Vi rakk heldigvis en tur inn til en landsbyen São Jorge. Det er en times tid fra São Gabriel da Cachoeira med voadeira (en lang og tynn elvebåt i aluminium) med 40 hesters påhengsmotor. I São Jorge bor drøyt to hundre mennesker fra ulike urfolksgrupper. Her er noen av barna samlet før felles frokost.
I São Jorge overnattet vi i hengekøyer. Det er bra! Hemmeligheten for å ikke ramle ut eller å ende opp i en krøll om natta er å ligge på skrå. Da får du en passe rett og stabil bue på hengekøya. Vi hadde med oss noen helt nye, impregnerte myggnettinger. Alle var veldig fornøyde helt til vi leste på emballasjen. En liste med advarsler langt som et vondt år. Impregneringen var visst ikke farlig bare for mygg... Her er Britta godt plassert:
Tilbake i São Gabriel da Cachoeira dagen etter kommer vi over Luis. Han slapper av i solnedgangen og chatter med ei veninne i Barcelona via Facebook. På trådløst nett med utsikt over Rio Negro...
Det neste bildet stemmer liksom bedre med de stereotypene man har av Amazonas. En familie i bår på vei hjem i solnedgangen. Men begge deler er selvfølgelig like virkelig. Det er noe med oppfatningen av det moderne som ikke stemmer helt når man prøver å bruke den på samfunn i Amazonas.
Dagen etter dro vil til Barcelos. Da flyr vi østover langs Rio Negro, og mot slutten over et gigantisk våtmarksområde som heter Mariuá. Her er et lite inntrykk, midt i den verste tørken på over 100 år. I regntida oversvømmes dette området nesten fullstendig, og denne variasjonen gjør det til et eldorado for dyre- og planteliv.
I Barcelos var vi med på generalforsamlingen til FOIRN, den ledende urfolksorganisasjonen i Rio Negro. På kvelden var det kulturinnslag på torget foran kirka. En historisk revansje?
Kirka har vært hovedkvarter for misjonærene i området i over hundre år, og hovedansvarlig for kulturell undertrykking. Lenge var ikke lov å snakke indianske språk eller å framføre tradisjonelle danser. I dag er heldigvis den lokale kirka en annen, og en støttespiller i arbeidet for urfolks rettigheter.
Indianerne er fortsatt utsatt for undertrykking. I dag står kampen i området om at staten skal anerkjenne indianernes tradisjonelle områder, dvs å opprette urfolksterritorier. Den lokale eliten er i mot, fordi det vil begrense deres makt og mulighet til å utbytte lokalbefolkningen. Dagen vi dro fra Barcelos var byen full av bannere som agiterte mot urfolks rettigheter. Her er ett eksempel: "Turismen sier: Nei til opprettelse (av urfolksterritorier)"
Heldigvis er ikke motstanden veldig sterk. Regnskogfondets partnere FOIRN og ISA er optimistiske med tanke på anerkjennelse av urfolksterritorier.
Siste bilde i dag: Selvportrett i rosa rom. På hotellet i Barcelos. Den andre veggen var skarpt oransje, en noe spesiell kombinasjon.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur...
Sjekk bildeserie 1 og reisebrevene fra Rio Negro her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar