Finanskrise. Fattigdomskrise. Klimakrise. Verden har vært
ridd av store kriser de siste fem årene. På tross av dette har noen land har
klart seg bemerkelsesverdig bra. Brasil er ett av dem. Landet har oppnådd rask økonomisk
vekst, betydelig mindre fattigdom og historisk lav avskoging i Amazonas.
Hvordan har de klart det? Og kan vi lære noe?
Rask økonomisk vekst
Brasil har i dag verdens sjette største økonomi, bare de to
siste årene har landet gått forbi Italia og Storbritannia. Krisen i eurosonen
er én årsak til dette. Den viktigste årsaken er imidlertid Brasils raske
økonomiske vekst, og den er i sin tur skapt av høye priser på Brasils
eksportprodukter og bevisst diversifisering av handelspartnere. I dag er det
Kina, ikke USA eller EU, som er landets viktigste handelspartner. Samtidig har
Brasils myndigheter satset stort på sosialpolitikk og fordeling. Det har gitt
et kvantesprang i hjemmemarkedet, noe som har holdt økonomien i gang mens deler
av verdensmarkedet har gått i stå.
Mindre fattigdom
Statens fordelingspolitikk har gitt fabelaktige resultater i
form av mindre fattigdom. Det største grepet for omfordeling er Bolsa Familia (familiestipend). I regi
av dette sosialprogrammet mottar 13 millioner av de fattigste familiene i dag økonomisk
støtte hvis de oppfyller visse krav. De
viktigste er at barna går på skole, følger vaksinasjonsprogrammer og at gravide
følger programmer for reproduktiv helse. Bolsa
Familia har hovedæren for at 30-40 millioner brasilianere ikke lenger lever
i fattigdom.
Rekordlav avskoging
Avskogingstakten i Amazonas er redusert med 75 prosent siden
2004. Statlige grep er den viktigste årsaken. Aller viktigst har det vært å
anerkjenne urfolks territorier og å opprette nye naturvernområder. Myndighetene
har også kuttet statlige subsidier til skograsering, og de verste lovbryterne
får ikke lenger lån eller adgang til markedene.
Dette kan virke banalt, men det er uhyre effektivt.
Baksiden av medaljen
Alt er selvfølgelig ikke fryd og gammen i Brasil. Den
økonomiske veksten har stagnert de siste to årene. Fattigdomsreduksjonen er
først og fremst et resultat av statlige overføringer, ikke strukturelle
endringer i økonomien eller samfunnet. Den økonomiske veksten fører til mer
forbruk, konflikter med urfolk og større klimagassutslipp. Jordreformen er gått
helt i stå. Og miljøinteressene går på nederlag etter nederlag i kamp mot
mektige krefter i regjeringen, Kongressen og industrijordbruket.
Mer stat virker
Analyserer vi de tre områdene vekst, fordeling og avskoging
ser vi at en faktor går igjen: En mer aktiv stat. På 2000-tallet har Brasil, og
mange andre land i Latin-Amerika, vært styrt av sentrum-venstreregjeringer. De
har forkastet den nyliberale modellen fra 1990-tallet med privatisering,
deregulering og nedbygging av staten. I stedet har de systematisk satset på
regulering av markedene og på staten selv som en sentral aktør i økonomisk
politikk. I Brasil har det så langt gitt svært gode resultater. Kanskje kan et
Europa i krise lære noe?
Vil du vite mer om de raske endringene i Brasil? Her kan du lese mer om Den brasilianske forvandlingen på 2000-tallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar