Religiøs revolusjon i Brasil

Mens Norge løsner på båndet mellom stat og kirke, skjer en langsom religiøs revolusjon i Brasil. I løpet av de siste årene er verdens største katolske land også blitt verdens største pinsevenn-land. Det får blant annet ubehagelige følger i politikken.

Jesus-statuen i Rio. Foto: Antonio Gauderio

68 prosent av Brasils befolkning erklærte seg som katolikker i 2009, den siste tilgjengelige undersøkelsen til Brasils statistikkbyrå (IBGE). Det er historisk lavt, og  en nedgang på 15 prosentpoeng siden 1991. Samtidig øker de evangeliske religionenes andel fra 9 til 20 prosent. I absolutte tall betyr dette at det er omtrent 130 millionær katolske og i underkant av 40 millioner evangeliske brasilianere i dag.

To store spørsmål reiser seg: Hvorfor har vi sett en så kraftig forskyvning fra katolisisme til evangeliske religioner de siste tiårene? Og hvilke følger har dette for Brasil? Men først: Hvem er de?

Hvem er de evangeliske?

Gruppen ”evangeliske kirker” i Brasils domineres av pinsevenner, de såkalte pentecosta-kirkene, og til sammen har de mer enn 25 millioner medlemmer. De største og mest kjente er Assembléia de Deus og Igreja Universal do Reino de Deus. Pentecosta-bevegelsen kjennetegnes av karismatiske ledere og fengende gudstjenester med musikk, helbreding og tungetale. I religiøse spørsmål er de konservative, med fokus på helbredelse fra synd og utdrivelse av onde krefter. Også i et politisk perspektiv er de konservative, med fokus på individet og sterk motstand mot homofili og abort.

Hvorfor har de evangeliske kirkene vokst så kraftig i Brasil?

En studie fra Fundação Getulio Vargas (FGV) peker på at de nye pentecosta-tilhengerne er de som har tapt på de økonomiske krisene i Brasil på 1980- og 1990-tallet, og at det finnes et klart skille by/land. Det er den ”nye fattigdommen” i periferien rundt de store byene  som står for veksten i pentecosta-kirkene. Den ”gamle fattigdommen” på landsbygda, spesielt i Nordøst-Brasil, sokner fremdeles til katolske kirker. Også i nybyggerstrøk i Amazonas er pentecosta-kirkene utbredt.

Pentecosta-kirke i urfolkslandsby i Roraima i Nord-Brasil. Foto: Torkjell Leira

Pentecosta-kirkene tiltrekker seg de ”nye fattige” gjennom fokus på individuell frelse og opphøying av penger og entreprenørskap. FGV går så langt som å antyde at pentecosta-kirkene tilbyr et alternativ til staten når det gjelder å gi grunnleggende service (som helse og utdanning) og kreve inn skatter (gjennom tiende eller spontan innsamling under gudstjenestene).

Hvilke følger har pentecosta-kirkenes vekst for Brasil?

Pentecosta-kirkene satser systematisk på store kirkebygg, massemøter, medieeksponering og politisk representasjon. Derfor er de veldig synlige. I hver en liten krok i Brasil finnes en nybygd, eller i hvert fall nymalt, pentecosta-kirke.

I motsetning til den progressive delen av den katolske kirka som fokuserer på store samfunnsproblemer og rettighetsspørsmål, er pentecosta-kirkene mer opptatt av individuelle og nære problemer som alkoholisme, utroskap og arbeidsledighet.

Pentecosta-kirkene har startet og kjøpt opp en myriade av radio- og TV-kanaler. De kontrollerer i dag en av de største medieselskapene, Rede Record. Det gir dem sterk gjennomslag, som de blant annet bruker på å fronte sine politiske sysnpunkter og kandidater. Den evangeliske interessegruppen i Kongressen, den såkalte bancada evangélica, er en av de største. Lulas visepresident, José Alencar, gikk inn i det evangeliske partiet PRB da det ble stiftet i 2005.

For president Dilma skapte de evangeliske kirkene problemer i valgkampen i 2010. De trakk opp det sensitive abortspørsmålet, og tvang dermed Dilma til å gå tilbake på Arbeidernes parti (PT) sitt prinsipielle standpunkt for selvbestemt abort.

En god oppsummering av Bryan McCann i hans bok The Throes of Democracy: "The Pentecostal boom has transformed Brazil´s religious map, but it tends to reinforce its political and economic status quo.”