Hva er Rio+20?

Om to måneder går FN-konferansen Rio+20 av stabelen i Rio de Janeiro. Her kan du lese om hva som skal foregå og om noen utfordringer knyttet til konferansen og dens vertsland – Brasil.

Rio+20 er en stor FN-konferanse som arrangeres i slutten av juni. Det overordnede temaet som skal diskuteres er bærekraftig utvikling. I tilknytting til den offisielle konferansen 20.-22. juni, arrangeres hundrevis av møter og seminarer ukene i forkant. Titusenvis av delegater, deltakere og skuelystne fra hele verden drar til Rio med forhåpninger om å bidra til en bedre verden.

Fra Rio-konferansen til Rio+20

Rio+20 arrangeres 20 år etter det første FN-ledede miljøtoppmøtet i verden, den såkalte Rio-konferansen (kjent som ECO 92 i Brasil). Rio-konferansen i 1992 var et vannskille for den internasjonale miljøkampen. To uhyre viktige avtaler ble undertegnet: a) Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), som fremmer beskyttelse og bærekraftig bruk av jordas biologiske mangfold, og b) Rammeverket for Konvensjonen om klimaendringer (UNFCCC) som la grunnlaget for Kyoto-protokollen og som har vært fundamentet for kampen mot klimaendringer i 20 år.

To hovedtemaer

 På agendaen i Rio i juni står følgende to hovedtemaer:

• Grønn økonomi i lys av bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse
• Institusjonelt rammeverk for bærekraftig utvikling

Grønn økonomi er for folk flest et ullent begrep, men FNs miljøprogram UNEP har en god og progressiv definisjon: ”Green Economy can be defined as an economy that results in improved human well-being and reduced inequalities over the long term, while not exposing future generations to significant environmental risks and ecological scarcities.” Altså en økonomi som setter mennesker og miljø i sentrum, over institusjoner og profitt.

Dette er likevel ikke langt fra Brundtland-rapportens kjernebegrep ”bærekraftig utvikling” fra 1987, og her er vi inne på en hovedkritikk mot temaet Grønn økonomi: Bringer denne debatten oss videre? Har vi ikke snakket om bærekraftig utvikling i 25 år nå? Jeg er helt enig i denne kritikken, men samtidig tror jeg at nettopp erkjennelsen av at vi ikke har kommet langt nok i retning av bærekraftig utvikling kan gi oss et ekstra push videre.

Debatten rundt det andre hovedtemaet, institusjonelt rammeverk, går i retning av å danne et nytt FN-organ for å jobbe med bærekraftig utvikling. I dag er ansvaret delt mellom flere, blant andre det nevnte miljøprogrammet UNEP og programmet for utvikling UNDP.

Les mer på Rio+20 sin egen hjemmeside.

Hva kan vi vente av Rio+20?

Miljøbevegelsens forventninger til Rio+20 er beskjedne. Konferansen har ikke noe egentlig mandat, ut over å diskutere og gi råd til verdens land og ledere. I tillegg har det slått inn en såkalt toppmøte-fatigue – man er lei av store toppmøter. Det begynte med den store nedturen etter klimakonferansen i København i 2009.

Likevel tror jeg det er nyttig for verden å møtes i Rio, på et tidspunkt i verdenshistorien der klimakrise og finanskrise gjør det skjebnesvangert å finne nye globale utviklingsveier. Jeg håper konferansen vil sette reell bærekraftig utvikling tilbake på agendaen. I dag snakker alle om det, men få gjør det i praksis. I den klassiske konflikten vekst vs. vern er det nesten bestandig vekst som prioriteres. Bare tenk på oljeutvinning i sårbare områder i Norge. Hvilken vei går det? Og hvem har mest makt av olje- og energiminister Ola Borten Moe og miljøvernminister Vegard Solhjell? I Brasil er bildet nøyaktig det samme.

Den offisielle delen av Rio+20 tror jeg ikke det kommer mye ut av. Men i de parallelle delene, der miljøbevegelse, rettighetsorganisasjoner, næringsliv, politikere og folk flest kan møtes, der tror jeg det kan skje interessante ting.

Brasils utfordringer på hjemmebane

For Brasil er det på mange måter positivt å være vertskap for Rio+20. For myndighetene er det et flott utstillingsvindu overfor verden. De kommer til å skryte uhemmet av nedgangen i avskoging i Amazonas. Det har de all grunn til, og de fortjener verdens støtte.

Samtidig kommer Brasils miljøbevegelse til å kritisere sine myndigheter knallhardt, og også de fortjener vår støtte. I mars lanserte Brasils miljø- og rettighetsorganisasjoner en evaluering av president Dilma Rouseffs første år ved makten. Jeg var på lanseringen, les mer her. Konklusjonen var at Dilmas regjeringstid så langt er ”det største tilbakeslaget for miljø- og rettighetsagendaen siden slutten av militærdiktaturet". 

Organisasjonene kritiserer Dilmas regjering for ikke å ha tatt initiativ til et eneste nytt verneområde eller urfolksterritorium, den overkjører urfolk ved vannkraftutbygging i Amazonas, den undergraver Brasils egen miljølovgivning og den har latt jordreformprosessen stoppe helt opp. Du kan laste ned hele evalueringen på portugisisk eller engelsk her (se linker nederst).

Scenarioer for Brasil

Brasils miljø- og urfolksbevegelse vil bruke Rio+20 for alt den er verdt for å presse president Dilma og hennes regjering i en mer bærekraftig retning. Min spådom: Dilma vil anerkjenne noen nye verneområder i ukene før Rio+20, og hun vil klare å utsette avstemningen om den omstridte skogloven til etter konferansen. Slik vil hun forsøke å unngå for mye kritikk. Om det skal skje noe mer, om Brasil skal ta noen større skritt i retning reell bærekraftig utvikling, må de gode kreftene i Brasil føle sterk støtte fra oss. Brasils myndigheter er vare for landets internasjonale image.