onsdag 9. februar 2011

Reisebrev om opera, gummi og indiansk kunst

Endelig framme i Manaus! "Det er kaldt og hustrig i dag" sien min venn Marcílio når han henter meg på flyplassen. Bare 30 grader...

Sitter nå vis a vis operaen, Tetatro Amazonas, i etasjen over det beste galleriet for indiansk kunst i byen: GaleriAmazônica.


Teatro Amazonas, det rosa operahuset i Manaus. Foto: OceansArt

Operaen ble bygd under gummiboomen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. En lang og kjempeinteresssant historie om slaveri og utbytting, enorme rikdommer, globale handelsmønstre, en engelskmann som stjal med seg frø til Kew Gardens, og til slutt om plantasjedrift i Malaysia som slo beina under gummi-industrien i hele Amazonas. Slå opp Manaus på wikipedia, og du får hele historien...


Utstilling inne i GaleriAmazônica. Foto: Torkjell Leira

På den andre sida operaplassen ligger GaleriAmazônica. Galleriet samler indiansk og lokalprodusert kunst fra Amazonas og selger det til en rettferdig pris. Et must for alle som skal innom Manaus. Les Regnskogfondets sak om galleriet her.  Regnskogfondet har vært med å planlegge galleriet sammen med vår partner ISA og de indianske produsentene. Se galleriets egne (midlertidige) hjemmesider her

Det er  på kontoret til ISA jeg sitter nå. Her har de en base for folk som jobber sammen med yanomami-indianerne lenger nord, i Roraima mot grensa til Venezuela, dit jeg drar i kveld. Det er også base for de som jobber lenger vest, med de 30 urfolksgruppene i øvre Rio Negro mot grensa til Colombia. Her i Manaus sitter også de som jobber politisk opp mot miljø- og urfolksorganer i delstaten Amazonas.

Drar som sagt til Boa Vista i kveld. Der blir det to dager med møter og planlegging sammen med yanomamienes organisasjon Hutukara og med ISA. I helga skal vi inn mot yanomamiterritoriets østlige grense. Har aldri vært der før, det blir spennende.

Ha det bra så lenge!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar