Norge-Brasil? Det er olje, det!

De siste fire årene har det skjedd en revolusjon forholdet Norge-Brasil. Handelen mellom de to landene har skutt i været, norske investeringer er mangedoblet og over 150 norske selskaper er nå etablert i Brasil.

Hva har skjedd? Svaret er olje.

Brasil er det nye Klondyke

Brasil har de siste årene funnet enorme mengder olje utenfor kysten, langt mer enn det alle Norges felter i Nordsjøen inneholder til sammen. Norges oljeindustri, som har teknologi for å bore på dypt vann, ser derfor på Brasil som det nye Klondyke. På grunn av disse funnene er Norges eksport til Brasil for første gang i historien ikke totalt dominert av klippfisk. I 2010 gikk utstyr og deler til oljeleting forbi bacalhau i eksportverdi.

Før saltet – pré-sal

De nye brasilianske feltene kalles pré-sal – før saltet – fordi de ligger under et opptil to tusen meter tykt saltlag. Over saltet ligger tusen meter berg, og over der igjen rundt to tusen meter vann. Det er altså ikke enkelt å få opp oljen! Men funnene er så store at hele verdens offshore-næringer summer rundt honningkrukka pré-sal.

De nye oljefunnene har ført til at Brasil er det landet Norge investerer mest i, etter USA og EU. Vi investerer mye mer i Brasil enn i de andre BRIKS-landene Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

Statoil og Hydro

Statoil og Hydro er de to selskapene som leder an i norske investeringer i Brasil. Statoil hadde i 2011 investert omtrent 30 milliarder kroner i oljeleting i Brasil. Selskapet er nummer to på lista over de oljeselskapene som produserer mest i Brasil. På topp, langt, langt foran de andre troner selvfølgelig Petrobras. Gamle Norsk Hydro drev også leteboring i Brasil før sammenslåingen med Statoil. Peregrino-feltet, som kronprins Haakon åpnet i fjor, var opprinnelig Norsk Hydros leteområde.

Dagens Hydro, som nå utelukkende driver med aluminium, brukte i 2010/2011 omtrent 30 milliarder kroner på å kjøpe aluminiumsdelen til det brasilianske gruveselskapet Vale. Det er norgeshistoriens største utenlandsoppkjøp noen sinne.

Det norske klimaparadokset

Norge har lovet inntil seks milliarder kroner fram i støtte til Brasil for å redusere landets utslipp av klimagasser. Pengene går inn i det brasilianske Amazonasfondet og brukes på ulike prosjekter for å beskytte regnskogen. Det er ypperlig! Seks milliarder kan høres mye ut, men det blir bare småpenger i forhold til det AS Norge investerer i noen av de mest forurensende næringene Brasil: olje og aluminium. Statoil og Hydro alene bruker ti ganger så mye.

Det er et paradoks som norske myndigheter ser ut til å leve ganske komfortabelt med. I mitt hode henger det ikke på greip. Både Statoil og Hydro er jo statsdominerte selskaper? Min utfordring blir derfor: Øk norske investeringer i miljøvennlige næringer til samme nivå som investeringene i de forurensende næringene. Først da kan vi begynne å snakke om at vi VIRKELIG gjør en forskjell i Brasil.

(Klimaparadokset har jeg skrevet om tidligere. Her kan du lese videre.)