

  

Felles: Opposisjon mot USA

De parallelle initiativene Unasur og ALBA kan ses på som utslag av en rivalisering mellom Brasil og Venezuela om en lederrolle i Latin-Amerika. Allerede før Chavez´ død var det liten tvil om at Brasil og Unasur ledet.

 

Chavez på balkongen i presidentpalasset etter den siste valgseieren i oktober 2012.

Bakgrunnen for at både Unasur og ALBA ble opprettet er opposisjon til USA og ønsket om å bestemme mer på eget kontinent. Det utslagsgivende var motstanden mot den USA-ledede initiativet for et frihandelsområde som dekket hele det amerikanske kontinentet, kjent som FTAA på engelsk og ALCA på portugisisk og spansk. Den folkelige motstanden mot prosjektet var stor, og da de venstreorienterte presidentene kom til makta på 2000-tallet, forsvant hele ideen om ALCA til fordel for ønsker om mer latinamerikansk samarbeid og integrasjon.

Chavez´ død svekker det radikale Latin-Amerika

Det er selvfølgelig vanskelig å spå hvordan utviklingen vil gå i Venezuela. Nå er det syv dagers landesorg, så skal det avholdes et nytt presidentvalg. Chavez´ utpekte etterfølger Nicolas Maduro vil høyst sannsynlig vinne. Chavismen går videre.

Men både Chavez´ og chavismen var allerede svekket før kommandantens død. Lavere oljepriser hadde dempet den økonomiske vekten i landet. Økende voldsnivå hadde tatt noe av glansen fra framgangen på andre sosiale områder som bedre helse og mindre fattigdom. Landet er like politisk splittet som før.

Hugo Chavez var den ubestridte lederen i det radikale integreringsprosjektet i Latin-Amerika på 2000-tallet. Ingen står klar til å ta det videre. Betyr det at prosjektet dør ut?

På ingen måte. Ingen kan overta eller vokse inn i Chavez´ rolle. Men både Nicolas Maduro, hvis han blir valgt i Venzuela, Evo Morales i Bolivia og den nylig gjenvalgte Rafael Correa i Ecuador kan lede det radikale bolivarianske prosjektet videre på andre måter. Men en ting er sikkert, det radikale Latin-Amerika har mistet sin ledestjerne.

Five books to understand Brazil

How does Brazil work? How do Brazilians think? Understanding Brazil is crucial for anyone operating in the Brazilian market. Here are five books – in English – to help you find the answers. 

This is a text commissioned by the Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce (BNCC), published on their website February 1st.

Brazil on the Rise (2010)

This is an overview of modern Brazil, written by New York Times correspondent Larry Rother. The subtitle, ”the story of a country transformed”, points out Rother´s project: explaining how Brazil has changed profoundly during the last three decades. The author shares insights about popular culture and arts, explains modern Brazilian politics, economy and the strive for energy self-sufficiency, and offers analyses about controversial issues as racism, environmental problems and the nationalist discourse concerning the Amazon.

This is, in my opinion, the best book around for those wanting to understand modern Brazil. It is heartily recommended, despite some minor errors about indigenous peoples´ history ”they turned their backs to a potentially hostile interior of jungle and mountains”, and some superficial assessments about Brazilian foreign policy ”Brazilian foreign policy seems reactive, moved not by an overarching philosophy, design, or a set of long-term strategic goals, but racking with whichever way the winds happen to be blowing in order to achieve short-term objectives.”

The New Brazil (2010)

In this book, political scientist Riordan Roett elaborates on Brazil´s economic history. Focusing on the post-dictatorship period since 1985, Roett examines how the macroeconomic policy changed in the 1990-ies and explains how the Plano Real (1994) worked to stabilize the economy. He also shows how the Lula Government (2003-2010) inherited a number of orthodox economic policies, contrary to his traditional leftist discourse.

The book is clear and well documentetd. It concludes with interesting considerations about Brazil as a regional power and as part of the BRICS. The strict focus on economic history, however, excludes important transformations in modern Brazilian society as the changes in religious preferences and the rise of the environmental agenda. That is not the scope of the book, but it is something that a reader wanting the whole picture will miss.

The Throes of Democracy (2008)
In “The throes of Democracy”, historian Bryan McCann offers his analysis on six specific themes: The left wave in politics; poverty and favelas; land reform and the landless movement MST; popular music; religion and the pentecostal boom; and digital culture and media. Comparing with the two books cited above, McCann´s book is particularly strong on the cultural and religious aspects.

Meanwhile, the strength is also the book's weakness, at least for those who want to understand the whole of Brazil. It lacks many important issues, not least economic and foreign policy. Maybe it's an unfair criticism, but with the subtitle "Brazil since 1989" my expectations were not fully met. Still, together with Roett´s “The New Brazil”, it´s a good match.

A Death in Brazil (2004)

In contrast to the three former fact-based books, “A Death in Brazil” is a collection of essays with a personal touch about Brazil, past and present. Author Peter Robb takes us on a journey into Brazilian politics and soap operas, through cuisine, history and popular culture.

This book is a fascinating tale about a fascinating country, with sharp observations and thought-provoking interpretations. The section about former president Fernando Collor´s corruption scheme is particularly detailed, as is the description of dishes from the Northeast. Personally, I found the discussion about the lack of the sense of the common good in Brazil (p. 290), particularly interesting. It can be recommended both as a novel and as an introduction to Brazil.

Brazil - Five Centuries of Change (1999/2010)

This is the classic book about the history of Brazil. In this revised edition, historian Thomas E. Skidmore takes us from the Portuguese explorers in the late 15^th century to the Brazilian presidential elections in 2010. Both authoritative and accessible, this is the book to read to understand Brazilian history.

The weaker side of the book is that it ignores the pre-Portuguese history. Moreover, Brazil´s indigenous peoples are only mentioned en passant, and the book underestimates the size of the current indigenous population. Still, I highly recommend it. Brazilians are Brazilians because of an extraordinary history, and this book gives you the best insights to understand modern Brazil.

Want more?
Selected books about Brazil and Latin America (In Norwegian)

Marina Silva er tilbake

Mens verden begynner å se fram til fotball-VM i Brasil i juni og juli 2014, sikter brasiliansk politikk seg inn mot presidentvalget i oktober samme år. Den store overraskelsen fra valget i 2010 er tilbake på banen. Denne helgen bestemmes navnet til det nye partiet til Marina Silva.

Marina Silva og hennes visepresidentkandidat i 2010, Gulherme Leal, sjef for Brasils største kosmetikkselskap Natura.

 

Som jeg spådde i 2010, kommer valget i 2014 sannsynligvis til å stå mellom denne trioen: Sittende president Dilma Rouseff (PT), Senator Aécio Neves (PSDB) og tidligere miljøvernminister Marina Silva. Rouseff og Neves representerer posisjon og opposisjon. Marina Silva er den uavhengige outsideren, men også den som kan ha mest påvirkning på resultatet.

20 millioner stemmer i 2010

Marina Silva var den store overraskelsen ved valget i 2010. Hun fikk 20 millioner stemmer i første valgomgang, tilsvarende nesten 20% oppslutning. Det var mye mer enn selv de mest trofaste støttespillerne hadde drømt om. Da stilte hun for partiet De grønne (PV), men hun og hennes støttespillere forlot partiet året etter i skuffelse over at den gamle ledelsen ikke ønsket fornyelse.

Nytt parti: Rede (nettverk)

Lørdag 16. februar samles aktivister og politikere fra hele landet i Brasilia for å skape et nytt parti. I to år har de sondert og diskutert gjennom Bevegelsen for en ny politikk. Nå begynner den lange marsjen mot valget i oktober 2014.

Marina Silva intervjues i forbindelse med miljøbevegelsens kritikk av president Dilma Roseffs miljø- og rettighetspolitikk. Les mer her: Dilma og miljø - verst siden diktaturet.

Det er allerede bestemt at partiet ikke skal hete parti, men nettverk - på portugisisk Rede. Det skal gjenspeile at de vil skape en ny type parti og føre en ny type politikk. Blant de heteste kandidatene til navn er Rede Brasil Sustentável (Nettverket for et bærekraftig Brasil) og Rede Verde (Grønt nettverk).

I valgkampen i 2010 frontet Marina Silva bærekraft og etikk som politiske grunnprinsipper. Det er også pilarene i diskusjonene for nytt partiprogram. Fram til oktober må de samle 500.000 signaturer for å kunne registrere partiet til valget neste år.

Store navn støtter nettverket

Flere tunge politikere har signalisert at de vil gå inn i det nye partiet. De mest kjente er senator og tidligere utdanningsminister for PT, Cristovam Buarque, og musikerlegende og tidligere kulturminister for PV, Gilberto Gil. Også Heloisa Helena, tidligere senator og presidentkandidat for venstrepartiet PSOL, forventes å slutte seg til. PTs tungvekter fra São Paulo, Eduardo Suplicy, vil delta på møtet i Brasilia i helgen, men foreløpig uten å binde seg. Fra Rio er det sannsynlig at Marcelo Freixo fra PSOL, en av de mest kjente delstatspolitikerne og selve modellen for menneskerettighets-aktivisten i filmene ”Tropa de Elite”, vil slutte seg til.

Skrytebilde: I mars 2012 møtte jeg Marina Silva i São Paulo under lanseringen av miljøbevegelsens manifest.

Hva kan det nye partiet oppnå?

Marina Silva forventet ikke å vinne i 2010, men ble likevel var jokeren i valget. Strategien denne gangen er sannsynligvis den samme: Sette bærekraft og etikk på dagsorden i valgkampen, samle så mye støtte som mulig, og bruke oppslutningen til å få så mange konkrete miljøløfter som mulig inn i Dilma Rouseffs og Aécio Neves´ programmer.

I 2010 ønsket ikke Marina Silva å støtte noen av kandidatene i andre valgomgang, heller ikke i bytte for ministerposter. Akkurat det var svakheten i hennes prosjekt. Dilma Rouseffs løfter fra valgkampen ble ikke fulgt opp i praksis. Uten posisjoner, ingen innflytelse.

Avslutningsvis en liten spekulasjon: I 2014 vil denne delen av Marina Silvas strategi forandres, for å kunne oppnå reelle endringer i brasiliansk politikk.

Akkurat nå: Karneval i Brasil!

Karnevalet i Brasil er verdens største folkefest. 100 millioner mennesker danser rundt i gatene, mens 100 millioner mennesker ser på. Du har selvfølgelig grinebiterne som boikotter alt, men de teller vi ikke med…

 

Sambaskolen Tucuruvi i São Paulo gjør i 2013 ære på den brasilianske skuespilleren og humoristen Mazzaropi. Legg merke til størrelsen på mennskene! Foto: Folha de São Paulo.

Karneval er seriøs festing

Men de som trodde at karneval bare er fyll og fjas tar fullstendig feil. Få ting i Brasil blir tatt så alvorlig som karneval. Det er årets høydepunkt for millioner av mennesker, og det spares ikke på noen ting for at det skal bli perfekt. Opptogene av sambaskoler i Rio er noe av det mest spektakulære du kan se, men på et litt dypere plan er det få ting har betydd mer for historiekunnskapene i Brasil enn nettopp karnevalet.

Her: utvalgte videosnutter fra karnevalet i Rio

Karneval er folkeopplysning

Hver sambaskole velger et tema for sitt innslag, det kan være slavenes historie, Brasilia sitt 50-årsjubileum, en kjendis eller klippfisk (sponset av Norge!). Gjennom teksten i sangen, kostymene og utsmykningen av flåtene, fortelles historien om det valgte temaet. Ypperlig folkeopplysning i et land som inntil nylig hadde 1/3 analfabeter.

Alt er ikke helt naturlig i Brasil heller... Her er Andressa Urach - regjerende nummer to i konkurransen miss bumbum - flankert av to kjekke gutter. Foto: Folha de São Paulo.

Som religiøs markering har karnevalet mistet all betydning. Opprinnelig var jo dette en feiring som innledet fasten i den katolske kirka. Det ligger i selve navnet carne vale – farvel til kjøttet. Det er derfor vi feirer fastelavn her hjemme.

Slik fungerer karnevalet i Rio             

Karnevalet i Rio er aller mest kjent. TV-bildene fra de store opptogene i Rios spesialbygde sambódromo går verden over. Her møtes de beste sambaskolene til dyst, og dette er blodseriøs konkurranse.

Hver skole har opp til 4000 dansere og 300 perkusjonister sitt bateria i paraden. Det er gjennomkoreograferte danse- og akrobatikknumre i åpningen, det er faste innslag som ala das bahianas – avdelingen for kvinnene fra Bahia – og det ledende sambaparet, kalt Mestre-Sala og Porta Bandeira (flaggbærer). Hver skole har gedigne vogner, opptil 60 meter lange, med dekorasjoner og dansere som trekkes gjennom gata.

Alt er organisert i flere divisjoner, og 50 allmektige dommere i ti kategorier utpeker til slutt en vinner. Poenggivningen er rigorøs – og alltid omstridt.

Lære mer? 
Her kan du se en bra gafikk om karnevalet i Rio (på portugisisk)

Fotballfest rammer de fattige

Lørdag 2. februar hadde jeg kronikken i Aftenposten. Det har vært et mål lenge, derfor tillater jeg meg å suge litt ekstra på den karamellen. Temaet for kronikken var Brasils utfordringer rundt fotball-VM 2014, og timingen var 500 dager til avspark. Det er alltid spennende prosesser før teksten endelig står på trykk.

Aftenpostens illustrasjon. I billedteksten nevnes både Neymar og Maracanã, men bildet viser verken riktig spiller eller riktig stadion... Foto: AP/NTB Scanpix

Her er link til kronikken i Aftenposten. Der kan du se hvordan teksten ble seende ut til slutt. Overskrift og ingress er endret, og underoverskrifter er satt inn. Inne i teksten er det gjort noen språklige endringer. Og beskrivelsen av meg selv (som kanskje var litt lang fra min side) er redusert til det kortest mulige "skribent".

Visste du at det på twitter finnes en som kaller seg Språkvokteren? Han sendte meg noen meldinger om språkfeil i teksten, blant annet at stadion er intetkjønn. Irriterende eller helt greit? Han har jo helt rett... Uansett: Her er teksten slik den ble sendt inn:

Fotball-VM 2014 i Brasil: Tidenes fotballfest, store skandaler, ny verdensorden

500 dager igjen

Av: Torkjell Leira*

I dag er det 500 dager til fotball-VM 2014 sparkes i gang i Brasil. Det blir en gedigen fotballfest, men mye tyder dessverre på at tvangsflytting, korrupsjon og lite etterbruk vil gi mesterskapet et broket ettermæle.

I disse dages kastes 24 indianere ut av hjemmene sine i Rio. Bygningen de bor i huset tidligere det statlige indianer-museet, og indianere fra ulike etniske grupper okkuperte det forlatte bygget for sju år siden. Problemet er at legendariske Maracanã, fotballstadionet der VM-finalen skal spilles, ligger rett ved. Området rundt stadion skal pusses opp, derfor skal museumsbygningen rives. Samme skjebne møter husene til flere hundre familier i et fattigstrøk klemt inne mellom hovedveien og toglinjen som går forbi Maracanã. Dette er Brasils dilemma i et nøtteskall: Skal fattigfolks hus og hjem rives til fordel for parkeringsplasser for fotballfiffen?

Det bygges voldsomt i Brasil i forbindelse med VM. I alle offisielle presentasjoner hevder Brasils myndigheter og Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) at VM skal bidra til bedre infrastruktur, raskere transport og moderne byutvikling; VM skal kort sagt gjøre livet bedre for folk i alle de tolv byene der kampene skal spilles. 21 milliarder kroner investeres i stadionanlegg og andre tiltak, så noen vil utvilsomt få det bedre. Så langt har folk flest merket lite. Det er politikerne, fotballbossene og de store entreprenørselskapene som har kommet best ut av det.

I hovedstaden Brasilia renoveres en stadion for over tre milliarder kroner, i en by nesten uten fotballtradisjoner. I Manaus i Amazonas bygges en helt ny arena med kapasitet på 42.000 mennesker til nesten to milliarder kroner, men det beste laget i byen samler ikke mer enn et par tusen tilskuere på en god dag. Er det fornuftig bruk av ressurser i et land der over halvparten av befolkningen ikke er koblet til kloakknettet?

Hvis Brasil ikke gjorde noe for sine fattige, ville svaret vært enkelt. Men landet har halvert fattigdommen de siste tiåret. Mindre ulikhet har vært en hovedprioritering for landets tre siste regjeringer, så brasilianske myndigheter svarer at man gjør begge deler. Man reduserer fattigdom og arrangerer store mesterskap, samtidig. Likevel, ressursbruken i forbindelse med VM er vanvittig, og faren er stor for at mye penger vil havne der de ikke skulle vært.

”Under VM vil korrupsjonen løpe fritt” fastslår Brasils tidligere stjernespiss Romario. Han var toppscorer da Brasil vant fotball-VM i USA i 1994. Nå er han kongressmedlem og nestleder i Kongressens komité for sport og turisme, så få kjenner koblingen mellom fotball og politikk bedre. Romario advarer mot bevisst forsinkelse i byggearbeidene, slik at innspurten skjer uten anbud og uten kontroll på utgiftene. Det er en klassisk kilde til underslag og misbruk av offentlige midler. Tre av fire brasilianere tror at korrupsjon allerede forekommer i forbindelse med byggearbeidene til VM, ifølge det anerkjente meningsmålingsinstituttet Datafolha. Foreløpig har ingen store korrupsjonssaker nådd overflaten, så Romarios og befolkningens mistanker er basert på erfaring. La oss håpe de tar feil.

Korrupsjon eller ikke, VM i Brasil blir det dyreste noen sinne. Høye kostnader er ikke bare et problem for Brasil. Det er kun et fåtall land i verden som egentlig har råd til å huse idrettsarrangementer som fotball-VM og sommer-OL. Om man har råd eller ikke bestemmes av landets myndigheter, og i stor grad av hvordan de ønsker at landet skal framstå internasjonalt. Illustrerende nok har nesten alle de store mesterskapene det siste tiåret blitt lagt til de framvoksende stormaktene kalt BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Disse landene ønsker å bruke VM og OL til å utvikle byer og infrastruktur, og ønsker samtidig å vise verden at de er store og innflytelsesrike. Slik er mesterskapenes lokalisering et konkret uttrykk for en ny politisk og økonomisk verdensorden. Hvor godt de lykkes er imidlertid en annen sak.

Den brasilianske geografen Gilmar Mascarenhas har i en årrekke forsket på byutvikling og store idrettsarrangementer. Han skiller mellom mesterskap som benyttes til strategisk byutvikling og mesterskap etter det han kaller BRICS-modellen. OL i Barcelona 1992 og London 2012 er gode eksempler på at idrettsarrangementer kan brukes til fornuftig og strategisk byutvikling. Der har arenaene ligget sentralt, og etterbruken har vært god. BRICS-modellen kjennetegnes av store, overdådige arenaer for å imponere verden, enorme kostnader, få ringvirkninger og dårlig etterbruk. Fotball-VM i Sør-Afrika 2010 er et eksempel på det, der står stadionene og forfaller. Så langt, hevder Mascarenhas, følger Brasil BRICS-modellen.

Samtidig skal man ikke svartmale situasjonen. VM i fotball 2014 blir tidenes fotballfest. Det blir fantastisk fotball, fabelaktige stadionanlegg, tilskuere fra hele verden og geniale TV-sendinger for alle oss andre. Investeringene i anlegg, veier og flyplasser vil ha positive ringvirkninger for Brasils økonomi. Landet vil sole seg i internasjonal oppmerksomhet, og alle brasilianere håper at deres egen helt Neymar vil danke ut argentineren Lionel Messi og bli mesterskapets store spiller.

I Rio har saken om indianer-museet havnet i rettsvesenet. Bygningen er fra 1862, og er dermed en av de eldste i hele byen. Rios byantikvar protesterer heftig på vedtaket om at den skal rives, mens indianerne forhandler med kommunen om nye boliger. Rådet til FNs bosettingsprogram UN Habitat og de fleste urbanister er klart: Ikke kast ut folk og riv ned hjemmene deres. Invester i eksisterende bygningsmasse og skaff tjenester til folk der de bor.

I dag er det 500 dager igjen til åpningskampen i fotball-VM 2014, så toget er nok gått for indianerne og slumbeboerne ved Maracanã. Men bare to år etter finalekampen begynner et enda større eventyr i samme by. La oss håpe at arrangørene av sommer-OL 2016 i Rio vil lære, og at de unngår å falle i BRICS-fella.

* Torkjell Leira er samfunnsgeograf og skribent. Han skriver på en bok om det moderne Brasil og driver bloggen www.BrasiLeira.no

Her kan du lese mer om fotball-VM 2014

500 dager igjen til fotball-VM 2014

ABC om VM i fotball 2014 i Brasil

500 dager igjen til fotball-VM 2014

Mandag 28. januar er det 500 dager til fotball-VM 2014 sparkes i gang i Brasil. Ingen er bedre enn brasilianere til å lage party, og ingen er bedre i fotball (bortsett fra Spania akkurat nå, men det er forbigående…), så dette blir tidenes fotballfest!

  

Suksesstrenerne tilbake

Brasil har falt jevnt og trutt på verdensrankingen de siste årene. De klarte ikke å vinne OL, selv om de stilte med alle de beste proffene. Rett før jul tapte de mot erkefienden Argentina, og da tok det brasilianske fotballforbundet grep.

Treneren ble sparket, og inn kom de gamle ringrevene Luiz Felipe Scolari og Carlos Alberto Parreira. Til sammen har de vært med i seks VM, for fem ulike nasjoner! Scolari var trener siste gang Brasil vant, i 2002, Parreira var trener da Brasil vant i 1994. Brasil kjører altså samme taktikk som Norge og Drillo… Jeg krysser fingre og tær!

 

Tolv byer

VM i 2014 skal spilles i tolv byer, du ser dem i kartet over. Brasil vil gjerne vise fram hele landet, og vil lokke turistene til andre byer enn Rio og Salvador. Det er god distriktspolitikk, men det krever store investeringer i flere stadionanlegg enn strengt tatt nødvendig.   

I hovedstaden Brasilia renoveres en stadion for over tre milliarder kroner, i en by nesten uten fotballtradisjoner. Nå krangler de om hva den skal hete. Estadio Nacional, som utbyggerne vil, eller Estadio Mané Garincha, etter den legendariske spilleren Garrincha som mange mener var enda bedre enn Pelé. Folket vil ha Garrincha.

Den totalerenoverte stadion i Brasília er nå 87% ferdig, ifølge utbyggerne. Prislapp: 3 millarder kroner. Foto: Ministério do Esporte

Arrangørene har fått mye kritikk fra mange hold. Forsinkelser, tvangsflytting av folk, korrupsjon. VM i Brasil er beretningen om en varslet korrupsjonsfest, hevder Latin-Amerikaeksperten Benedicte Bull.

Kort sagt: Alt går som normalt. Masse kaos og masse bråk nå, men Brasil kommer i mål til mesterskapet. VM blir en folkefest! Og som jeg har sagt før: Er det ett stort mesterskap du skal dra til, er det VM i fotball i Brasil. Er du med?

Les mer her 

BrasiLeiras ABC om VM i fotball 2014 i Brasil

FIFAs offisielle sider om VM i Brasil

PS: Mandag 28. januar skal jeg snakke om fotball-VM i Brasil på Radioselskapet på NRK P2 mellom kl. 12.00 og 12.30. Hør, hør!

Brasil eksploderer på Facebook

I 2012 var Brasil verdensmester på Facebook-vekst. Med 29,7 millioner nye brukere er landet i dag kun slått av USA når det gjelder antall brukere totalt.

Ved utgangen av 2011 hadde Brasil 35,1 millioner brukere. Det betyr at antallet nesten fordoblet seg i 2012, og totalt er det i dag 65 millioner Facebook-kontoer i Brasil. Det er omtrent en tredjedel av hele befolkningen.

Brasil er et land med store forskjeller, og langt fra alle har PC, internett eller smarttelefon. Sett i forhold til dem som har adgang til internett, bruker over 80 prosent Facebook. Alt dette i følge Socialbakers, gjengitt i São Paulo-avisa Estadão.

Hvorfor vokser Facebook først nå?

Både Facebook og Orkut ble opprettet i 2004. I Brasil var Orkut lenge klart størst, men Facebook gikk forbi i 2011. Grunnene er mange. Nye tjenester og global dekning er blant de viktigste. Mange av mine venner sier de hoppet over på Facebook fordi det var den eneste måten å holde kontakt med folk i utlandet på.

Jeg har aldri vært på Orkut. Er Facebook bedre? Og hva er det neste?

Kulturforståelse Norge-Brasil

- Hadde jeg lært meg mer av brasiliansk kulturforståelse og litt mer av språket på forhånd, kunne jeg kanskje ha spart et år eller to med arbeid i oppstartsfasen.

Gaute Jørpeland i K. Lund Offshore 

Onsdag skal jeg ha et foredrag om Brasil for Bassoe Offshore, et norsk selskap som har spesialisert seg på helhetlig utvikling av offshore olje- og gassprosjekter. Ett av temaene er kulturforståelse Norge-Brasil. Her er et par punkter:

En av de mest kjente modellene for kulturforståelse i næringslivet kalles Lewis-modellen. Den deler opp verdens land og kulturer etter tre akser, som på engelsk kalles linear-active, multi-active og reactive. Disse kulturgruppene har visse kjennetegn, og på modellen over ses de tre ytterpunktene som hjørnene i trekanten.

Det interessante i forholdet Norge-Brasil er at landene befinner seg på hvert sitt ytterpunkt. Brasil, Venezuela, Italia og Spania ses på som selve essensen av multi-active kulturer, markjert i vinrødt i modellen. Norge befinner seg nesten helt ute i det blå hjørnet, hos linear-active kulturer, sammen med Tyskland, Sveits og noen andre land. Her er noen av trekkene ved idealtypene:

Alle som har reist mellom Norge og Brasil vet at det er store kulturelle forskjeller. Denne modellen er én av dem som prøver å systematisere forskjellene. Jeg synes den fungerer bra på et overordnet plan, men som alle modeller lider den under av at den generaliserer. Det er vanskelig å tvinge nesten 200 millioner brasilianere inn i én kategori, i virkeligheten finnes det brasilianere med alle trekkene som alle posisjonene i trekanten representerer. Man vet aldri på forhånd hvem man møter.

