Landbruksmirakel eller miljøproblem i Brasil?

Brasils savanne er i ferd med å bli verdens største kornlager - på miljøets, naturmangfoldets, urfollks og småbønders bekostning.

Av Elin Rømo Grande, Latin-Amerikagruppenne i Norge (LAG) og Torkjell Leira, Regnskogfondet. Opprinnelig publisert på nyemeninger.no

Skog og soyaplantasje i Mato Grosso, Brasil, i overgangen mellom økosystemene cerrado (savanne) og amazonas i Brasil. Foto: Torkjell Leira

Aftenposten bruker onsdag 27. oktober forsiden og et dobbeltsidig oppslag til fullstendig ukritisk å lovprise utviklingen på den brasilianske savannen - cerrado - og det brasilianske landbruksforskningsinstituttet, Embrapa. Ikke ett ord nevnes om avskoging, klimagassutslipp, forurensing og fordriving av urfolk og småbønder. Artikkelen kommer riktignok fra Washington Post, men noen kritiske spørsmål burde likevel meldt seg i redaksjonen. Vi håper denne kommentaren kan sette oppslaget i perspektiv.

I Aftenpostens oppslag blir cerrado feilaktig framstilt som verdiløs ”ødemark” før den blir erstattet med monokulturer som soya, hvete, mais og bomull. Det samme argumentet ble brukt i første del av BBC-serien ’Det globale matfatet’ som ble sendt på NRK, og i et oppslag i The Economist for noen uker siden. Det er feil. Faktum er at Brasils cerrado er verdens mest artsrike savannelandskap og en av verdens biologiske hotspoter.

Biologisk og kulturelt mangfold

I tillegg har cerrado et rikt kulturelt mangfold. De ulike tradisjonelle folkegruppene, deriblant urfolk, vet å benytte seg av mangfoldet cerrado har å by på, blant annet planter som har tilpasset seg de karrige kårene og som byr på nøtter, frukt, medisiner, oljer og trevirke.

Mangel på forskning og få eller ingen økonomiske insentiver fra myndighetene har gjort at disse produktene sjelden finner veien til markedet. Dette står i sterk kontrast til de plantesortene som brukes i industrijordbruket, som det har blitt forsket intenst på ved Embrapa. I tillegg har storbøndene store skattefordeler. For eksempel betaler småbønder og urfolk 17 prosent moms på all omsetning av lokale frøsorter for gjenplanting av ulovlig ryddet skog langs elvene. For soyafrø betales ingen moms.

Usosialt landbruk

Soyaproduksjon er ekstremt kapitalintensivt og krever store landarealer og maskinparker, store mengder forurensende sprøytemidler, men lite arbeidskraft. Det er derfor en svært usosial form for landbruk i et land med millioner av jordløse landarbeidere. Mindre produsenter som prøver seg på soyaproduksjon ender som regel opp med stor gjeld og selger jordstykkene sine til store landinvestorer. Dette bidrar til ytterligere konsentrasjon av jord i landet som ligger som nummer to på statistikken over skjev jordfordeling i verden. Konsekvensen er at flere flytter inn til storbyene og blir avhengig av velferdsprogrammer fra myndighetene, eller de rydder ny jord i regnskogen i Amazonas.

Klimagassutslipp og forringelse av vannressurser

70 prosent av cerrados biomasse er røtter under jorda og utgjør et betydelig karbonlager. Cerrado blir i dag ødelagt i dobbelt så høyt tempo som regnskogen i Amazonas. Ny forskning viser at karbonutslippene dette medfører er omtrent like store som utslippene fra avskoging i Amazonas. Dessuten krever det eksportrettede landbruket at veier bygges gjennom Amazonas’ skoger for at produktene skal nå markedet: Kina og Europa, inkludert Norge. Det fører i sin tur til mer avskoging og høyere karbonutslipp fra regnskogen.

Flere av Sør-Amerikas største elver har sin opprinnelse i Brasils cerrado. Ødeleggelsene har medført at vannkilder har tørket opp. Enorme mengder kunstgjødsel og sprøytemidler i industrilandbruket har forurenset vannet. Dette har negative helsekonsekvenser for folk som bor langs elvene og for fisket.

Finnes det løsninger? Brasilianske miljøorganisasjoner arbeider med å utvikle spesifikke markedskjeder for et mangfold av produkter fra cerrados naturlige vegetasjon. De jobber også med gjenplanting med naturlige arter. Dette er noen svar på dagens utvikling med konsentrasjon av jord og inntekt, økende forurensing og erosjon, samt store klimagassutslipp. Så langt har verken Embrapa eller den brasilianske staten vært spesielt interesserte.

Det er ingen tvil om at Embrapa har gjort en god jobb for å tilpasse ulike kornsorter til bruk i Brasils cerrado. Men de har gjort en heller dårlig jobb for Brasils småskalalandbruk og miljø.