Hva betyr Hugo Chavez´ død for venstrebølgen i Latin-Amerika?

I går døde Hugo Chavez. La oss kikke inn i krystallkula: Chavez´ død vil svekke den radikale delen av Latin-Amerikas venstrebølge (Bolivia, Ecuador, Cuba) og styrke den moderate (Brasil, Uruguay).

Det siste bildet av Hugo Chavez. Tatt på sykesengen i Cuba med hans to døtre Maria (v) og Rosa Virginia. Foto: Venezuelas informasjonsdepartement

Valget av Hugo Chavez til president i 1998 var det som startet venstrebølgen i Latin-Amerika. På få år ble land etter land overtatt av venstreorienterte presidenter med stor støtte fra folkelige bevegelser. 14 av 19 land i Sør- og Mellom-Amerika, og to tredjedeler av befolkningen, har på 2000-tallet hatt regjeringer med politiske plattformer av ulike sosialistiske eller sosialdemokratiske tapninger.

Dette har aldri skjedd tidligere på kontinentet med de største forskjellene i verden. Det første tiåret på 2000-tallet var ”en nesten ekstatisk periode for den latinamerikanske venstresida,” ifølge Latin-Amerikaeksperten Vegard Bye.

To venstrebølger: Venezuela vs. Brasil

På 2000-tallet har latinamerikansk integrasjon fosset framover. Handelen øker, veier bygges, og en lang rekke felles institusjoner er bygd opp. Men det har tydelig vært to ulike prosjekter i sving: Det ene ledet av Venezuela og Chavez, det andre av Brasil og presidentene Cardoso og Lula.

Et godt bilde på venstrebølgen: Paraguays Lugo, Bolivias Morales, Brasils Lula, Ecuadors Correa og Venezuelas Chavez under Verdens Sosiale Forum i Belém i 2009. Nå er Lugo avsatt ved et parlamentarsik kupp, og Chavez er død.

Chavez´ radikale prosjekt finnes under paraplyen ALBA - Den bolivarianske alliansen for folkene i vårt Amerika. ALBA ble grunnlagt i 2004 for å fremme økonomisk, politisk og sosial integrasjon i Latin-Amerika og Karibia, men det er kun de mest venstreorienterte regjeringene i Sør-Amerika som har signert: Bolivia og Ecuador i tillegg til Venezuela selv. Nicaragua, Cuba og noen andre øystater i Karibia danner resten av medlemsmassen.

Brasils mer moderate hovedspor er Unasur - Unionen av søramerikanske nasjoner. Unasur ble formelt opprettet i 2008 med de samme uttalte målsetningene som ALBA, men med en uuttalte målsetning om å bli et slags søramerikansk EU. 12 av 13 land i Sør-Amerika er med, kun den franske ”oversjøiske departementet” Fransk Guyana står utenfor.

  

Felles: Opposisjon mot USA

De parallelle initiativene Unasur og ALBA kan ses på som utslag av en rivalisering mellom Brasil og Venezuela om en lederrolle i Latin-Amerika. Allerede før Chavez´ død var det liten tvil om at Brasil og Unasur ledet.

 

Chavez på balkongen i presidentpalasset etter den siste valgseieren i oktober 2012.

Bakgrunnen for at både Unasur og ALBA ble opprettet er opposisjon til USA og ønsket om å bestemme mer på eget kontinent. Det utslagsgivende var motstanden mot den USA-ledede initiativet for et frihandelsområde som dekket hele det amerikanske kontinentet, kjent som FTAA på engelsk og ALCA på portugisisk og spansk. Den folkelige motstanden mot prosjektet var stor, og da de venstreorienterte presidentene kom til makta på 2000-tallet, forsvant hele ideen om ALCA til fordel for ønsker om mer latinamerikansk samarbeid og integrasjon.

Chavez´ død svekker det radikale Latin-Amerika

Det er selvfølgelig vanskelig å spå hvordan utviklingen vil gå i Venezuela. Nå er det syv dagers landesorg, så skal det avholdes et nytt presidentvalg. Chavez´ utpekte etterfølger Nicolas Maduro vil høyst sannsynlig vinne. Chavismen går videre.

Men både Chavez´ og chavismen var allerede svekket før kommandantens død. Lavere oljepriser hadde dempet den økonomiske vekten i landet. Økende voldsnivå hadde tatt noe av glansen fra framgangen på andre sosiale områder som bedre helse og mindre fattigdom. Landet er like politisk splittet som før.

Hugo Chavez var den ubestridte lederen i det radikale integreringsprosjektet i Latin-Amerika på 2000-tallet. Ingen står klar til å ta det videre. Betyr det at prosjektet dør ut?

På ingen måte. Ingen kan overta eller vokse inn i Chavez´ rolle. Men både Nicolas Maduro, hvis han blir valgt i Venzuela, Evo Morales i Bolivia og den nylig gjenvalgte Rafael Correa i Ecuador kan lede det radikale bolivarianske prosjektet videre på andre måter. Men en ting er sikkert, det radikale Latin-Amerika har mistet sin ledestjerne.