Lewis-modellen fungerer likevel bra for å gi generelle karakteristikker av kulturen i alle verdens land. Kulturforskjeller må alle som vil gjøre business i utlandet være forberedt på.

I tilfellet Norge-Brasil opplever de fleste en gjensidig sympati. Vi liker hverandre, og vi nordmenn føler ofte at vi skjønner brasilanere. Men, og her er det et stort men: Brasil er et stort og komplekst land, med lag på lag av kulturelle trekk som er forskjellige fra de norske. Ofte kan vi tro at vi skjønner, uten at vi gjør det. Sitatet i innledningen tyder på at K. Lund Offshore opplevde det.

Løsningen er å gjøre hjemmeleksen sin grundig, og følge de klassiske rådene om å bruke tid, vise interesse, skape personlige relasjoner og lære litt av språket. Mer om det siden.

På kartet under ses verdens land markert med fargene fra trekanten.

Du finner mye mer om denne modellen og kulturforståelse generelt på Lewis´ hjemmeside crossculture.com.

Noruega by bike

Norge på langs – på sykkel. Er det den ultimate drømmen for en brasiliansk eventyrer? Aurélio Magalhães syklet 5000 km fra Oslo til Grense Jakobselv og har skrevet bok om det.

Norge er like eksotisk for en brasilianer som Brasil for en nordmann. Norge på langs virker sikkert like pirrende for en eventyrlysten brasilianer som Amazonas på tvers for en ditto nordmann.

Aurélio Magalhães oppfylte en gammel drøm da han syklet norskekysten rundt i 2011. Fra Oslo dro han sørover til Kristiansand, videre til Stavanger og Bergen før han fortsatte opp Vestlandet via Ålesund til Trondheim og Namsos. Derfra syklet han til Brønnøysund og Sandnessjøen, Bodø og Lofoten, han var innom Andenes på vei til  Tromsø, så til Alta, Honningsvåg, Tana, Kirkenes og til slutt – Grense Jakobselv og grensen til Russland. Han satt nesten fire måneder på sykkelsetet. Imponerende!

Hvordan framstår Norge for en brasilianer?

Boka er ingen stor litterær opplevelse, men det er artig lesing. For hvordan framstår Norge for en brasilianer? Gjennom historier om folk han møter, beskrivelser av landskapet, historiske fakta og kuriositeter, matoppskrifter, bilder og personlige refleksjoner trer et vakkert, men litt pussig land fram. Nordmenn er hyggelige, imøtekommende, men kanskje litt naive? Og det er jo ingen folk i gatene!

Det er alltid interessant å lese reiseguider om sitt eget land. For er det ikke sånn at beskrivelsene og forklaringene ofte virker ufullstendige, søkte eller litt grunne? Det kaster lys over  reiseguidene man sjøl bruker når man er ute på tur. Er det sånn det egentlig er? Har de som skrev dette skjønt det?

Dusjer vi ikke?

Det er kanskje urettferdig å trekke fram snodige enkeltobservasjoner, men denne konklusjonen kommer etter at Aurélio overnatter hos en fiskeeksportør i Skjervøy: ”Å dusje er definitivt ikke vanlig i regioner nær arktis.”

Generaliseringer er risikabelt. Om 5 millioner nordmenn, og i enda større grad om nesten 200 millioner brasilianere. Bra påminnelse for meg selv som for tida strever med å skjønne og beskrive den brasilianske folkesjela.

Her kan du besøke Aurélio Magalhães´ blogg.

Takk til Mona og Jorge for boka!

Lovende bøker om Norge, Brasil og Latin-Amerika

I dag vil jeg slå et slag for biblioteket! Min største respekt går til landets bibliotekarer, min største beundring til landets biblioteker og det smarte samfunnet som har bygd dem opp. Her er resultatet av siste besøk: Seks lovende bøker om Norge, Brasil og Latin-Amerika.

Biblioteket er et fantastisk sted. Her kan du gå og låne bøker og tegneserier, lese aviser og magasiner, surfe på nettet og gjøre lekser. Helt gratis! Og servicen, i hvert fall på min lokale Deichmann på Grünerløkka, er ypperlig. Så deilig å få god service av noen som ikke gjør det for å loppe deg for mest mulig penger!

Så til bøkene. Gleder meg til å sette i gang. Øverst fra venstre og med klokka:

Brasiliens historia av Dag Retsö (2011). Svensk historiebok. Har bare bladd gjennom de første sidene, og har allerede rukket å irritere meg over at han grovt underestimerer antallet indianere da portugiserne kom. 1-3 millioner, oppgir han. 3-5 millioner er et mer vanlig anslag, noen anslår så mange som 8 millioner. Bare noen få sider om Brasil på 2000-tallet.

A History of Modern Latin America av Teresa A. Meade (2010). Om hele Latin-Amerika fra 1800 til i dag, som i følge baksideteksten har mer fokus på folk flest enn de fleste historiebøker. Befirende med en bok skrevet av en kvinne, alt annet man får tak i er jo skrevet av middelaldrende, engelskspråklige, hvite menn…

River of Darkness av Buddy Levy (2011). Om spanske Fransisco Orellanas legendariske reise gjennom Amazonas i 1541-42. Fra Quito i dagens Ecuador ned sideelvene til Amazonas og helt til Atlanterhavet. Det var den reisen som ga Amazonas navnet Amazonas.

Norge i Brasil av Dan Børge Akerø, Per Erik Borge, Helge Hveem og Dag Poleszynski (1979). Dette er en klassiker. Med undertittel ”Militærdiktatur, folkemord og norsk aluminium” undersøker boka hvordan to halvstatlige selskaper, Norsk Hydro og Årdal og Sunndal verk, opererer langt inne i Amazonas, delvis langt forbi lover, regler, normer og moral. Lars Løvold var med å skrive boka, men kunne ikke ha navnet på coveret.

America´s Backyard av Grace Livingstone (2009). Om USA og Latin-Amerika fra Monroe-doktrinen til krigen mot terror. Der er det mye å ta av. Gleder meg til den. Forholdet mellom USA og Brasil blir sannsynligvis viet et eget kapittel i min egen bok.

Bolívars uekte sønner av Vegard Bye (2010). Denne har jeg delvis lest fra før. Boka er et blikk på det Sør-Amerika som er oppstått etter venstrebølgen på 2000-tallet. Bye analyserer endringene gjennom portretter av fem sentrale venstre-presidenter: Hugo Chávez i Venezuela, Lula i Brasil, Evo Morales i Bolivia, Rafael Correa i Ecuador og Fernando Lugo i Paraguay. I dag har Lula gitt fra seg makten til Dilma Rouseff, Lugo er ute etter et konstitusjonelt kupp, og Chávez var for syk til å tas i ed som president i forrige uke. Uansett: Latin-Amerika er endret.

Ta en kikk her hvis du er interessert i flere bøker om Brasil og Amazonas.

Regnskog vs. industrijordbruk i Brasil

I en reportasje i Aftenposten 2. januar (dessverre ikke på nett) belyses konflikten mellom miljøvern og industrijorbruk i Brasil. Blikkfanget i reportasjen er et stort bilde av senator Katia Abreu til hest. Hun er president i storbondeorganisasjonen CNA og en leder for godseierlobbyen bancada ruralista i Kongressen. Tre av hennes uriktige påstander gjengis som fakta i reportasjen, noe som framstiller industrijorbruket på en alt for positiv måte.

 Katia Abreu, senator og president i Brasils storbondeorganisasjon CNA.

”Agrobusiness står bak 37 prosent av alle jobber i Brasil.” Det er en grov feil. Primærnæringene sysselsetter omtrent 15-20 prosent av Brasils arbeidstakere. Av alle arbeidsplassene i landbruket finner vi 80 prosent i familiejordbruket, ifølge Brasils organ for landbruk og forsyning (CONAB). Agrobusiness bidrar altså med maksimum noen få prosent av alle jobber i Brasil, ikke 37 prosent slik Katia Abreu påstår.

”Agrobusiness bidrar til nærmere 40 prosent av Brasils eksport.” Det er også feil. Ifølge det brasilianske departementet for utvikling, industri og utenrikshandel (MDIC) står råvarer for omtrent halvparten av Brasils eksport, men da er mineraler som jernmalm og bauksitt inkludert. Industrijordbrukets bidrag til eksport er nok nærmere 25-30 prosent.

”Vi er vanlige folk.” De aller fleste brasilianske jordeiere er vanlige folk. Men Katia Abreus storbondeorganisasjon CNA ledes av de mektigste jordeierne i Brasil, et av landene i verden med skjevest fordeling av jord. Katia Abreu selv eier en ranch på 100 kvadratkilometer, eller 100.000 dekar, ifølge et intervju i Dagens Næringsliv i fjor. Katia Abreus godseierlobby er en av de mest reaksjonære gruppene i Kongressen, og kjemper gjennom lover som undergraver miljølovgivningen og angriper urfolks rettigheter. Dette er ikke vanlige folk, dette er den konservative eliten i Brasil.

Industrijordbrukets betydning for Brasil er stor, men likevel langt mindre enn det Katia Abreu påstår. Miljøskadene, derimot, er betydelig høyere enn det senatoren innrømmer. Tallenes tale er klar: Tre fjerdedeler av de avskogede områdene i Amazonas er beiteland for kyr og soyaplantasjer. ”Hun ses på som en trussel mot regnskogene” er tittelen på Aftenpostens reportasje. Det er for forsiktig. Ikke bare er Katia Abreu og godseierne en trussel, de er den største trusselen mot regnskogene i Brasil.

Brasil: Sommerhiten 2013!

Rio-artisten Naldo er på vei til å få årets sommerhit i Brasil. (Ja, for det er midt på sommeren der nede akkurat nå...) Med funk-låta Amor de Chocolate har han skjøvet Psy og Gangnam Style ned fra tronen på nedlastning i Brasil. Sjekk denne videoen! (NB: 20 sek. reklame først)



Videoen er ikke den beste, men den har alt som skal til. Bikinikledte damer, pen, muskuløs artist og sexy dans på stranda. Og noen klipp fra det som vel er de røde, mosaikkledte trappene fra Lapa opp mot Santa Teresa i Rio.

Ekte funk?
Men spørsmålet er: Er Amor de Chocolate ordentlig funk? For meg likner denne låta, med houserytme og konstant autotune, mer på David Guetta og Swedish House Mafia enn tradisjonell Riofunk. Men teksten er tradisjonell nok, det er explicit lyrics så det holder... Se nedenfor.

Ordentlig funk eller ikke, spiller det noen rolle? Nei. Denne låta er perfekt på dansegulvet. Enkel, allsangvennlig, ekstremt dansbar, med kunstpauser og en egen dans som brasilanerne elsker. Kjør på! Alto, em cima, alto, em cima!

Og husk: Forrige sommerhit i Brasil var Michel Teló og landeplagen Ai se eu te pego...

Interessert i mer brasiliansk musikk? Se her for flere musikkinnlegg på BrasiLeira.


Amor de Chocolate
(ifølge Globo.com)

vodka ou água de coco pra mim tanto faz
gosto quando fica louca e cada vez eu quero mais
cada vez eu quero mais
Whisky ou água de coco pra mim tanto faz
Já to cheio de tesão e cada vez eu quero mais
e cada vez eu quero mais

1,2,3,4 pra fica maneiro eu jogo o clima lá no alto
alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, em cima, em cima

eu não to de brincadeira, eu meto tudo, eu pego firme pra valer
chego cheio de maldade, eu quero ouvir você gemer
eu te ligo e chega à noite, vou com tudo vai que vai
tem sabor de chocolate, sexo que a gente faz
corpo quente estou suado, vem melar e vem lamber
só o cheiro, só o toque já me faz enlouquecer
Já me faz enlouquecer

vodka ou água de coco pra mim tanto faz
gosto quando fica louca e cada vez eu quero mais
cada vez eu quero mais
Whisky ou água de coco pra mim tanto faz
Já to cheio de tesão e cada vez eu quero mais
e cada vez eu quero mais

1,2,3,4 pra fica maneiro eu jogo o clima lá no alto
alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, alto, em cima, em cima, em cima

eu não to de brincadeira, eu meto tudo, eu pego firme pra valer
chego cheio de maldade eu quero ouvir você gemer
eu te ligo e chego à noite, vou com tudo vai que vai
tem sabor de chocolate, sexo que agente faz
corpo quente estou suado, vem melar e vem lamber
só o cheiro só o toque já me faz enlouquecer
Já me faz enlouquecer

vodka ou água de coco pra mim tanto faz
gosto quando fica louca e cada vez eu quero mais
cada vez eu quero mais
Whisky ou água de coco pra mim tanto faz
Já to cheio de tesão e cada vez eu quero mais
e cada vez eu quero mais

1,2,3,4 pra fica maneiro eu jogo o clima lá no alto.

De mest leste sakene i 2012

2012 var et bra år for BrasiLeira. Bloggen hadde over dobbelt så mange besøk som året før. Toppmåneden var november med over 3000 treff, godt hjulpet av en link på VG nett i en sak der jeg var intervjua om vold i São Paulo.

 Fanen til bloggen er viser solnedgangen over Rio Negro i Amazonas. Jeg tok bildet fra hotellvinduet i den lille byen Barcelos på tur med Regnskogfondet .

De fem mest leste sakene i 2012 var disse:

1.     ABC om VM i fotball 2014 i Brasil

2.     NOVA - brasiliansk sirkus på Norske Talenter

3.     Norge-Brasil? Det er olje, det

4.     Hvem er Brasils mest kjente kvinne?

5.     ABC om urfolk i Brasil

Jeg er fornøyd med at sakene viser såpass god spredning. ABC om fotball-VM er jo publikumsfrieri, jeg visste det ville få mange treff. Men ABC om urfolk i Brasil er smalt, derfor er jeg positivt overrasket over at det kom så høyt opp. Innlegget om NOVA ble mye lest fordi mange googlet oss om Norske Talenter på TV2.

Hvorfor saken om Norge-Brasil ble så mye lest vet jeg ikke, kanskje den ble delt mye på facebook og twitter? Og innlegget om Brasils mest kjente kvinne var en konkurranse. Det funker, altså…

De neste fem på lista er mer faglige og politiske.

6.     Bakrus i Brasil

7.     Dilma og miljø: verst siden diktaturet

8.     Kvinnelig toppsjef i Petrobras

9.     Ny serie: Den brasilianske forvandlingen på2000-tallet

10. Lula+10

Dette handler om oljeindustri, miljøvern og store, samfunnsmessige endringer i Brasil. Bra at også slike saker blir mye lest.

Den minst leste saken

Hvilken sak ble minst lest i 2012? merker jeg at jeg spør meg selv om mens jeg skriver dette. Det må jeg finne ut. (…) Det var denne: Dilma + Obama = Sant. Hmm, der prøvde jeg meg på en liten utenrikspolitisk analyse i forbindelse med president Dilmas besøk i Washington. Kanskje tittelen bare var teit, og ikke fengende som jeg hadde håpet?

Ja, ja. Totalt har BrasiLeira i skrivende stund 29.878 treff. Det synes jeg er bra på drøye to år for en såpass smal, norskspråklig blogg. Håper du blir med videre.

Hva skjer i 2013?

2013 blir et spennende år. Etter et tiår i medvind begynner utfordringene å tårne seg opp for Brasil og dagens president Dilma. De nye realitetene begynner å trenge seg på. I år får vi se det moderne Brasils ekte ansikt.