Pubdebatt om Det nye Brasil

Her er invitasjon til møte i Oslo 22. mai og en kort analyse om hvorfor Brasil har gjort det så bra på 2000-tallet. Velkommen!

Økonomisk vekst og mindre fattigdom i globale krisetider. Ny kvinnelig president med historisk høy popularitet. Rekordlav avskoging i Amazonas. Gigantiske oljefunn offshore. Men også hard kritikk for manglende respekt for miljø og menneskerettigheter.

Brasil er en stormakt i emning. Hvordan har de klart det? Hvordan kan vi best forstå den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet? Og hva er baksiden av medaljen?

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) inviterer til uformelt pubmøte med to av de ledende Brasilkjennerne i Norge, Yuri Kasahara* (SUM) og Torkjell Leira (LAG, brasileira.no).

Kom, hør, spør, diskuter og lær!

Hvor: Dattera til Hagen, Oslo

Når: Tirsdag 22. mai kl. 19-21

Språk: Norsk og engelsk

Gratis inngang. Velkommen!

På dette møtet kommer jeg til å snakke rundt de fem faktorene jeg mener er de viktigste for å forstå framveksten av det nye Brasil. Disse punktene er også kjernen i analysen  i bokprosjektet Det nye Brasil, i hvert fall foreløpig. Her er kortversjonen, dvs. litt lenger enn det som står i LAGs invitasjon:

De fem hovedårsakene til den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet

1. Det aller viktigste er store politiske og økonomiske grep på hjemmebane. Godt hjulpet av fordelaktige internasjonale forhold har dette skapt høy økonomisk vekst, mindre fattigdom og mindre ulikhet i Brasil. Statens nye og mer aktive rolle i økonomien er nøkkelen for å forstå denne utviklingen.

Sosialprogrammet Bolsa Familia (familiestipend) er det viktigste enkelttiltaket for de fattigste, men langt fra det eneste. For middelklassen har enklere tilgang til lån vært viktigst. Til sammen har dette skapt et større hjemmemarked, noe som reddet Brasil gjennom den internasjonale finanskrisa. Statens nye rolle, og mange av de andre positiveendingene i Brasil på 2000-tallet kan best fortå ved å analysere den brasilianske etterdiktaturgenerasjonen som først kom til makta med Fernando Henrique Cardoso i 1995.

2. Olje. Brasil har funnet enorme oljeforekomster på dypt vann, nesten like mye som resten av verden til sammen de siste fem årene. Dette har ført til massive investeringer i landets oljeindustri, noe som også smitter over på byggebransjen, industrien og servicesektoren, blant annet. For Norges oljenæring er Brasil det nye El Dorado.

3. Venstrebølgen i Latin-Amerika. Kontinentet har vært dominert av sentrum-venstreregjeringer det siste tiåret. Det har lagt grunnlaget for mer samarbeid og integrasjon, og kontinentet har opptrådd stadig mer samlet det siste tiåret. Dette har også åpnet veien for store brasilianske investeringer i nabolandene. Brasil bruker, på godt og vondt, sine økonomiske muskler til å få en lederrolle i regionen. Denne lederrollen er også et springbrett for å få mer innflytelse globalt.

4. Kina og BRICS. Kina støvsuger verdensmarkedene for råvarer som Brasil eksporterer, som jernmalm, råolje og soya. Det sikrer Brasil store eksportinntekter og bidrar til økonomisk vekst. Kina ble i 2009 Brasils viktigste handlespartner, en posisjon USA hadde tidligere. Brasil er B-en i BRICS (Russland, India, Kina og Sør-Afrika) en gruppe framvoksende økonomier som har fått betydelig mer makt i verden på 2000-tallet. BRICS er en manifestasjon på de endrede maktforholdene, politisk og økonomisk, i verden. Til sammen har dette ført til et mye mer selvsikkert Brasil på den internasjonale arenaen.

5. USA. Latin-Amerika var lenge omtalt som USAs bakgård. Slik er det ikke lenger. USA har på 2000-tallet vært mer opptatt av kriger i Irak og Afghanistan og sin egen økonomiske krise. Med de viktigste strategiske interessene andre steder, har ikke USA hatt like stor evne og vilje(?) til å dominere Latin-Amerika som før. Det har åpnet et rom som Brasil har kunnet fylle.

Flere i LAG er uenige i poenget om USAs vilje til å dominere Latin-Amerika. Det er bra. Kom på møtet 22. mai for en åpen og lærerik diskusjon!

Les LAGs invitasjon her

* Yuri Kasahara er statsviter fra Brasil. Han jobber på Senter for Utvikling og Miljø (SUM) på Universitetet i Oslo med spesialområde økonomisk politikk.