Torsdag drar jeg til Brasil. Denne gangen på research til
boka ”Det nye Brasil” som jeg driver og skriver. Jeg skal til Brasília og
Rondônia, og tema er miljø og urfolk.
Rondônia blir spennende. Jeg har aldri vært der før, og
kjenner Rondônia mest som den verste delstaten i Amazonas når det gjelder
avskoging. På slutten av 1960-tallet satte militærregimet i gang med veibygging
gjennom regnskogen og hodeløse bosettingsprosjekter. Det fikk katastrofale
følger for skogen og indianerne. Bruk 59 sekunder på denne NASA-videoen:
-->
Snakke med urfolk,
besøke vannkraftverk
I Rondônia skal jeg opp til Rio Madeira for å se på vannkraftverkene som bygges der. Men hovedoppdraget er å snakke med folk fra urfolksgruppen
suruí paiter. Deres første møte med storsamfunnet og hvite mennesker kom som en
følge av veibyggingen. Sykdommer, overgrep og sosiale kollaps førte til at så
mye som 90 prosent av dem døde.
Nå er befolkningen i vekst, de er nå over 1000 mennesker, og de har intens kontakt med omverdenen. De samarbeider blant annet med Google Earth for å hindre at tømmerhuggere og gullgravere invaderer territoriet deres. De utvikler også et nyskapende, men omdiskutert, karbonprosjekt for det internasjonale karbonmarkedet. Sjekk videoen under. Sju minutter, men den er verdt det.
Det store spørsmålet er hvem som eier karbonet, og hvem som skal ha inntektene. Det brasilianske rettsvesenet har nettopp annulert en kontrakt der en annen urfolksgruppe solgte rettighetene til et irsk firma for titalls millioner dollar.
Nå er befolkningen i vekst, de er nå over 1000 mennesker, og de har intens kontakt med omverdenen. De samarbeider blant annet med Google Earth for å hindre at tømmerhuggere og gullgravere invaderer territoriet deres. De utvikler også et nyskapende, men omdiskutert, karbonprosjekt for det internasjonale karbonmarkedet. Sjekk videoen under. Sju minutter, men den er verdt det.
Det store spørsmålet er hvem som eier karbonet, og hvem som skal ha inntektene. Det brasilianske rettsvesenet har nettopp annulert en kontrakt der en annen urfolksgruppe solgte rettighetene til et irsk firma for titalls millioner dollar.
Presidenter,
klimaforskere, miljøvernere og diplomater
I Brasília skal jeg intervjue presidenten i
urfolksdirektoratet Funai, Marta Azevedo. Jeg kjenner henne fra tidligere da
hun jobbet i organisasjonen ISA. Veldig dyktig dame. Her kan du lese et ferskt
intervju med Marta Azevedo (på portugisisk) der hun kommenterer flere interessante funn i den
siste folketellingen.
Bakgrunn: ABC om urfolk i Brasil
Jeg skal også snakke med klimaforskere ved universitetet og
folk i miljøbevegelsen. Og så skal jeg innom den norske ambassaden for å snakke
om de norske regnskogsmilliardene og Amazonasfondet. Jeg håper på masse stoff og inspirasjon til både bok, blogg, foredrag og artikler.
Følg med på bloggen
Som alltid legger jeg ut bilder, stoff og inntrykk
fortløpende her på BrasiLeira. Vet ikke
hvor mye jeg vil være på nett i Rondônia, men jeg skal gjøre mitt beste.
Er det noe du lurer på? Eller noe du synes jeg burde spørre
om? Skriv inn i kommentarfeltet nedenfor.
Hei, som vanlig mye interessant å lese på siden din. Vet ikke om du har tatt det opp før, men lurte litt på hvor stor innvirkning urfolksgruppene har på den lokale politikken rundtom i Brasil. Valget er rett rundt hjørnet og jeg har fulgt litt med på valgkampen i Tocantins. Ser her at urfolkene blir lovet mye og mer av det gode(for så å ikke få noe etter valget...). Xerentene har ganske mange stemmer og kan nesten avgjøre valget i Tocantínia.
SvarSlettHvor vanlig er det i resten av Brasil at urfolksgruppene tar del i lokalpolitikken? Pleir stammene å bestemme seg for å stemme eller ikke stemme kollektivt?
Mvh Pål
Hei Pål!
SlettTakk for kommentar. Urfolks dekltakelse i politikken varierer veldig, gjerne ut fra hvor mye innflytelse de har. Husk at urfolk er mindre enn 0,5% av Brasils befolkning. I kommunen São Gabriel da Cachoeira i Amazonas, der urfolk er en klar majoritet, har urfolk hatt ordføreren de siste fire årene.
Hvordan urfolk stemmer har jeg aldri sett noen forskning på. Men de tar nok veloverveide valg og stemmer på kandidatene og partiene de tror vil innfri mest. Mitt inntrykk er at hele urfolksgrupper ofte stemmer på samme kandidat/parti. Men for dem, som for de fleste andre marginaliserte grupper, loves det mye og leveres lite.
Bor du i Tocantins nå, eller? Jeg tenkte meg dit i desember. Møtes?
Skal være i Tocantins tom 06 jan 2013. Etter det drar jeg tilbake til Oslo. Skal til sør en tur 10-20 desember. Utenom det skal jeg være i Tocantins. Hadde vært veldig hyggelig om vi hadde fått til et møte. Hvor i Tocantins hadde du tenkt deg?
SvarSlettHei!
SlettEr i Brasilia nå. Forhåpentligvis Tocantins i desember. Hva gjør du der?
t