Om to måneder går FN-konferansen Rio+20 av stabelen i Rio de
Janeiro. Her kan du lese om hva som skal foregå og om noen utfordringer knyttet
til konferansen og dens vertsland – Brasil.
Rio+20 er en stor FN-konferanse som arrangeres i slutten av
juni. Det overordnede temaet som skal diskuteres er bærekraftig utvikling. I
tilknytting til den offisielle konferansen 20.-22. juni, arrangeres hundrevis
av møter og seminarer ukene i forkant. Titusenvis av delegater, deltakere og
skuelystne fra hele verden drar til Rio med forhåpninger om å bidra til en
bedre verden.
Fra Rio-konferansen til
Rio+20
Rio+20 arrangeres 20 år etter det første FN-ledede miljøtoppmøtet
i verden, den såkalte Rio-konferansen (kjent som ECO 92 i Brasil). Rio-konferansen
i 1992 var et vannskille for den internasjonale miljøkampen. To uhyre viktige
avtaler ble undertegnet: a) Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), som
fremmer beskyttelse og bærekraftig bruk av jordas biologiske mangfold, og b)
Rammeverket for Konvensjonen om klimaendringer (UNFCCC) som la grunnlaget for
Kyoto-protokollen og som har vært fundamentet for kampen mot klimaendringer i
20 år.
To hovedtemaer
På agendaen i Rio i juni står følgende to hovedtemaer:
- Grønn
økonomi i lys av bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse
- Institusjonelt
rammeverk for bærekraftig utvikling
Grønn økonomi er for folk flest et ullent begrep, men FNs
miljøprogram UNEP har en god og progressiv definisjon: ”Green Economy can be
defined as an economy that results in improved human well-being and reduced
inequalities over the long term, while not exposing future generations to
significant environmental risks and ecological scarcities.” Altså en økonomi
som setter mennesker og miljø i sentrum, over institusjoner og profitt.
Dette er likevel ikke langt fra Brundtland-rapportens kjernebegrep
”bærekraftig utvikling” fra 1987, og her er vi inne på en hovedkritikk mot
temaet Grønn økonomi: Bringer denne debatten oss videre? Har vi ikke snakket om
bærekraftig utvikling i 25 år nå? Jeg er helt enig i denne kritikken, men
samtidig tror jeg at nettopp erkjennelsen av at vi ikke har kommet langt nok i
retning av bærekraftig utvikling kan gi oss et ekstra push videre.
Debatten rundt det andre hovedtemaet, institusjonelt
rammeverk, går i retning av å danne et nytt FN-organ for å jobbe med bærekraftig
utvikling. I dag er ansvaret delt mellom flere, blant andre det nevnte
miljøprogrammet UNEP og programmet for utvikling UNDP.
Hva kan vi vente av
Rio+20?
Miljøbevegelsens forventninger til Rio+20 er beskjedne.
Konferansen har ikke noe egentlig mandat, ut over å diskutere og gi råd til
verdens land og ledere. I tillegg har det slått inn en såkalt
toppmøte-fatigue – man er lei av store toppmøter. Det begynte med den store nedturen
etter klimakonferansen i København i 2009.
Likevel tror jeg det er nyttig for verden å møtes i Rio, på
et tidspunkt i verdenshistorien der klimakrise og finanskrise gjør det skjebnesvangert
å finne nye globale utviklingsveier. Jeg håper konferansen vil sette reell bærekraftig utvikling tilbake på
agendaen. I dag snakker alle om det, men få gjør det i praksis. I den klassiske
konflikten vekst vs. vern er det nesten bestandig vekst som prioriteres. Bare
tenk på oljeutvinning i sårbare områder i Norge. Hvilken vei går det? Og hvem har mest makt av olje- og energiminister Ola Borten Moe og miljøvernminister Vegard Solhjell? I Brasil er bildet nøyaktig det samme.
Den offisielle delen av Rio+20 tror jeg ikke det kommer mye
ut av. Men i de parallelle delene, der miljøbevegelse, rettighetsorganisasjoner,
næringsliv, politikere og folk flest kan møtes, der tror jeg det kan skje
interessante ting.
Brasils utfordringer
på hjemmebane
For Brasil er det på mange måter positivt å være vertskap
for Rio+20. For myndighetene er det et flott utstillingsvindu overfor verden.
De kommer til å skryte uhemmet av nedgangen i avskoging i Amazonas. Det har de
all grunn til, og de fortjener verdens støtte.
Samtidig kommer Brasils miljøbevegelse til å kritisere sine
myndigheter knallhardt, og også de fortjener vår støtte. I mars lanserte
Brasils miljø- og rettighetsorganisasjoner en evaluering av president Dilma
Rouseffs første år ved makten. Jeg var på lanseringen,
les mer her. Konklusjonen var at Dilmas regjeringstid så langt er ”det største tilbakeslaget for miljø- og rettighetsagendaen siden slutten av militærdiktaturet".
Organisasjonene kritiserer Dilmas regjering for ikke å ha tatt initiativ til et eneste nytt
verneområde eller urfolksterritorium, den overkjører urfolk ved vannkraftutbygging
i Amazonas, den undergraver Brasils egen miljølovgivning og den har latt jordreformprosessen stoppe helt opp. Du kan laste ned
hele evalueringen på portugisisk eller engelsk her (se linker nederst).
Scenarioer for Brasil
Brasils miljø- og urfolksbevegelse vil bruke Rio+20 for alt den er verdt for å presse president Dilma og hennes regjering i en mer bærekraftig retning. Min spådom: Dilma vil anerkjenne noen nye verneområder i ukene før Rio+20, og hun vil klare å utsette avstemningen om den omstridte skogloven til etter konferansen. Slik vil hun forsøke å unngå for mye kritikk. Om det skal skje noe mer, om Brasil skal ta noen større skritt i retning reell bærekraftig utvikling, må de gode kreftene i Brasil føle sterk støtte fra oss. Brasils myndigheter er vare for landets internasjonale image.
